Psykopaten

Det er ikke jeg som bør skamme meg

Brudd med en psykopat skam

Han var sjarmerende, glatt og polert på en kvapsete måte, likte tydeligvis meg selv om jeg viste alle tegn til å ikke like ham. Jeg møtte ham i en annen by men han fikk tak i nummeret mitt via bekjente og skrev og kom å besøkte meg plutselig ut av det blå uten oppmuntringer fra meg. Han var rett og slett bare alltid der hvor jeg var, overøste meg med komplimenter, fagre ord og alt det skvalderet de kan komme på får å få noen i seng.

Kort oppsummert så ble vi sammen uten at jeg engang var klar over det, ble proppa full av hans rettmessige sans for mine venner og familie og hvor dårlige de var, hva jeg gjorde gale osv til jeg trodde det selv.

Manipulert til å holde meg unna alle

Jeg ble rett og slett snakket rundt og manipulert til å holde avstand til alle kjente og kjære uten at jeg engang var klar over det, men det stoppet dessverre ikke med det. Han ville kontrollere alle jeg var med, snakket med, hva jeg gjorde og tenkte og var sykelig sjalu til og med når jeg var med venninner på do. Ja det er jo selvfølgelig helt opplagt at man vil ha seg med venninner på do når man sminker seg! Vennlighet fra hans side ble kun vist når andre var til stede, da kunne han nedverdige seg til å holde meg i hånda og virke kjærlig. Alene uten publikum så var avstand viktig utenom når det gjaldt sex, holde rundt hverandre på sofaen å se film kom ikke på tale, klemmer og vennlige ord kunne man bare drømme om. Ensomheten ble en daglig realitet som fortsatt forfølger meg!

Jeg har trodd at alt var min skyld, at ja kanskje var jeg litt for flørten, kjøpte feil melk, kunne prøvd hardere for å se pen ut osv…  Hver gang han klikket for en liten små ting som at jeg for eks danset med en kompis eller venninne, da var det stor sene fra han sin side der han slo opp med meg, fortalte hvordan det såra og forsvant gjerne i uker i strekk der jeg helst måtte trygle om tilgivelse for å få ham tilbake. Eller den gangen jeg skulle legge pasta i skuffen og måtte nyse, men siden jeg hadde hendene fulle så kunne jeg ikke holde meg for munnen. Dette var da nok til at hele den kjekke fri helgen vi hadde for oss selv til å kose oss gikk i vasken.. Full utskjelling i hvor ekkel og uoppdragen jeg er for å så stenge seg inne på kontoret i 4 dager med pc og øl uten å verdige meg et ord eller blikk. Alt hadde med fasaden å gjøre, at han ville imponere andre med penger, dyre klær og falsk vennlighet. Jeg ble oppfordret til å kle meg mer i kjoler, få bryst implentater , få andre venner, og huset måtte se prikk fritt ut til enhver tid for å imponere vennene hans. Alt mens han rakket daglig ned på meg, skrek og fikk meg til å føle meg som et null. Hvis jeg barberte bena mine var jeg utro, og gikk jeg på toalettet med en annen jente så hadde vi oss selvfølgeli.

Sånn fortsatte det med store og små hendelser av og på, da etter noen år fikk en nydelige datter. Jeg ble faktisk knust når jeg fikk vite at jeg var gravid,hadde akkurat klart å gjøre meg fri og komme meg vekk fra ham men dette bandt meg jo til ham i all fremtid. Men jeg ville ikke ha unnvære datteren min for alt i verden,uansett hva prisen kom til å bli..

Ja da endte det jo sammen igjen for å være en familie, men problemene forsvant selvfølgelig ikke.  Han var mye borte og jobbet, kom når det passet ham og reiste mye. Dette var egentlig like greit for meg for da fikk jeg hvert fall litt pusterom, men merket at noe hadde endret seg med ham.  Han hadde fått en ny beste venninne som han drog med seg over alt, til hennes familie, jobb og venner. Hans venninne ville også bli venn med meg og ville være mye med barnet mitt og hjelpe meg, hun passet på hun av og til, kom på kaffe og hørte på mine sorger om typen med stor sympati. Hun hjalp meg til og med babyboka og var med i dåpen og lekte min bestevenn i over et halvt år, mens hun hadde et forhold som alle kjente visste om med typen min.

Jeg hadde selvfølgelig mine mistanker og spurte både ham og hun rett ut da det var mye som skurret, men jeg ble forsikret opp og ned i mente at det bare var jeg som var paranoid og at han måtte da få lov til å ha gode venner uten at jeg skulle bli sykelig sjalu.. Så da satt jeg selvfølgelig der dum som et naut med en enorm skyldfølelse for at jeg hadde mistenkt dem i det hele. Ja jeg spurte også de jeg stolte mest på i omgangskretsen men der var det intet svar å få på den ene eller andre måten, bare vage svevende svar.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Men sannheten kom for en dag da en endelig turte å si ifra til meg hva som skjedde rett foran meg, de hadde hatt et forhold over 6 mnd. og alle visste det men typen hadde sagt til alle også elskerinna/ dama si at han måtte late som om han var i sammen med meg og måtte holde det nye forholdet sitt hemmelig så jeg ikke skulle ta fra ham datteren siden jeg tydeligvis hadde truet med dette og at jeg var ustabil. Litt av noen venner og bekjente som har holdt dette for seg selv og trodd på dette tullet, kan ikke unnskyldes når man blir spurt rett ut og kan hvert fall aldri stole på noen av de igjen. Men det jeg ble mest sjokkert over var at noen kunne få seg til å bli så falske og leke venn og støtte i mitt hjem mens hun løy meg rett i ansiktet og holdt på med typen min! Det er over min forstand at noen har samvittighet til å gjøre og kommer aldri til å kunne tilgis. Ja jeg var nok mer såret at venner/bekjente løy og sviktet meg enn at han var utro, det gjorde meg egentlig ikke noe da jeg ikke følte så mye for ham.

Men da skulle man jo nesten tro at her satte jeg ei grense og ble fri ham for all fremtid? Nei da, så smart er man jo ikke når man jo har påtatt seg all skyld i det som hendte. Og han hadde jo selvfølgelig også sine gode sider og tider, han kunne være helt fantastisk når han ville. Men ja det ble slutt i nesten 2 år, men da hadde han plutselig blitt så snill.  Ja han var helt forvandlet, han var blid, omsorgsfull og hyggelig.. Han hadde gått i sinneterapi for å bli en bedre mann sa han, alt for å få meg tilbake igjen for hun andre hadde jo vert en feiltakelse som jeg aldri fikk nevne igjen.. Han begynte plutselig å interessere seg i hobbyen min/hest, hjelpe til og lovet meg drømmen min, det var å ha egen gård med hester. Hvis vi kunne prøve igjen så skulle vi kjøpe en gård og ha hester sammen og være perfekte lille familie for dattera våres. Han var klar over at jeg ikke hadde noen følelser for ham og at jeg egentlig følte avsmak for ham , men det ville han jobbe med. Jeg var selvfølgelig betenkt pga det jeg har skrevet over her og mange andre små og store hendelser jeg ikke skriver om i dag da  må jeg i så fall skrive en hel bok.

Ensomheten slukte meg

Men visa ble at vi fikk tak i en gård/stall langt ute på ei hyggelige bygd der han skulle jobbe i perioder i utlandet og jeg skulle betjene gården og dattera våres, alt var fryd og gammen det første halve året helt til jeg fant ut at han ennå hadde mer gjeld. Ja han er den glatte typen som tjener mye men bruker mer. Det forklarer vel det meste på det. Så da var det plutselig å prøve å nedbetale over en halv million i gjeld pluss utgiftene det er å ha en gård med dyr og leve på 1 lønn.  Alt av regninger måtte skrives på meg siden det var nytteløst og få det på ham, vi måtte låne av venner og brukte alle sparepengene mine. Han ble surere og surere igjen alt jeg gjorde var galt, jeg var lat, stygg og det var bare et surt ansikt å se, det var en lettelse når han var borte i mnd i strekk. Når han var hjemme sov han, så på tv eller spilte på pc og beskylde meg for å være ute etter pengene hans når jeg ville betale regninger. Jeg flyktet til stallen og satt der mesteparten av nettene og jobbet så hardt jeg kunne for å holde alt flytende. Ensomheten begynte å sluke meg, jeg hadde ingen, jeg følte meg så alene med et så alt for stort ansvar .

Sånn hangla det i nesten 2 år før jeg en dag fikk nok.

Jeg skulle betale noen regninger , ringte gubben og ba ham overføre litt til strøm og mat,da var jo helvete løs og jeg var bare ute etter pengene hans. At nå var det nok,at jeg levde som en dronning men fra nå av skulle jeg ikke få en krone av ham, at nå måtte jeg få meg en jobb selv og betale for alt. Dette kan jo selvfølgelig ikke fungere i praksis når avtalen er at han jobber i utlandet mesteparten av tiden mens jeg jobber gratis på gården og tar meg av jenta mi, alle dyrene og gårdsarbeidet. Da nytter det ikke å ha en fulltids jobb ved siden av når det er langdt på kveld når jeg endelig er ferdig med dagens gjøremål.

Samme dagen ble jeg innvitert på en fest i bygda,jeg kjente egentlig ingen der bare visste hvem noen var, så det var kjekt å skulle bli kjent med noen. Blir jo litt ensomt når man er alene på en gård i nesten 2 år med bare et barn, dyr og en sur gubbe som selskap. Jeg fikk tillatelse av typen til å gå på festen, men måtte selvfølgelig skrive med ham hele kvelden/natten for å berolige ham, Jeg møtte mange hyggelige mennesker der og det var helt herlig å faktiskt komme seg ut litt uten en sur gubbe over skulderen og bare være meg selv.  Men det var da en fyr der som var veldig hyggelig og jeg lyver hvis jeg sier at jeg ikke kjente tiltrekningen eller kjemien øyeblikkelig med ham. Men vi satt bare å snakket hele natten til jeg gikk hjem.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn! Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Neste dag så ble jeg invitert på film av bekjent til ham jeg pratet så mye med på festen, de ville inkludere meg i bygda siden jeg virket litt ensom og var mye alene. Jeg ble kjempe glad for denne muligheten til å få meg venner og bli kjent med folk og kansje få meg et sosialt liv igjen. Men jeg visste at det ikke kom til å bli vel mottatt av typen og det hadde jeg helt rett i. Han ble knall forbanna og mente jeg burde holde meg til jente venner da menn ikke kan styre seg selv rundt damer/jenter og at jeg derfor ikke fikk lov til å gå å se film med en mann. Ehem, ja jeg ser dobbeltmoralen her selv! Det var jo ikke det at han ikke stolte på meg, men at han visste at menn ikke bare kunne være venner med jenter.  Men denne gang ville jeg ikke gi meg og gikk og så film uansett, det gikk helt pyntelig og fint for seg tro det eller ei. Gudane vett koss fyren klarte å holda fingrane av fatet ;O) Me såg film, drakk brus og tatla litt mens hysteriske meldinger, telefoner , og meldinger på facebook hagla inn på mobilen min fra typen. Fikk litt rare blikk kan du sei når tlf gikk i et sett,så endte med å slå den av. Broren kom og så litt film med oss i slutten.

Vel hjemme igjen uten ville eskepader denne gangen også, skrudde jeg på mobilen og paniske meldinger og annrop oversvømte tlf min.. Det var bare et par og tredeve ubesvarte annrop, tjuetalls tekstmeldinger, på Facebook chatten og Skypeanrop.  Jeg  kan trygt si at jeg ikke gleda meg til å ringe typen opp igjen!  Men tok motet til meg og ringte, ble skjelt ut opp og ned i mente om at nå hadde eg hvertfall vert utro iallefall når han fant ut at det hadde vert 2 menn i samme rom med meg helt alene.. Det sier seg jo selv!

Det endte med at jeg fikk nok, jeg gadd ikke mer,orket ikke mer av dette. All energi og livsgleden min var allerede forsvunnet, hadde ikke mer å gi så jeg gjorde det slutt på telefonen der og da,dreit i konsekvensene som jeg visste kom til å komme.

Men merkelig nok gikk alt fredelig og rolig for seg, typen/nå exen var enig i at det var for det beste etter noen iherdige forsøk med å få meg til å skifte mening. Han skulle ennå være i utlandet i noen uker og jeg hadde barnefri i 2 uker da litla var på ferie. Jeg la til han kjekke fyren, ja la oss kalle ham Knut Kåre for enkelhetens skyld til på Facebook og begynte å skrive med ham. Først som en venn, og vi møttes og kjørte tur og så film et par ganger. Ja jeg følte meg endelig fri,levendes og fant endelig et lyspunkt i livet og grep sjangsen til å leve litt.

På disse  ukene ble jeg og Knut Kåre bedre kjent og jeg begynte virkelig å like ham, han var så kjekk, snill og ekte. Vi skrev til hverandre dag og natt om alt mulig og han var hjemme hos meg og vi hadde et par drinker og koste oss og møttes utenom i ny og ne. Så kom Exen hjem igjen, jeg måtte selvfølgelig prøve å holde skjult for exen at jeg hadde møtt noen og skrev med ham noe som ikke var lett da jeg lyver like stilfullt og gjennomsiktig som en 3 åring. Alt var fremdeles noenlunde rolig men exen hadde begynt å skrive masse  meldinger til meg på chatten mens han var i samme rom, kom med seksuelle hentydninger der jeg avslo med at vi ikke var sammen lengre. Gjerne opp til 100 meldinger dagen kom han med der han ville at jeg skulle bare gi ham litt sympatisex eller en blow job for å være litt grei, spilte på sympati og vennskap men han kom ikke noen vei. Men dette begynte å bli ganske plagsomt og tøft sykiskt å holde ut så jeg avtalte med den nye loverboyen min at vi skulle møtes hos en venninne av meg. Jeg klarte å overbevise exen til slutt at jeg trengte en venninne kveld i nabo bygda ( ja jeg har faktiskt 1 venn i nærheten) sånn ca 40/50 min fra meg med bil,hehe.

Men ja som sagt så gjort, troppet opp hos venninna mi , Men på kvelden kom Knut Kåre og hentet meg og vi hadde en kjekk kjøre tur med diverse ymse oppfinnsomheter.   Vel hjemme igjen så begynte exen å studere meg nærgåendes, luktet på meg og studere meg grundig… Han fant da selvfølgelig et forbanna sugemerke på halsen som jeg ikke visste om! Følte meg bare litt fjortis der eg sto men sa at det er slutt og det er ikke hans sak hva jeg gjør eller med hvem.

Samtalemagi Veronica Linea Mortensen

BESTILL BOKEI DAG

Med boken Samtalemagi har Veronica Linea Mortensen laget et verktøy for å skape gode samtaler. Du finner over 1500 spørsmål som passer til ulike situasjoner. Med enkle teknikker lærer du bedre hvordan du og dine nærmeste kan lære hverandre å kjenne på en ny og morsom måte! Pris kr. 249,- pluss frakt.  Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Etter dette ble han sykelig opptatt av å sjekke alt jeg gjorde, jeg måtte slette alle meldinger på chat og tlf hver time i tillfellet han sjekket dette, noe som han var vel troendes til da han har gjort det før. Meldingene fra exen begynte å bli skumlere og flere og flere tilslørte trusler som jeg kunne lese mellom linjene haglet inn på telefonen min hver dag. Han er ikke dum, han var for smart å skrive rene trusler rett ut men med en mening han visste jeg ville forstå. Jeg begynte å bli reddere og mer bekymret hver dag, låste meg inne på gjeste rommet mesteparten av tiden, orket nesten ingen ting. Jeg skalv hver gang han snakket med meg, hver gang jeg fikk en melding av ham og hver gang jeg måtte være i samme rom som ham, men pga dattera mi så måtte jeg holde ut til jeg fant egen leilighet. Jeg klarte ikke spise, sove eller fungere normalt.

En dag så klarte jeg ikke mer, måtte komme meg bort litt å møte et vennlig ansikt, et smil, noen som brydde seg om meg ! Jeg avtalte å møte ham tilfeldig på en liten gå tur om kvelden, men exen ble mistenksom når jeg sa jeg ville ut på en kveldstur. Jeg er ikke akuratt den mest entusiastiske joggeren i verden for å si det sånn så var nok lett gjennomskuelig, så han bombaderte meg med spørsmål, trusler og andre ymse ting. Jeg endte opp å låse meg inn i stallen, jeg begynte seriøst å bli livredd! Ringte ei venninne som bor i et annet land og fortalte henne at jeg var redd for hva som kom til å skje nå. At eg hadde fått trusler fra exen om at jeg måtte ligge med ham og gjøre all mulig slags grapsne ting som ikke er verd å nevne her med ham, hvis ikke skulle han spore opp denne fyren og ta ham, vennene og familien hans. Ta fra meg dattera mi og virkelig få meg til å angre at jeg ikke valgdte ham. Dette var det verste jeg kunne tenke meg, de eneste lyspunktene i livet mitt hadde blitt borte da! Han visste så altfor godt hva han skulle spille på !

Venninnen min ble selvfølgelig bekymret og ville ringe politiet, så redd hadde jeg aldri vert før med exen og hun forsto at dette var alvorlig, men jeg fikk henne til å love på tro og ære at hun ikke skulle gjøre det. Jeg tenkte ikke logiskt, visste bare at jeg ikke kunne stikke av å la dattera mi være alene med ham da i den tilstanden han var i. Hun sov selvfølgelig sin søteste søvn og jeg hadde passet på og holde masken oppe rundt henne i alt dette,så hun var lykkelig uvitendes om dette håper jeg…

Han kom å hamret på døra så veggen ristet og støvet føk rundt i rommet, jeg turte ikke annet enn å lukke opp. Jeg var begynt å bli litt hysterisk nå, begynte å gå opp for meg hvor han ville med alle truslene og hentydningene sine. Jeg klarte ikke å se noe klart, bare skalv ukonterellert mens jeg stri gråt. Han valset inn og sjekket først at jeg ikke tok opp samtalen på telefonen så fortalte han meg i detalj hva jeg skulle gjøre nå. Jeg skulle innfinne meg i huset om en stund, ta en drink med ham og så bli med ham opp på rommet og gjøres alt det som tenkes kan på soverommet med ham. Jeg måtte være påpasselig å glede ham på alle tenkelige måter i senga i minst en uke kansje 2 hvis han følte for det, straff for å gå imot ham skal kjennes på kroppen. Han gikk fra meg der i stallen helt rolig som om han hadde fortalt meg hva han ville ha til middag og lot meg sitte der med valgets kvaler. For meg så var der ingen valg, jeg satt fast i min egen feighet og naivitet. Hvordan kunne jeg engang vurdere å la dattera mi bli alene med ham i natt.. Ikke kunne jeg rømme med dattera mi når han satt i huset og voktet ei heller kunne jeg la ham gå til Knut Kåre og gjøre alvor av de truslene hvis han fant ut hvem han var. Hadde det ikke vert for verdens herligeste datter så hadde jeg sprunget avgårde og haiket til nærmeste venn,det fristet så veldig..

Jeg slettet alle samtalene til mine venner på chatten som jeg hadde fortalt min bekymring til og gikk inn i huset til den ondeste mannen jeg vet om. Jeg satt i sofaen og knugholdt på mobilen min,som om det var min eneste venn i verden, jeg bestemte meg der at nei jeg kunne ikke gjennomføre det og sa det til ham. Når jeg var på vei ut for å ringe venninna mi og be henne ringe politiet for meg så hoppet exen på meg og prøvde å ta fra meg mobilen, det ble litt håndgemeng på sofaen og gulvet. Fikk heldigvis inn en real albue i magen på ham og hodet mens han presset meg ned i bakken og tvang mobilen ut av hendene mine.

Jeg kunne lukte den dårlige ånden lang vei og panikken min tok overhånd, jeg ble helt hysterisk og prøvde å ta tilbake telefonen min til ingen nytte. Jeg tok da tak i hus telefonen men det var ingen summetone i den, jeg rømte da opp på gjeste rommet og prøvde pcen men all internett var avskrudd.. Jeg var helt avstengt fra omverden,fra all hjelp! Jeg har aldri følt meg så liten og hjelpeløs som jeg gjorde da, frykten holdt på å overmanne meg.

Jeg måtte krype til korset og gikk så tilbake og krevde rolig telefonen min, jeg fikk sim kortet tilbake! Han fortalte meg kaldt at han hadde stengt av og passordbeskyttet all internett og alle linjer i huset, og så satte han seg ned med sin pc og viste meg rolig at han hadde funnet ut hvem loverboyen min var,hvor han bodde henne og vennene og familien hans bodde og var. At hvis jeg nå ikke oppførte meg som en snill skitten pike at de kom til å få straff, fortelle dem løgner om meg og sette alle opp mot meg, eller bare sende noen skumle venner over for å gi ham en skikkelig stripe.  Jeg skulle nå få lov til å dusje,kle meg sexy og dandere meg så flott på sengen for hans nytelse, og siden jeg hadde prøvd å trosse ham igjen så ble det til 2 uker med full nytelse av hva han ville og når han ville.

Kort fortalt så gjorde jeg som han sa mens tårene silte og hikstene skar seg i halsen, det var ikke så alt for gale egentlig hvis man ser bort ifra nedvergelesen, ydmykelsen som han nøt til det fulle og skammen. Jeg bare lå der mens jeg ble stemplet i skam, håpet at det bare var over snart! Men han ble frustret siden jeg ikke var smilendes og medgjørlig og begynte å bli sintere og mer hard hendt. Følte det varte i timesvis, fortsatte og fortsatte jo bare, han kvelte meg litt med albuen mens han kikket meg alvorlig inn i øyene og var riktig så fornøyd med seg selv,så slengdte han meg over på magen.. Jeg visste hva han hadde tenkt og fikk fullstendig panikk, sånn kan bare ikke gjøre uten at man er klar for det, er jo kjempe vondt til og med den største velvilje og opplubing med. Jeg prøvde å slå meg løs, kjempet endelig med alt jeg hadde igjen av styrke. Gikk inn i en fullstendig hysterisk tilstand og kom meg løs og sprang så inn på gjeste rommet og låste..

Han la seg utenfor døra mens jeg raste innenfor ennå i sjokk og letter hysterisk,han sa så kjekt at han var bekymret for min mentale tilstand og at han måtte passe på meg da han var redd jeg kunne skade meg selv. Tsk det kunne han vel godt ha tenkt på før synes nå jeg..   Men han fikk snakket meg ut av rommet og fikk meg til å legge meg i sengen igjen mens han lå på gulvet og voktet meg så jeg ikke kunne stikke av eller skade meg selv. Det var visst for min egen sikkerhet! Ja det ble en hard natt der alle verdens tanker for igjennom hodet mitt.. Bekymringer for dattera mi, for Knut Kåre sitt ve og vel og hva han nå kom til å tenke om meg.  Han hadde gitt meg frist til neste dag å oppføre meg skikkelig igjen der jeg måtte oppfylle alle hans ønsker. Morningen kom, slengdte på meg et smilendes fjes for dattera mi mens jeg egentlig ville bare grave meg ned og slippe alt, det tok alt jeg hadde av krefter å late som og være normal. Fikk kledd hun og gjort henne klar for bhg, exen gikk rundt fornøyd og smilendes som ingenting men med et årvåkent blikk som advarte.. Vi kjørte opp til bhg, jeg leverte litlå og holdt maska så godt jeg kunne mens tennene klapra. Gikk rolig ut igjen mot bilen hans, ropte fort til ham at jeg var blitt syk og sprang til lege senteret som heldigvis var like i nærheten. Han turte ikke å følge meg på lyse dagen blant folk og kjørte.

Inne på legesenteret spurte jeg så rolig jeg klarte om å få en hastetime og snakke med en lege, de sa egentlig nei at det var fullt opptatt i dag helt til den ene pleieren så at ikke alt var som det skulle. Jeg fikk komme fort inn og forklarte så godt jeg kunne det som hadde skjedd til legen, hun var helt fantasktisk! Hun ringte krisesenter for meg og ringte en venninne for meg som lovet å komme å hente å kjøre meg til senteret. Venninna mi «Kari» hadde allerede blitt informert fra min venninne i utlandet og visste hva det gikk i og skulle komme så fort hun kunne. Jeg fikk overtalt legen til å slippe meg ut så jeg kunne gå hjem å fore dyrene middag da jeg ikke stolte på at han ville gjøre det, og trasket i vei og fikk lånt en tlf i butikken og ringt ei venninne som skulle kontakte en annen venninne for meg og ringe Kari. Jeg foret dyrene og snek meg stille tilbake til bhg og hentet dattera mi og vi gikk til legesenteret. Kjøreturen på 3/4 timer gikk ganske godt til tross for vill synging i bilen og normale samtaler.Heldigvis har jeg blitt ganske flink å skjule følelsene mine med tiden.

Kort fortalt så fikk Kari noen til å passe dyra, jeg kom meg inn på voldtektsenteret mens venninna mi lekte med litlå og sjekket inn på krisesenteret for meg. Etter timesvis med undersøkelser, der jeg presterte å si midt i den gynekologiske undersøkelsen at jeg syntes hun hvertfall kunne spandert en øl eller blomster til meg før jeg endte opp med bena i været.. jada humoren e på topp,om enn litt tørr ;O) Så fikk jeg og sjekke inn på senteret og møtte en stab med helt herlige mennesker som bare ville en alt vel. Vi fikk alt vi trengte og mer til og dattera mi syntes dette var et flott eventyr! Hun trivdes så godt at hun ikke ville hjem igjen. Etter 3/4 dager der med god hjelp så hadde exen lovet å reise fra gården og ut på jobb i noen måneder hvis jeg kom tilbake og passet dyrene. Så vi reiste tilbake med den sikkerheten at politiet hadde sjekket at han var reist og alt var vel. Ja hun venninna mi i utlandet hadde ringt politiet alikevel og informert om alt, også til Kari. Godt man har så herlige venner!

Vel hjemme gikk alt til sin normale tralte igjen så godt det lot seg gjøre. Men tyngden av alt var nå lagdt på meg med alt som hadde med gården, barnet, søke jobb og finne leilighet i tilegg til å fordøye alt som hadde skjedd og måtte late som ingenting for alle . Det var så tungdt å måtte late som ingenting mens jeg aller helst bare ville sige sammen. Smile og le når noen lurte på hvordan jeg tok det.. Alt jeg ville var at noen skulle komme og holde rundt meg og være der for meg… Men jeg må ha vert for flink å skjule hva jeg følte for ingen kom! Men jeg fortsatte og ha kontakt med knut kåre etter at jeg kom hjem igjen. Han var selvfølgelig litt nervøs og forvirret og fikk bare en veldig kort versjon om hva som var hendt. Men heldigvis ville han fremdeles ha kontakt! Vi hadde en jevn kontakt og møttes jevnlig gjennom noen måneder, jeg hadde aldri møtt en så snill, go og kjekk mann som han syntes jeg. Tenk å bare bli holdt rundt på sofaen av en mann for første gang, bli behandlet som et menneske med tanker og meninger som var verd å høre på, føle at man faktiskt var noe.

Rykter på bygda

Men så begynte han å trekke seg vekk, det hadde begynt å komme rykter på bygda om oss at jeg var utro og diverse. Han hadde en strikt famile som ikke kom til å like det.  Men ja kan jo godt forstå ham også, hadde jo fått en stor bagasje med det å være med meg.. Etter et par måneder igjen der hvor jeg hadde avviklet hele gårdsholdet, fått meg ny leilighet,jobb, ordnet opp så godt jeg kunne i felles økonomi med exen og jobbet på spreng med å få solgdt alle dyra og betalt ennå mer regninger var jeg helt utslitt. Mentalt og fysisk helt nede, ble for mye å holde styr på mens man holdt den falske maska hele dagen blant inteanendes mennesker. Ryktene begynte å ta seg opp, nå hadde jeg visst problemer med barnevernet også i tillegg til min stygge utroskap visstnok og skal visst ha fått problemer med mattilsynet pga dyrene ikke skulle ha det bra. Alt dette var mer en jeg visste! Jeg ble selvfølgelig sjekket opp etter hendelsen med exen da senteret er pliktet til å opplyse det når det er vold i hjemmet med et barn til stede, men de fant intet galt og vi har et fint samarbeid med besøkshjem for litlå så både hun og jeg kan få litt pusterom og kose oss. Fra mattilsynet hadde jeg ikke hørt et pip fra før eller siden, dyrene fikk mat,omsorg og tilsyn så lenge de var i mitt eie. Men sånne ting tar extra på når man allerede er helt nede, nå skulle integriteten min, ærligheten min og omsorgsevnen min som mor også trekkes i tvil.

GUNN BERIT LANDA SOLDAL Luftslottet

GUNN BERIT LANDA SOLDAL

BESTILL BOKEN I DAG

Les Gunn Berits bok Luftslottet som handler om hvordan det kan være å leve i et dysfunksjonelt forhold, se tegnene og ta noen grep. Diktnovellen viser også at det finnes håp for framtiden. Kanskje en tankevekker for noen i en lignende situasjon, og en hjelp til å snakke sant om livet. Dikt om lengt og svik, nederlag og knuste drømmer, men også om Guds kjærlighet og oppreising. Pris kr. 249,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Alle disse ryktene plager meg noe forferdelig, gjør så jeg vurderer rett og slett å flytte herfra.. Vet ikke om jeg orker å ta opp kampen!  Hvordan tar man egentlig opp kampen mot en usynlig fiende? Når man vet at mange har sympati mot den første exen, som tydeligvis har blitt bedratt og sviktet på det groveste.. Når man vet at han ennå har innspill i bygda og høster informasjon og kansje utspill og medvirkning . Jeg synes det er så grundig urettferdig at jeg er blitt den store stygge ulven i denne saken. Ja jeg påtar meg selvfølgelig litt skyld jeg også, er alltid 2 sider i en sak, jeg er ikke perfekt langdt ifra. Men dette er gjengitt i kortversjon og så ærlig som jeg husker og opplevde det! Men ikke lett å gå med hodet hevet når man vet hva alle tenker om deg og synes om deg, det tærer på kreftene kjenner jeg. Blir falskt når jeg ikke føler jeg kan stole på noen, blir nesten litt paranoid så jeg våger ikke å feste meg ved noen. Lurer på hvor lenge jeg kan holde ut denne fasaden av et løgnaktig skuespill der folk smiler falskt til meg og så snakker bak ryggen min, uten en eneste venn i sikte i bygda. Og hvor sannsynlig er det egentlig at jeg engang kommer til å få meg noen med ryktene hengendes over meg.

Har egentlig mistet alt nå, det han ikke ødela når vi var sammen klarte han å ødelegge via rykter og div, jeg må bygge alt opp fra bunnen inkludert meg selv og min egen og andres selvrespekt for meg. Nesten alt er borte nå, drømmen, kjæreste og håpet. Men har heldigvis min herlige datter igjen, men ja han prøver selvfølgelig sitt beste for å ødelegge det også. Der kommer jeg til å kjempe som en galning, han skal ikke få ødelegge mer!

Men nå har jeg bestemt meg for å ta makten og selvrespekten tilbake! Nå er det nok, jeg ser klart hvor jeg har feilet og haltet meg igjennom med vrangforestillinger om nesten kjærlighet, samvittighet, hat og skyldfølelse. Nå er det på tide å vise hvem jeg er og hvem jeg kan være, ta et tak selv for å bli kvitt ryktene, gjøre en innsats for å forsvare meg selv og dattera mi.  Jeg skal gå med hodet hevet og kneis i nakken fra nå av. Det er nemlig ikke jeg som bør skamme meg!

LES OGSÅ:

Han ber meg ringe min døde mamma 

Vår gale nabo

Har du en narsissist nær deg?

De skjulte narsissistene blant oss


Psykopaten – uten samvittighet | forskning.no

Men de aller fleste psykopater er ikke mordere. Takk og pris, tatt i betraktning at mellom to og tre prosent av menn tilfredsstiller denne diagnosen, og oppunder …

Psykopater kan slå på empatien | forskning.no

En psykopat er en person som både kan være overfladisk sjarmerende, manipulerende, som har lite skyldfølelse, og dessuten lite medfølelse med andre.

Psykopatenes språk | forskning.no

Psykopater bruker et mer rettferdiggjørende språk når de omtaler forbrytelsene sine, ifølge forskere som har analysert ulike morderes egne fortellinger.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (2)

  1. Eg kjenner meg igjen i dette det er satt ut rykter om meg på bygda.Jeg er rett og slett vorte snakket rundt og manipulert til å holde avstand til alle kjente og kjære uten at jeg ein gang var klar over det jeg vert kontrollert nå jeg snakker med andre jeg skal ikkje få loff å snakker med dei eg vil så går den personen som har gått ut med rykte om meg på bygda å snakker bak ryggen på meg å lyver om meg.Jeg har vorte baskyldt for mye jeg ikkje har gjoret.

    • Anonym

      Enig.
      Det er ikke du som skal skamme deg.
      Den som burde kjenne skamma har pakka den inn og gjemt den bak løgner, projiseringer, sinne, anklager og mye annet. Uttrykkene kan bli uutholdelig for de nærmeste.
      Ingen andre skal måtte bli bærer av den andres skam.

      Løp for livet, heter det.

      Skammens uttrykk:

      Skammens ansikter er mangeartet.
      Skammens stemmer er ofte godt kamuflerte.
      Noen er åpenbare.
      Andre er vanskeligere å se og begripe.
      Skammens bærer er selv ofte blindet.
      Hevn kan være basert i skam.
      I beste fall som et kjærlighetsløst, uklokt og barnslig middel
      Ofte som planlagt ondskap.

      Fordi barna rammes hardest.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.