Comments (7)

1. 

   anonym

   at 11:07 am

   Har kuttet ut alle, slik at exn er blokkert for å få info. I stede kommer fanklubben inn hver gang jeg får nye bekjetnte og prøver seg på dem, da må jeg ungå dem igjen. det fører til at det er spioner rundt huset og alt vi gjør i offentligheten raporteres. buttikkturer kino osv.skulle tro at etter snart 7 år noen snart begynner å gå lei, men nei da.

   Svar
2. 

   Haugesund

   at 12:52 pm

   min eks er akkurat slik. Han bruker i tillegg barna som våpen og hevn. Han driver psykisk mishandling på høgt plan. Trodde faktisk noen av vennene var mer oppe i hode men der tok eg feil. Håpe noen av di ser dette og kjenner seg igjen . Det han ikkje vet at det smeller tilbake når som helst . For eg har fått nok og nå setter eg foten ned, og da blir det ikkje nådigt… Da skal han få angre på at han ikkje tok seg sammen . Sånne folk er ikkje livet verdt.

   Svar
3. 

   Mutter´n

   at 2:18 pm

   For å gjennta i det kjedsommelige – dette har jeg også opplevd. Finnes det en “psykopatskole” som utdanner og former alle likt? Dette har jeg lurt på i flere år, etter å kjenne meg igjen i veldig mange andres personlige opplevelser, særlig etter bruddet.. Fanclub, er en bra beskrivelse. Noen vet ikke at de blir benyttet og andre gjør det av plikt eller samvittighet – til støtte for den stakkars forlatte. Og det er såå viktig å gjennkjenne disse såkalte vennene, og kutte dem ut, hardt og fort! Jeg hadde det slik som deg i 7 år etter bruddet, med stadig rasling i sabler om barnevern, hevn og baksnakking. De jeg kuttet ut underveis, har jeg ALDRI savnet. Det er som å rive av et plaster – det gjør litt vondt en kort stund – så er det over.

   Svar
4. 

   Anonym

   at 2:27 pm

   De gamle vennene er sansynligvis bare vanlige empatiske mennesker. Folk flest har for lengst blitt manipulert av samfunnet og psykopater ( de er over alt i alle possisjoner i samfunnet ) til å tro at man må være lojal for å kunne betegne seg som et godt menneske. Man må velge side, og støtte venner uansett hvor urimelige de oppfører seg… Derfor kan en psykopat få lov til å herje med disse vennene etter en skilsmisse, eller et arbeidsforhold som blir oppløst etter en uforenelig konflikt. Hvis du ikke ( av og til, selv om ) kan vise til konkrete bevis som viser at psykopaten lyver, og at han/hun har behandlet deg dårlig, ikke omvent, så vil de ofte velge side med den de i utgangspunktet har beundret mest.
   Egentlig så har jo folk nok med seg selv og sitt, og derfor får de ikke tid til å bli ordentlig kjent med personer på jobb, eller andre steder. De har kun tid til familie og noen få nære venner, alt annet blir mer eller mindre overfladiske bekjentskap som en psykopat kan utnytte fullt ut, siden fasaden ofte blir det som betegner om folk velger å ha et overfladisk bekjentskap med et menneske, eller de føler at de må velge side i en konflikt de ikke har så mye kjennskap til, da velger de den som fremstår som mest sympatisk. Folk føler som sagt at de må velge side. De er redde for å ignorere konflikten, for da er de redd folk skal tro at de er ufølsomme, så selv om de ikke kjenner de naboene så godt, så var de kanskje på en hyggelig grillfest en gang? Og han kollegaen som jobber i etasjen under, han du nesten aldri ser, bortsett fra av og til i under lunsjen, og da ofte i tilsynelatende hyggelig samtale med en av sjefene… Tja… Joda, da må det vel være kona som er problemet?? Hvis man må ha en mening.. Skjefene hadde vel ikke ansatt han, og giddet å bruke så mye tid på han hvis det var han som var drittsekken?? Men, så fremt disse naboene eller kollegaene selv har sunne forhold i sine egne liv, så gidder de skjelden å engasjere seg særlig i duskusjonen…Så psykopaten søker støtte og sympati fra alle som egentlig savner et bedre liv selv, og som kanskje tror at nå er sjangsen deres til å “rykke opp i gradene” og kanskje endelig bli sett og få utviklet de prosjektene de selv har drømt om. Kanskje de vil få ta del i all “glammouren” bli invitert med på hytteturer, eller kule fester, ol??
   Jeg sier ikke at alle usikker og uheldige folk i verden er potensielle farlige psykopat feller, men de som nærer seg av sladder og som etter ungdomskolen fremdeles tror at det som gjelder er å bli sett med de rette folka, de er folk man bør passe seg for! Enten så er de psykopater selv, elelr så er de under kraftig manipulering av en… Så lenge du lar de bare være perifere “venner”, så kan det gå greit, for de snur ofte ryggen og slutter å engasjere seg hvis du “rykker ned ” i gradene… Da bruker de oppmerksomheten på andre som de ser som mer interessante… Og bra er det! Men hvis du slipper dem for nært innpå, inngår sammarbeid om viktige prosjekter ol med dem….
   Disse menneskene er potensiellt veldig skadelig, for de er ofte ikke spesielt smarte og er derfor lett å manipulere både for dumme og smartere psykopater…. De spiller på drama, sensasjon, en eller annen fantastisk event som skal skje, gjerne langt frem i tid som de aldri blir ferdig å snakke om. Ja også alle de gangene de fikk autografen til en eller annen c kjendis da, og han sa at de så fin ut i den kjolen du vet at de ikke kler, men som de likevel går med så ofte som mulig… Joda, man vil ikke ta ifra folk gleden, så hvis de føler seg fin, så er vel det det viktigste… Men, poenget er at slike mennesker ofte er veldig masete og slitsomme. De krever enormt med plass og kan bli veldig fornærmet hvis du tråkker på illusjonene deres. De liker sensasjon, men ikke de sensasjonene som påvirker dem selv. De vil at ting skal fortsette å være som det alltid har hvert, og de skal være midtpunktet. De er ikke spesiellt smarte, men kan likevel klare rå utrette stor skade for karrieren din, muligheter til å leie, eller kjøpe bolig, potensielle nye kjærester, eller bekjentskaper mm. Så det beste er å unngå slike mennesker i utgangspunktet! Du vil helst slippe å få annonyme oppringninger, bilen din “sprengt” med en kinaputt, eller ruta knust av en murstein… Slik oppførsel sier jo egentlig mer om dem, enn om deg, men er likvel slitsomt…

   The flying monkey har jeg selv fått merke flere ganger. Jeg har desverre hvert utsatt for flee psykopater som har stjålet menn jeg har elsket, eller som har sett meg som en trussel i skolegården, eller i en jobb fordi de raskt skjønnte at jeg ikke lar meg styre og hersje med, og fordi de ikke klarte å bli bestevenn med meg. Så da måtte jeg taes…
   Jeg har opplevd at folk som i utgangspunktet likte meg godt, og som jeg gikk godt overens med, plutselig får et mørkt drag over annsiktet, slutter å smile til meg, og at det oppstår en slags pinlig energi når jeg kommer inn i et rom, elelr et sted der flere av disse folkene er samlet. Det er som om de alle tenker, ånei, ikke hun, så pinlig, hun skulle ikke ha hvert her…. Og det er nettopp dette psykopaten, som de ikke selv forstår at de har blitt manipulert av , ønsket å oppnå. Dermed så vil ikke jeg kunne betro meg til dem, og de vil ikke betro seg til meg. Splitt og hersk i praksis altså… Ingen av oss skal sitte med det fulle bildet, elelr oversikten over situasjonen som psykopaten har skapt… Skjer det så vet psykopaten at de har tapt og må starte på nytt med et nytt offer, enten det, elelr så må de ta med seg mannen/dama og fjerne dem fra alle venner og bekjente… Det har jeg også sett eksempel på, når en dame først tok mannen vekk fra alle, inkludert viktige jobbprosjekter som mange hadde jobbet hardt og lenge med, og vi likevel klarte å stable prosjektet på beina uten denne mannen, og at vennene hans fremdelses så meg som en venn. Da prøvde hun en stund å la han få komme til bake, og prøvde å late som hun var hyggelig, og gjorde det slik at jeg ikke skulle være involvert i disse prosjektene, men når de fremdeles var venner med meg så kjøpte hun hus og båt til seg og mannen langt vekk i sin egen hjemby, der han ikke kjente noen, men hun kjente de fleste… dermed hadde hun full oversikt over alt han gjode, og ikke gjorde… Hun klarte også , før denne prosessen å få sørget for at mannen mistet foreldreretten til barnet sitt som var midt i tennårene og virkelig trengte faren sin, siden moren var ute av bildet. tennåringen havnet derfor i barnevernet, med alle de dårlige forutsettningene det innebærer… Men, på en måte kanskje en bedre løsning for tennåringen enn å måtte bo med en underkuet skygge av sin far, og en iskald psykopatisk dame… Mannen klarte heldigvis å komme seg vekk etter noen år, men sliter fremdeles med å få tilbake rettigheter til å ha kontakt med barnet sitt…
   Men, bedriften ble splittet etter en stund og vennene ble uvenner, og to av dem gikk dukken og tydde til rus…, så hun oppnådde da noe…
   Poenget er at nesten uansett side venner velger etter at en psykopat kommer inn i bildet, så taper alle på dette… Målet mitt er at folk skal bli bedre på å se igjennom pene fasader, og slutte å fasinere oss over disse og heller se på hvordan folk behandler hverandre når det kommer til vanskelige situasjoner. Det er ofte der psykopatene avslører seg. De klarer ikke å late som om de bryr seg særlig lenge av gangen, og må finne på avledningsmanøvre, gjerne få oppmerksomheten over på seg selv. De kan godt si noe sånt som at ” tenk at jeg skulle få blåmerke på armen, nå rett før bryllupet mitt, ja også samme dag som du mistet hunden din, men hva skal jeg gjøre med dette blåmerket?? Noen forslag?? Stakkars meg, uhu, jeg trenger en klem! Har dere husket å skrive dere opp på bryllupsinvitasjonen min? Gavelisten henger ved siden av!! Husk ingen billige kopier, i huset mitt er det bare plass til originale ting!”
   Hvis folk blir mer obs på denne type signaler som psykopater sender ut, så vil vi forhåpentlig bli bedre til å gjennkjenne dem, slik at vi samlet kan snu ryggen til dem før det er for sent!

   Men, til det jeg begynte med; venner som velger psykopatens side er vanligvis bare vanlige mennesker som ikke vet at de blir manipulert og brukt som brikker i et spill. Psykopaten har ofte funnet deres svake punkt og spiller på dette for å få oppmerksomhet og kontroll. Enten det er sympati, empati, elelr rettferdighet som er “svakheten” din…

   Vit at du aldri trenger å velge side, og at hvis du gjør det så trenger du likevel aldri å støtte et menneske 100% Det er lov å gjøre sine egne observasjoner, og erfaringer. Du er ikke noe dårligere menneske om du velger å holde deg utenfor, eller om du forholder deg nøytral, eller om du støtter noen, men likevel beholder dine egne meninger om den andre personen. Det er mange måter å støtte noen på. Du kan feks hjelpe til med ting de umiddelbart trenger hjep til, uten å la deg utnytte. Samtidig som du ikke ønsker å ha del i konflikten. Da vil du raskt oppleve at psykopaten heller henvender seg til noen andre, og ja, du risikerer selv utestengning, og det kan være vondt, men når psykopaten en dag blir avslørt, så vil du likevel vinne på det. Du vinner uansett på å stå i deg selv og ikke la deg kjøpe, hverken av ferieturer, kule fester ol…
   Et brudd er en privatsak, men det involverer også alle som har kjent et par. Det er noe unaturlig å ikke benytte sjangsen til å få hørt begge sider av saken, og ensidig fokusere på den enes side. Og for meg er det kanskje naturlig at de som var venner før dette paret kom sammen, kanskje fortsetter å være venner, men, sansynligvis vil det være noen av dine gamle venner som ikke liker at du har blitt en som tar egne avgjørelser, og at du har ødelagt den fine idyllen, og da er det lettest å skylde på den som bryter ut av et forhold, i stedet for å ta ansvar for å klare å tilpasse seg selv til at verden hele tiden forandrer seg og utvikler seg. På grunn av dette vil det sansynligvis være venner som ikke vil tilgi deg et brudd… Hva med hytteturen som de hadde gledet seg til?? Alle de romantiske dobbeldatene?? osv… Nå må de i stdet for face realitetene i sitt eget forhold, og kanskje inrømme at de mangler fantasi til å finne på så mye hyggelig sammen??

   Svar
5. 

   Per Kristian

   at 7:04 pm

   Jeg er så fortvilet på vegne av mine 3 barn og meg selv. Begge mødrene kidnappet barna, fremmet falske anklager om vold og incest, og vant høykonfliktsakene og fikk barna for seg selv. Våre barn er rettsløse og får livene sine ødelagt. Selvfølgelig er ikke dette greit for meg heller.

   Men hva kan vi gjøre når Barnverntjenesten stoler blindt på mine eks-koner og rettssystemet ikke fungerer som det skal? Dette er ordentlig tragisk.
   Vi skulle gjerne blitt møtt med nødvendig forståelse og fått hjelp.

   Svar
6. 

   Jona

   at 8:52 pm

   Min manns voksne datter har psykopatiske trekk og har gjort mitt liv og forhold veldig vanskelig. Min mann er selvfølgelig glad i henne og er parat til å bistå hennes behov når hun ønsker. Svigermor er en flygende ape som kjemper for barnebarnet sitt. Jeg som er fars partner blir sett på med skepsis. Jeg ser hvordan hun utnytter dem til sin egen fordel, som om de var brikker og ikke
   mennesker. Jeg har prøvd å si i fra, men fikk passet påskrevet. Hun har være stygg, fiendtlig og iskald overfor meg, men det blir bagatellisert av hjelperne rundt henne. Jeg føler jeg står alene.
   Til slutt flyttet jeg bort fra mannen og hans familie. Mannen flyttet etter meg, bort fra sin datter til min kant av landet. Da får hun seg en kjæreste her og flytter etter. Jeg er glad i mannen min, men livredd for hans manipulerende voksne datter.
   Hadde hjelperne ikke vært blendet av henne, hadde jeg ikke følt meg så alene på alle fronter. Det virker som om de med psykopatiske trekk ikke klarer seg helt alene, men er desperate etter støttende, flygende aper. Så desperate at de går svært, svært langt.

   Svar
7. 

   Anonym

   at 4:22 am

   Det er som å lese det som skjer med meg nå. Jeg er sta og sterk, han møtte for stor motstand. Jeg stakk flere ganger, men han hadde isolert meg i forholde slik at jeg ikke hadde noen å stole på etter bruddene. Jeg ble nedkjørt og alene, lett offer for ny runde med han. Denne gangen anmelder jeg han. Jeg vet saken blir henlagt, men det er verdt det om jeg fornærmet egoet hans nok til at han aldri kontakter meg mer. Jeg har grått mye over et lang luftslottforhold, det er så vanskelig å forestille seg at alt var løgn. Men selv hans familie har kontaktet meg bak ryggen hans og de sa: han lyver om alt, han har alltid gjort det, han kommer aldri til å slutte, vi er glade i deg: RØM!
   Jeg forlot han og nå har jeg mistet alle felles venner. Det gjør ingenting når jeg kan dra på kino med ungene uten sjalusidrama og hakking. Og jeg vet at mange av vennene hans overvåker meg. Flere hilser hyggelig og vil stoppe opp for en prat, men jeg vet han har god kontakt med dem, så jeg haster videre uten å stoppe.
   Jeg er blitt paranoid og ser etter farer når jeg snakker med andre. Slapper av kun med de som står meg nærmest.

   Svar