Blogglistenhits Hvordan du vaksinerer deg mot psykopaten | Psykopaten

Hvordan du vaksinerer deg mot psykopaten

Sosiopater og narsissister er farlige

Har du noengang reflektert over hvor dine personlige grenser går? Hva du er villig til å tillate av dine medmennesker? Har du tenkt over om du i det hele tatt har grenser, eller har du trodd at alle har nøyaktig de samme grensene som deg men velger å uttrykke dem på andre måter?

Er du en som tillater at andre sniker i køen foran deg uten at du reagerer? Reagerer du inni deg, men våger ikke å vise det? Møter du det bare med et skuldertrekk og tenker at det er viktigere ting å irritere seg over? Hvor grovt tillater du at andre snakker til deg før du føler deg såret og ønsker å protestere? Protesterer du bare inni deg, blir du passiv aggressiv eller sier du der og da at slik tiltale aksepterer du ikke?

Hvilken respekt ønsker du deg av dine medmennesker? Ønsker du en respekt basert på frykt, en respekt basert på varme og omtanke hvor folk våger å trå over dine grenser fordi de er trygge på deg, eller en blanding av de to? Hvordan har du forholdt deg til andre menneskers transgresjoner tidligere i livet, har du alltid vært som du er nå? Har du blitt mer tolerant? Mindre?

Psykopaten tråkker over dine grenser

Uavhengig av hva du svarer på disse spørsmålene, så opplevde du at psykopaten brøt gjennom dine barrierer. Uansett om din terskel var lav, høy, eller ikke-eksisterende så fant psykopaten en måte å tre over den på. Mange ganger. Og han/hun flyttet terskelen dypere og dypere inn i deg, til han/hun til slutt befant seg så langt inne at det ikke lenger fantes noe å verne om. Grensene ble borte. Psykopaten kunne tillate seg hva som helst av avtalebrudd, løgner og mishandling, for du aksepterte det.

Hvordan klarte psykopaten dette? Han/hun klarer det fordi hele idealiseringsfasen er en test. Psykopaten tester hvor dine grenser går og hvor langt han/hun kan flytte rundt på dem. Det gjøres selvsagt meget subtilt, og ofte kamuflert som sjarme og smiger. Med sjarme presser psykopaten seg inn i dine innerste kamre, der hvor ingen normalt slipper til. Du tror du åpner deg frivillig, men du gjør ikke det. Psykopaten er egentlig ikke invitert, for det foregår ikke i et normalt tempo. Det skjer altfor fort. Etter få uker har psykopaten ikke bare flyttet inn i din bolig, men også inn i ditt indre. Du har vært utsatt for en invasjon på alle måter. Din magefølelse og intuisjon har protestert hele veien; dette går langt over mine grenser!!!! Men du har ikke hørt etter, du har hysjet ned din intuisjon, for dette føltes jo så fantastisk godt.

Psykopaten har presset seg inn i deg, sågar med makt. Men du gjenkjente det ikke som maktbruk, for veien inn smurte han/hun med deilige oljer, lindrende massasje og beroligende ord. Du var i transe.

Det er først etter bruddet du oppdager hvilket overgrep som har skjedd.

Sjelelig voldtekt

Fordi psykopaten presset seg inn i ditt mentale indre uten invitasjon, og deretter bare forsvant uten å gi deg noen avkastning på din fatale mellommenneskelige investering – den storslåtte relasjonen du ble forespeilet skjedde aldri, så oppleves også møtet med psykopaten av mange som sjelelig voldtekt. Det er dette ditt nåværende traume stammer fra. Overgrepet blir etterhvert følbart. Noen har presset hodet inn i din intimsone og kikket seg rundt. Det posttraumatiske stress mange opplever som følge av psykopatens herjinger kan med god grunn sidestilles med følgene etter en fysisk voldtekt, og vil i de fleste tilfeller faktisk være mer omfattende. 

Det er mer omfattende fordi mens en person som blir fysisk voldtatt umiddelbart vet at det dreier seg om voldtekt, så vet ikke offeret at psykopaten sjelelig voldtar deg mens relasjonen pågår. Det skjer også over lengre tid, ofte flere år. Det er derfor så ironisk at mens det foregår en storstilt lobbyvirksomhet for å heve straffene for fysisk voldtekt, så er det ingen myndigheter som er interesserte i å straffe psykopaten for den sjelelige voldtekten.

Den store skammen

Skammen mange ofre merker etter psykopatens åndelige transgresjoner, kan forklares med offerets opplevelse av at det innehar svake eller ikke-eksisterende grenser. Spørsmålene som romsterer og terroriserer inkluderer “hvordan kunne jeg la det skje”? Har jeg virkelig ingen integritet? Hvorfor sa jeg aldri “hit, men ikke lenger”? Skammen blir en stor belastning for mange. At mange ofre oppførte seg som hva de selv oppfattet som vulgært, desperat og patetisk i relasjonens siste krampetrekninger, tilfører skammen bare mer bensin.

Derfor vegrer mange seg for å snakke med venner og familie om opplevelsen, eller å oppsøke profesjonell hjelp. Å ikke bli trodd ville påføre skammen ytterligere et slag. Når skam blandes med sorg og savn etter den man trodde psykopaten var så er veien kort til depresjon, angst, uførhet og for enkelte tanken om suicid.

Null kontakt

Det er når man er på bunn at man har muligheten til å plukke seg opp. Det starter med for første gang å markere en grense overfor psykopaten, ved å innføre NK (null kontakt). Bare ved å gjennomføre NK alene, så klarer offeret å stable noe av den integriteten på bena som vedkommende så sårt opplever å ha mistet. Å ta tilbake kontrollen og endelig si et rungende “NEI!” til psykopaten oppleves av mange som utrolig godt, selv om det også er en sorg å vite at man aldri igjen skal kunne prate med denne personen som man elsket så dypt. Å klare å opprettholde NK uten å bryte den gir for mange ofre en enorm tilfredsstillelse. Litt av selvtilliten kommer tilbake og man kan tørke tårene, heve hodet en anelse og overskue litt av den lange og tunge veien som ligger foran.

Tabu!

BESTILL BOKEN I DAG

Tor Halstved ble fra han var tre til sju år seksuelt misbrukt av begge sin foreldre. Det var også grov vold med i bildet. I Tabu! forteller han for første gang om overgrepene. Dette er første gang en mann i Norge i bokform forteller om overgrepene han ble utsatt for. Tor vil sette søkelyset på kanskje det største sosiale problemet vi har i Norge, nemlig at svært mange gutter og jenter blir seksuelt misbrukt som barn.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Å inngå NK med psykopaten er nemlig bare starten. Mange må seriøst reflektere over hvorfor de personlige grensene var fraværende, ikke bare i relasjon med psykopaten, men i mange tilfeller i hele offerets liv. Offeret setter seg ned og tenker tilbake på en lang historie med ekser, venner og familiemedlemmer som bare har tatt seg til rette i deres liv, og endatil med tillatelse fra ofrene selv. Det har seg nemlig slik at;

Ingen kan overskride grensene dine uten din egen tillatelse

For mange er det en ny opplevelse å kjenne etter hvor grensene går, selv som voksne. Mange har vokst opp med narsissistiske foreldre, og aldri lært seg å respektere egne grenser. Livet – helt fra barndommen – har tvert imot handlet om å lære seg hvor andres grenser går (og ikke slik psykopaten gjør det). Narsissistiske foreldre lærer ikke sine barn sunne grenser. Det har vært foreldrenes ønsker og behov som skulle oppfylles, ikke barnets. Når disse barna blir voksne så vet de fortsatt ikke hvordan å respektere seg selv, bare andre. Dette la veien åpen for psykopatens invasjon.

Det betyr ikke at det psykopatiske overgrepet var offerets skyld. Ikke engang delvis. Mishandling vil alltid være mishandlerens skyld. Selv om huset står åpent, så er det ikke en invitasjon til raneren om å stige inn og tømme det for innbo. Det som på engelsk kalles “victim blaming” har ingen plass på denne bloggen. Victim blaming (å anklage offeret) påfører et allerede hardt belastet offer ytterligere skam og det er viktig at offeret lærer seg å gjenkjenne når victim blaming finner sted, slik at man kan unngå både personer og situasjoner som gjerne vil fordele skyld. Et godt eksempel er en terapi-situasjon, hvor offeret oppsøker profesjonell hjelp for å bearbeide traumet etter den psykopatiske opplevelsen, men møter en terapeut som helst “ser ting fra to sider” og tror at offeret heles best ved å påta seg sin del av ansvaret. En slik form for terapi gjør offeret best i å rygge unna innen skaden blir større. I en psykopat/offer situasjon finnes ikke to sider. Det finnes bare en psykopat og et offer.

Det betyr heller ikke at ingen ofre har hatt tydelige grenser. Ressursterke og oppegående mennesker som har vokst opp i sunne hjem kan også bli ofre for en psykopat. Det stopper imidlertid ikke psykopaten. Psykopaten finner alltid smutthull hvis han/hun virkelig vil, det betyr bare at han/hun må jobbe litt hardere.

Til sist betyr det heller ikke at ofre som aldri har hatt tydelige grenser, heller aldri vil få det. Og nettopp her ligger en av psykopatens utilsiktede “gaver i forkledning” til oss;

Psykopaten viste oss hvor det er hull i vårt forsvar

Nå vet vi hvor vi må forsterke våre grenser. Og for de som aldri har hatt klare grenser så vet vi at vi må begynne å bygge muren. Det er aldri for sent!

Veronica Kristoffersen

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet og se at det også er håp?

Men hva betyr det egentlig “å ha grenser”? Det kan være vanskelig å definere. Noen har hatt klare, naturlige og sunne grenser hele livet, det kan derfor være vanskelig å forklare hvordan de opprettholdes. Noen mangler grenser fordi de er grenseløst snille og hypertolerante mennesker. Dette er personer som lar barn og dyr krype over hele seg. De er ekte lys i hverdagen, elsket av mange, men også et yndet mål for utnyttende mennesker. Noen mangler grenser som følge av frykt. De er blitt programmert fra barnsben av til å tro at det er andre som bestemmer, og å sette grenser for seg selv får ubehagelige konsekvenser. Noen har grenser, men de er utydelige og psykopater vil derfor forsøke å flytte dem eller utslette dem.

Øv deg på å si nei

Uansett hvor du oppdager at dine grenser er fraværende så har du en jobb å gjøre. Det er dog viktig å forstå hvilken kategori av de ovennevnte du tilhører (eller kanskje du tilhører en helt annen kategori) for å kunne tilpasse din innsats deretter. Hvis du er en engstelig person så må du legge en styrkende strategi. Er du en snill og ettergivende person så må du øve deg i å si “nei”. Er du en utydelig person så må du trene deg i å tenke før du snakker og handler.

Å ha grenser er å vite når noen har overtrådt dem. Når et menneske snakker til deg i en tone du opplever ikke er respektfull, eller bruker ord som nedverdiger deg. Når en kollega forsøker å skyve de tyngste arbeidsoppgavene over på deg. Når sjefen aldri godkjenner dine ønsker, men alltid godkjenner en kollega sine. Når foreldre fortsatt snakker til deg som et lite barn, selv om du nå er 40. Når dine barn ikke adlyder deg. Når din livspartner ikke har lyst på middagen du har brukt to timer på å lage. Når du merker innvendig at “dette var ikke ok” men likevel ikke sier noe. Da har først den andre trådt over dine grenser, deretter gjør du det selv også.

Å lære oss å markere grenser, handler ikke om at vi selv skal bli en tyrann. Vi skal ikke “ta igjen” for et langt liv uten respekt. Vi skal ikke plutselig begynne å rope og skrike. Vi skal heller ikke la andre gjennomgå for hva psykopaten lot oss gjennomgå. Men vi skal lære å si “nei” uten å få dårlig samvittighet. Vi skal ikke lenger utslette oss selv for å tekkes andre. Vi skal våge å være uenige med noen, uten å frykte konsekvenser. Vi skal respektere oss selv OG andre. Ikke kun andre. Dette er et av mange steg vi må ta for å gi oss selv kjærlighet, post-psykopat.

Beskytt deg selv

Å jobbe med seg selv og la seg forandre av psykopaten, handler ikke om å påta oss skyld. Det handler om å beskytte oss selv og få bedre liv. Psykopaten som plasserte oss i denne situasjonen er borte (forhåpentligvis), men det betyr ikke at det ikke kan komme flere. Faktisk kan jeg garantere at det vil dukke opp flere giftige personer i livet ditt. Det er en naturlig del av å være et sosialt vesen. Alternativet er å mure seg inne resten av livet, noe jeg tror de fleste av oss er enige i at ikke er et liv vi ønsker.

Derfor må du forberede deg på at livet ikke blir en dans på roser, bare fordi du har klart å innføre null kontakt (NK) med hovedpsykopaten. Det vil fortsatt dukke opp antisosiale og forstyrrede mennesker og problemene de fører med seg. Og ikke bare det, men det vil oppleves tyngre og det vil trigge sterkt ubehag, fordi du nå vil gjenkjenne dem lettere og vite hvilken ondskap som skjuler seg bak deres masker. Man har mest lyst til å løpe i skjul og skjermes fra en verden som plutselig er blitt markant annerledes enn hvordan du tidligere oppfattet den.

Både nye mennesker du nettopp har møtt, og mennesker du har kjent en stund kan plutselig gi deg et slikt ubehag. Til og med mennesker du trodde du kjente godt og anså som nære venner kan gi deg et slikt ubehag, nå som du har lært hva som avslører dem. Noen av disse må du umiddelbart distansere deg fra, andre velger du å gi en ekstra sjanse med dine nye grenser på plass. Men når du har gitt en peron en ekstra sjanse til å respektere deg uten at det medfører forandring, så må døren låses for godt. Nye grenser innebærer nemlig også at man ikke gir mennesker som aldri har vist at de har forbedringsevne, sjanse etter sjanse. Tidligere har mange ikke respektert deg, for du har tilgitt dem uansett. Den nye deg gir lov til èn transgresjon, deretter er det hasta la vista.

Men hva skjer egentlig når dette ubehaget dukker opp? Det er din nye sans som gir seg til kjenne. En gave. Bruk den til å beskytte deg selv og dem du er glad i. Og hva annet skjer når du foran en ny psykopat nesten begynner å skjelve av ubehag? Du merker dine nye grenser! Det er din magefølelse og intuisjon som snakker. Den du så mange ganger har ignorert. Nå forteller den deg “løp! Denne personen er helt lik hovedpsykopaten!”. Og denne gang tror jeg du vil gjøre hva du ikke gjorde før – du vil lytte.

Dine nye grenser vil tjene deg, ved at nå slippes ikke lenger psykopatene inn. De kan ikke hekte deg. De kan gi deg ubehag, men ikke knuse ditt hjerte.

Du er blitt psykopat-immun.

Forfatteren av dette innlegget har også publisert dette og flere gode artikler på sin blogg Psykopati og kjærlighet

LES OGSÅ:

Hjelpetilbudet for psykopat-ofre er åpenbart ikke godt nok

Personer som har levd med psykopater, fortviler om lite hjelp til å komme ut av de destruktive forholdene. KrFs helsepolitiske talsperson Olaug Bollestad tok i NRK til orde for et bedret hjelpetilbud.

Slik kommer du deg unna psykopaten

Doktoronline går gjennom et av de mest omfattende diagnosesystemene for å klassifisere en psykopat, en sjekkliste utarbeidet av den kanadiske psykologen Robert Hare. Robert Hares “Psychopathy Checklist”.

Kan psykopati behandles?

I Psykologitidsskriftet spørres det om psykologen er psykopatens nyttige idiot, og terapisituasjonen hans lekegrind? Det er lite trolig at alle med psykopatidiagnose vil ha utbytte av behandling, men det er forhastet å avvise at behandling kan ha positiv effekt for mange.

Behandling av psykopater

Hos www.webpsykologen.no spørres det om man bør tilby psykiatrisk behandling hvis psykopaten oppfører seg antisosialt som følge av følelsesmessig underernæring? Behandling har liten eller ingen effekt på antisosiale symptomer. Hva gjør vi da?

Slik avslører du sykelig sjalusi

Les mer på www.klikk.no om enkelte personer som lider av sykelig sjalusi som opplever enormt sterke følelser av mistro mot kjæresten sin, selv om det er ubegrunnet.

Ut av psykopatens klør

Jeg vil råde alle som havner i min situasjon til aldri å bortforklare, unnskylde og holde ut med en som mishandler familien sin. Hun og barna hennes har betalt en høy pris for hennes tro, håp og kjærlighet gjennom 18 år.

Besøk også våre Facebooksider.

Kjenner du deg igjen i denne beskrivelsen?

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Vi du fremstå med ditt fulle navn, skriver du det i stedet for «Anonym». Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre. 

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

8 Comments

  1. oskal

    May 7, 2016 at 1:34 am

    Jeg kan ikke uttale meg på andres enn egne vegne.. Jeg tror ikke at vi som ikke er narssisiter psyko, sosio og nakro(??)pata noensinne kan bli immune mot det, med mindre vi velger å totalt utslette oss selv da. Men jeg har prøvd, og innimellom også trodd, at jeg ville klare å handtere dem ved å være iskaldtberegnende og steinhårdhjertet, men sånn var det ikke og sånn er det ikke, nei langt derifra. For er man ikke født som eller blitt psycko i hauet underveis klarer man nok aldri å konstant skulle innleve seg i hårdhjertet og iskald beregnende tilstand, men man lærer seg å svare med “samme mynt” og man lærer seg å ikke ville være oppriktig eller ærlig, og man lærer å blåse samvittigheta en lang marsj, slik at det fex ikke koster meg femflateører å påstå at jeg aldri har sagt ditten men derimot datten og sånn og slik i hytt og gevær..jeg har åsså sagt rett ut til han, når han beskylder meg for å være uærlig, at meg og mine ord skal han aldri mer stole på, for jeg har lært meg å lyge så nå lyger jeg værre enn han noensinne vil være istand til å forestille seg, og snur på flisa og påstår det motsatte om han prøver å klandre og beskylde meg for noe av det..! Men er det verdt å holde på sånn, og Skader jeg meg selv i det lange løp med dette? For faktum er at ingenting er blitt bedre av å holde på med bevisst løgn og lureri og deretter benektelse av det samme. Jeg har kommet dithen at jeg nå klarer helt bevisst å påføre han nervøsitet frykt tvil og usikkerhet i den grad at han ikke kan skjule det, og at jeg godter meg over det. Men den innøvde iskalde personen jeg innimellom klarer å fremstå som, er ikke mye å samle på for å si det sånn.. Jeg vet også nå at den eneste “løsningen” fremdeles er og har vært fra dag en, at han burde blitt sendt dit peppern gror, for så å bli der i all evighet..sånn sett kan man si at ringen har sluttet, men alt er ved det samme! Jeg vet ikke ut eller inn men jeg er drittlei trøtt og sliten av hele galskapen.

  2. kiki

    June 28, 2016 at 9:36 am

    Denne artikkelen synes jeg er kjempegod og veldig viktig!
    Dette å være bevisst på egne grenser er så utrolig viktig for oss mennesker.
    Som psykopatoffer har jeg opplevd overtråkk av mine grenser gang på gang. Har prøvd å protestere, men psykopaten har ikke godtatt innvendinger. Dette er så i kjerneområdet av hva det vil si å være psykopat at det går bare ikke! Du kan puste ut og tro at de har forstått og gitt seg, men det blir omkamp!
    Dette på grunn av deres syke følelse av berettigelse. Det er DE som skal bestemme, ikke DU (hva innbiller du deg, din dust).
    Unngå slike mennesker så godt det lar seg gjøre, for de vil ikke respektere deg uansett, de bare prøver å late som når du presser dem litt.
    Man må rolig og greit vise hvor grensene går. Ikke gi dem sjanse etter sjanse når man ser at de prøver på overtråkk. Det er ikke uten grunn at denne siden og andre steder er opptatt av null kontakt (hvis mulig). Psykopaten bare prøver seg på noe nytt for å lure deg. De gir seg aldri!

  3. Cecilie

    August 5, 2016 at 1:44 pm

    Kjente meg igjen i hvert ord og har opplevd det meste som er nevnt her, vil jeg påstå. Etter å ha vokst opp med en psykotisk far og to brødre med tvilsomt sinnelag, så giftet jeg meg med en likedan person. Jeg ante ikke på det tidspunkt hva psykopati innebar. Men jeg har lært en dyr lekse og har gått mange runder med meg selv. Ser først nå at jeg eide ikke grenser og tillot andre å behandle meg som en lort under skoa. Oppegående, flotte meg ble redusert til et ynkelig offer. Jeg trodde selvsagt alt som ble sagt til meg, at jeg var dum, tjukk og stygg. Det er jeg faktisk ikke! Endelig ser jeg at jeg er et fint menneske som har selvrespekt og ikke lenger tillater at andre tråkker meg ned og snakker meg ned. Og som nevnt i artikkelen; det betyr ikke at jeg tar igjen eller blir lik “dem”. Men har lært meg å lytte til magefølelsen, den tar sjelden feil. Hvis noe skurrer, så stemmer det som regel. Men jeg sier ifra på en voksen måte og jeg kutter ut manipulerende personer som jeg åpenbart ser bruker smiger og falsket for å få innpass. Det er lett å falle for fine ord, men folk som er overhyggelige i starten av et vennskap feks, er jeg skeptisk til. Jeg må være glad som endelig har lært meg å sette grenser for meg selv, men at jeg skulle bruke så mange år av livet mitt på å lære dette, er ofte vanskelig å akseptere.

  4. Anonymious1

    July 21, 2017 at 1:41 am

    Man endrer seg for evig og alltid.. Om det er bra eller ikke er ikke klart for meg ennå. På en måte skulle jeg ønske at jeg aldri hadde visst om denne livsformen, men på den annen side er uvitenheten også en skremmende tanke..

  5. Ave maria

    July 21, 2017 at 11:27 pm

    Du som er samboer med en psykopat: kom dei unna fortest mulig! Ingen diskusjoner , bare flytt, og søk hjelp uten psykopatens samtykke! Bare gjør det!

  6. Anonym

    July 22, 2017 at 12:48 am

    Tusen takk. Dette var nettopp som å beskrive meg selv I psykopatens klør. Eg er voksen nå og har lært meg å sette grenser. Men psykopaten er I nær familie og han kan ikke alltid unngås,så hva råd vil dere gi der? Eg blir livredd når eg då møter han,fodi han er truende og han setter mine andre familiemedlemmer I fare.

  7. Anonym

    November 23, 2017 at 8:17 am

    Så godt og lese dette stykket. Dette er de tankene jeg har hatt hele tiden når det gjelder min sønn, han har en far som aldri har respektert sine barn, og han har opplevd mange svik. Det forklarer hvorfor han godtar at sin psykopatiske samboer kan tråkke over ham, ødelegge alle hans gode relasjoner, forlange at han skal bryte med egen familie, truer ham med hans egen datter og flere andre ydmykelser. Det er en stor sorg, og denne sorgen blir også mitt barnebarns sorg. Hun har også mistet hele sin familie. Min sønn har en svært betrodd stilling i samfunnet, som gjør det vanskelig å begripe denne mangelen på grensesetting ovenfor andre.

  8. Anonym

    June 3, 2018 at 12:35 pm

    Vil bare nevne psykopatiske foreldre som gjerne plukker seg ut Syndebukker og Gullunger. Grunnen til at en blir en Gullunge er fordi en er enklere å forme og er mer føyelig. Lettere å hjernevaske. Syndebukken begynner gjerne å reagere litt når de blir eldre og kan klare seg selv. Flytter. Men bukke, nikke og neie mønsteret som blir innprentet i en som barn kan gro fast. Barna får ikke en tillatelse til å være ett menneske. De skal designes til å være objekter som skal tilfredstille den psykopatiske forelderens krav. Barna skal være omsorgspersonen til forelderen. En skal kun leve, ånde og eksistere for denne forelderen som i sin fantasiverden skal forgudes. Når en har kontakt med dem så er de gjerne så tett klistret inn på en at det er lett å miste kontakt med sannhet, fakta og realitet. De har gjerne bygd seg opp ett slags nettverk som benekter offerene sin sannhet. Mange medhjelpere har også en panikk for eksponering. Men, alt kan gå på helsen løs. Å helsen har all makten. Da blir en nøtt til å innse og sette sterke grenser. En blir nødt til å gi seg blaffen i medløperne som plutselig skal blande seg inn. Fordi en blir synlig i frykt for at sannheten kommer frem. Ikke minst, og vise dem det. At nok er nok. Grensen min er nå nådd. Alle kortene blir lagt på bordet til profesjonelle fagfolk. Fortelle disse medløperne om alle reaksjonene og tilbakemeldingene en mottar. Finne seg en medløper som en vet at sladrer til psykopaten. Få frem at en er synlig og at en ikke blir behandlet som ett objekt. At det nå fokuseres på selve mennesket. Selve mennesket som en har blitt hjernevasket til å fortrenge. Selve mennesket som en har blitt hjernevasket til å være redd. Det er egentlig dem som er redde seg selv og vil fortrenge sitt indre. Dette gjennom bl.a projisering. Å lage seg klare og tydelige mål som demonstrerer ens grenser klart og tydelig. Konsentrer seg om seg selv og bygge opp det sanne og ekte selvbildet slik at en får en god selvtillitt. Til slutt så klarer en å se hvor latterlig svak og dypt nedsunken denne psykopaten er. En er ikke redd hverken dem eller medløperne noe mer. En ser at de er en flokk med veldig feige mennesker. En klarer dermed å gi seg blanke blaffen i hva de måtte mene, synes, tenke og tro om en. De driter seg bare ut med sine desperate påstander. En ser hvor langt nede de egentlig er i realiteten. Hvorfor? Fordi de ikke takler og mestrer realiteten.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *