Blogglistenhits Hvorfor psykopaten ikke forstår seg selv | Psykopaten

Hvorfor psykopaten ikke forstår seg selv

Psykopater ser seg ikke selv

I denne artikkelen kan du lese om narsissistisk raseri og psykopatens manglende evne til å reflektere over seg selv. Normale mennesker har et indre liv. Dette indre livet fylles med refleksjoner og minner, drømmer, håp og planer for fremtiden. Det fylles av vår identitet, og en visshet om at “jeg er meg”. Spirituelle tilhengere kaller denne delen av oss for vår sjel. Fagfolk og terapeuter kaller den vårt “jeg” eller “ego” – den midterste delen av tre deler (id, jeg, over-jeg) som organiserer vår personlighet, skriver forfatteren på bloggen Psykopati og Kjærlighet.

Dette indre livet – vår “kjerne” – gjør at vi kan se oss selv både innenfra og utenfra. Det hjelper oss å være selvkritiske når det er nødvendig, og selvhevdende når det er hensiktsmessig. Kort sagt regulerer det oss. Det hjelper oss å forstå hvor vi slutter og hvor andre begynner – vi flyter ikke over i hverandre. Og kanskje aller viktigst, det gjør at vi holder ut å være alene med oss selv i begrensete perioder, uten å bli skadelig ensomme.

Det er varierende hvor rikt indre liv mennesker har. Noen kjeder seg lettere enn andre. Noen er mer refleksive enn andre. Dette er likevel innenfor normalen.

En psykopat mangler et sterkt og trygt “jeg”. Mye tyder på at denne delen av personligheten faktisk er fullstendig fraværende hos mennesker med antisosiale personlighetsforstyrrelser. Den har ikke utviklet seg normalt, og blir istedet erstattet av et grandiost, selvforherligende og selvtjenende bilde av seg selv. Men det er en utilstrekkelig erstatning, som ikke klarer å gi psykopaten indre ro og trygghet. Det er rett og slett “tomt”. Psykopaten må derfor hele tiden søke stimuli utenfor kroppen – hele tiden være i aktivitet – for å slippe å være alene med seg selv. Psykopaten opplever ensomhet som en enorm lidelse. Mest av alt søker han/hun energi fra andre, som har noe han/hun opplever å mangle – en selvoppholdelsesdrift. Fordi “jeg” er så svak hos psykopaten, så har han/hun en meget skiftende personlighet, og kan sågar anta offerets personlighet. Dette kalles “speiling”.

Psykopaten kan ikke reflektere over seg selv eller se seg selv utenfra.

I tillegg til en intens rastløshet, så gjør et fraværende “jeg” at psykopaten ikke klarer å reflektere over seg selv, eller se seg selv utenfra. Dette kan være vanskelig å sette i kontekst. La oss illustrere dette med en eksempel:

Lise har nettopp flyttet inn i ny leilighet, i et lite boligbyggelag. Lises nærmeste nabo heter Per, han er singel som henne. Lise hilste på Per dagen etter hun flyttet inn i leiligheten, da hun var ute for å kaste søppel i deres felles container. Lise opplevde Per som meget sjarmerende og tiltrekkende, og reagerte derfor ikke merkbart da Per allerede samme kveld banket på døren og ville ha Lise over til seg, for å “ønske henne velkommen med et glass vin”. Per fant deretter daglig på aktiviteter med Lise hele den første uken – alt på hans initiativ. Den femte dagen tenkte derfor Lise at hun ville gjengjelde hva hun opplevde som et gryende og givende vennskap, med å invitere Per på middag hjemme hos henne. Per aksepterte.

På avtalt tidspunkt banket så Per på døren. Han smilte ikke da hun åpnet, og Lise ante fort at han ikke var i godt humør. Hun forsøkte å være imøtekommende og blid, men Per “spiste henne straks av” hver gang hun forsøkte å snakke om noe. Han virket mistenksom og irritabel. Det endte med at Lise følte hun beveget seg i et minefelt under samværet, og resten av måltidet foregikk i stillhet. Per kastet i seg maten, og viste ingen interesse for å bli værende etter middagen. Han takket for maten og gikk.

Etterpå lurte Lise fælt på hva som hadde skjedd under middagen. Kunne hun ha sagt noe som støtet ham? Hun kunne ikke forstå hva det skulle være, og hennes intuisjon været fare. Hun opplevde hele seansen som ubehagelig, og de neste dagene unngikk hun Per.

Det var dog uunngåelig at Lise kom til å støte på Per igjen, og det gjorde hun den fjerde dagen, da hun hentet posten. Per spottet henne straks og kom eplekjekt bort til henne med et stort smil. “Du er her fortsatt? Jeg har ikke sett noe til deg” sa han. “Nei så rart” tenkte Lise ironisk, men hun sa ikke noe. Per gikk straks igang med å planlegge neste “date” – denne gang med en bytur fordi han hadde noen ærend. Lise var noe motvillig, men aksepterte byturen. Per var jo så sjarmerende! Og hun unnskyldte hans oppførsel under middagen med at noe ekstraordinært hadde skjedd, og fordi hun fortsatt kjente Per for dårlig, så ville hun ikke grave i det. 

Lise vet ikke at Per er psykopat. Hendelsen var meget forvirrende for Lise, men hun brukte sin erfaring og sitt verdenssyn til å konkludere med at noe alvorlig hadde skjedd for Per den dagen han kom til middag, noe annet ville være uforklarlig for henne. Hun reagerte også på at han ikke ba om unnskyldning for oppførselen sin under middagen, da de møttes ved postkassene. Men hun rakk ikke å reflektere over dette, for Per gikk straks i gang med å planlegge felles aktiviteter de neste dagene.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Det som faktisk skjedde, var at Per aldri følte behov for å be om unnskyldning, for han opplever seg selv som feilfri. Han har heller ingen forståelse for hvordan Lise oppfattet oppførselen hans, for han har ikke evnen til å se seg selv – hverken innenfra eller utenfra. Han har ganske enkelt ikke innsikt til å se hvordan han virker på andre. Han har heller ikke evne til empati, og forstår derfor ikke at oppførselen hans under middagen kunne virke sårende på Lise, etter at hun hadde laget mat til ham i to timer, og gledet seg til samværet. Derimot anså han det som selvsagt at Lise ønsket å fortsette kontakten med ham, fordi han er så fantastisk.

Vi ser at Per i denne hendelsen allerede oppfyller flere av kriteriene i Hares sjekkliste. Han utviser glatthet og overflatisk sjarme, og at han kjeder seg/trenger stimuli. Han har heller ingen anger eller skyldfølelse for oppførselen sin. Til sist har han storhetsidèer om egen betydning/grandiost selvbilde, men dette er foreløpig usynlig for Lise.  Noe annet vi var vitne til under middagen, var Pers plutselig skiftende humør.

Humørsvingninger og raseri er et kjennetegn hos psykopaten

Per og Lise hadde kjent hverandre i bare fem dager, da Per plutselig viste seg som “humørsyk” og frekk. Han viste heller ingen tegn til anger etterpå, men fortsatte relasjonen til Lise som om ingenting hadde hendt. Humørsvingninger kan mange ha, uten å være personlighetsforstyrret. Psykopatiske humørsvingninger er imidlertid annerledes. De vil opptre tidlig i relasjonen, og tilsynelatende være helt frakoblet den aktuelle situasjonen. I historien om Per og Lise, så forsøkte Lise å finne en forklaring på Pers dårlige humør, men hun klarte ikke å finne noen. Hun slo seg derfor til ro med at Per bare hadde en dårlig dag. Hun vet ikke at Per er psykopat og har ingen tidligere referanserammer for et slikt møte.

Når friske mennesker er i dårlig humør, så har det oftest en naturlig årsak koplet til en bestemt hendelse, situasjon eller person. Vi forsøker oftest å forklare hvorfor vi er i dårlig humør, og klarer vi det ikke den dagen, så gjør vi det den neste. Å lufte årsaken til våre frustrasjoner er et normalt behov. Skulle vårt dårlige humør ramme uskyldige parter, så ber vi om unnskyldning når ting har roet seg. Vi gjør hva vi kan for å forbedre situasjonen. Ligger den utenfor vår kontroll, så aksepterer vi dette og går videre. Vi skaper indre balanse etter en stund. Vårt dårlige humør er slik sett logisk, og blir bearbeidet logisk.

Psykopatiske humørsvingninger følger ingen logikk.

De kommer ut av det blå, og har sjelden noe med personen den rammer å gjøre. De har sitt utspring i psykopatens mørke og tomme indre liv. Psykopaten har valgt seg ut en søppelcontainer, som han/hun lar merke dette humøret. Søppelcontaineren er ikke hvem som helst – psykopaten vet å opprettholde en normalitetsmaske overfor de fleste. Søppelcontaineren er deg.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn!


Pris kr. 298,- pluss frakt (kr.60,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Det kan være flere årsaker til psykopatens dårlige humør – alle utenfor offerets kontroll.

  1. Han/hun føler seg krenket. Enten av deg, andre, eller noe han har observert i TV/sosiale medier. Dette kan ha skjedd for flere dager siden. Det er uansett deg det rammer. Krenkelsen kan være av en karakter, som normale mennesker ikke lar seg krenke av. Og fordi psykopaten sjelden er åpen og ærlig, så er det umulig for offeret å forstå årsaken.
  2. Psykopaten bruker dårlig humør som manipuleringstaktikk, for å holde deg på “tå hev”. Sinne og aggressive blikk skal holde deg i sjakk. Du skal ikke føle deg for trygg på at han/hun kommer til å beholde deg i livet sitt for alltid. Du bør underkaste deg. Dette er bevisst fra psykopatens side.
  3. Psykopaten slapper av med deg, og viser deg glimtvis hva som ligger bak masken. Psykopatens egentlige jeg, er mørkt, sint og tomt. Å bære normalitetsmasken hver dag er hardt arbeid. Han/hun lar den glimtvis falle med deg. Dette er en ubevisst handling.
  4. Psykopaten opplever seg som mer betydningsfull enn deg. Du er hans/hennes eiendel, og han/hun anser det som sin rett til å trå over dine grenser. Dette er både en bevisst og ubevisst handling.
  5. Du er i en devalueringsfase i relasjonen, hvor psykopaten har begynt å miste interessen og forakte deg. Han/hun har muligens allerede funnet seg et mer forlokkende offer, og leter etter en utvei fra relasjonen med deg. Han/hun vil bevisst provosere frem en konfrontasjon.

 

Når offeret ikke har kjent psykopaten så lenge, så oppleves humørsvingningene meget forvirrende. Offeret får ingen forklaring etter en periode med ignorering eller kvasse kommentarer, og i neste øyeblikk opptrer psykopaten som om ingenting har skjedd. Han/hun kan opptre meget ufint, men etter et minutt spørre “hva skal vi ha til middag?” med et smil. Dette gir offeret den underlige følelsen av å hele tiden bli avvist, men at psykopaten likevel ikke gir slipp. Psykopaten synes å støte deg fra ham/henne, og samtidig forvente at du skal være tilstede, støttende og kjærlig. Dette er en utmattende “push and pull” lek. Offeret blir usikker på hvor han/hun egentlig har psykopaten, men bruker normale referanserammer til å unnskylde, forstå, akseptere og tilgi. Offeret forsøker å strekke seg langt, for å gjøre psykopaten medgjørlig og fornøyd igjen. Dette er bortkastet, for psykopaten kan aldri blidgjøres. Hans/hennes indre er et sort bunnløst hull, som aldri kan fylles med gode gjerninger. Men psykopaten vil likevel snart ta på seg masken og opptre normalt igjen. Offeret puster lettet ut – for denne gang, og vil fremover i relasjonen bruke mye tid og energi på å unngå psykopatens humørsvingninger, uten å forstå at det er utenfor hans/hennes kontroll. Psykopatens labilitet blir blandet med komplimenter, ros og hengivenhet. Intet av dette er ekte, men får offeret til å bli værende i relasjonen.

Psykopatens manglende selvinnsikt

Psykopatens humørsvingninger kan av og til eskalere og utløse narsissistisk raseri (eng. narcissistic rage). Tilstanden har sitt navn fra psykopatens nære slektning – narsissisten. Det sies at alle narsissister er ikke psykopater, men alle psykopater er narsissister. Psykopaten har derfor de fleste narsissistiske tilbøyeligheter, i tillegg til de som er spesifikke for psykopati. Dette inkluderer narsissistisk raseri, som er en utblåsning av de sjeldne. Psykopaten vil under et slikt anfall være truende og meget ufin. Offeret vil bli svertet på det groveste og oppleve utrygghet. Årsaken til raseriet er en grov krenkelse av psykopaten, det vil likevel være frakoblet logisk tenkning som de ovennevnte humørsvingningene.

La oss se på et nytt eksempel:

Ole og Lars er kompiser og kollegaer. De jobber sammen på et verft. De har bare kjent hverandre i to måneder, men har allerede tilbrakt mye tid sammen. Det var Ole som i sin tid tok initiativet til kontakt, og har hele tiden vært pådriver for vennskapet. Lars liker Ole, og har derfor forsøkt å være en god venn, selv om han synes Ole til tider kan være “vanskelig å lese”.

En dag har Ole og Lars vært på samme vakt på jobb, og etter endt vakt går de sammen til garderoben for å skifte klær. Ole har vært stille hele dagen, og Lars lurer på om noe plager Ole. Han forsøker å lage en lettere stemning, og da han står foran garderobeskapet for å kle av seg, sier han med ryggen vendt til Ole “har du lyst til å bli med en tur på puben nå etter jobb?”.

“Absolutt ikke!!!” nærmest skriker Ole, og Lars kjenner nakkehårene reise seg fordi han merker at Ole “pumper seg opp” og nærmer seg ham bakfra. Lars blir satt fullstendig ut av den plutselige aggresjonen, men sier bare “ok” og klarer å snike seg forbi Ole, som nå står rett ved siden av og mest likner en okse på tyrefektingsarenaen. 

 

Narsissistisk raseri vil ramme den/de som står nærmest, enten det er en livspartner, venn eller et familiemedlem. Det er ikke lengden på relasjonen som avgjør, men hvor tett innpå psykopaten man er. I dette tilfellet aner ikke Lars hva som utløste Oles raseri. En årsak – som aldri vil falle Lars inn å reflektere over – kan være at en felles kvinnelig kollega har vist mer interesse for Lars enn for Ole. Dette har vært utenfor Lars sin kontroll, og skjedde for to uker siden, men hendelsen har rammet Oles opplevelse av seg selv som mer betydningsfull og attraktiv. Ole er en psykopat.

Innlegget er publisert som to bloggposter, psykopatens manglende selvinnsikt og humørsvigninger og narsissistisk raseri. Du finner flere artikler på bloggen om psykopati og kjærlighet

 

LES OGSÅ:

Å bryte kontakten er livsviktig

10 gode råd – hvordan bryte med psykopaten

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

15 Comments

  1. Anonym

    July 26, 2015 at 7:28 am

    Hei
    Dette vare en “tatt på kornet” artikkel. Disse uforklarlige hendelsene som oppstår tidlig i et forhold er umulige å forstå fordi vanlige mennesker prøver å forstå hva som skjedde utfra en normal tankegang. Derfor leter man etter unnskyldninger og forklaringer.
    Hvis man ikke kommer fort ut av slike forhold er ofte neste skritt at man overfører dette på seg selv. Leter etter årsaker og ender opp med skyldfølelse. Hvis dette får utvikle seg er veien til total forvirrelse ikke lang.
    Jeg sa noen år inn i vårt forhold at det virket som om han levde “gjennom meg” Jeg skjønte ikke hvor rett jeg hadde. Hadde jeg bare hatt litt kunnskap om psykopati kunne kanskje mange lange år i fornedrelse vært unngått.
    Gina

  2. anonym

    July 26, 2015 at 8:54 pm

    Da jeg leste dette tenkte jeg hele tiden på en jeg kjenner godt, nærmere bestemt min tidligere psykolog. Fra før jeg kom til han hadde jeg godt kjennskap til psykopati, men trodde aldri en psykolog kunne være det! Kan ikke si så mye om han og de erfaringene jeg har med han, da det er stor sjanse for at han leser nettopp denne sida. Men jeg er veldig glad for alle de artiklene dere skriver om som vi offere kan kjenne oss igjen i. Målet er å bli sterkere for hver dag som går. Og kjempe for at andre ikke skal gå i den samme smertefulle årlange fella!

  3. Monica

    July 26, 2015 at 11:19 pm

    Kjenner igjen setningen; ” levde gjennom meg”. F.eks hvis jeg har ordnet noe positivt; Åh! Nei, det er jo henne som har ordnet. Skal til og med ha meg til å tro det.
    Tåler ikke at en er selvstendig. Har en egen hjerne

  4. Kjersti

    July 28, 2015 at 1:03 pm

    Sterk lesning.
    Jeg har vært gift med en person i 28 år, en person med sterke narsissistiske trekk. Da vi mistet vår datter i en forferdelig ulykke, fikk han enda mer støtte til sin personlighet. Det har aldri vært plass til meg i relasjonen vår. Jeg har nå søkt om separasjon, men han vil ikke skrive under. Jeg må ut av denne relasjonen!

  5. Meg selv

    July 29, 2015 at 11:25 am

    Etter å ha vokst opp med en ekstrem psykopat (ble erklært sinnssyk og puttet på lukket avdeling, kom seg dessverre ut igjen) kan jeg ikke si jeg kjenner igjen symptomene så alt for godt. Mitt opphav var meget dominant, meget begavet og var på ingen måte preget av noen form for usikkerhet.
    Beregnende ondskap derimot, en mester i å kontrollere og dominere.

    Samtidig: min bror er også psykopat og er klar over det. Kunne flirende fortelle at han hadde full score på en psykopat-test.

  6. Bianca

    July 30, 2015 at 11:01 am

    Min erfaring med en narsissist’s ( ikke psykopat ) sinne

    En narsissist’s sinne blir verre jo eldre han blir,erfarer jeg i mitt forhold. Om han i tillegg har vært både pen, sjarmerende og er intelligent,
    men kan ikke lenger flyte på sjarmen, og hans tanker om sin egen storhet som ikke er gjennomført,
    plager han, da blir hans sinne oftere vanskeligere for han å kontrollere.

    Selv om han i utgangspunktet har klart å kontrollere det.

    Aldring er utenfor hans kontroll. Mange narsissister er også hypokondere.
    Dette er også en av de vanligste manipuleringstriksene
    de bruker, få andre til å synes synd på dem. De fleste kvinner er født med mye omsorg.

    I tillegg til en innøvd lidelseshistorie. De har lært historien utenat etter å ha fortalt den 100vis av ganger,
    klør seg til og med på nesen på samme sted i historien hver gang.
    Hensikten er å skape fortrolighet og omsorgsfølelse. Ikke mange jeg har fortalt dette til osv….det kan være en virkelig hendelse.

    En narsissist har ett stort spenningsnivå i kroppen, som gjør at de ofte får muskelsmerter ( reelt) og er derfor ofte medisinert
    med smerte og angstdempene medisiner. Som gjør de roligere og sløve, demper sinne.

    Min erfaring er at sinne blir utløst ved angrep på noe som slår sprekker i hans image til
    utenomverdenen, han selv har skapt og ved at han ikke blir behandlet som om han er spesiell.

    I mitt lange forhold med en “snill” narsissist
    har jeg kun opplevd å se de svarte øynene og raseri 3 ganger.

    En gang ble det utløst av sjalusi, som er en ekte følelse en
    narsissist har, sammen med følelsen av skam, sinne som også en ekte følelse for han.

    Den andre gangen kom det som lyn på klar himmel, jeg hadde behandlet han som om han var normal. Narsissister kan i lange perioder oppføre
    seg tilnærmet normal.

    Den tredje gangen såret jeg hans ego bevisst, da forklarte han
    du må ikke være ond, fordi da blir jeg ond, og det vil jeg ikke være.
    Hans far var narsissist og han registrerte hva det gjorde med hans mor.

  7. Rune Fardal

    August 16, 2015 at 11:45 am

    Begrepet “Projective Identification” forklarer hvorfor psykopater og narsissister ikke forstår seg slev. De har alvorlige problemer med å skille mellom seg selv og andre. På engelsk har de begrepet “enmeshment”.

  8. Monica

    September 18, 2015 at 10:54 pm

    Hva føler en psykopat når han går tom for offer? Når absolutt ingen vil ha noe som helst med en å Gjøre? Hvem, hva lar han få gjennomgå? Plassere sine projeksjoner? Hevde seg over? Når det ikke er noen igjen?

    Blir det naboer? Offentlige ansatte? Osv. De er jo vanvittig opptatt av bildet sitt utad?

    De får vel abstinens hvis de ikke får “praktisere” sin psykopati?

    • Anonym Fiol

      December 1, 2017 at 6:33 pm

      Da er det familie og nære venner som får gjennomgå.. I tillegg til at psykopaten hele tiden jager etter nye bekjentskaper, så i realiteten er Han/hun ikke lenge alene.. Verden er full av empatiske mennesker som ikke kan forestille seg at et annet menneske jakter på dem som psykiske bytter for å utnytte. De dramatiske tåredryppende offerhistoriene deres tilpasses ofrenes empatinivå, og jo vanskeligere de er å få på “kroken” desto verre er historiene som diktes..

  9. Slitenmammamor

    October 23, 2015 at 2:00 pm

    Det er SINNSYKDOM!sin er han helt normal. Når de ikke har anfall så husker de ikke at noe har skjedd. Min har sagt på fullt alvor at han ikke har vært der eller der og han kan ikke huske noe sånne episoder.Jeg har forklart han detaljert om hva som har skjedd men nei, det har ikke skjedd. Fortrengningsmekanismen er enorm. De tror selv at det ikke har skjedd. Hvis ikke de da er SLUE?

  10. Anonym

    February 22, 2016 at 10:19 pm

    Kan man hjelpe psykopaten å bli normal? Hva skal man gjøre å beskytte barn man har sammen?

  11. anonym.

    March 6, 2016 at 10:18 am

    Det jeg synes er skummelt er at det er lett å sette et stempel på kanske normale reaksjoner hos folk som blir utsatt for denne typen av menneske. Det er veldig lett at man ikke fått med seg hele bildet. Det er vel derfor man som offer må gå og vende ryggen til. Fordi manipuleringen er så grov og sprider seg i miljøet raskt og folk orker ikke bryr seg. ord mot ord. Man kan ikke forsvare seg. “humørsvingninger” kan folk tolke og se og høre når man forsvarer seg. Det er bare å komme seg bort. finns ingen annen vei. Jeg har hatt flere kollegaer som dratt. Det går ikke leve med et miljø der det flyter rundt onde energier og er så mye utrygge forhold. Man bli gal. psykopaten klarer å få frem den siden hos offeret å så kan han si ja, se selv. Da må man ha nerver av stål. komme seg vekk er det beste. stakkars den som råder ut for den personen ved neste korsvei.

  12. Anonym

    April 3, 2016 at 12:06 am

    De er jo sinnssykt opptatt av å være normale, utad. Så de må jo vite at de ellers ikke er riktig klok. Samvittigheten mangler. Sikkert veldig slitsomt, derfor må de nedlesse sine ofre med sine feil. Hjernevaske dem for å hevde seg selv. Minner jo I mange tilfeller om dårlig selvtillit. Ofte det de blir unnskyldt med. Men det er mye annet som Gjør at den unnskyldningen blir for tynn. Omverden vil helst fortrenge det. Er sikret. Står ikke selv I fare.

  13. Øyvind

    May 27, 2016 at 9:44 pm

    Det var bra, dette. Jeg levde med ei slik ei i tolv år, og kjenner igjen det meste. Det var en ting som manglet: Nedsettende atferd (mot “eiendelen”, i mitt tilfelle, meg) i andres påsyn. Det var hennes favorittaktivitet…Ved middager med hennes venner (kun hennes,selvfølgelig), kunne jeg få kjeft hvis jeg forsøkte å forsyne meg igjen, og hvis jeg reagerte med å bli mutt, da var det meg det var noe galt med, da også. Helt sjukt.
    Men gudskelov…det der er fortid nå. Alle dere som fremdeles lever med psykopater…kom dere vekk, med en eneste gang. Dere kommer aldri til å være noe mer enn en eiendel, for den dama/mannen. Livet er for kort. Stikk så snart som mulig.

  14. Jone Bjørheim

    May 29, 2016 at 8:35 am

    “Lises nærmeste nabo heter Per, han er singel som henne”.

    Unger lærer dessverre ikke en gang grammatikk på barneskolen i dag. Heller ikke på universitetsnivå lærer i dag studentene noe så enkelt som forskjellen mellom subjekt og objekt. I eksempelet over er det faktisk helt feil å si at “henne” er singel. Ingen ville forhåpentligvis ha snakket slik, men man må huske på at subjekts og objektsform ikke benyttes pga. plasseringen i setningen, men basert på funksjonen i setningen. Det riktige blir altså: “Lises nærmeste nabo heter Per, han er singel som hun”.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *