Blogglistenhits Løgnen har forfulgt meg i ti år | Psykopaten

Løgnen har forfulgt meg i ti år

Brudd med en psykopat

Hun hadde aldri tenkt eller trodd at det skulle bli slik. At hun skulle la en eks bestemme og styre over hennes følelser, tanker, handlinger og valg. Men nå sitter hun der, og slik har situasjonen vært siden hun møtte han for vel ti år siden.  Hun har klart å sette ord på hva han er og hva han gjør mot henne, og innsett at hun hele tiden har trodd på alle løgnene hans. At det var henne det var feil med hele tiden. Men var det? Les hennes historie her:

LESERHISTORIE: Det var meg det var feil med hele veien. Det er jo det han sa. Jeg var et lett offer å knekke ned for han, da jeg allerede hadde opplevd mange svik og brudd i livet mitt. Selvtilliten min var liten allerede, selv om jeg hadde begynt å puste mer fritt og tro mer på meg selv. Så kom han inn i mitt liv. Manipulerte og snurret meg rundt lillefingeren, var pågående for å treffes og sa fine ord. Men – det var nært til frustrasjonen også og tårene, samt en trist fortelling om en vond barndom som han «ikke hadde fortalt om til noen andre før han sa det til meg». Så klart jeg trodde på det, så klart jeg gikk fem på, da den store mannen lå i mørket og gråt for ting som hadde vært; som om verkebyllen endelig hadde blitt stukket hull på… Det var som om varsellampene blinket og det murret en vond følelse i magen min. Alt sa meg på mange måter at jeg måtte for Guds skyld komme meg vekk! Men jeg trodde at jeg var forelsket og trodde at jeg endelig hadde funnet en real mann, som også delte min skjebne eller fortid. Endelig, liksom. En som så familien min som jeg selv gjorde; hvor lite de forsto. Vi skapte et fellesskap der det var vi mot verden; oss to alene. Så nettet snørte seg rundt meg. På den ene siden så ga han meg mye gjennom å betale husrom, mat, strøm etc; samt «god» sex (hvis jeg da ser bort fra alt som heter porno og at han tok nakenbilder av meg som jeg fortsatt ikke vet hvor er). På den andre siden var det isolasjonen – han hadde ingen venner, men jeg hadde det da vi møttes- så syntes jeg synd på han fordi han ble sittende alene hjemme mens jeg møtte venninner. Så da ble jeg heller hjemme.

Vennene mine forsvant

Så forsvant vennene uten at jeg egentlig merket det. Først senere, på familiekontoret, sa han at han var vant til å være alene hjemme så skulle jeg egentlig bare dra avgårde uten å tenke på han. Ved siden av isolasjonen var det de stygge ordene han ga meg; som at jeg var dum eller at jeg hadde så dårlig klessmak at han kunne gå i hvilken som helst butikk og finne det styggeste plagget – det var ett jeg ville like. Senere at jeg drakk for mye alkohol, men gjorde jeg det da egentlig? Så maste han om barn og bryllup og det ble jo det. Men jeg følte meg aldri så alene som da. Han var på jobb, og når han kom hjem ville han ha pause og fri. Meldte seg ut. Jeg var desperat. Vennene var borte, jeg satt der med et lite barn som ikke ville sove på dagen og en mann som jeg opplevde ikke var tilstede. Det var så smertefullt. Det var jo ikke slik jeg ønsket at livet mitt skulle være. Bryllupet kom når barnet var ett år. Jeg husker at jeg hadde problemer med å puste da jeg gikk opp kirkedøra med faren min, men det var ikke av lykke – heller i panikk som jeg ikke ville vedkjenne meg. Foreldrene mine hadde forsøkt å stanse bryllupet ved å legge kjepper i hjulene uten å si det rett ut – men det gjorde oss på en måte mer fast bestemt – det var fortsatt vi mot verden. Det var nesten så vi flyttet nærmere hans familie, men jeg ombestemte i siste liten. Han var sur for det, men kan forstå det også, vi hadde jo sett på leilighet, barnehage og han hadde vært på intervju. Det ble en by nærmere min familie istedenfor. Når vi møttes var det ikke hjertelige familiemøter. Han hadde problemer med jobb, mistet og fikk ny flere ganger, vi flyttet igjen. Selv opplevde jeg også en uforskyldt oppsigelse pga økonomi på jobben. Det ble en turbulent tid, men jeg kom igjennom. Det som holdt meg oppe var at barnet hadde det bra. Men det viste seg jo at det var så feil det også. Det var bare så vondt å ta innover at det også var vanskelig for det lille barnet.

 

Jeg bestemmer meg for å forlate han

Så gjør jeg et hopp i tid. Et samlivsbrudd, et nytt forsøk og et samlivsbrudd igjen. Utroskap. Sinte følelser og en mann på døra som sier at han ikke vet hvordan han skal kommunisere med meg. Bruker ord jeg mistenker han for å ikke forstå, at han kanskje har pratet med andre om situasjonen. En som synes det er helt greit at han dater og går på byen mens vi ikke er kjærester, men som blir sur fordi jeg tar en øl ute «fordi vi er i ferd med å bli sammen igjen». En som er lei seg og gråter i stua, hører på James Blunt og sier at han elsket meg men ikke turte å si det i frykt for å bli avvist, så viser det seg at jeg egentlig elsker en annen. Det viser seg at han dermed legger meg for hat, virkelig. Livet blir aldri det samme etterpå. En feil og helvete er løs. Unnskyld holder ikke.

Leken går ut på at han skal styre og bestemme. Han sier hopp, jeg skal spørre hvor høyt. Han skal bestemme hjemme hos meg også, selv om han ikke bor der. Han lager regler for barnet som skal gjelde i mitt hjem. Men jeg kan hverken protestere eller mene noe når «OH hans høye hellighet» har talt sitt ord. Det går på å drite meg ut i andres påhør, så hvis jeg gir motsvar så graver jeg graven dypere for meg selv. Vi skal ikke ha noen regler for når barnet skal komme hjem til han og jeg kan ikke finne på noe hyggelig mens hun er hos han. For jeg skal bare sitte hjemme og vente. For eksempel var jeg på restaurant en søndag hun var hos han, jeg sendte bare en uskyldig sms om når hun kom hjem, for jeg var ute og spiste? Svaret var en sur og grinete melding om at jeg var dum som gikk ut og spiste når dattera mi snart kom hjem! Oftest svarer han ikke på meldinger fra meg, men hvis han sender til meg skal jeg så klart svare. Han kan endre på helgene de skal være sammen uten å si hva han egentlig skal – med unnskyldning om at hans nye dame ikke vil jeg skal vite det. Han ringer for å klage over at jeg følger henne til og fra skolen, at jeg gjør både det ene og det andre. At det må jeg slutte med «fordi det går bare ikke an», uansett om hun er redd eller ei.

Veronica Kristoffersen

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet og se at det også er håp?

Best for barnet eller best for far? Han beskylder meg endog for at det er min feil at barnet har problemer og utredes av BUP. (Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) Ingen har sagt at det er min feil. Hvor de bevisene er det vet jeg ikke, for jeg er glad i mitt barn og gjør alt for at hun skal ha det bra. Han glemmer avtaler på BUP, betaler under minstebidrag, krever kjøregodtgjørelse fra BUP og har råd til ferie. Og kommer med påstander til BUP om ting barnet har gjort eller fått til, som ikke stemmer. Og slik går nu dagen…

 

Vil ikke gi meg pass

For meg gjelder den smale sti – for han gjelder den brede motorvei. Det siste nå er at han ikke vil gi meg barnets pass fordi vi skal jo ikke ut å reise i morgen. Jeg ba om det i forbindelse med en ferie vi planlegger. Så glemmer han glatt avtaler på BUP og manipulerer personalet der til å si at det er selvfølgelig viktig at barnet møter hans familie. Men det er jo viktig med den hjelpen hun kan få der også – så hun får det bedre. Han legger familiebesøket til et tidspunkt barnet egentlig skal på BUP – og han vet om avtalen. Jeg vet jo at ingen offentlig instans velger side og går ut med det offentlig, men så får jeg en mail fra skolen der det står at barnet har blitt dratt i en dragkamp mellom de voksne så må vi roe oss ned så hun får arbeidsro på skolen. Da jeg pratet med lærer etterpå sa hun at mailen var mest ment til far, men stillet til begge for at han ikke skulle føle seg uthengt eller at situasjonen bare skulle bli verre. Ja, hva skal jeg si? Jeg er sliten og lei av å være redd, bli trasset, truet og manipulert av denne mannen. Han ter seg som om jeg er hans eiendel fortsatt; en dum kjerring som ikke vet bedre. En dame som var dum nok til å ikke ta varsellampene på alvor og stikke før det gikk for langt. En dame som det bar var feil og mangler på, og som i tillegg var utro! Makan! Jeg mener ikke å glorifisere utroskap, på ingen måte. Men hvor mange år skal en mann gå å tvære på det, før han går videre? Jeg må nå være en jækla fin dame, da, siden han bruker så mye energi på meg fortsatt! Siden barnet enda er under ti år gammel så er det mange år til som jeg må forholde meg til han. Hvordan skal jeg best takle han fremover for å få fred og unngå nytt samlivsbrudd med ny samboer og leve slik jeg vil? Det kjennes som at han  vil knekke meg og forholdet til ny mann, og det han gjør er en belastning, jeg kommer ikke unna det.

 

Hva skal jeg gjøre? Jeg er redd og usikker

Det er slitsomt for min nye kjæreste å se at jeg bruker så mye tid på min eks. Han ser meg hele tiden som redd og usikker.  Når jeg tenker på hva min eks kan finne på så blir det ofte lite rom til annet. Det er som å gå i skyttergraven hver dag. Det eneste forutsigbare er at han er uforutsigbar. Når jeg tror at alt er ok så kommer et slag under beltestedet. Hvis han er «snill» så er det med baktanke. Når barnet er 18 år og myndig har jeg til sammen brukt 20 år av mitt liv på et menneske som bare har ønsket meg vondt. Det er er tankekors.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Jeg skrev til å begynne med at det er først i det senere jeg har forstått hva han er. En psykopat. Hverken mer eller mindre. Eller er han det, egentlig? Er han bare dum eller gjøres alt på psykopatens måte? Historien er lang, dette er bare et sammendrag. Jeg er takknemlig for kommentarer og råd. Hva skal jeg gjøre?

LES OGSÅ:

Slik kommer du deg unna psykopaten

Doktoronline går gjennom et av de mest omfattende diagnosesystemene for å klassifisere en psykopat, en sjekkliste utarbeidet av den kanadiske psykologen Robert Hare. Robert Hares “Psychopathy Checklist”.

Kan psykopati behandles?

I Psykologitidsskriftet spørres det om psykologen er psykopatens nyttige idiot, og terapisituasjonen hans lekegrind? Det er lite trolig at alle med psykopatidiagnose vil ha utbytte av behandling, men det er forhastet å avvise at behandling kan ha positiv effekt for mange.

Behandling av psykopater

Hos www.webpsykologen.no spørres det om man bør tilby psykiatrisk behandling hvis psykopaten oppfører seg antisosialt som følge av følelsesmessig underernæring? Behandling har liten eller ingen effekt på antisosiale symptomer. Hva gjør vi da?

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Er det noe som burde være med som er utelatt? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

7 Comments

  1. Anonym

    June 24, 2015 at 1:26 pm

    Kom dig væk. Bryt al kontakt med ham. Skaf dig en ERFAREN tilpass gammel psykolog.
    Siger det av bitter erfaring.
    Lykke til.

  2. Anne

    June 24, 2015 at 1:53 pm

    Kjenner meg veldig godt igjen i mye her, og jeg har etterhvert kommet frem til at min eks er Narsissist, ikke psykopat. Mye likheter mellom de to!

  3. Annonym

    September 24, 2016 at 10:05 am

    Hei.Eg har opplevd ein psykopat,eldste søster mi er psykopat,ho har gått og sagt til eldste broren vår at eg snakka berre tull at han ikkje må høyra på meg.så har eg fått noen meldinga fra ho der ho har skreve:At eg ikkje snakka på ein fin måde og at eg skjelle ut folk,og at eg dikta opp ting.Ho har 2 unger så er lett psykisk ut virkla hemma,dei bor i bolig for psykisk ut virkla hemma,eg har hatt litt kontakt med dei med å skriva brev til dei av og til den kontakten har øyelagt.Ho har gått og sagt til dei som jobber der at dei ikkje må hjelpa dei med å skriva brev til meg.så har ho øyelagt familien vores og ho har gått og lagt rykkte om meg.

  4. K

    June 20, 2017 at 4:52 pm

    Å ha barn med en psykopat vil alltid være et slit. Han vil alltid bruke barnet mot deg. Hans destruktive krefter vil alltid finne veien mot deg og det som betyr mest for deg. Null respekt og alltid makt og kontroll. Føler med deg! Sakte men sikkert vil han også få kontroll over barnet, få henne på sin side. Det er da helvete starter for alvor. For han vil også manipulere henne. Få henne til å tro at det er DEG det er noe galt med. Ikke han. Han vil være snill.. og slem. Også hun vil lide pga hans hans kontroll, manipuleringer og mangel på empatiske evner. Så jævli er det dessverre. Hun vil lære seg å forsvare han, og anklage DEG! For hun er også et offer, som ikke kan forsvare seg mot et ødelagt menneske.
    Jeg kan ikke råde deg til noe som du ikke allerede vet. Å ha barn med en psykopat er bare en eneste stor tragedie. Det blir det gode mot det onde, og dessverre vinner ofte det onde. Skulle ønske jeg klarte å være mer optimistisk overfor deg, men dette er mine erfaringer.. og jeg håper du kan ha dem i bakhodet ettersom åra skrider fram.. og finne gode løsninger og SE at datteren din dessverre kan bli det største offeret her!

    • Anonym

      July 6, 2017 at 4:51 pm

      Jeg tenker det samme.som «k» skriver her. Har selv opplevd to psykopater men heldigvis har jeg ikke barn med en psykopat. Jeg har ikke fått barn enda heller og er singel. Og jeg tenker mye på at jeg er redd jeg skal oppleve kanskje en psykopat nr tre og være like uheldig å få barn med en. Men jeg gjennomskuer de veldig fort heldigvis. Men det du burde fokusere på er å finne en riktig.måte å prøve å få barnet dit til å forstå sannheten sånn at han ikke skal klare å manipulere. Forhåpentligvis vil hu selv gjennomskue han.

  5. Anonymious1

    October 7, 2017 at 4:54 am

    Det du beskriver er nettopp det jeg fryktet og det som gjorde at jeg ikke torde å bryte med han..samtidig som jeg visste at jeg bare måtte komme meg vekk, og sånn gikk no åran.. Det gikk kontinurlig fra vondt til verre, og tiden gikk, til sist var jeg bare en skygge av meg selv..livredd rådvill fortvilet og helt alene. Helt på slutten overgikk han seg selv i dumhet og feilberegning i desperasjon som vanlig er ved lav iq, så han “tilrettela” uten å være klar over det selv, for meg å komme meg ut av fangenskapet.. Men da var yngstebarnet fyllt 18 år og jeg visste hva det betydde: aldri mer å ha noe å gjøre med han! Jeg gikk gjennom ild og vann ut av det private blodrøde helvetet og kom meg levende unna..men det var på nippet! Nå har jeg vært et fritt individ i ett år, og har virkelig gledet meg til å våkne opp til en ny dag hver dag! Jeg levde så lenge i fangenskapet at jeg var helt og holdent innforstått med at der er ingenting å sørge over og ingenting å savne.. Nå er jeg også kommet så langt at jeg har sluppet taket i det kollsvarte iskalde hatet og vreden som i begynnelsen fungerte som drivstoff til primusmotor for å holde meg selv stående og samlet. Det kom en dag da jeg forsto at å bruke så mye hatetid på han var jo nettopp i tråd med hva han ønsket at jeg skulle, men å oppfylle hans ønsker var absolutt det siste så jeg tok et oppgjør med hatet og vreden og la det bort til oppbevaring, og etter det har jeg hatt det så mye bedre med meg selv i hverdagen min.. Men som det heter: Alt til sin tid, og Alt skjer til sin rette tid!

  6. Liv Elise Bjørnø

    October 8, 2017 at 12:39 am

    Jeg ønsker meg bare vekk og hjem igjen til Norge men har skrevet kontrakt på å leie en leilighet i ett til to år. Fryktelig situasjon å føle seg fanget. Enten betale halvparten av husleia I ett til to år eller forsøke holde ut her. Hjelp.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *