Blogglistenhits Hva om psykopaten er ens eget barn? | Psykopaten

Hva om psykopaten er ens eget barn?

Barn og psykopati

Vi presenterer mange historier om psykopater i parforhold eller om fortvilte foreldre som har barn med en psykopat. Flere lesere spør om hva de skal gjøre med en psykopat i nær familie? Hva gjør jeg når psykopaten er mitt eget voksne barn? Her svarer vår fagredaktør psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen på et slikt leserspørsmål.

SPØRSMÅL: “Hei og takk for informativ side som jeg har hatt stor nytte av. Dere er veldig flink til å fortelle oss at kommer vi “borti” en psykopat så er det beste å komme seg unn så fort som mulig. Vel og bra det, men nå har jo de aller fleste psykopatene noen foreldre som gjør det nesten umulig å komme seg bort fra. Jeg er en slik foreldre, jeg er en femti år gammel kvinne og har en sønn på over tredve som er utpreget psykopat og har prøvd å ødelegge livet mitt totalt.  Det jeg ønsker er at dere kunne ha skrevet noe om det å måtte være foreldre til disse psykopatene. Hvordan håndtere dette, ved f.eks familie sammenkomster? Hvordan stenge ute sine egne barn? Hvordan de rundt deg reagerer på dette? Det er ikke alle som vet at man har en psykopat til sønn/datter. Mange som ikke forstår hvorfor man har kuttet all kontakt med sine barn. Hva hvis det er barnebarn involvert i dette? Hvordan forklare at bestemor ikke kan ha kontakt med sin sønn (jentas far) ? Vel her var det mange spørsmål, forventer ikke å få svar på alle. Men det hadde vært fint om dere kunne ha belyst noe av disse problemstillingene.”

PSYKOLOGEN SVARER: 

Du tar opp et problem som mange sliter med, og som er mer skambelagt enn det som vanligvis tas opp på denne siden, nemlig det å ha en psykopat i nær familie. I motseting til parforhold og jobbrelasjoner, er jo foreldre-barn relasjonen ufrivillig. Samtidig har vi i vår kultur en tendens til å gi foreldre alt ansvar for sine barns skjebe og som forelder blir man stadig minnet om hvor vitkig det er å gi sine barn ubetinget kjærlighet. Barn er uskyldige, foreldre er skyldige punktum. Derfor blir det en stor utfordring å forklare omverden at ens sønn eller datter er blitt som de er blitt, selv om vi som foreldre har gjort vårt ytterste. I vesten har det lenge vært tradisjon å årsaksforklare alle slags personlighetsavvik med oppdragelse og tilknytning foreldre/barn. På søttitallet brukte man feks betegnelsen kjøleskapsmødre om dem som hadde autistiske barn. Poenget var at mor ikke hadde gitt nok varme og dermed hadde ikke barnet utviklet følelser. Det finnes ingen evidens for denne hypotesen. Tvert i mot er det mye som tyder på det motsatte, at mange av denne type forstyrrelser er genetiske, eller et samspill mellom gener og miljø. Selv der miljøet bidrar til skjevutvikling, så er det ikke heller slik at foreldre nødvendigvis har gjort noe galt. Virkeligheten er alltid annnerledes og mer kaotisk enn det man leser om i litetteratur og ukepresse.

Du kan være nødt til å bryte alle bånd

Den utfordringen du står overfor har ikke noen enkel løsning. Det vil alltid komme spørsmål om hva som skjer med deg og fin sønn, og det er kanskje ikke helt enkelt å si det som det er. En del foreldre kommer til slutt til det punkt at de ikke har noe valg. De er nødt å bryte alle bånd for å redde seg selv. Hvis du har mulighet, kan det være en god hjelp å snakke ut med et annet familiemedlem slik at du har en alliert som forstår situasjonen. Det finnes selvsagt ikke noe enkelt svar på hvordan du skal forklare at deg og din sønn ikke har kontakt. Kanskje du heller ikke skal forklare det, men si at “vi kan dessverre ikke ha kontakt”, uten å si noe mer eller rett og slett si det som det er. Mye avhenger også av hva andre i familien vet. Er psykopaten av sjarmør/tyrann-typen så har du kanskje et større forklaringsproblem enn hvis han har et langt rulleblad. I forhold til barna, så er ofte det beste å si dere har en konflikt, uten å gå i detalj. Barn tåler ofte mer enn vi tror dersom vi forteller ting uten å samtidig ha en skjult agenda. Følgende punkter kan stå som forslag til hvordan du kan formidle situasjonen til barna.

Veronica Kristoffersen

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet og se at det også er håp?
Fortell det som det er og si at dere har en konflikt, og at du og din sønn dessverre ikke har klart å løse denne. Slik situasjonen er kan dere derfor ikke treffes. Forklar at også voksne noen ganger oppfører seg dumt, og at konflikter derfor oppstår. Forsøk å forklare dette uten at du i for stor grad drar inn dine egne følelser.
Forklar barnet at han eller hun ikke har noe å frykte, og at denne konflikten utelukkende er mellom deg og din sønn. Barnet må ikke føle at det blir sanksjonert hvis det har andre følelser enn det du selv har. Hovedproblemet i slike situasjoner er at barn lett kan føle seg utrygge, særlig hvis problemet kommuniseres på en tvetydig måte.
Ansikt utad er Psykopaten.info Fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen

Psykopaten.info Fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen

Det er kanskje også et poeng å ta med seg at det ikke finnes noen ideell løsning på denne utfordringen. Dette gjelder både i forhold til barn og øvrig familie. Mange opplever imidlertid at hverdagen blir bedre når man får en avklaring, selv om det kan være et stort steg å gjøre en slik avklaring.

Dag Øyvind kan nås på email: dag@psykopaten.info

LES OGSÅ:

Mor var hverdagspsykopat

Hun vokste opp med en mor som var hverdagspsykopat. Som 45-åring fikk Inger Wesche hjelp av en kristen sjelesørger til å verne seg mot morens psykiske angrep. I programmet ”Under samme himmel” i NRK P1 forteller Inger Wesche at Gudstroen har hjulpet henne til et bedre liv.

Savner mer hjelp til psykopat-ofre

«En kamp». Slik beskriver mange ofre etter psykopater sitt søk etter noen å henvende seg til for hjelp og forståelse. – Det er et skrikende behov for hjelp, sier lederen for Norges eneste hjelpesenter for psykopat-ofre.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB: Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

 

11 Comments

  1. Bo

    February 11, 2015 at 11:16 pm

    Hei
    Takker for opplysende sider om skjebner som uroer meg noe. Kjente uroa etter at jeg selv sendte inn et innlegg. Håper noen “der inne” ser det problemet.
    Tilbake til hvordan handtere barn som har slike trekk. Min sak er barnet mitt som jeg knapt har sett på halvannet år. Vi bor i nærheten av hverandre. Uten å bruke for mange ord her, men jeg er overbevist om at dette er noe av det vi kaller ondskap eller Foreldrefiendlighetssyndromet. Barnet anstrenger seg for å slippe å ha kontakt med meg og min familie. Jeg vet, helt sikkert med full oppbacking av sin mor. Jfr artikkelen hos dere om pappaen som opplever at mor forteller alle om at han ikke duger som pappa fra 24.01.15.
    Jeg bruker masse energi på å fortelle ungen at jeg er der for henne, hun er snart 15 år. Men jeg avvises, halvsøsken avvises, små tantebarn er uten interesse. Dette er min sorg!
    Noen sier jeg må sette hardt mot hardt før barnet sliter meg ut. De sier jeg må bryte kontakten og be henne komme tilbake senere om hun vil. Jeg er svak til slikt og satser på å fortelle henne om min kjærlighet. Jeg tenker at dette ikke er barnets feil, jeg vet om manipulasjonene fra moren. Finnes det noen med gode tanker om dette problemet. Jeg lider med mora som kanskje må bryte med sønnen på vel 30 år. Alt vel ønskes!

    • Meta Tanem

      March 1, 2015 at 4:32 pm

      Hva med familier hvor flere er representert med alt fra hverdagspsykopati, personer med “kun” psykopatiske trekk og atter andre med misbrukerpersonlighet? Dette er nok noe som oppleves oftere enn man liker å tro, og det er jo ofte sånn at man velger sin(e) partnere ut ifra barndommens erfaring. Så dermed dingler man i et spindelvev av konflikter på -mange- arenaer, mange!

      • TRL

        July 18, 2017 at 6:58 pm

        Jeg vokste opp med en psykopatisk mor, fant meg en psykopatisk dame, fikk da to døtre hvor hun ene har arva mor og har store psykopatiske
        trekk. Jeg har måtte velge og kutte linen for både EKSEN og min
        egen datter for å overleve. Men sånn er livet….

  2. Mali

    February 11, 2015 at 11:28 pm

    Blir maktesløs når man ikke får ha kontakt med barnebarn, og de får høre til stadighet om hvor forferdelig bestemor er.

    • anonym

      February 12, 2015 at 11:47 pm

      Det verste er at man ikke får ha kontakt med barnebarn, og at de blir proppet full av løgner om hvorfor.

  3. Anonym

    February 12, 2015 at 4:33 pm

    Hei

    det fins en kjempefin amerikansk side for pårørende av psykopater/ borderline-personlighetsforstyrrelse/ narsissister som heter http://www.bpdfamily.com Her kan man klikke seg inn på ulike fora for de som har barn som ER psykopater, de som har barn MED psykopater, de som er i nær familie, m.m. Hvis det er OK å lese stoff på engelsk er denne siden den beste som fins omkring temaet. Randi Krieger har også gitt ut flere bøker om emnet deriblant en med tiitelen Stop walking on Eggshells: How to take care of yourself when someone you love has borderline personality disorder. Gi beskjed om dette er av interesse.

    • Redaksjonen

      February 12, 2015 at 6:28 pm

      Takk for tipset! Det blir lagt ut på Facebooksidene.

  4. Anonym

    February 20, 2015 at 8:37 am

    Har en datter på 19 år som fra hun var liten alltid har vært “krevende”. Hun har manglende empati for alle rundt seg, men er derimot veldig glad i dyr. Det har vært flere voldelige episoder på skolen og hun har byttet venner ofte samtidig som hun gir uttrykk for følelse av ensomhet. Når hun startet på ungdomsskolen gikk det som det alltid går: hun tar verden med storm og sjarmerere alle de første månedene før det begynner å bli trøbbel. Hun fikk en kjæreste som var kjenning av politiet i ung alder og han kom fra et hjem med vold og rus.
    Vi har aldri hatt vold eller rus i vår familie, men det har vært tidvis svært dårlig relasjon og kommunikasjon mellom hennes far og meg…og også mellom far og datter. Hennes far har også en personlighet med lite empati og svært få venner. Han har alltid slitt med det man kaller “sosial intelligens”. Både faren og min datter er faglig svært intelligente.
    Min datter begynte å ruse seg når hun var 14-15 år og jeg fikk hjelp til å få henne bort fra miljøet og bo på gården til min bror der hun fikk hest og nye venner. Hun var veldig sliten etter det siste året på ungdomsskolen da hun festet og ruset seg mye, stakk av og ble borte uten at noen av oss ante hvor hun var. Jeg meldte henne savnet hos politiet flere ganger og brukte uendelig mange timer i bil og på mobil for å prøve å finne ut hvor hun var og hvem hun var sammen med.
    Det gikk bra i 2-3 år på bygda, men nå har vi forstått at hun har lurt oss trill rundt igjen. Hun har enda en gang gitt totalt blaffen i venner, har stadig nye forhold og blir tatt i løgn gang på gang. Og hun gir blanke i hva hun påfører de rundt seg av bekymring og smerte. Hun lærer overhodet ikke av tidligere erfaringer, men driver ting lenger og lenger for hver gang.
    Vi har koblet inn både fastlege, barnevern, politi, psykologer, NAV og Bup, men hun lurer dem alle trill rundt og vi har opplevd at de ikke helt tror på oss. Først nå den siste måneden begynner de å forstå at vi kan ha rett, men likevel er eneste løsningen de kommer med å skulle putte henne i egen leilighet så hun skal “lære å klare seg selv”.
    Hun klarer ikke det. Hun blåser i personlig hygiene – med unntak av når hun skal ut og sjarmere. Hun har null forståelse for økonomi – hun skylder allerede mange tusen. Hun nekter å lage mat, vaske osv. Hun har en jobb (i barnehage av alle steder) og den klarer hun å holde enn så lenge. Alle andre jobber har hun mistet pga at hun ikke gidder å si fra om hun er syk/har forsovet seg osv.
    Hun er en veldig pen jente, og får lett kontakt med andre, men det varer sjelden lenge.
    Det triste i alt dette er at hun alltid har følt seg anderledes og ensom. Selv med en familie som alltid har gitt mye kjærlighet og omsorg.
    Hun sier nå at hun har spilt skuespill hele livet og bare lært seg å gi forventet respons. Hun bryr seg egentlig ikke så mye om andre enn seg selv.
    Så jeg undres: har hun alltid vært syk (og jeg kan huke av på nesten alle klare psykopatiske trekk) og har begynte å ruse seg pga av psyken?
    Eller er alt hun gjør nå et resultat av rus som så har utviklet en sykdom?
    Det er uansett forferdelig å se sin datter gå nedenom og nekte å ta imot hjelp. Å høre og se henne ødelegge søsken, venner, familie.
    Hvem kan vi få hjelp av? Det er det vi trenger og ikke får av totalt inkompetente personer innen barnevern og psykiatri. Politiet er de eneste som har vist handling og kunnskap. Skremmende i Norge i dag!!!
    Tar gjerne i mot gode råd om hvor vi kan henvende oss.

  5. ***

    October 19, 2016 at 8:16 am

    Det er som å befinne seg midt i et stormsenter…vi måtte kutte kontakten med to av de voksne barna, og dermed mistet vi kontakten med barnebarna, noe som er helt grusomt… Har hele tiden sagt om de to vi måtte bryte kontakten med ” at de kommer til å forstå – nån de blir voksne”…. Det tror jeg ikke lengre… Å med barnebarna, som blir ” proppa” full med løgner om oss – tror jeg ikke vi får kontakt med… Har ei eske til hver av de (barnebarna) som jeg legger gaver o.l i… Og en konto til hver av de som jeg setter inn penger til jul og bursdager… Til å begynne med sendte vi gaver, men de kom i retur…
    Faktisk, uansett hvordan dette høres ut – så er det ei trøst i at vi ikke er alene, det er faktisk flere som opplever dette… Lykke til videre alle dere…

    • TRL EL

      July 18, 2017 at 7:02 pm

      Jeg føler med dere. Familielivet kan være helt jævlig og man havner uskyldig inn i onskapen. Men må bare prøve og glemme å leve videre

  6. TRL EL

    July 18, 2017 at 6:59 pm

    Jeg vokste opp med en psykopatisk mor, fant meg en psykopatisk dame, fikk da to døtre hvor hun ene har arva mor og har store psykopatiske
    trekk. Jeg har måtte velge og kutte linen for både EKSEN og min
    egen datter for å overleve. Men sånn er livet….

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *