Innlegg

Hva du sier når du forlater psykopaten

Denne kommentaren ble publisert av en anonym leser for noen dager siden. Spørsmålet vedkommende stiller er viktig og jeg tror mange går og lurer på det samme som forfatteren av kommentaren. Jeg vil derfor forsøke å svare på spørsmålet i dette blogginnlegget, samt det neste; 

Jeg har nettopp endelig klart å gjøre det slutt med min store kjærlighet… Etter årevis med et liv med en psykopat, klarte jeg etter å ha lest meg opp og frem, å gå fra «drømmemannen». MEN det jeg så sårt gjerne skulle lest mer om, som jeg finner lite info om. Hvordan har psykopaten det etter jeg gikk? Har han glemt meg? Hvordan tenker han tilbake på alle disse årene? Hva tenker han om at jeg gjorde det slutt med en fin melding og deretter null kontakt? Hva tenker han generelt? Her skulle jeg så gjerne ha lest det svart på hvitt at jeg faktisk er bare luft nå. Det hadde også vært til god hjelp.

Først og fremst så vil jeg at du som har klart å forlate psykopaten, skal gi deg selv et velfortjent klapp på skulderen. Det krever mot å forlate en usunn relasjon, selv om det er det siste man ønsker. Å klamre seg til noe man vet man tar skade av, er fristende. Å forlate det er en bragd. Nå må livet gå videre uten det mange opplever som selve livsnerven. Å forlate psykopaten oppleves av mange som å slå av sin egen respirator, man får knapt puste. Meningen med livet er borte, i hvert fall i begynnelsen. Man må langsomt finne seg selv igjen og gi livet en annen mening enn den psykopaten ga det.

For mange har meningen med livet hele tiden vært kjærlighet. Etter psykopaten kaster mange den meningen overbord, og søker etter mening et annet sted. Det kan være at jobb, venner, reising eller en lidenskapelig hobby må tre inn som erstattende meningsskaper etter psykopaten. I hvertfall for en stund. Og disse substituttene kan være like meningsskapende som – og adskillig mer realistiske enn – en ikke-realiserbar drøm om den store kjærligheten.

Forlater du meningen med livet?

Uansett, når man forlater psykopaten så er det derfor ikke bare en skadelig person man har forlatt, men selve meningen med livet. Ikke rart det oppleves som nærmest uoverkommelig! Derfor, vær stolt av deg selv. Også de som ble forlatt har grunn til å være stolte av evnen de viser til å bygge opp et nytt liv fra ruinene av den havarerte relasjonen. Dette innlegget vil også gjelde for dere.

I denne første delen av innlegget vil jeg reflektere over uttalelsen hva tenker han om at jeg gjorde det slutt med en fin melding og deretter Null Kontakt (NK)?

Hva betyr offerets siste ord? Hva betyr de for psykopaten? Hva betyr de for offeret selv? 

Mange ofre forlot psykopaten med ord av sinne, raseri og anklager. Ukvemsord sagt eller skrevet i affekt. Ofre som forlot psykopaten med slike ord, angrer ofte i etterkant og tror at uten det brutale ordelaget så kunne kanskje relasjonen vært reddet. Jeg kan med en gang stadfeste at relasjonen kunne aldri reddes med et annet ordvalg. Slutten på relasjonen med en psykopat er alltid råtten. Den kunne ikke endt annerledes.

Jeg var selv blant dem som var redd for å såre og støte, helt til siste slutt.

Selv om jeg innvendig brant opp av raseri så klarte jeg ikke å konfrontere psykopaten med min skuffelse og mitt sinne. I frykt for å vekke ubehag i ham så gjorde jeg i avslutningen som jeg hadde gjort i hele relasjonen – jeg glattet over. Mine siste ord til psykopaten var akkurat som forfatteren av kommentaren, av forsonende og takknemlig art. Heller ikke dette har noen innflytelse på psykopaten.

Psykopaten setter ikke pris på vennlighet

Hvis vi husker tilbake til hverdagen med psykopaten, den gang vi fortsatt hadde kontakt, så gjorde vennlige handlinger eller ord sjelden inntrykk på ham eller henne. Psykopaten setter ikke pris på vennlighet. Faktisk opplever mange ofre at psykopaten indirekte eller sågar direkte håner dine forsøk på vennlighet. Middagen du la din sjel i å lage ble kritisert. Du forsøkte å støtte og være ekstra snill mot psykopaten på hans/hennes dårlige dag, men i neste øyeblikk ble du devaluert enda mer.

At du selv måtte gjøre en kjempeinnsats for å få fri den uken psykopaten ville dra på ferie med deg spiller ingen rolle for ham/henne, når psykopaten dagen før avreise kansellerer turen. Din fornemmelse av å bli hånet for å være snill er ingen tilfeldighet. Psykopaten ser ikke godhet som en gave som må beskyttes, men som en svakhet som må utnyttes. Og bæreren av denne egenskapen er en feig og svak person som fortjener å hånes.

Det oppleves sårende og forvirrende når vennlighet ikke når inn til noen. Når du faktisk har strukket deg lenger enn noen annen i psykopatens liv men likevel ender opp med å bli den han/hun behandler dårligst. Dette er et signal vi skal ta på alvor, om at det er på tide å forlate relasjonen.

Bortkastet vennlighet

Vennlighet når relasjonen skal avsluttes, i form av en støttende SMS eller et brev hvor du forteller hvor mye du elsker ham/henne men at du ikke kan bli værende i relasjonen, eller en respektfull «klargjørende samtale» er like bortkastet på psykopaten i slutten av relasjonen som den var midt i. Vennlighet gir ikke psykopaten en klump i halsen eller en mental bølge av nostalgi eller anger, slik normale mennesker kan oppleve. Psykopaten ser ikke avslutningen som fin eller trist. Han/hun ser den derimot som klarsignal for en ny og spennende konkurranse. Psykopaten ser konkurranse i alt, og han/hun skal alltid vinne. Denne gang kan det være hvem kommer tryglende først,  hvem klarer å straffe den andre med taushet lengst eller hvem kan opptre mest likeglad over bruddet-konkurransen. Kanskje alle tre samtidig.

Alle skruer løs Kjersti Marken

BESTILL BOKEN I DAG

Les Kjersti Markens samling av fortellinger som illustrerer liv i forhold, og annen livsvisdom. Noen av episodene er tatt fra eget liv, mange fra andres. Du finner livsvisdom, ironi, sorg og humor pakket inn i sjarmerende små historier som på underfundig og til tider fornøyelig vis illustrerer livet på godt og vondt.

Forlagshuset Vest sender deg boken. Pris kr. 229,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Din vennlige avslutning preller av på psykopaten som vann på gåsa. Men det betyr ikke at en korrekt avslutning er bortkastet. Du kan selv benytte den respektfulle avslutningen til å gå rakrygget ut av relasjonen med hodet hevet, vel vitende om at du endte relasjonen på en – for deg – verdig måte. Ta det med deg videre når du i etterkant vil slite med kognitiv dissonans. Med psykopaten, som i alle relasjoner, så vil det hjelpe deg i sorgprosessen at du i det minste har ren samvittighet.

En leksjon i grensesetting

Ren samvittighet handler ikke bare om en verdig avslutning. Man skal også ha ren samvittighet overfor seg selv, og dette innebærer å slutte å tilby vennlighet til de som ikke vil ha den, ikke verdsetter den eller ser den som et tegn på svakhet og en invitasjon til mishandling. Ofre for psykopater er ofte givende og milde mennesker, og det å avslutte sin vennlige opptreden overfor individer som ikke ivaretar den kan være en utfordring, men også en leksjon i grensesetting.

Jeg fikk nylig en ny kollega. Vedkommende var ung, hadde flyttet langt for å jobbe på min arbeidsplass og hadde tilsynelatende ingen venner eller bekjente her i byen. Jeg tok umiddelbart vedkommende under mine vinger. Vi gikk på kino og brukte min bil til å dra på sightseeing og dessuten til å gjøre innkjøp da vedkommende selv ikke hadde bil, og det derfor var begrenset hvor mye varer han/hun kunne frakte på egenhånd. Jeg kjøpte en is til vedkommende som en «velkommen til byen» gest. Jeg gjorde ingen store handlinger, ingen grep som satte min egen sikkerhet, min økonomi eller mitt eget velvære i fare. Likevel ligger det i vennlighet et ønske om å rekke ut en hånd, om å ivareta den andre og et håp om at gesten blir respektert, håndtert som en gave av mottakeren og også gjengjeldt. Det er den moderne versjonen av å røyke en fredspipe sammen.

Neste vakt jeg hadde sammen med min nye kollega, så merket jeg at vedkommende hadde inntatt en arrogant og bedrevitende holdning til meg. Jeg observerte adferden i noen timer inntil jeg var sikker og det ikke lenger var rom for tvil. Denne personen hadde villig mottatt min omfavnende imøtekommenhet, men hadde ingen planer om å opptre respektfullt overfor meg. Min vennlighet mot min nye kollega stoppet der og da.

Hva jeg lærte av psykopaten

Hvorfor avsluttet jeg min vennlige holdning overfor min nye kollega? Var jeg blitt fornærmet? Er jeg oversensitiv? Nei. Dette er ord våre psykopater typisk fortalte oss, og som vi skal slutte å tro på. Våre egne oppfattelser av andre er til å stole på. Hadde dette skjedd før mitt møte med psykopaten, så hadde jeg antakelig fortsatt med min vennlige adferd overfor min nye kollega, til tross for en kjølig mottakelse. Men en av mange ting psykopaten har lært oss, er at vennlighet mot mennesker som aldri vil verdsette den, er bortkastet. Ingen skal føle seg berettiget til å motta våre gaver, og likevel devaluere oss.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Vi hører av og til morsomme historier a la typen «jeg smilte og hilste på vedkommende daglig. Jeg fikk aldri noen respons, utover et tomt blikk. Plutselig, etter 20 år, så svarte vedkommende «hallo». Jeg forstod at jeg endelig hadde nådd inn til ham/henne, og at min innsats i 20 år hadde gitt uttelling». Slike historier skal inspirere oss til å «ikke gi opp». Til ikke å slutte med å strekke ut en hånd. Men min holdning til slike historier post-psykopaten? Svada. Det er absurd å holde på slik. Livet er for kort til å hilse på noen i 20 år før man får noen respons, og mennesker som forteller slike historier lever i en boble. For såvidt den samme boblen som jeg selv levde i. Men i dag slutter jeg å smile til mennesker som ikke gjengjelder mine smil. Jeg har sluttet å belønne disrespekt.

For hva gjør du egentlig når du bruker tanker, tid og penger på personer som fortsetter å devaluere deg? Du oppmuntrer og bidrar til din egen mishandling.

Slutt å finansiere mishandlingen av deg selv.

Hvis du lurer på hvordan dine siste vennlige ord ble mottatt av psykopaten, så sier hans/hennes respons (eller mangel på respons) alt du trenger å vite. Hvis vedkommende ikke verdsetter din vennlighet, så er vedkommende heller ikke verd din omtanke eller ditt såre savn.

Men betyr det at psykopaten har glemt deg sekundet du går? Opplever han/hun ingenting i kjølvannet av deres brudd? Gjør din exit intet inntrykk på dem? Dette skal vi snakke om i del 2.

Denne artikkelen er skrevet av forfatteren bak bloggen Psykopati og Kjærlighet som du finner her.

LES OGSÅ:

Hvordan psykopaten tar over ditt sinn

Psykopater kan slå følelser av og på

De skjulte narsissistene blant oss

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Vi du fremstå med ditt fulle navn, skriver du det i stedet for «Anonym». Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre. 

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (1)

  1. Anonym

    Le av deres tåpligheten trusler. Hevd deg. Mottok nettopp en melding fra min mor; Hun skulle anmelde meg for offentlig sjikane. Lurte på om jeg var for feig til å si meningen min. Om jeg bare var 14 år osv. Hvem var det for hundrede gang beskrev? Seg selv! Projeksjon.
    Jeg klarte ikke å dy meg. Svarte; Hehehe. Ja, sett igang. Du snakker om å være voksen. Hehehe!
    Jeg elsket at jeg har kommet meg så langt nå. At jeg ikke klarer å ta hennes trusler seriøst lenger. Dette fordi jeg har så mange sterke papir fra profesjonelle fagfolk. Hvor det kommer frem at jeg ikke feiler noe som helst. At det er henne som har alvorlige problemer. Det klassiske spørsmålet jeg har fått er; Er hun rusmisbruker?
    Hennes to søstre er Likedan. Besatt på å hevde seg, utad. Lyger, snylter og bedrar. Vrir seg om og spiller ofrene på reaksjonene de mottar på sine handlinger. Spiller ett veldig falskt skuespill.
    Skal virkelig slå til når en er helsemessig svak og forsvarsløs. Det gir dem næring. Livsgnist. Mulighet til og hevde seg. Tømme seg for møkk.
    Bakgrunnen deres er tabu. En mor som fødte 8 barn for å få mer I barnetrygd. Krevde all oppmerksomhet men gav ingen av barna noe oppmerksomhet. Husker at min mor stod klistret inntil henne når vi var på besøk. Skulle ha all oppmerksomhet! Hennes yngste søster krøp på gulvet I bare bleiene. Null oppmerksomhet. Moren deres døde ganske tidlig. Kjedet seg. Hva skulle de konkurrerere om nå?
    Hele tiden – trykke ned, trykke ned = Alle!
    Min takler overhode ikke at jeg har møtt biologisk far. Hele oppveksten fikk jeg høre; Alle sier at vi er lik! Som jeg la merke til I voksen alder, det var hele tiden seg selv hun beskrev når hun konstant nedlesset meg med kritikk og negativitet. Spesielt; Hvor lat jeg var. En taper. Jeg tenkte kun på meg selv. Syntes bare synd på meg selv osv. Kikker enda lenger bak. Det er også sin mor hun beskriver.
    Min Farmor var stikk motsatt. Hun skilte seg fra en slem mann. Flyttet med 4 sønner. Jobbet som kokk I Nordsjøen. Kjøpte seg en stor enebolig. Hadde en oase av en hage. Malet bilder. Strikket, heklet, sydde. Lagde kjempegod mat. Osv. Hennes mor daffe bare rundt. Møkkete hjem. Stumpet sneipen I potteplantene. Satt bare på ræva hele døgnet.
    Etter å ha kuttet meg ut. Ikke brydd seg når jeg var alvorlig syk. Mishandlet meg I en veldig alvorlig helsetilstand. Barnemishandling, omsorssvikt, dokumentforfalskning, Voldsoffererstatning, drapsforsøk osv. Men nå er hun besatt på å ha kontakt etter at jeg har kommet meg på bena. Møtt biologisk far. Dette plager henne veldig. Hun har jo ikke enerett og kontroll lenger.
    Jeg måtte operer I venstre Hippocampus. Anfallene slo også ut I Høyre. Jeg har lest fra Rune Fardal, at binyrene og Hippocampus kan bli rammet av stress p.g.a mor med narsissistiske trekk og miste kontakt med biologisk far.
    Min halvbror sliter veldig med angst og depresjoner. Han har alltid vært gullungen. Det har alltid vært viktig for henne å demonstrere.
    Jeg er syndebukken – kom meg bort I ung alder. Han har henne klistret rundt seg. Er en veldig flott mann, men er totalt hjernevasket.
    Helt ærlig, dagen hun forsvinner – vil bli feiret!

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.