Psykopaten

Er det bare menn som er psykopater?

I de fleste leserhistoriene er det mannen som blir omtalt som psykopaten. Er det slik at psykopater flest er menn? Eller tør ikke menn stå frem med sine historier? I dette brevet kan vi lese om en mann som er sikker på at han har kommet seg vekk fra en kvinne med sterke psykopatiske trekk. Han er takknemlig for at temaet belyser – og vi inviterer til debatt. Er det flest menn blant psykopatene?

LESERHISTORIE: Vil først takke for at det i den senere tid er blitt mer og mer diskusjon rundt dette temaet. Et tema som er en godt skjult skyggeside i samfunnet. Godt dekket og gjemt grunnet mange årsaker.

Siste tiden på diverse kanaler florerer det nå dokumentarer fra den virkelige verden- både ifra familie, kriminelle og vanlige parforhold. Man kan nesten si at kulturen og vårt levesett generelt hardner til. Dette kan vel gjenspeiles som om nesten hele vår sivilisasjon i dag er blitt mer kynisk og hensynsløs, men det er en større global debatt. Alt i alt så påvirker det denne verdens veven. Jeg har fulgt med, mye. Lest, gransket i forskjellige media og sett dokumentarer. Jeg har også oppsøkt nettsteder for folk med samme opplevelser som meg selv. Hvorfor? Fordi jeg er ganske sikker i dag, på at jeg en gang i tiden gikk rett på en psykopat. Alt jeg leser og innhenter av informasjon, gjør at jeg skjønner at denne personen scorer høyt. Bortsett fra noen få personlighetstrekk som jeg helt ærlig er usikker på.

Min historie er enda ikke bearbeidet, fordi jeg ikke blir trodd nok. Ikke noe annet enn at noen rynker positivt på nesen, som at “ja her er det nok noe”. Men, ingen griper fatt i det. Andre mener at det er meg, mine følelser og vrangforestillinger. Jeg har oppsøkt hjelp to ganger uten å bli hørt. I stedet tilbakeføres det til at det er meg som har problemene. Desverre har denne personen det gjelder kommet seg unna. Det vil si, det hele var så godt planlagt og nærmest som en genistrek for min psyke. Jeg ante hele tiden at det var noe, men det var ikke noe jeg kunne sette fingeren på, som om jeg var inne i et finmasket nett. Her oppdaget jeg også at jeg var nedbrutt, invadert og at denne personen var kommet inni meg. Brutt ned mine psykiske grenser og mitt forsvar.

Det vanskligste for meg er at jeg er mann

Det mest vanskelige for meg, er at jeg er en mann. Dagens samfunn er gjennomtrengt med holdninger om at det er mannen som er psykopaten. At det er få kvinner som utvikler psykopati. Så leste jeg VG for en måned siden- nye mørketall sier de. Det er like mange kvinnelige som mannlige psykopater.

Jeg vet ikke om jeg noen gang ville kunne fungere igjen som før, jeg ble traumatisert og overgrepet, er hva de kaller grotest eller bissart. Av å ha blitt så nedbrutt ble jeg etterhvert sett på som rar. Der begynte alle mine forståelser. Det var fryktelig vondt fordi en blir så annerledes av alle transformasjonene som etterhvert kommer når psyken brytes ned. Personligheten forandrere seg. Men, som psykopaten sa i en førende og påvirkende ordsetting: “Jeg liker de som er litt rare. Ikke som alle de andre”. Ved forskjellige teknikker bruker den dominante hele tiden hersketeknikker- når en er for nedbrutt bygger hun deg litt opp for å holde deg i det hele. Nye vonde hendelser skjer, noen tider så ofte at en bare ligger, som et felt bytte. Jeg oppdaget hvor enormt nyansert og trenet denne personen var å lese kroppsspråk, også seksuelt. Dette gjorde meg skeptisk og redd. Men, de nyter akkurat dette, det tilfredsstiller dem psykisk.

Jeg sa jeg bare vil dø – hun lo av meg

Til sist kom nedturene på rad og rekke og til slutt sa jeg: “Jeg vil bare dø!” Hun lo. Dette var over telefonen. Etter denne samtalen var jeg så deprimert og tungsinnet. De suger og tapper for energi slik at man ikke greier å tenke. Dermed kunne det endt med selvmord. Litt av en taktikk. Skal en sikre seg for å ikke bli dømt for mord, kan en jo få den andre til å drepe seg selv. Ingen rettslige bevis om hva som førte til hva. Disse forholdene er en slags lov i all hemmelighet.

Tilfredsstillelsen ser man på mange måter. Den kan uttrykkes direkte. Du kan se et smil eller et slags oppgitt madonna-aktig smil. Nesten oppgitt. Det er et skjult triumferende smil. Dominansen hersker ved siden av triumferende og seirende smil. Så de vet at de påfører smerte, men føler det ikke. De har bare en kognitiv forståelse. De bryr seg ikke om offeret, for dette er bare en lek eller et spill. Sånn en utrolig god persona kan likevel gjemme et monster. Uansett hvilket kjønn. Manipuleringen er slik, oppdaget jeg, at til å begynne med godtar enn det i små doser. Alle gjør det. Men, psykopaten bruker disse dosene for å sjekke om du forstår hva som skjer, om du godtar det eller ikke. Deretter øker de dosene etterhvert. Disse små løgnene vi godtar blir inngangen til en edderkopp som veveer deg inn i sitt nett. Nå vet den at den har muligheten- offeret har godtatt. Manipuleringsteknikkene er så nyanserte og løgnene er som notoriske lystløgnere, uten samvittighet. Slik kan man ikke lese det på dem, en tar det for en sannhet. De kan manipulere med å lyve når de først blir tatt i en liten hvit løgn, de kan merke at den andre senser. Da er de raske med å få offeret til å tro at det er dem selv som er årsaken. Jeg var i et slikt fangenskap i fem år. Jeg holdt på å ta livet av meg. Jeg ødela, eller fikk ødelagt, fremtiden. Etter alle disse årene står jeg fremdeles på stedet hvil- ødelagt og bitter. Jeg er bitter for skaden som er gjort, men også bitter på en fremtid som nok nå ikke lenger er mulig.

Min psykopat er en kvinne. Hun er ganske høyt oppe i norsk næringsliv. Jeg vet at familien hennes i dag beskytter henne (som jeg så på Skavlan gjør familien det, og jeg har selv sett det i ettertid at ungen var med å dekke over). Psykopater i en familie blir beskyttet fordi de er en del av familien og en vil skjule personen som er det. Både for sin egen del, samt familiens. Samtidig manipulerer psykopaten så godt i rettssystemet. Det burde bli forslag på stortinget om at de må hjernescannes om de er mistenkte for å ha utført handlinger som psykisk terror. James Fallon (les: se under videoer for å finne episoden av Skavlan som det referers til) er psykiater selv, han var psykopat og visste det ikke før han så sin egen hjernescanning. Så kanskje også behandlere burde hjernescannes før de fikk løyve om behandlingsklinikk- eller før de fikk jobbe i det offentlige. For disse menneskene er som kameloner og de er vanskelige å oppdage.

Møtet med psykopaten satt sine spor
Møtet med psykopaten satt sine spor

Jeg kom såvidt unna

Jeg kom så vidt unna. Jeg tenker at personen kanskje lot meg gå, eller at jeg var så langt unna fysisk, og såpass på vakt- kanskje jeg hadde for skjønt mye? Jeg hadde også angst og depresjoner som hang fast i meg samtidig. Samtidig opplevdes et sterk tvetydighet til denne personen- forelskelse og tiltrekning var også å finne i følelseskaoset! Psykopaten føler ikke noe av dette er personlig, men er en perfekt god skuespiller som får deg til å tro at dette gode som vises er ekte. Det er som hjernevasking.

Hellet mitt var at jeg ikke hadde gitt helt etter, den siste energien jeg hadde. Men, personen fortsatte sporadisk, eller timet. Av og til kom det telefon eller melding eller annet som vekte frykt og følelser. Et forsøk på å psyke meg ned igjen. Jeg råder alle som mistenker at personen de har møtt, som senser intuitivt at noe er galt, stopper opp litt. Hør på magefølelsen og avslutt på en vennlig og hurtig måte. Kom deg unna!

Les også:

Ble han drept av en kvinnelig psykopat?

Har du levd sammen med en kvinnelig psykopat?

Hva mener du? Er det stort sett menn som er psykopater?  Klikk helt nederst på «Leave a reply» Da fremstår du med det navnet du oppgir, email synest ikke, men den må være korrekt for å bli publisert. Din kommentar blir da lagt ut med det navnet du oppgir.  (Vil du være anonym skriver du “anonym” som navn.)

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som “Leserhistorie – med egne ord”? Send til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg med teksten. Vi legger den enten ut som leserhistorie, eller bearbeider den redaksjonelt og i noen tilfeller bruker den som hovedoppslag. Send da en mail til leserhistorie@psykopaten.info –  Om du ber om det sender vi deg teksten til gjennomsyn før den legges ut. Husk at mange finner hjelp og trøst i å lese andres historier og lære at de ikke er alene om sine opplevelser!

Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det eneste som hjelper ofrene er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (4)

  1. Anomym

    Hei, kjenner meg igjen i historien, bare at psykopaten i mitt tilfelle var min egen mor. Jeg har opplevd så mye svik og sorg, for de hersker og splitter familien. Hun gjorde min far og meg til nervevrak, og støttet brødrene mine i alt. Far døde for noen år siden, og splitt og hersk fortsetter, og mine brødre er hjernevasket, slik at de heller ikke har kontakt med meg. Min psykiater sa at hun var psykopat, og at brødrene var like onde mot meg, og at jeg burde holde meg vekk fra dem alle, da de er notoriske løgnere og svikefulle. Så jeg er den utstøtte.

  2. Anonym

    Klarer nå å være takknemlig over å være den utstøtte. Fordi jeg har dermed ikke blitt hjernevasket og tilknyttet min mor. Jeg kom meg bort i ung alder og har dermed hatt “lov” til å konsentrere meg om meg selv. Jeg har innsett sannhet, fakta og realitet. Jeg misunner ikke min bror. Tvert om. Å kun eksistere for sin mor. Men jeg ser også ulempene ved å ikke bli tilknyttet en forelder. F.eks besettelsen av å måtte vite at jeg klarer meg selv. Ha kontroll over følelsene osv. Uansett flott at du hadde en psykiater som fortalte deg at hun var psykopat. Det har jeg tilgode. Ingen profesjonelle fagfolk som våger å si det.

  3. Anonym

    Klarer nå å være takknemlig over å være den utstøtte. Fordi jeg har dermed ikke blitt hjernevasket og tilknyttet min mor. Jeg kom meg bort i ung alder og har dermed hatt “lov” til å konsentrere meg om meg selv. Jeg har innsett sannhet, fakta og realitet. Jeg misunner ikke min bror. Tvert om. Å kun eksistere for sin mor. Være beskytteren. Men jeg ser også ulempene ved å ikke bli tilknyttet en forelder. F.eks besettelsen av å måtte vite at jeg klarer meg selv. Ha kontroll over følelsene osv. Uansett flott at du hadde en psykiater som fortalte deg at hun var psykopat. Det har jeg tilgode. Ingen profesjonelle fagfolk som våger å si det.

  4. Empath

    Det er jevnt fordelt. Aksepterer vi det har vi likestilling. Flest kvinner mishandler barn for eksempel. Problemet ligger i å identifisere psykopater, det kan ta lang tid og selv fagfolk blir lurt. Kvinner er mest psykisk voldelige, noe som og er vanskelig å dokumentere. Samtidig som det er den verste form for vold.Personlig lurer jeg på om det egentlig er flest kvinner basert på egen erfaring.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.