Blogglistenhits Psykopatens medhjelpere og medskyldige | Psykopaten

Psykopatens medhjelpere og medskyldige

Psykopatens lojale fanklubb

Den flygende ape

 Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi  er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse.Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten  kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.»

Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer.

Hvem blir flygende aper?

I utgangspunktet kan absolutt hvem som helst verves som «flygende ape» for narsissisten. Søsken, foreldre, slektninger, barn, venner, ekser, kjærester, arbeidskolleger og tilfeldige ukjente, som narsissisten ønsker å bruke til å tjene sin sak. Noen vil gjennomskue narsissisten og ikke bite på eller gå raskt unna mens andre sluker alt rått og er salig utvitende. Noen vil skjønne at noe ikke stemmer, men gi blaffen eller frykte narsissistens hevn og terror om de vender han/henne ryggen og ikke går med på deres infame spill. Det er likevel noen som egner seg bedre til oppgaven som «flygende ape» enn andre. Mennesker som ikke stiller spørsmål ved andres påstander eller undersøker den utsattes historie, er egnet som «flygende aper». Ingenting kan være mer bekvemt for en psykopat/narsissist enn at folk sluker deres løgner og svertekampanjer om andre uten å høre den utsattes historie, stille kritiske spørsmål eller be om dokumentasjon, vitner og bevis. Autoritetstroe individer som alltid skal være korrekte og er livredde for å tape ansikt – i likhet med narsissisten –  får jobben lett.

Deres fasade er viktigere enn å erkjenne at noen i familen, slekten, vennekretsen eller en kollega er en psykopat som skader noen de kjenner eller har kjær eller en total ukjent. Folk som liker å slarve og spre rykter er også foretrukne kandidater. De tror gjerne de har helt rett angående den utsatte, selv om de aldri har møtt vedkommende og at de er så smarte at de aldri selv vil bli lurt av en narsissist/psykopat. Mennesker som liker å ha rett, som rasjonaliserer og rettferdigjør og tror de er veldig intelligente, har gjerne problem med å erkjenne at de har tatt feil. Ofte har de lav selvfølelse og liker å føle seg bedre enn andre som ligger nede. Psykopaten/narsissisten vet allerede dette om slike mennesker og gjør dem til sine perfekte marionetter.  De blir brukt til å mishandle den utsatte på vegne av psykopaten/narsissisten og det kalles, «abuse by proxy». Noe annet psykopaten/narsissisten vet er om slike «flygende aper» oppdager at de er blitt lurt, har de investert så mye i psykopatens løgnhistorie at de ikke vil tape ansikt ved å innrømme at de tok feil. Egoet takler ikke nederlaget og de fortsetter å dekke psykopaten, fremfor å gjøre det rette – å eksponere han/henne og beskytte offeret – som gjerne er et barn.

Psykopater/narsissister har en helt spesiell intuisjon som skanner hvert menneske de møter for å finne deres svakheter og sårbarhet. Det er disse punktene de trykker på for å få deg dit de vil i deres spill. Empatiske mennesker er også ofte «flygende aper» rett og slett fordi de ikke tror andre lyver og bedrar i ugangspunktet. De kan ikke forstå hvorfor noen skulle ha behov for uærlighet, selv om alle oppegående mennesker samtidig vet at mennesker som ikke har gode intensjoner, er verken ærlige, redelige eller har samvittighet, fins.En siste viktig type mennesker som lett blir «flygende aper» er selv psykopater/narsissister i konkurranse med en annen psykopat/narsissist og mennesker som får fordeler av å gå i kompaniskap med psykopaten. De kan få goder som; penger, gaver, status, tilgang på varer og tjenester de ellers ikke ville hatt. Sagt veldig enkelt er de prostituerte for psykopaten/narsissisten og selger seg villig og frivillig til en pris. Noen er svært billige. Haken ved dette er at de er like uredelige som psykopaten og «tjener» sine fordeler ved å bidra til at den/de utsatte blir holdt nede, trakassert,  svertet, forfulgt og karkaterdrept videre med sin medvirkningDet mange «flygende aper» ikke innser før det er for sent, er at de faktisk har blitt lurt og at psykopaten/narsissisten når som helst kan snu og angripe dem også.

De vet ikke psykopatens agenda helt og fullt og kan aldri noensinne være trygge på en psykopats lojalitet for den eksisterer ikke.

«Flygende aper» innser gjerne ikke at de har bidratt til å knuse den utsatte på vegne av psykopaten heller før det er for sent. Skulle noe skje med den utsatte er det ikke deres problem? Og det er tydeligvis lettere å forsvare ens egen medvirkning som «flygende ape» når du slett ikke har møtt, snakket med eller fått verifisert psykopatens løgner om den utsatte. Normale mennesker ville tenke at det gjør «flygende aper» til idioter og det er akkurat det de er. Nyttige idioter for ondskapsfulle og skadelige mennesker som kun og alltid bare meler sin egen kake.  «Flygende aper» som oppdager sin stygge medvirkning til psykopatens/narsissistens overgrep burde føle seg dumme og brukt. Så hvordan kan «flygende aper» redde ansikt og samtidig slippe unna medansvar som en narsissists håndtlanger? Ved å passe sine egne saker og få seg en ny hobby. Ved å innse at ingen er ufeilbarlige og at det er ære i å erkjenne at man tok feil og bistå de som er utsatt for denne type motbydelig overgrep, fremfor å redde ansikt.

Flygende apers ultimate svik og deres feighet

Anne -Marie Wieman skriver

Det er mange navn der ute på de som hjelper overgripere til å gjøre det de gjør. Overgripere opererer ikke i et vakuum. De har et team av medskyldige som hjelper dem med deres skitne arbeid. Disse medskyldige er familiemedlemmer og folk som hjelper overgriperen til deres overgrep. I mange tilfeller er de ikke bare overgriperens  familiemedlemmer, men ofte ofrenes egne familiemedlemmer også. Disse menneskene kan late som de gjør dette uvitende  eller under dekke av «hjelp», men vi vet bedre. La oss ikke la dem slippe unna så lett, for det et valg de tar. De velger å gjøre dette uansett grunn de velger å fortelle seg selv. På spørsmål om hvorfor, vil jeg aldri skjønne, og jeg er usikker på hva de forteller seg selv for å klare å sove om natten. Jeg foretrekker å kalle en spade for en spade, og jeg referer til disse familiemedlemmene som akkurat det de er, «feiginger».

Hun mener og at din egen families svik, gir offeret den ultimate skade. Og slik ser jeg det også. Med unntak av barn som ikke vet bedre og er hjernevasket og indoktrinerte, vet de aller fleste voksne at det er noe som ikke stemmer når de er i kompaniskap med en psykopat. Likevel bidrar de og er medansvarlige til at de utsatte fortsetter å bli mishandlet og i verste fall fullstendig utstøtt og knust. Når en psykopat ikke får kontroll over et utvalgt offer, er deres ulitmate ønske å knuse dem. Vil du bidra til andres undergang?

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?
Hidden Content

En spesialist på narsissisme, Dr. Linda Martinez-Lewi snakker om hva som skjer med et menneske, spesielt barn av psykopater/narsissister som ikke blir trodd.

Det er et gjennomgangstema som går igjen i svarene jeg får fra barn av en narsissistisk forelder (e). Barnet er utsatt for uutholdelig nivåer av pågående overgrep, sviende kritikk, drepende ydmykelser foran andre familiemedlemmer og alene, rutinemessige hemmelig fysisk vold, og andre fryktelige handlinger av brutalitet inkludert psykologiske og det å faktisk bli forlatt.Når barnet lar familiemedlemmer få vite hva som skjer med ham, blir ikke denne personen trodd. Når den utsatte for en narsissist forteller sannheten om hans fryktelige patologiske forelder, blir han ikke behandlet med vennlighet og forståelse. Familien er sjokkert; offeret blir behandlet med forakt og ofte fortalt at han/hun er den syke, eller at alt sammen er løgner for å få oppmerksomhet. Den narsissistiske mor eller far slipper helt fri. En mesterlig dekkoperasjon tar til og fortsetter å pågå. De barn som er ofre blir familiens forhatte trussel. Ofte blir det hvisket at offeret hører hjemme i en psykiatrisk institusjon eller har behov for intensiv psykoterapi.I noen tilfeller har narsissistisk overgrep vært så alvorlige at offeret må arbeide med en utmerket psykoterapeut for å håndtere det smertefulle kjølvannet av å overleve en narsissistisk forelder. Barnet av en narsissist er dobbelt misbrukt. Først gjennom hele barndommen og en ny runde når han eller hun forteller sannheten om den narsissistiske forelder(e). Tross alt må hele familien holde hemmeligheten intakt spesielt hvis narsissisten er svært vellykket, har en høy profil, er raus med penger/goder til visse familiemedlemmer eller feigt setter ett av sine barn opp mot den/de andre.» (Gullunge vs syndebukk)

Det er også innlysende at enkelte familiemedlemmer er livredde for å tape ansikt selv og selv bli utsatt og dømt utenfra, også av psykopaten, om de erkjenner at de har en psykopat/narsissist blant seg.  Å oppretthold en perfekt fasade  – vår familie gjøre aldri noe galt og er kun empatiske, snille og inkluderende – er viktigere enn å gjøre det rette – å støtte den som er utsatt og sørge for at psykopaten/narsissisten blir stoppet og ansvarliggjort.  For en ubegripelig og stakkarslig feighet.

 

Et alvorlig samfunnsproblem

Psykopater/narsissister råder i høye stillinger og maktposisjoner i samfunn over hele verden. De er grådige, krigshissere, empatiløse terrorister, maktsyke og intrigemakere som higer etter å vinne for en hver pris og bekrefte sitt grandiose selvbilde. De mener selv å stå over alle andre i verden og verden er for full av idioter til å skjønne deres opphøyde verdi. Idiotene må straffes og det skjer gjennom deres verving av deg og meg som «flygende aper». Hvordan klarer de å opprettholde sine terrorregimer? Med hjelp av deres nettverk av nettopp «flygende aper». Psykopater klarer med deres medhjelpere å bedra og manipulere rettvesenet, politi, barnevern, arbeidsplasser, politiske partier og andre offentlige instanser som i utgangspunktet skal skjerme de som er utsatt for vold, overgrep, begrag, svindel med mer.Er du villig til å være medskyldig i andres overgrep og undergang? I barns oppvekst uten ekte kjærlighet eller omsorg og dyptgripende overgrep og mishandling?

Vil du ha medansvar for at psykopater og narsissisters skadeverk sprer som som et virus i alle ledd av vårt samfunn?

De aller fleste som har opplevd en psykopat/narsissist, har også erfart deres «flygende aper» som går foran og baner vei for dem, glatter over for dem, unnskylder dem, lyver for dem, skryter av dem, prater ned andre som er en trussel for dem og faktisk bidrar til å påføre den utsatte enda mer skade ved å bistå dem.  Uten «flygende aper» ville nok de fleste psykopater/narsissister i verden, snart miste sin makt og kraft og evne til å skade andre i den grad de faktisk gjør gjennom sine liv. Med andre ord er, «flygende aper» en nødvendighet for at psykopatens spill og mishandling skal kunne fortsette.

Kilder:

The faces of narcissism
No One Believes You
Follow your song
De manliga psykopaterna bakom det kalla kriget
Urban dictionary

 

LES OGSÅ:

Dette kjennetegner psykopaten

Mangel på empati er gjerne et typisk kjennetegn på en psykopat, og ifølge psykolog og fagdirektør hos Psykopaten.info, Dag Øyvind Engen Nilsen, er det den følelsesmessige empatien de mangler og ikke den kognitive. Det er gjerne ikke noe galt med intelligensen til psykopaten, de kan kjenne igjen følelser når de ser dem, men de kan ikke kjenne på andres smerte, sier han til KK.no

Flere tusen Nordmenn er psykopater

Psykiatrispesialist Randi Rosenqvist har til NRK ett råd til dem som lever med en psykopat: – Dere burde springe!

Mitt liv som psykopat

Ordet «psykopat» får folk til å løpe vekk i frykt. Men psykopati er ikke så enkelt og svart-hvitt som de fleste tror. Og alle psykopater er ikke konebankere eller mordere. Om Fallon i NRK ytring.

Nyter andres smerte | forskning.no

De er vedvarende hensynsløse og krenkende i forhold til andres rettigheter, og de beskrives noen ganger som sosiopater eller psykopater. Innen psykologien blir …


Psykopaten – uten samvittighet | forskning.no

Men de aller fleste psykopater er ikke mordere. Takk og pris, tatt i betraktning at mellom to og tre prosent av menn tilfredsstiller denne diagnosen, og oppunder …

Psykopater kan slå på empatien | forskning.no

En psykopat er en person som både kan være overfladisk sjarmerende, manipulerende, som har lite skyldfølelse, og dessuten lite medfølelse med andre.

Det er alltid din feil

10 gode råd – hvordan bryte med psykopaten

10 skritt for å komme videre 

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

.

 

 

 

7 Comments

  1. Odd-Arne Fossholm

    September 27, 2015 at 11:58 am

    Den norske kirke! Definitivt!
    Også andre religioner.

  2. Vanessa

    October 12, 2015 at 9:54 am

    Hei.
    Det er så ufattelig tøft og trist at det fortsatt skal være såå vanskelig å bli trodd i 2015 !!! Man skulle tro at *de flyvende aper* (se art. på psykopatens.info sider ) er smartere… de er opplyste , men blir likevel manipulert…og ofre lider…VELDIG!

    Jeg er en av de heldige…som med hjelp av fam/venner klarte å nærmest flykte fra en med psykopatiske trekk. Til mitt sjokk så havnet jeg alene på et krisesenter, fordi idet jeg var i ferd med å flytte fra ham, så bortførte han det lille barnet vårt. Et lite barn som var (og ER ) såå knyttet til mamma’n sin. Alle fikk sjokk….her har de reddet meg, men ingen visste hvor barnet var..og jeg ble kjørt til et krisesenter av fortvilte venner. OG JA…eksen min er en norsk hvit mann…mange har spurt i ettertid om han er utlending. Han er en høy veltrent mann…med god utdannelse og fin jobb, og han er en mester i å manipulere.
    Det gikk ca 4 uker, hvor jeg lå i fosterstilling og gråt… av sjokk og bekymring for barnet . Fam/venner var også i sjokk. INGEN sov godt… jeg har mange venner og fantastisk støtte rundt meg, så vi snakker om hundrevis i både inn- og utland som nesten ikke sov på flere uker. MEN, INGEN kunne gjøre noe…og heller ikke verken barnevern, politi, advokater osv. Det var jo faren til barnet som stod bak bortføringen.. selv om barnevernet mottok en haug av bekymringsmld så kunne de ikke bringe barnet til mor. Dessuten til alles sjokk, så hadde eksen min sendt inn den verste bekymringsmld man kan tenke seg til barnevernet…hvor han , selvfølgelig, beskylder meg for å ikke være i stand til å ta meg av barnet og at jeg er i ubalanse! Mine nærmeste fikk sjokk…alt var bisarr og uvirkelig, noe det som regel alltid er i slike saker, men barnevern blir manipulert…dessverre.
    Jeg var i sjokk…og hadde gått ned mange kilo det siste året og så typisk ut som et offer,sa krisesenteret….men,barnevernet forstod ingenting…og spurte om jeg gikk til lege eller gikk på piller. Hvordan våger de!! De skulle ha møtt meg el sett bilder av meg 2 år tidligere! Jeg var et offer for psykisk vold, litt fysisk, men de så bare en kvinne som gråt og skalv … hvem mor hadde ikke gjort det når hun ikke kan beskytte barnet sitt..og har akkurat sluppet ut av et hus med vold/mishandling..og barnet er bortført? Alle venner sa det hadde rablet for dem om de måtte gå igjennom det samme…jeg satt der med rak rygg, og prøvde å forklare at alt var løgn etc, men barnevernet trodde meg ikke. VELDIG merkelig har alle tenkt etterpå…at de ikke trodde på meg… pga manipulasjon fra eksen min.. Jeg var og er en sunn norsk kvinne, som har jobbet hele livet og er så snill og god… men, akkurat DERFOR ble jeg offer, har mange sagt etterpå. Snillhet og godhet for andre mennesker.
    Jeg har ikke tatt en paracet en gang oppi alt…..fastlegen min, helsestasjon…fam.vernskontor…krisesenter…alle fam/venner.. alle gikk god for meg, vi hadde bare ikke barnevernet på vår side.. eksen min hadde vært der før oss.

    Ofre i slike saker burde få en lang ferie med barnet idet samme vi flykter fra mishandlingen. Istedet begynte et helvete som jeg ikke kan fatte er mulig. Føler sånn med alle andre som har vært el. skal gjennom det samme.
    Jeg er så skuffet og rasende over hva mitt barn måtte gå igjennom av smerte og gråt…og først i rettsaken mange mnd senere, så innrømmet barnevern og sakkyndig at atskillelsen fra mor ikke hadde vært bra. At far er kontrollerende, og ikke ser barnet.. etc.

    Det er som alle sier…det er først når du forlater en med psykopatiske trekk at det virkelige helvete begynner. Fam/venner sa jeg skulle blitt hedret.. man er sterk og tøff og vil ut av det…man har skjønt at noe er galt, men er også veldig sliten og forvirret av all mishandling i hjemmet… og når man vil redde både seg selv og barn fra mishandling, så er det lite hjelp å få. HELT utrolig! Eksen min har nå , selvfølgelig, anket den første dommen fra Tingretten…en rettssak som var veldig tøff både for meg og alle som vitnet for meg, men som jeg/barnet vant…og nå er det straks Lagmannsretten som står for tur. I mellomtiden har det vært et fryktelig år med mer manipulasjon, en drøss av bekymringsmld fra eksen min til barnevernet…ja, han meldte meg t.o.m. til politiet. Alt er veldig slitsomt og en stor påkjenning for barn, offer (meg) og alle de nærmeste.

    Det er så forferdelig vondt å ikke kunne bare starte livet på nytt etter noen år med mishandling… beskytte barnet og gi det masse trygghet og omsorg og kjærlighet etter alt det vonde… i stedet blir man sliten og trist av overvåking fra alle kanter pga rettsaken som kommer… barnevern, politi, advokater, fam.vernskontor, barnehagen… ja, alle skal følge med deg og gi en rapport til den sakkyndige. Man skriver dagbok hver dag, fyller ut en drøss av papirer… presset er så stort at man makter ikke å jobbe og blir sykmeldt. Jeg ber til Gud hver dag om at vi vinner i Lagmannsretten også…og at vi endelig skal få ro og fred og trygghet. MEN, alle sier at det vil aldri bli slutt på dette. Jeg har lest skrekkhistoriene på nettet, og nekter å få en fremtid som er sånn. Vil aldri mer til retten el barnevern osv. Det har vært nesten 2 år med helvete etter at man nesten måtte flykte ut av hjemmet sitt. Mitt barn skal IKKE lide mer…om jeg så må ringe statsministeren eller kongen! Vi lever en gang, og ingen kontrollerende mann skal få ødelegge smilene våre…og et vanlig og lykkelig/fredlig liv.
    SKAM DERE barnevern…for dere har skuffet et lite barn så veldig at jeg kan aldri komme over det.. Jeg har lagt på meg og ser bedre ut, jeg er roligere og lykkelig i ny leil. med barnet mitt…men, verdens skjønneste lile barn må fortsatt pga samvær tilbake til *skrekkens* hus… tilbake til kontrollering og manipulering…og et stygt spill hvor far t.o.m lærer barnet å si stygge ting, lærer ham at mamma ikke er glad i ham og ikke bryr seg (DET lærer han et lite barn å tro, når han egentlig skal nyte samvær med et nydelig uskyldig barn).. all fokusering fra eksen min er fortsatt krig og hevn. Han har slått i bordet i 2 år nå og sagt at det skal bli blodig!! Politiet har bekreftet at han også har kjøpt seg våpen det siste året. Eksen min har også flere ganger dratt det lille uskyldige barnet ned til barnevernet og jeg og mine nærmeste fikk sjokk og fikk så vondt av å vite at et lite barn må oppleve så mye vondt. Han har det så bra hos meg og mine fam/venner, men blir ødelagt av eksen min.Likevel sitter barnevernet og nesten truer med fosterfamilie, om ikke konflikten roer seg. IGJEN fikk jeg og alle rundt meg sjokk… konflikt??? Og, jeg er med på det, sier de? Har bare forholdt meg rolig og samarbeidet det siste året jeg…mens eksen min har lagd et helvete for alle…likevel velger de å kalle det en konflikt…og true med fosterfamilie! Det er et lykkelig og rolig liv vi har nå…det er kun overgrep/angrep fra en side som forstyrrer roen vår. Igjen fatter ingen av mine venner/fam at barnevernet ikke forstår. 500 stk vurderer en underskriftskampanje… vi er rasende…såå skuffet.

    Håper dere som leser dette forstod litt 🙂 Ble mye her, men idet man begynner å få det ned på *papiret* så kommer alle minnene…tankene…lidelsen barnet, meg og våre nærmeste har gått igjennom….. Vi trodde ikke at barnevernet var såå usikre og såå lette å manipulere… T.o.m en eks av eksmannen min har stått frem med samme historie. Kan det bli mere tydelig ? Kan de tvile på to voksne og ordenlige kvinner, som ikke kjente hverandre, og som står frem med samme historie? Og, *kjære* barnevern…vi SER barnet…vi sloss alle for at barnet skal få det bra… vi har alle samarbeidet med barnefaren det siste året…selv om det skulle vært samvær med tilsyn..så har vi kommet oss gjennom samværene, mens barnet lider… Klarer ikke skrive mer nå…blir kvalm..smerten er for stor… jeg ser bare det skjønne uskyldige ansiktet til barnet mitt foran meg…og fatter ikke at en far kan utsette et lite barn for dette.. Han trenger hjelp…men, ingen ser det. Han er syk! ..det har flere sagt, men ingen fagperson blir brakt inn. DET hadde nok vært billigere…enn sykmeldinger og rettsaker..
    Please, send oss varme tanker og kryss fingre for at vi vinner i Lagmannsretten. MASSE lykke til til andre i samme situasjon! STÅ PÅ! <3
    Vanessa

    • Anonym

      March 29, 2016 at 12:38 am

      Kjære deg!!! Ja det kalles en konflikt, det er det IKKE. Dette er overgrep av dimensjoner . Ondskap satt i system. Det er jo som du sier ingen instanser som forstår hva som skjer . I dette landet kan fedre ta over foreldreansvaret uten at noen kan si noe. Eneste mulighet er å gå til rettssak. Poenget er ofte ikke omsorg for barna,men å knekke motparten økonomisk.,ofte hat ikke disse fedrene noen interesse av barna sine. Barna blir bruktbi et skittent spill., moren svertet . Blir klat pillemisbrukrr, alholholmisbruker, gal, tilmikke” å være i stand til å ha omsorg for barna. Før bruddet var hun mer enn god nok. Da var far sjelden eller aldri hjemme og deltok i familielivet. Men da var mor god nok!!!!
      Barnet ditt er ikke så gammelt . Du sier saken ankes til Tingretten. Barna lider .det bryr ikke far, fordi han har kun følelser for seg selv og ingen andre. Heller ikke for egne barn. Det er sykt.
      Jeg forstår deg så uendelig godt!!!
      Jeg har selv opplevd et sant helvete. Flere runder i retten. Ungene sa de ville bo hos mor. De var livredde. Faren brydde seg ikke om det.
      De siste årene har alt snudd.nå har de bare kontakt med faren. Jeg har ikke sett de på over et år! Det oppleves som tortur!!! De svarer ikke da jeg ringer, svarer ikke på sms. Taushet.
      Er det ingen som har en solskinnshistorier å fortelle her inne på denne siden???
      Jeg red evaluert til ingenting.jeg er ingen. Jeg har vært mamma i årevis. Nå er det som jeg ikke finnes!!?!

      • Anonym

        October 5, 2016 at 9:17 am

        Har dessverre ingen solskinnshistorie å komme med, men jeg føler og deler smerten din i forhold til barna og alt du har opplevd. Jeg har selv tenåringer, og gikk tidlig i fra barnefar. Men han har allikevel hatt et grep om meg oppigjennom årene, som feks igjennom barna som har savnet pappa sin tilstedeværelse på aktiviteter de har vært med på innenfor idretten. Min største “feil” er at jeg i alle de år har prøvd å skape denne kontakten mellom far og barn, for dette er noe han nå bruker i mekling hos Familivernkontoret til å fortelle hvor bråkete jeg er som mor, hvilket helvete han og hans nye kone har vært igjennom med meg som må bestemme alt i livet deres. Og det vil ingen ende ta; jeg er nå ikke skikket til å ta vare på barna lengre da jeg er psykisk syk. Ja, jeg har nå fått en diagnose som tilsier at den psykiske helsen min ikke har vært bra. Og jeg skriver har vært, fordi jeg gjennom terapi flere ganger i uken og en innleggelse for 1,5 år siden har fått den hjelpen jeg har trengt for å identifisere han og andre mennesker i mitt liv som ikke har vært bra for meg – enten det dreier seg om møter med flygende aper, psykopater eller en narsissist. Har også møtt mange fine mennesker opp igjennom årene, og det er disse som gjør at jeg i det hele tatt ønsker og klarer å eksistere i dag. Barnefar er nå sykelig opptatt av å skade meg, og dessverre så har han fått et for stort innblikk i min situasjon som han bruker for alt det det er verdt, i tillegg til så mange løgner at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne for å tilbakevise alt sammen i forhold til en forestående rettsak om fordeling av samvær. Og barna lider…. De er jo selvsagt godt fornøyd med at pappa ønsker å ta mer del i deres liv, de ser bare ikke baksiden av medaljen hans. Stiller meg fremdeles spørsmålet om jeg bare skal overlate barna til han nå, eller om jeg skal kjempe for retten til et samvær hvor de kan være hos han annenhver helg. Min egen famile ser ikke hvem han er, og har sine egne motiver for å samle bevis på både at jeg ikke er frisk, og at barna ikke har hatt det bra hos meg det siste året. Alle sammen under mottoet “vi vil bare hjelpe deg” eller “vi er redd for din helsesituasjon”. Vel, hadde så vært tilfelle så hadde de vært redd for meg og ungene når jeg ble skrevet ut fra sykehuset etter en ukes innleggelse for 1,5 år siden. Men jeg ser så og si nesten ikke snurten av disse “hjelperne”, helt inntil den dagen jeg tar et oppgjør med barnefar ang hans manglende vilje til å betale barnebidrag etter det han faktisk tjener, og ikke det han har løyet om at han har tjent. Resultatet er nå da en far som krever så mye omsorg at han slipper billigere unna (syklig opptatt av penger) og min egen famile som samler bevis på min galskap til han i forhold til å rapportere om hvor ustabil jeg er i psyken når jeg feks har klart å “avsløre” meg selv som både sint og lei meg ovenfor det de nå er med på å bidra til gjennom å fore han med informasjon. Da er jeg jo gal da, for han vil jo selvsagt bare være sammen med barna av edle og noble hensikter. Så jeg deler nå kun med få utvalgte i vennekretsen hva jeg går igjennom, for jeg forstår nå hvor farlig dette “spillet” er, både for ungene og meg.

  3. Anonym

    October 13, 2015 at 12:04 am

    Ser kommentaren om religioner og den norske kirke. Mulig det.
    Men dette er mye større og finnes overalt. Der hvor det er folk – der utøves det krenkinger, vold, overgrep av alle slag, kontroll og annen f…skap. Da jeg flyktet og kom meg bort, mistet jeg hele min svigerfamilie, mange av dem var mine venner. Men de var feige, også de tøffeste. De så meg plastret og tapet etter stygge angrep, redd og utrygg, men ingen spurte hva som hadde skjedd meg. Hjernerystelsen og andre ikke synlige skader merket de også, men ingen sa noe. De hadde mange muligheter å finne ut av dette, alene med meg. Jeg la opp til at de kunne spørre, men det var stille. Relasjonene i hele denne familien var særdeles sterke, så det ut til. Det var mye god latter. Men, frykten satt i dem alle. En av dem åpnet seg en gang til meg, i to setninger. Han ville så gjerne ha videre kontakt med meg, men han var redd – 60 år var han da. Om noen fikk vite at han vekslet tanker og ord med meg, ville han bli utstøtt av familien, for alltid. Alle var gitt beskjed om å holde god avstand til meg. Disse vettskremte flygende apene.
    Nå er barna mine i slutten av tenårene. Avstanden til meg er blitt så stor. Jeg ser dem ikke. De har overtatt mammaens rolle. Mammaen snakker ikke med meg. Nå gjør de det, på helt samme måte som hun gjorde i mange år. Nå velger de også tausheten og likegyldigheten. SMSene forblir ubesvart, telefonene besvares ikke, osv. Jeg så blåflekkene på dem, jeg hørte krenkingene not dem også fra de var i barneskolen.
    Hjelpeapparatet så ikke hva jeg så og fortalte om. Den nærmeste familien så ingen ting. De var jo vettskremte og forblinda.
    Så her sitter jeg, godt voksen mann og undres over disse stygge kreftene. Disse manipulatorene som får holde på med sine umulige løgner! Disse redde, skråsikre, voldselskende psykopatene som utøver den styggeste adferden mot sine nærmeste og holder dem i sin hule hand. De fortsetter og bringer egne barn inn i foreldrefiendligheten (Foreldrefiendtlighetssyndromet/ PAS) og frarøver dem masse godhet. Og ingen tør gjøre noe. Verken nær familie, barnevern, familieterapeuter, osv. De også manipuleres. Bare spør meg!
    Sorgen har satt seg hos meg. Tårene har tørket helt inn, nesten. Med årene er jeg redd andre fysiske plager har sitt opphav i disse opplevelsene.
    Gode råd mottas.
    PS: Jeg leser hva jeg skriver og skvetter til. Dette er ikke meg! Jeg med gode røtter, fine venner, fin jobb, masse empati og godhet, alt er i orden. Disse årene med de utroligste opplevelsene har revet opp hele min tro på egen anstendighet. Jeg liker det ikke!

  4. Pingback: PSYKOPATENS MEDHJÆLPERE OG MEDSKYLDIGE – Mom Network

  5. Anonym

    November 27, 2017 at 11:00 am

    Sterke historier! Hvem skal man spørre om hjelp? Jeg leste en uavhengig forskningsartikkel, der påstås at rundt 70% av politistudenter er sosiopater å herske syke mennesker. Hvor mange politiskolen klarer å luke ut vites ikke, men etter egne erfaringer er det dessverre mange som slipper igjennom.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *