Blogglistenhits Hun har ødelagt mitt liv | Psykopaten

Hun har ødelagt mitt liv

Kvinne og psykopat

Lasse, 45, var sulten på kjærlighet når han innledet et forhold med sin avdøde venns tidligere kone.  For sent innså han at Helene, 47, ikke i det hele tatt var den kvinnen han så inderlig håpet på. Tvert imot. Hun behandlet han som om hun eide han, og han lot det bare skje.

INTERVJU: Jeg må ha blitt fullstendig blendet av kjærlighet, sier Lasse, selv om det er tre år siden han lyktes å flykte fra det destruktive forholdet. Fortsatt føler han seg dårlig i perioder, der tankene streifer om å ta sitt eget liv.

Han tegner et bilde av Helene som en kvinne helt blottet for empati, og som bare brydde seg om sine egne interesser. Hun ignorerer andres følelser. Lasses dom over Helene er nådesløs. Hun er indirekte skyldig til at min beste venn Tobbe døde, bare 55 år gammel, forteller han i dette intervjuet.

Tobbe og Helene hadde vært et par i mange år og hadde en datter sammen. Men forholdet var ikke bare lykke, det visste Lasse. De argumenterte og kranglet mye og han ble syk både mentalt og fysisk. Blant annet fikk han hypertensjon. Fra å være en glad, utadvendt person og aktiv som fotballtrener, ble han mer og mer innadvendt. Det gikk så langt at han tok til flasken for å redusere sin angst, sier Lasse. Helene brøt ned Tobbe systematisk. Det ene minuttet var hun morsom og like raskt snudde humøret om. Men om han var uenig gjorde hun akkurat som hun ville. Hun ble da sint og nektet å snakke med ham. Hennes humørsvingninger berørte Tobbe. Alt skulle være på hennes premisser, jeg opplevde også henne som kjølig, men jeg prøvde å holde meg utenfor. Det var først senere, da hun og jeg ble et par, som jeg forsto hva Tobbe må ha gått gjennom. Hun viste alle et preg av å være en psykopat.

Hun ble rasende

Når Tobbe etter tre begynte å snakke med en psykolog, bestemte han seg for å skille seg fra Helene, hun ble rasende. Helgen før Tobbe døde tok Helene med sin datter og gikk til en mannlig bekjent. Tobbe prøvde å ringe datterens mobil mange gange den helgen, uten noe form av respons. Helene hadde nemlig gjemt telefonen. Da han ikke fikk tak i den lille jenta si resulterte det i hjerneblødning og han falt i koma. Han våknet aldri igjen. Etter et par dager ble det besluttet at ventilatoren skulle slås av, sier Lasse og stemmen hans sprekker.

Helene felte ingen tårer over bortgangen av hennes tidligere ektemann og far til deres datter. Alt skjedde så plutselig, sier Lasse. Hun var helt ufølsom, men midt i alt dette kaoset, syntes jeg likevel synd på henne. Og da hun tok kontakt med meg og uttrykte hvor dårlig hun følte seg etter bortgangen av sin mann, stilte jeg selvfølgelig opp. De hadde hatt en virksomhet sammen og det krevde mye papirarbeid Så snart hun trengte hjelp med noe var hun kvitrende glad og roste meg, hun sa hun aldri ville klare det uten meg. En ting førte til en annen, og det ble snart vennskap til et kjærlighetsforhold.

Tabu!

BESTILL BOKEN I DAG

Tor Halstved ble fra han var tre til sju år seksuelt misbrukt av begge sin foreldre. Det var også grov vold med i bildet. I Tabu! forteller han for første gang om overgrepene. Dette er første gang en mann i Norge i bokform forteller om overgrepene han ble utsatt for. Tor vil sette søkelyset på kanskje det største sosiale problemet vi har i Norge, nemlig at svært mange gutter og jenter blir seksuelt misbrukt som barn.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

I ettertid ser jeg hennes taktikk fra begynnelsen til avsluttet forhold med henne, så lenge jeg hjalp henne og ikke motsatte meg hennes meninger ble jeg akseptert og likt. Men jeg husker at jeg reagerte hvordan hun en dag kunne klemme meg og si at hun elsket meg, for neste dag å ikke like meg i det hele tatt. Du visste aldri hvor du hadde henne, og det ble følelsesmessig belastende.

Ingen foreldre oppfører seg slikt

Hun hadde ingen empati: Jeg levde for de øyeblikkene når hun sa hun elsket meg og vi kysset og klemte. Men neste dag var jeg ikke noe verdt. Hun sugde livet ut av meg, ” sier Lasse.

Hun var enormt selvopptatt og skrøt om at hun hadde høyeste karakterer i alle fag, også om hvor mye hun løftet i benkpress. I hennes egne øyne var hun suveren og var mye bedre enn andre. Hun løftet seg selv og så ned på andre mennesker. Helenes datter fra et tidligere forhold sleit med panikkangst og led av mindre selvtillit. Dette mener Lasse har med mindre kjærlighet fra mammaen gjennom årene. Jeg har aldri sett henne klemme om sine barn. Den yngste datteren holdt seg på sitt rom fra hun kom hjem fra skolen helt til hun la seg for kvelden. Datteren fikk heller ikke lov til å ta med venner hjem. Barna kom ofte for seint til skolen, hun nektet barna å ha sine mobiltelefoner og da hadde de ikke noen vekkealarm. Helene ville ha full kontroll. 

En gang rømte den eldste datteren hjemmefra, mammaen reagerte ikke i det hele tatt. Etter at hun hadde vært borte i tre dager ringte hun datteren, det er jo ikke normalt! Hun hadde ingen form av empati. Lasse begynte å se at han bare ble utnyttet, han brukte henne bare når hun behøvde han, men likevel hadde han et hop om at det ville bli bedre med tiden. De ble bundet enda sterkere til hverandre.

Hvorfor forlot jeg henne ikke?

Når jeg ser tilbake forstår jeg ikke helt hvordan jeg tenkte, at jeg ikke forlot henne isteden, jeg visste jo hvordan type menneske hun var. Men sannheten var den at jeg faktisk trodde det var meg det var noe galt med. Det var så at når hun ble sint, tok jeg på meg skylden. Det er først nå i ettertid at jeg har forstått virkeligheten. Hun var så sterk, hun manipulerte meg til å elske henne. Jeg levde på de stundene som vi hadde det så godt, de varte dessverre ikke lenge. Fordi neste dag kunne jeg være mindre verdt igjen. Hun sugde livet ut av meg, sier Lasse. En ting er sikkert, man merker ikke hvor farlig psykopaten er før man har kommet de riktig nærme. Utenfor den grensen er de (over)hyggeligere enn noen andre.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn!


Pris kr. 298,- pluss frakt (kr.60,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Hvordan har du det i dag? Jeg er sykemeldt, lider av depresjon, jeg har mange stunder der jeg tenker på å avslutte mitt liv. Hun har virkelig ødelagt mitt liv. Jeg har også problemer med å stole på andre rundt meg, som det kjennes nå skulle jeg aldri våge meg i en ny relasjon. Men samtidig er jeg lykkelig for at jeg klarte å komme meg vekk fra det destruktive forholdet.

For barnas del er det vanskeligere, da de må ha en relasjon til sin mamma resten av deres liv, sier Lasse. Lasse sier også at han har dårlig samvittighet som ikke klarte å se hvordan forholdet var med Tobbe og Helene, jeg tenker daglig på min kamerat som døde. Tenk hvor dårlig han ble av Helene, og jeg er helt sikker på at det var henne som var grunnen til hans død.

Psykologen kommenterer

Dette er hard kost. Hva er det som gjør at en voksen mann tilsynelatende mister kontrollen og til slutt ender med å bli deprimert?

Alle historier er unike, og derfor skal vi mene noe om hvorfor det gikk som det gikk i dette tilfellet. Det finnes imidlertid mange lignende historier, og det er særlig ett fenomen som går igjen i relasjoner der en av partene opplever å bli trakassert, nemlig forvirring. I dagliglivets mas og kjas, er det ikke sjelden vi blir forvirret. Vi lurer på hva sjefen mener med det hun sier, hva vi skal svare når noen kommer med en ubehøvlet kommentar eller hvorfor kjæresten vår sur på oss. Da spør vi hva er det som skjer, hva mener hun, hva sa han egentlig?

Forvirring betyr at opplevelsene våre er tvetydige, ikke henger sammen eller virker meningsløse. Psykologisk sett er forvirring det vi opplever når referanserammene våre ikke klarer å gripe opplevelsen. Dagliglivets forvirring er uproblematisk, og sjelden langvarig. Når vi får tenkt oss om, så har som regel forvirringen forduftet. Langvarig forvirring er imidlertid langt verre. Den fører til kontinuerlig tankespinn og kan i verste fall ødelegge oss.

Forvirringen som oppstår i relasjoner er ofte knyttet til at vi ikke forstår hvordan noen kan gjøre som de gjør, når de tross alt er glade i oss. Hvordan kan hun skjelle meg ut på den måten, hvis hun samtidig elsker meg?  Dette fører til at vi begynner å tenke. Opplevelsene våre henger ikke sammen. Deretter spør vi: kanskje det er noe med meg? Kjæresten står jo på sitt. Det er nå referanserammene begynner å forvitre. Det du tidligere har ansett for å være rett og galt, blir satt under tvil. For å slippe å være forvirret, begynner du å ta skylden og kanskje rakke ned på deg selv.

Når vi opplever å ha kontroll over livet, kan det være vanskelig å forstå hvor viktige referanserammene våre er. Vi tar for gitt at vi er den vi er, hat vi har de holdningene vi har og at vi vet hva som er rett og galt.

Den som har opplevd bortfall av referanser, vet imidlertid at vi egentlig ikke kan ta noe for gitt når det kommer til hvem vi er, hva vi tror på og hvordan vi skal håndtere dagliglivet. Det finnes tilstander der selv de mest grunnleggende referanser om tid og sted er borte. I en slik tilstand opplever man bare kaos. Under praksistiden snakket jeg en gang med en pasient som mistet alle referanserammer. Pasienten lurte på om jeg var tilstede i rommet. Når jeg sa ja, så kunne han likevel ikke vite om jeg var i rommet fordi han ikke kunne vite om vi to faktisk førte en samtale. Å være så forvirret at man ikke en gang vet om samtalen man fører finner sted, er ekstremt skremmende, men det ligger likevel en lærdom i denne undringen: all oppfattelse, selv opplevelsen av de fysiske omgivelser og hendelser, avhenger av at vi har referanserammer som kan erkjenne opplevelsene våre.  Når alle referanser er borte, vil også opplevelsen av tid og sted forsvinne. Behandling av slike pasienter vil ofte innebære en kontinuerlig bekreftelse av tid og sted. En stadig påminning om at pasient og behandler befinner seg i rommet, at samtalen finner sted etc.

Det er en lang vei fra psykopatofferets håpløshet til den psykotiske pasientens dessorientering. Likevel finnes der en fellesnevner, nemlig oppheving av referanser.  Det er ikke referansene for tid og sted som har forsvunnet, men referansene for hva som er rett og galt, hva man kan forvente av en partner, hva partneren kan forvente av en selv etc. Med andre ord, referansene for rimelighet. Psykopaten har gjennom intens bearbeiding klart å oppheve de referanserammene offeret hadde om egenverdi, hva som er god oppførsel, hvilke krav man skal godta etc. Følelsen av hva som er rett og galt er borte og man sitter i stedet igjen med intens grubling.

Dersom du selv, eller noen du kjenner har opplevd noe tilsvarende, så vil det ofte være lurt å begynne med å reetablere referansene. Et lite tips i denne sammenheng. Tenk på en klok person og spør deg selv, hva ville han heller hun ment om:

  • Kontinuerlig trakassering
  • At partneren vår stadig påberoper seg unntak fra hva som er vanlig oppførsel.

Deretter kan du spørre deg selv, hvordan ville denne personen forholdt seg til din eller din venns partner? 

 

Ansikt utad er Psykopaten.info Fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen

Psykopaten.info Fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen

Artikkelen har tidligere stått på trykk i søndagsmagasinet til Aftonbladet.

Forfatter: Katarina Arnstad Elblad. Oversatt av Veronica Kristoffersen.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

6 Comments

  1. solveig rønningen

    November 5, 2015 at 11:57 pm

    Stå på. Dette klarer du. Det er ikke deg det er noe galt med. Bryt all kontakt. Søk hjelp. Bygg deg opp. Husk det er dit liv. Du er verdigfull. Steng henne ute. Det er den beste straffen henne kan få. Vis at du er sterk. Jeg vet hva jeg snakker om . Det er ingen som har rett til å ødelegge andres liv fordi dem mangler det vi normale mennesker er utstyrt med. Empati samvittighet og respekt for andre. Mange har opplevd dette. Noe må gjøres så de jævelene får i retur ondskapen de bevist påfører andre. De er syke og trenger hjelp. Men det nytter ikke å hjelpe en person som tror han/hun er feilfri og som legger skylda på andre for alt som går galt for dem i livet.

    • Maylill

      November 6, 2015 at 1:23 am

      Solveig, du sier de er syke, og trenger hjelp. Sannheten er, som sagt, at de mangler hjernemasse. Og det er det ingen på jorden som kan gjøre noe med. De kan aldri bli friske. Men jeg etterlyser likevel at de plasseres et sted der de ikke kan skade mennesker. De må aldri ha et yrke der de behandler mennesker. Dette gjelder også politikere og saksbehandlere. Det må også bli tillatt å sterilisere dem. De skader sine barn, og alle rundt seg, også deres allierte. Men selvfølgelig blir nok aldri dette noen realitet. Dette er ekstremt farlige mennesker. Husk at de aldri har vært normal. De er ikke vanlige mennesker. Jeg vet at jeg sier noe sterkt nå, men jeg mener de er halvt dyr. De er ulver i fåreham.

  2. anonym

    November 6, 2015 at 1:12 am

    Kjenner det igen.
    Jeg ble syk meget syk af allergi i forholdet med min eks. Mange langvarige sygemeldinger. Det ble helt alvorlig.
    Heldige mig. Manden rømte.
    Straks ble jeg bedre, og i dag, to år senere er jeg helt frisk. Selv etter den mest makabre skilsmisse med al form for vold, kidnapning af barnet vår med mere.
    Ikke gi op. Tænk :du er sund og heldig at du ser, hva som skjedde.
    Søk professionell hjælp af en erfaren psykolog med innsikt i psykopati. Søk evt ind på et krisecenter.
    Lykke til.

  3. Maylill

    November 6, 2015 at 1:31 am

    Kjære Bengt. Vi er mange som har erfart en kvinnelig psykopat. Det føles grusomt å se inn i deres syke og onde sinn. Derfor er det så godt at du kom deg vekk. Ta tiden til hjelp. Gå ut i naturen. For naturen er ekte, og ikke falsk. Naturen er en venn. Håper du har noen å snakke med. Alle vi som skriver på denne siden støtter deg. Vi er dine venner, Bengt. Hvis du tror på Gud, så er det også fint. For Jesus er den aller beste venn du kan ha. Fortell ham alt, og hvordan du har det. han er full av medfølelse, og han er på din side. Han svikter aldri. Ønsker deg alt godt, Bengt.

  4. Kristin

    November 6, 2015 at 4:49 pm

    Du skriver at barna hennes må ha kontakt med henne resten av deres liv. Nei, det behøver de ikke!! Mange har kuttet kontakten med en forelder eller et “barn” en anser å være psykopat og som en føler det ikke fins håp for. Kjempevanskelige relasjoner ødelegger livet. Selv har jeg kjent på kroppen hvor mye bedre jeg har det uten mennesker i livet mitt som lager konflikter ut av det meste. Det gir trygghet og stabilitet å være uten dem. Har opplevd mange ganger at jeg ikke får støtte av familien for dette, men jeg gir meg ikke! Etter mange vonde år kan jeg si at det er MITT liv, og det skal leves på mine premisser! Lykke til videre til deg og alle dere andre offere for en psykopat!

  5. Anonym

    November 7, 2015 at 4:41 pm

    Må si at her kjenner jeg dessverre mye igjen!
    Min mann og jeg har nå brutt forholdet til mine svigerforeldre, først og fremst på grunn av min svigermors totalt uberegnelige oppførsel.
    Om hun er psykopat, det vet jeg ikke, men hun har utrolig mange av de symptomer som dere har presenter her:
    – null empati, hevder seg selv hele tiden, lyver så hun tror det selv og eier ikke skam om hun blir tatt i løgner, hun vrir og vrenger på ting som blir sagt, slik at det er totalt ugjenkjennelig, og hun herser vilt med de få menneskene som fortsatt vil ha noe med henne å gjøre.
    Vi har opplevd det utroligste fra henne, hun har ringt falsk meldinger om oss til både politi, barnevern og vår menighet i forsøk på sverte oss på verst tenkelige måte, tidligere år har min mann opplevd både razzia og til og med fengsel pga min svigermors påstander.
    Jeg ble ikke presenter for henne før etter bryllupet vårt, da hadde jeg fulgt med på sidelinjen ganske lenge uten at hun visste om meg, og så hva det var for en galskap hun drev med.

    Da jeg møtte min mann var han så langt nede som det var mulig! Han hadde da ruset seg tungt gjennom mange år, han levde nærmest som en husløs fordi min svigermor alltid ringte hans husverter og fortalte de villeste historier om min mann, slik at han ble kastet ut.

    Etter at vi giftet oss, har jeg sørget for at hun knapt nok har visst hvor vi har bodd og hun har slettes ikke fått vite huseiers navn!

    Nå har vi brutt for godt, håper jeg, og nå kan vi begynne å rydde opp i de skadene som er påført min mann gjennom hans liv, de er ikke små og få, nei, til tider har jeg tenkt at min mann også måtte være psykopatslik som han behandler meg til tider, men han hører når jeg snakker og han mangler overhodet ikke empati, slik som min svigermor gjør.
    Og han er mer enn villig til å ta imot profesjonell hjelp, vi har vært hos legen og forklart hans problemer og der ble vi henvist videre til familievernkontoret, hvor vi har time denne måneden.

    Jeg er veldig spent på hvordan dette vil gå, jeg har forlatt min mann flere ganger pga hans oppførsel, da jeg ikke kan finne meg i å bli trakassert i eget hjem, men jeg er utrolig gla i han og vi har det vanligvis veldig bra sammen, det er bare perioder der svigermor har herjet, at min mann har fått samme tendenser som henne.

    Det har vært helt forferdelig å se hvor ødelagt begge hennes sønner er blitt, på hvert sitt vis, for ikke å snakke om hvordan svigerfar har det, men det er ikke mere vi kan gjøre.
    For å berge ekteskapet (hvis vi klarer det) er bruddet nødt til å være totalt, jeg har ikke flere sjanser å gi svigermor.

    Takk for ei flott og opplysende side, som har hjulpet meg mye i perioder 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *