Hun fortalte sin stygge historie til familie og venner før hun visste at det fantes litteratur på det hun hadde gått gjennom. Det var en trøst å forstå at det var andre som hadde opplevd slike ting før, og som visste en vei ut av det. Det var også en trøst å forstå at hun ikke hadde overdrevet eller funnet på noe. Alt hun fortalte, var tatt rett ut av «læreboka», forteller hun i denne sterke oppsummeringen.
LESERHISTORIE: Da jeg levde i dette forholdet, i over ti år, visste jeg ikke at det fantes et navn på den «galskapen» som jeg så ofte fikk oppleve. Det var forvirrende og en følelse av nederlag, fordi man ikke klarte å være den gode kona/partneren som man ønsket. Tilbakemeldingene jeg fikk, var hvert fall med på å tro det. I mitt yrke som pedagog er jeg opptatt av å evaluere mitt eget arbeid, og det var også det jeg gjorde i ekteskapet mitt.
Jeg gjorde mitt ytterste for å kunne leve slik det ble forventet, men kravene ble etter hvert så spesielle og helt utenfor min virkelighetsforståelse, slik at det var nærmest umulig å etterkomme. Jeg opplevde at mine menneskerettigheter ble tatt fra meg. Jeg ble satt i bur, og etter hvert ble vingene mine bundet, slik at jeg ikke skulle fly min vei. Konsekvensene ville bli for store, så jeg valgte å glede meg over de få gode stundene jeg hadde i mitt lille bur, og kjempet meg gjennom de vonde.
Tok livet tilbake
Jeg valgte selv uten å ha noen allierte å ta livet mitt tilbake. Jeg fant veien ut av buret og nå er jeg i gang med å lege vingene og lære meg å fly igjen. Det vil ta tid, – det forstår jeg når jeg ser tilbake på hva jeg opplevde og som jeg i mine «syke» stunder på en eller annen merkelig måte jeg også kan savne. Jeg har derfor laget meg en liste på hvorfor jeg skal stå ved det viktigste valget jeg noen gang har gjort, og lære meg å kun se framover, uten å føle noe skyld eller skam. Denne lista minner meg om hva jeg tålte – men ikke skal tåle mer. Den minner meg om hva jeg ofret – men ikke skal ofre mer. Nå er jeg fri! Nå tar jeg egne valg!
- Jeg var ensom: Du hindret meg i å være med kolleger, familie og venner og prate med dem. Du fikk meg til å love deg total lojalitet, slik at jeg aldri skulle fortelle noen noe ”privat” om oss. Det betydde at jeg bare kunne fortelle det som jeg opplevde som positivt, og som igjen gjorde sitt til at jeg ble så lenge i dette forholdet dessverre. Jeg gjentok det positive så mange ganger at jeg til slutt trodde på at det var nok.
- De gangene vi kunne dra til min familie, var jeg nødt til å ha kommet ned i ”rett vekt” først, eller jeg måtte late som jeg ”fastet” for at jeg ikke skulle spise når vi var der. Det var den eneste måten jeg kunne komme dit, ellers ville ikke du reise. Du sa at du ikke hindret meg i å dra, men dersom jeg dro, kunne jeg bli der – eller jeg kunne glemme å se datteren din igjen, eller en annen trussel. Derfor valgte jeg noen ganger å ringe å si at noe var kommet i veien, og vi ikke kunne komme, for å slippe å fortelle at jeg ikke klarte å gå ned nok i vekt. Det endte med at de sluttet å be oss i familieselskaper, fordi vi så sjelden svarte ja eller kom.
- Jeg var sulten: Du hindret meg i å ha et normalt forhold til mat, gjennom å kreve en viss vekt. Samtidig som du hver dag minnet meg på at jeg ikke kunne spise og anklaget meg for å ”snoke”. Du satt og ertet meg med smuler – at jeg fikk slikke tallerkenen din og at jeg fikk spise smulene i posen. Jeg måtte sitte å se at du spiste så mye mat du ville, og høre deg si: ”Jeg er tynn jeg!”, mens jeg måtte faste mange dager hver uke for å klare å gå ned i vekt til helgen hvor vi ”kanskje” skulle være med noen andre hvor det var god mat.
- Du fikk meg til å ringe til foreldrene mine og fortelle hvordan jeg hadde ”løyet” for deg og holdt tilbake sannheten om maten og hva jeg hadde spist, slik at de skulle forstå hvor vanskelig det var for deg å stole på meg. Kravet var at enten måtte jeg fortelle det selv, eller så skulle du fortelle dem hvordan ”ståa” var.
- Jeg ble konstant kontrollert til minste detalj. Det var daglig skriftemål for hva jeg hadde spist, hvem jeg hadde vært sammen med, hvor jeg hadde vært, hva jeg hadde snakket med folk om, hvor jeg til enhver tid befant meg i huset og hva jeg gjorde, hva jeg hadde gjort på do! Når du ikke så meg hjemme, ropte du hele tiden: ”Hva gjør du Jørgen?”
- Du sjekket alle loggene mine på PC, IPad og telefon daglig, og konfronterte meg med ting som du mente var ”ulogiske” eller mistenkelige. Jeg måtte alltid forsvare og forklare til enhver tid på døgnet. Du vekket meg mange netter med å skru på lyset og be meg om å forklare ulike ”ting” du hadde funnet (som linker til ulike nettsteder, som jeg ikke hadde vært inne på).
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
- En gang opprettet du en falsk profil på et sosialt medium, og la ut ”agn” for at noen skulle bite på og dermed avsløre at jeg tidligere hadde vært i kontakt med dem (de usunne forholdene som pågikk bak din rygg). Dette mente du var helt ”innafor” – og at det ikke var å lyve.
- Du påsto at du hadde sett meg på steder, med mennesker – som ikke var tilfelle – tider hvor jeg var på jobb. Du mente at jeg i løpet av arbeidstiden hadde tatt meg fri (brukt avspasering) for å ”pleie usunne forhold”.
- Du anklaget meg for å ha seksuelle undertoner i alt jeg gjorde (måten jeg oppførte meg, sminket meg, snakket på og brukte kroppsspråk). Du anklaget meg for å ha seksuelle forhold med flere menn. Du sa at det ”luktet kuk av munnen min” og mente at jeg hadde hatt munnsex med en navngitt person tilknyttet jobben. Gikk jeg rett på do når jeg kom hjem etter jobben og byttet truse (fordi jeg faktisk hadde sopp og måtte gå uten truseinnlegg), kunne du lukte på trusa og anklage meg for å ha ”hatt meg” med mannfolk på jobben og derfor måtte skifte truse.
- Du truet med å ringe til noen i min nære familie for å fortelle hvordan jeg ”horet rundt” og var en ”Lystløgner”.
- Du satt nesten alltid ved siden av meg når jeg snakket i telefonen. Når telefonen ringte, var du raskt oppe fra underetasjen og satt deg i sofaen. Der satt du under hele samtalen og etterpå måtte jeg svare på uttallige spørsmål som gikk på hva det var vi hadde snakket om, om det var om deg osv. Du fikk med deg deler av samtalen, men det du ikke forsto, måtte jeg i detalj prøve å forklare, eller oppklare, for at du ikke skulle tro at det handlet om deg. Jeg fikk aldri snakke noen alene. De få gangene hvor jeg var alene med noen i familien, antok du alltid at jeg ”hadde spilt offer” og sutret og klaget på hvor ille jeg hadde det med deg.
- Du trodde aldri på meg og hva jeg sa. Du sa at ”Sannheten er ….!” Du hadde svaret på ethvert spørsmål som du stilte meg. Uansett hva jeg svarte, hadde du allerede bestemt deg for hva ”sannheten var”. Du kunne lage historier som var helt ut av det blå, eventyr, forestillinger om en virkelighet som du mente var sannheten, – og som du ville at jeg skulle forklare – men du blåste alle ting ut av proporsjoner og skapte et sandkorn om til Mount Everest hver gang. Du kalte meg en ”lystløgner” og mente at jeg holdt på løgnen, helt til jeg ble avslørt.
- Jeg fikk ikke love til å bevege meg utenfor huset hvor jeg ville. Du mente at jeg alltid benyttet sjansen til å snoke sjokolade/mat i butikken og treffe noen (menn). De få gangene jeg var alene på sykkeltur eller joggetur, tok jeg ofte bilder underveis for å kunne dokumenter hvor jeg var, for at du ikke skulle tvile på det jeg sa. Å gå på bærtur eller for å finne blomster, var helt uaktuelt. Noen ganger var datteren din med, og da var det et avhør av henne for å avsløre hva jeg egentlig hadde gjort mens vi var ute.
- Jeg fikk ikke lov til å handle i den lokale butikken fordi du hevdet at du og ”alle andre” tydelig kunne se at jeg” la meg etter” en ung mann som jobbet i kassa, hvordan jeg gjorde meg til, sminket meg og søkte blikkontakt. Du mente at du hjalp meg, ved å nekte å handle i den butikken. Men du mente samtidig at jeg hele tiden forsøkte å finne en anledning til å dra i den butikken.
- Jeg fikk aldri spart opp penger. Vi hadde ”felles økonomi” mente du, og det betydde at vi brukte min lønning fram til det var tomt på kontoen, og deretter skulle du betale fram til jeg fikk lønn. Når du skulle betale i butikken, var det stort sett alltid lite i handlekurven, og du sa ”Det venter vi med å handle til du får lønn!” Du hadde alltid mye penger på kontoen (til tross for at du var uten arbeid) og kunne til og med nedbetale gjeld på 30 000 kr til jul 2015.
Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer
BESTILL BOKEN I DAG!
Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner!
Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn! Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
- Jeg fikk ikke lov til å bruke pengene mine slik jeg ville. Det var ikke greit å bruke penger på å kjøpe gaver til familien min (Grusomme Gabriel ungene, eller Djevelungene, eller Tjukkungene). Jeg kunne ikke gi pengegaver eller donere penger til annet enn det du mente var best.
- Du kalte alle de menneskene jeg var glad i med stygge navn. Du kalte meg med stygge navn. Ofte brukte du disse navnene når datteren din hørte på.
- Du krevde sex 2-3 ganger hver dag, uansett om jeg var sliten, uopplagt eller var sår pga mye sopp. Jeg gråt meg gjennom mange samleier og håpet at det gikk fort over. Men du ”måtte tømme taska”. Ville jeg ha kyss og forspill, var du ikke spesielt interessert i det. Du ville at jeg alltid skulle runke først og få orgasme, slik at jeg var klar for deg etterpå. Du kunne også kreve at jeg skulle få opp til 2-3 orgasmer først. Du ville gjerne at jeg skulle fortelle skitne fantasier eller hvordan det var da jeg hadde sex med x’n min. Du ville at jeg skulle bruke sexleketøy og ga meg ofte penger til å kjøpe store kuker (jo større jo bedre). Det hjalp ikke for meg å si at det gjorde veldig vondt, – noen ganger gråt jeg mens jeg gjorde det, andre ganger klarte jeg å gjennomføre det. Dersom jeg hadde brukt KD (kukk-digre) noen dager, mente du at jeg var blitt så slapp i fitta at jeg ikke var noe særlig å ha sex med. Mente du at jeg var for ”vid” var det gjerne på grunn av at jeg hadde hatt sex med andre. Det var du helt sikker på. Det var fryktelig vanskelig å forholde seg til, for jeg visste ikke når jeg var ”trang” eller ”vid”. De eneste pausene jeg hadde var når jeg hadde mensen.
- Du anklaget meg ofte for å ”Ha noe på gang!” Du mente at du kunne se på ansiktet mitt at det var ”noe”. Da krevde du en forklaring, og jeg måtte granske hjernen min for å prøve å finne ut hva det var du mente var ”noe”.
- Jeg fikk ikke ha med lommebok eller penger på jobben, bare sertifikatet, fordi du mente at jeg alltid benyttet sjansen til å kjøpe sjokolade og mat. Du mente at jeg lånte penger av kolleger for å kunne kjøpe mat, eller at jeg fikk dem til å kjøpe for meg.
BESTILL BOKEN I DAG
Tor Halstved ble fra han var tre til sju år seksuelt misbrukt av begge sin foreldre. Det var også grov vold med i bildet. I Tabu! forteller han for første gang om overgrepene. Dette er første gang en mann i Norge i bokform forteller om overgrepene han ble utsatt for. Tor vil sette søkelyset på kanskje det største sosiale problemet vi har i Norge, nemlig at svært mange gutter og jenter blir seksuelt misbrukt som barn.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
- Du sjekket kontoen min og jeg måtte forklare hva jeg hadde brukt eventuelle kontant uttak til.
- Du mente at jeg burde være med å betale ”barnebidraget” ditt.
- Du mente at det jeg var grådig og egoistisk og bare tenkte på ”Djevelungene” (tantebarna mine) når jeg ikke automatisk ville at din datter skulle arve meg, dersom jeg døde.
- Du holdt meg våken på kveldene med å se på TV. Når jeg ville sove, sa du: ”Du får ta Alle-barna-tramper”. Det betydde at jeg måtte stå og småtrampe på gulvet foran TV for ikke å sovne. Etterpå var det (nesten) alltid sex før jeg fikk sove – uansett hvor sent det var eller jeg skulle opp på tidligvakt. Du vekket meg ofte med å tulle og fjase i senga, da du kom for å legge deg på morgenkvisten, gjerne 1-2 timer før jeg måtte opp. Da kunne du legge rumpa opp mot ansiktet mitt og prompe eller holde hendene over hodet mitt for å gi meg ”avlat” som du kalte det.
- Du fikk meg til å legge hånda på Bibelen og sverge på at det jeg fortalte deg var sant (i de tilfellene hvor du betvilte det jeg sa, mot anklagene dine). Du regnet med at jeg som kristen fryktet Gud så mye at jeg ikke ville lyve for ham. Du sa, at dersom du sverger og det ikke er sant, vil Gud drepe deg og hele familien din i natt!
- Jeg hjalp deg med skolearbeidet – det betydde at jeg var sekretær og studerte for deg! Jeg måtte bruke timer og dager for å hjelpe deg, mens du ikke åpnet en eneste pensumbok og samtidig nektet meg å jobbe med barnehage-ting.
- Du hadde bare stygge ting å si om jobben min og om kollegene mine. Du mente at jeg baksnakket deg på jobb og at alle snakket om deg. Du krevde ting av meg, som gjorde at jeg måtte be styreren min om å gjøre helt urimelige unntak på jobben for min skyld for at jeg ikke skulle få et helvete når jeg kom hjem (ikke jobbe med menn, ikke ha kurs på kveldstid, ikke bytte vakter, ikke dra på personalturer, ikke ha foreldresamtaler med bare pappaer osv.)
- Du mente at alle mine dårlige egenskaper hadde jeg tatt etter faren min, og at dersom det kom fram at jeg noen gang hadde gjort noe av det som jeg nektet for, ville du oppsøke faren min og ”knekke nakken på ham”. Etterpå skulle du komme tilbake og ”knekke nakken min”.
—–
LES OGSÅ:
Hans bror ville være far til barnet
Et kjærlighetsløst liv med en psykopat
Flukten – hvordan redde barna?
Slik kommer du deg unna psykopaten
Doktoronline går gjennom et av de mest omfattende diagnosesystemene for å klassifisere en psykopat, en sjekkliste utarbeidet av den kanadiske psykologen Robert Hare. Robert Hares “Psychopathy Checklist”.
Kan psykopati behandles?
I Psykologitidsskriftet spørres det om psykologen er psykopatens nyttige idiot, og terapisituasjonen hans lekegrind? Det er lite trolig at alle med psykopatidiagnose vil ha utbytte av behandling, men det er forhastet å avvise at behandling kan ha positiv effekt for mange.
Behandling av psykopater
Hos www.webpsykologen.no spørres det om man bør tilby psykiatrisk behandling hvis psykopaten oppfører seg antisosialt som følge av følelsesmessig underernæring? Behandling har liten eller ingen effekt på antisosiale symptomer. Hva gjør vi da?
Slik avslører du sykelig sjalusi
Les mer på www.klikk.no om enkelte personer som lider av sykelig sjalusi som opplever enormt sterke følelser av mistro mot kjæresten sin, selv om det er ubegrunnet.
Ut av psykopatens klør
Jeg vil råde alle som havner i min situasjon til aldri å bortforklare, unnskylde og holde ut med en som mishandler familien sin. Hun og barna hennes har betalt en høy pris for hennes tro, håp og kjærlighet gjennom 18 år.
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne historien? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
ja akkurat , til slutt må man bare komme seg langt langt vekk , selv om man regelmessig , blir skjelt ut av godtroende mennesker , som har hørt hans grufulle historie om mitt forferdelige luerei og svik , man tør ikke ta tlf , er redd for å åpne døren , osv , er redd for å bli skjelt ut av venner osv , for man har vært så grusom. man får brev av advokater at han vil ta fra en barna , men er absolutt ikke interessert i å ha samvær. ja psykopater mener at en er deres personlige eiendel og leketøy , man har ikke føleser , man er ett slags dyr de har satt i bur , og der skal ingen se eller ha noe med en å gjøre , munnkurv er også satt på , og øyekontakt , er ikke lov . så noe mer sjarmerende og fantastisk i begynnelsen av ett forhold må man lete lenge etter , de burde hatt oskar for sjarm og vinnende vesen , nei takk Gud for at jeg klarte det , å komme meg vekk , selv om han innimellom innbiller seg at jeg kan fanges inn og settes bånd på , så han kan bure meg inne igjen. livet med psykopater er ikke for amatører , iblant planla jeg selvmord for å komme vekk . man kvitter seg ikke med soppen før mange år etter bruddet i tilfelle , han skulle tenke tanken på å ta deg tilbake , man trener seg heller ikke opp etter en fødsel , så han ikke får glede av en. nei lykke til , det mentale helvete etterpå , skulle jeg gjerne vært foruten.