Blogglistenhits Fri som fuglen! | Psykopaten

Fri som fuglen!

Endelig fri fra psykopaten

Jeg vet ikke om han bare var sjalu, men han hadde et voldsomt behov for å kontrollere meg og nedgradere meg. Hvordan kunne det bli slik? Jeg som var både ressurssterk og i en ledende jobb? Hun forteller at det hele begynte med en snikende kritikk. Stadig oftere ble tilsynelatende helt normale situasjoner vanskelige for hennes mann. Nødvendig kontakt med arbeidskollegaer utenfor arbeidstid var plutselig fryktelig vanskelig, skriver hun. Han ble svart i blikket.

 

LESERHISTORIE: Om jeg traff på kollegaer eller de ringte meg hjem kom han med drepende kommentarer som; legger han an på deg? Hvorfor skulle han ellers ringe deg nå? Det var begynnelsen. Jeg lot være å ta telefoner fra arbeidskollegaer etter arbeidstid. Det skulle jeg aldri ha gjort. Nå var han klar til å presse meg videre opp i et hjørne. Og det skjedde igjen, og igjen, og igjen. Det var mye rundt meg som var vanskelig – ikke for meg, men for ham ble det vanskelig. Tilslutt argumenterte han for at det var unødvendig at jeg jobbet. Ikke én gang, men om igjen og om igjen. Tilslutt sa jeg opp. Tenkte at vi ville få det så mye bedre. Det ble begynnelsen på mitt liv i et bur.

Jeg ble vingeklippet

Vingene mine ble klippet av. De svarte øynene ble mer og mer fremtredende. Jeg krympet meg, tilpasset meg alle hans rare nykker. Hele tiden kjente jeg at dette er feil, det er vannvidd – men likefullt satt jeg i grepet. Mens grepet ble strammere og strammere gikk mer og mer av mine tanker i retning av løsrivelse. Det kan ikke fortsette slik. Jeg lever i et kjærlighetsløst ekteskap. En mann som ikke har noen forståelse for meg og mine behov. Jeg var sliten av alle hans historier og kriger. Han kriget med alle.
Alle var noen giddaløse drittsekker, alle bedro ham og alle skulle tas. Han sto i sentrum for absolutt alle kriger som var. I de første årene trodde jeg på ham, syntes synd på ham og tok hans parti i konfliktene. I ettertid ser jeg at absolutt alt dreide seg om hans verden. Hvor ble det av mine behov? Mine behov for å bli lyttet til? Jeg ble borte. Jeg ble redusert til et null. Fullstendig degradert og isolert. Ved et par anledninger rant det over for meg. Jeg begynte på et opprør, ville fortelle ham i klar tekst at slik kunne jeg ikke ha det. Jeg kom ikke langt på den historien. Før jeg var kommet skikkelig i gang hadde han overtatt hele samtalen, fortalt om sin triste barndom. De første gangene kapitulerte jeg, men etterhvert begynte jeg å forakte ham. Jeg begynte å synes at han var patetisk, og istedenfor å synes synd på ham begynte jeg å gjøre et kraftig opprør mor ham. Først var dette opprøret bare innvendig. Lenge var det bare innvendig. Det bygget seg opp en sterk motvilje til ham. Jeg kjente at kjærligheten var død. Ingenting av det han sa eller gjorde betydde noe mer.

Er det dette som skal være livet mitt?

Jeg trakk meg mer og mer unna. Jeg begynte å leve et eget liv på si. Jeg begynte å planlegge et nytt liv. Hvor kunne jeg bo? Ville jeg treffe en mann som var annerledes? Eller var dette alt? Var det slik et samliv mellom to mennesker egentlig var? Etterhvert skjønte han at jeg var i ferd med å glippe. Da fikk han panikk. Jeg studerte han i denne perioden. Min kjærlighet var død, men han hadde ikke til hensikt å skilles. Grepet strammet seg. Kontrollen ble manisk. Min frihet ble strupet, og tilslutt var det uungåelig. Jeg tok ut skilsmisse.
Jeg har hatt et helvete etterpå. Det er en annen historie. I dag hadde jeg behov for å fortelle om at psykopatens sterke grep. Det kan ramme alle. Er du snill, har masse empati er du et lett bytte. De vet å spille på din samvittighet. Du blir overrasket over hvor langt de kan presse deg.
Jeg fant ut at alt har en grense. Psykopaten taper som regel. Mange ofre slipper unna, men de er kanskje skadet for livet. Langvarig terapi er nødvendig, men du kan bli fri. Snakk med noen som kan hjelpe deg. For meg var hans grep så skamfullt. Jeg hadde ingen å snakke med. Når bruddet kom opplevde jeg at flere venner tok hans parti. Utad var han annerledes og sjarmerende. Overfor meg var en tyrann.

FAGREDAKTØRENS KOMMENTAR  

Hvem har ikke, mens man står i kø i kassen på Rema, sett foreldre gir etter for sitt trassige barn, i det dette maser om godteri eller annet svineri. Noen ganger ser vi skeptisk på forelderen som faller for ungens barnsligheter, og tenker, jaja de har seg selv å takke. Vi reagerer på inkonsekvensen og feigheten som ligger i å ikke stå i mot den lille keiserens nykker. Det er lett å glemme at vi sannsynligvis har vært i samme situasjon selv. Noen ganger finner vi rett og slett ikke energien til å sette grenser for de små. Har vi mye annet å tenke på, er det lett å velge enkleste løsning. De fleste av oss må innrømme at inkonsekvens er en våre lyter. Ved nærmere ettertanke er det vel heller ikke så ille å være inkonsekvent fra tid til annen. Den som er 100 % konsekvent, er like tyrannisk som den totalt inkonsekvente er feig. Vi må tillate litt slack, og ikke minst, vi må velge våre kamper.
Det er en åpenbar sammenheng mellom den ettergivenhet du viser overfor barnet ditt, når du ikke orker å sette grenser, og den ettergivenhet du viser overfor psykopatens nykker. Vi kan kalle det å alliere seg med det umodne.
Å alliere seg med det umodne, betyr at du lar den andres sårbarhet styre din opptreden. La oss si at din ektemake er mer enn vanlig sjalu. Dere er i selskap og du kommer i snakk med en av motsatt kjønn. Du vet at din elskede følger deg med blikket. Siden du også vet at jo lenger du lar samtalen vare, desto mer trøbbel har du i vente, så velger du å avslutte praten med et høflig ”unnskyld meg, du vet ikke hvor toalettet er?” Etter å ha avlagt hjerterommet et pro forma besøk, finner du frem til din kjære. Du har følere ute for å kjenne etter hvordan humøret er. For å trygge partneren din, begynner du å rakke ned på den du nettopp har snakket med, slik at det ikke skal være noe tvil om at du er snill og trofast. På hjemveien forteller du at en av dine kolleger er en skikkelig tørrpinn. Du håper nå at din sjalu partner har fått så pass mye påfyll at dere kan gå til sengs i minnelighet.
I løpet av kvelden har du altså, avsluttet en samtale som du kunne tenke deg å fortsette, rakket ned på en person som du egentlig likte, og snakket stygt om en kollega som du ikke har noe i mot. I praksis har du ikke forholdt deg til partneren din, men til barnet i ham eller henne. Av samme grunn som når vi gir etter for barna våre, slik at vi får fred og ro, gir vi noen ganger etter for barnet i partneren vår. Dette er et farlig spor. På samme måte som den lille gutten du så på Rema lærer at det nytter å mase, og dermed maser ennå mer neste gang, vil barnet i partneren vår skrike ennå høyere neste gang vi prøver å ta til motmæle. Det blir etter hvert vanskeligere og vanskeligere å nå inn til den personen du først trodde du møtte.
Grunnen til at vi nevner dette poenget, er at det er noen mennesker som ikke lar seg dupere av vanskelige mennesker, og det er dem som nekter å forholde seg til en voksen baby. Følelser som ikke blir møtt, har en tendens til å gå over. Som regel vekker dette tragiske assosiasjoner i oss. Vi tenker på den narkomanes barn som slutter å skrike fordi det ikke blir hørt, eller på anorektikeren som slutter å være sulten. Vi har derfor sterke motforestillinger mot å ignorere noen som er lei seg, fornærmet eller rett og slett rasende. Skal du komme noe vei overfor en vanskelig person, har du ikke noe annet valg ennå ignorere alle følelsesutbruddene (les nykkene).
Disse følelsesutbruddene vil alltid søke å drive deg mot isolasjon. Grunnen er enkel. Innerst inne vet psykopaten at han eller hun gjør saker og ting som ikke tåler andres påsyn. Skuespillet (for i bunn og grunn er det det er) kan bare legitimeres så lenge det er psykopatens premisser som får råde. De fleste psykopater kan reglene for sosialt samspill og forholder seg skamløst og instrumentelt til dem. Derfor vil de som bare kjenner denne siden av psykopaten nekte å tro på de ”absurde” beskrivelsene som kommer fra den som har levd med psykopaten.
Når du tenker at du gjør ditt beste for å gi psykopaten den trygghet du tror at han elle hun trenger, så setter du i realiteten bare nye grenser for deg selv. Du ender altså opp med, fordi du har alliert deg med barnet i kjæresten din, å isolere deg selv. Stor blir derfor lettelsen den dagen du oppdager at du er fri.

Skjermbilde 2015-01-15 kl. 20.32.17

Dag Øyvind kan nås på email: dag@psykopaten.info

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Var mannen en psykopat eller narsissist? Eller er det “bare” en historie om et feilet ekteskap med en mann som ikke evnet å ta ansvar? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

4 Comments

  1. Tuva

    March 8, 2015 at 5:05 pm

    Tenker at det er viktig å få frem at sjalusi er noe som alle mennesker kan oppleve å kjenne på. Det kan noen ganger se ut her som at det å være sjalu er ensbetydende med å være psykopat. Slik er det jo ikke. Jeg levde i eit vanskelig forhold til en mann som ikke var snill. Kanskje kan han gå innunder psykopatibegrepet. Han viste ingen direkte tegn på sjalusi, men kanskje indirekte. Jeg var hans usikre og perfekte offer. Han ga lite oppmerksomhet og kjærlighet. Mye avvisning og kritikk. Jeg fikk etterhvert en følelse av å ikke være hverken god nok eller være elsket. Han fortalte om andre damer som var så bra på alle måter. Det var jeg som endte opp med å bli den sjalu i forholdet. Og han brukte det mot meg, og sa jeg var syk. Men jeg er nok ingen psykopat av den grunn.

  2. Anonym

    March 9, 2015 at 1:41 pm

    Jeg kjenner meg veldig godt igjen i artikkelen. Men kjenner at det psykologen skriver virker litt for lettvint. At det er bare ikke å godta osv… Men blir du først manipulert inn og fratatt all egenvilje, og ikke blir trodd…. Jeg ville ha sett hvor lett og enkelt de ville klart å komme seg ut av en slik situasjon. Jeg har hørt lignende utsagn fra psykologer før, og jeg føler en form for aroganse over disse utsagnene. Livet er ikke sort-hvitt, men mange nyanser av grå…
    Jeg har selv kommet meg ut av et slikt forhold, og fått ett nytt liv. Og ikke minst er blitt tøffere enn toget og sterk som en okse, og har lært meg å kjenne igjen signalene. Men det betyr ikke at alle arrene er blitt borte. Mange av dem lærer jeg meg gradvis å leve med, som en del av min nye personlighet.

  3. Anonym

    July 1, 2015 at 4:52 pm

    En del av manipuleringen er også gjerne å faktisk usikre og triangulere og jobbe for å få partneren usikker og helst sjalu.
    Ja, jeg tror faktisk det tilogmed er også bevisst gjort utrolig nok – vanskelig å forstå..

    Det synes ikke for andre rundt som ikke er skikkelig involvert !!!

    Ville bare nevne sannheten i at – dersom du i andre forhold ikke har vært spesielt sjalu, at om du klarte deg bra når dere møttes men nå plutselig blir et nervøst flak av deg selv – begynner å føle deg som en forvirra detektiv eller får høre at du er det eller andre ting.
    -Når du undrer deg over hva partner sier eller gjør –
    blir møtt med benetking, silent treatment, og at det er du som ikke kan gi slack – Så KOM deg UT!
    Uansett hva- så er dette iallefall tegn på at dere to ikke blir lykkelige. I værste fall er partneren en psykopat.

    En partner som ikke vil høre noe som ikke er bare smiger om seg, men går raskt og rasende i forsvar som om du har kritisert hele han/henne- hever stemmen og oversnakker deg for så å forvinne i en uke el to – eller stonewaller deg – for SÅ å plutselig komme tilbake smørblid som om ingenting har hendt, og spørsmålet skal forbli ubesvart…..under teppet, smil og vær glad. Lev i NUET ..Og “ikke glem hvor mange andre som vil ha meg – men jeg vil ha deg sier jeg jo, kan du ikke få inn i skallen at jeg elsker deg- jeg SIER det jo hele tiden!!!!”
    er ikke en partner å ha.

    ……Det tok veldig lang tid før jeg forstod at han var mye mer sjalu enn meg på alle vis selv om han sjeldent viste det på normal måte eller sa det, -fordi jeg ville bare faktisk bare ha han, og holdt heller ikke statestikk på hvor mange andre potensielle folk som jeg kunne ha vært med hele tiden. Og ønsket ikke å urtygge han.

    Jeg måtte oppleve at han like intenst plutselig “elsket” en ny uka etter at jeg dro den gangen, før jeg klarte å fatte litt av det.
    Jeg måtte og høre han si – når han vel tok kontakt igjen og jeg var for naiv og prøvde igjen fordi jeg ikke var over han
    Si – “Jada – jeg SA jeg elsket den jeg testet ut nå, (som ikke funket noen vei, feil energi, kjedelig dame en fan bare og elendig sex, måtte faike hodepine for å slippe, og de tre gangene var helt elendig altså! ..hun var ikke noe attraktiv når hun vel tok av seg klærne altså! Haha! ugg allt for tynn, skrekk o gru)…
    “JA han hadde sagt “jeg SA elsker deg” ganske raskt – men DET stakk IKKE særskildt dypt altså -HAHAHA 😀 ”

    Phuu.. måtte bare beskrive hvor “idiot” en psykopat er -de også avslører segselv alltid tilslutt, mer eller mindre tydelig…
    og hvor manipulert og forvirra jeg var som ikke gikk momentant!!

    Men OK jeg begynte å følge med – det siste året gjennomskuet jeg hele greia til min store sorg men det var nødvendig med det året for å klare å gå, jeg måtte få nok.
    ***Poenget er alt han løy, lyver og forteller det han tror passer der og da om alt kronisk.

    Den damen han med hans ord hadde “testet” …..-sannheten er : Hun var rik,deprimert – ulykkelig tid i ekteskapet, pen og veltrent, en fan av han og emosjonelt over lang tid manipulert av han -min kjæreste.
    To fluer i ett smekk kanskje og fra hans synspunkt.
    Henne, meg og familien hennes..tre fluer. ..eller 6 om man regner med hennes barn….men hun slapp unna av en eller annen grunn og er visstnok lykkelig for å ha gått tilbake til sin familie. Min ex tror ikke på ekteskap, og følte seg heller ikke hindret av at hun hadde en mann, han er selvsagt uvitende om det forholdet.

    Nei, psykopat – jeg tror ikke noe på at det var du som såret henne så himla mye og avsluttet det der, for du vet ikke at jeg fikk høre etterpå hvordan du snakket om henne til andre når det stod på -Du var ute etter ressursene hennes! Thats it. DET var hovedpoenget og hva du skrøyt mest av.

    Du ville ikke sluppet en så rik kvinne, dersom hun lettere kunne manipuleres – jeg tror du prøvde alle triks, jeg vet hvor intenst sjarmerende du kan spille.
    Hun gikk til din tydelige overraskelse tilbake til -sin i følge deg psykopat mann og tre barn… High five, poeng til henne mener jeg- selv om jeg og helt ærlig mener hun har oppført seg som en reinspikka narsissist de gangene hun ble med på å flørte med deg -foran meg hele kveldene på festene…….nei jeg fatter ikke at folk oppfører seg sånn, men OK jeg forrakter dere begge to rett og slett, men det gleder meg at hun var smart nok til å bli fort ferdig med deg. Jeg skjønner at hun kunne bli manipulert og.

    Mannen hennes… så iallefall veldig deprimert ut, om han er psykopat og aner ikke jeg, det kan man bare vite ved å være i et NÆRT forhold over tid.

    Jeg innrømmer at jeg egentlig begynte å forrakte deg da, fattet ikke at jeg kunne føle jeg både elsket OG forraktet deg på en gang tilslutt!!!! …det var så totalt uventet at du lot deg blende av ressurser, penger, villa og hytter osv ?
    Jeg trodde du var en dypere sjel lenge. Du virker jo så varm og!
    Virkelig vanskelig å se det der – når folk VIRKER så varme… jeg måtte være i forholdet over tid for å fatte at det går ann at de er motsatt.

    Når du senere -Både SÅ og hørte hvor mye det såret meg å høre at du “ville skåne henne nå”, og ikke fortelle at vi var sammen igjen, at du ville fortsette å maile henne som spesialkompis, fortsette å møte henne to ganger i uka fordi du var ….”lederen” hennes osv osv.. hun kom jo til å finne det ut snart nok osv osv..

    Det tok TID å innse at egentlig gjorde du nok det, fordi -det ville tatt seg elendig ut at hun og kanskje fler -fant ut at du kom til meg igjen før hun forsvant – før jeg visste dere var i et hemmelig forhold….
    Og det ville ikke vært flatterende for fasaden din om alle de andre forstod at du -vips elsket meg, så vips elsket henne, så vips elsket meg igjen… du kunne virket ustabil!
    Dessuten det var nok greit å ha henne så mye som mulig på gress til en mulig runde 2.

    Det slo meg og da – at du kom aller første gangen for noen år siden på besøk til meg – da og -før du var fri.
    Og selv om jeg avbøt videre kontakt da jeg fikk vite om ditt forhold – utradisjonelle forhold -men dog ikke noe for meg å bli med på : / noe dere begge ifølge deg hadde planlagt å få til.
    Så begynte jeg å møte deg når du ble singel.
    … og det slo meg først skikkelig nå -at du kom sterkt på banen samme uke med meg også —da denne andre – jenta forlot deg.. ( hun var så deppig?!? Tror du det kan ha hatt noe med hva dere drev med? Neiii absolutt ikke, hun var hele veien generellt litt deppig av seg altså,,, stakkars unge jente, jeg føler for deg mer enn du kanskje forstår nå – før du eventuelt blir eldre og tar innover deg hva du faktisk ble utsatt for!… Samtidig så virker du sterk og klartenkt, du holder deg unna han tiltross for hans forsøk, har forlovet deg og lever videre- så godt mulig du gjennomskuet det allerrede )

    Du snakket faktisk sant der -” Du elsker ikke i unødan!” Bare at det er manipulativt for oss med empati å kalle det å elske.
    Kall det for hva det er -så vi ikke blir så glade!!! Kall det for ” Jeg leker ikke i unødan, bare så lenge du lar meg få bruke deg”
    Det er ikke nok masochister tenker jeg, for få beundrere – hadde blitt for lite gøy å spille åpent. Halve poenget er vel å nettopp å spille sånn -pine oss uforberedte??

    Dessuten…. denne nye triangulereingen nå -var som du sa ” RIK og å beholde henne i nærheten, ville kunne føre flere til buisnessen din -de folka har jo penger osv.”

    Nei du ville ikke være med på noe som lett kunne fått meg til å føle meg litt reelt valgt, som du påstod du gjorde, tok valg.
    -du satset på at jeg skulle føle meg heller mer og mer gal – og se hvor ufølsom jeg var som ville ting skulle være mer transparent !

    Og når det endelig demret for meg at du synes det var bedre om jeg følte meg usikker og gal enn å stå for ting du gjorde – så klarte jeg å avslutte forholdet.

    Og vel ute i fred, så kan jeg si med hånden på hjertet at det er ingenting attaktivt med deg lenger for min del.

    Jeg bryr meg ikke noe om lenger om hva du gjør, jeg vet at du ikke tenker på meg eller kan reflektere på alvor over hva du gjorde -som gjorde det umulig å være med deg, du kan derfor aldri skikkelig lære av feil.
    Det kan jeg!

    Jeg regner med du innimellom får angstanfall og folk kan tro du sørger, men jeg vet at den såkalte angsten der er bare selvopptatthet og frykt for at jeg skulle komme til å fortelle andre om – ting du sa og gjorde i løpet av årene…
    jeg vet det -fordi jeg innser at det og er derfor du hadde div “angster” da jenta før meg forsvat. Det du driver med tåler ikke dagens lys -ifølge deg selv …men du kjører på og endrer ingen ting.

    Du kommer aldri til å gå til psykolog over tid, fordi det koster penger og er bare slitsomt og du føler ikke du trenger det
    -selv om alle som blir glad i deg – ligger helt nede tilslutt og enten blir spydd ut og vekk- av deg – eller klarer med hjelp fra en indre uventet rest av kraft eller et hjelpende ord fra en som tør kalle en -spade for en spade – å rulle/vippe seg nok fra deg til at de får koblet på hjernen.
    Du blir alltid ensom psykopat, alle kommer til den dagen de kjenner direkte lykke over å ikke lenger ha noe med deg å gjøre.

    Du er redd kun en eneste ting – at fasaden din sprekker, å miste oppmersonhet og å bli eldre.

    Når noen i nærmere relasjon til deg -har det vondt eller forteller at de er ensomme, – kan din spontane respons være
    ” Vel, i MOTETNING til deg -så er JEG veldig godt likt og blir stadig bedt hjem til folk, jeg er som en husnisse i mange hjem :)) Ho ho ho” osv
    Hvorfor ler du … vet du om hvor jævlig du er og må le? – eller er du bare så glad for at du har det så fint? Uansett du mangler empati, og du vet det ikke.

    Det er flere som har prøvd å si det til deg, men du rett og slett hører det ikke.
    Det blir aldri mottatt.
    Jeg vet at jeg ville ikke gått fra deg -dersom du bare hadde evne til å kunne snakke gjennom ting som direkte plaget og såret meg av det du gjorde. Men du kan ikke.
    Jeg tenkte tilogmed inimellom at ok om du så var en narsissist – så ville jeg ha deg -dersom du kunne bare få LITT innsikt. Som Fallon el noe lign.
    Wow du er dyktig, det skal du ha!
    Jeg er lei meg for at du har denne personlighetsforstyrelsen. Også vet jeg at det har ingen hensikt å være lei meg -sinne og grenser og aggresjon er det eneste -som han få deg til å ta noe til deg.
    Men ingen orker å oppføre seg sånn mot kjæresten!! Bare en psykopat vil det, jeg tror du er såpass avhengig å få godhet av andre -at jeg tror ikke du ville klare å bli fornøyd med en psykopat selv heller.

    Det er synd på folk uten empati synes jeg, men det er ingen vits i å kaste bort kreftene med å føle sympati -for psykopaten er ikke ute etter å bli som andre.
    …….alle familiene og andres hustruer eller døtre vil glimre med fravær den dagen han vil komme til å trenge en som virkelig var GLAD i deg.
    Du til og med vet det innimellom, at du dytter bort kjærester og de som kommer nærmere.
    Men du er samtidig stolt av å være sånn.

    Jeg synes synd på deg, jeg er ikke bitter og jeg kommer ikke til å kontakte de andre og ødelegge ryktet.
    Men en ting skal du bare vite, at jeg kommer til – å fortelle hva som skjedde fra mitt ståsted dersom noen spør og vil høre!
    Og nei, det er IKKE fordi jeg går rundt å føler meg som et offer som du prøvde -å få meg til å innse -at jeg føler meg som.” – MINDFUKERY er ett dekkende ord på den taktikken du brukte der!

    Jeg bare orker ikke holde helt kjeft mer, og om eller når jeg sier noe -er det IKKE for at – “jeg vil -ha deg opp på smertehylla mi”som du ville ha meg til å innse at jeg har… (Reaksjonen din når jeg rolig avbrøt forholdet…)
    Brått og rasende sa du “At en ting skulle jeg bare vite at -DU NEKTET å bli et trofé på smertehylla mi !!!”
    Fy faen for en manipulator du er.
    JEG vet best hva JEG føler og tenker- og jeg samler ikke på smerte trofeér i det hele tatt.
    Men du visste vel at det kunne munnbinde meg fra å si akkurat det. Noe det og gjorde en stund.
    Noe en reell partner ikke få seg til å gjøre så konsekvent og kaldt

    En manipulator sier faktisk hva som helst – loggfører dine svake pungter å trykke på, studerer traumene dine og vrir og virkelig gnir ting inn inn på alle tenkelige måter… bruker tidligere ting mot deg rett og slett om du stiller spørsmål og har egne tanker.
    IKKE åpne deg for noen som viser de miste små psykopatiske trekk!

    Å dele livshistorie er normalt når man blir kjent, men for det første får du ikke noe tilbake og værre – alt du sier blir brukt MOT deg, så har du opplevd noe vondt før -så garanterer jeg at du vil merke en dag… at det er partneren som liker at du forteller, ber deg fortelle, ber deg gjenta.
    Du legger nok ikke merke tid med en gang…Er du ferdig med fortiden VIL psykopaten alikevel ha noe å sparke på, minne deg om eller ta opp igjen og igjen.
    ….du tror det vil føre til åpenhet tilbake – men det gjør det ikke.
    Du går tilbake til terapauten eller begyner for førte gang og får vite at du blir miskbrukt av den som påstår å elske deg.
    Har du bertodd at du gikk i terapi engang -fikk hjelp til å reflektere og deale med hendelser…Så blir det garantert det brukt mot deg!
    Psykopater er nemlig stolte av som regel -å ikke ha trengt terapi, og forrakter folk som vet å finne hjelp.

    Psykopaten snakker i doble betydninger, håner, degraderer, og er en misbruker av folk.

    Mine venner så jeg endret meg, og egentlig var blitt helt ulykkelig. Den eneste som ba meg “Prøve å være fornøyd-fordi jeg kunne jo få ALT jeg ville av min kjære om jeg bare kunne klare å gi han LITT SLAKK – var hans bekjente, som min mann en dag kom så glad og fortalte at han hadde vist de bildene jeg endelig hadde tatt av meg, til skrekk og gru for min del. Når jeg fortalte hva jeg mente om det og hvor jævlig gjort det var og at jeg nå ikke kunne se han i øynene mer -selv om de ikke var SÅ ille var de pinlige nok og ikke for andre OG avtalt å være private!!
    Men min elskede sa: ” Men vi menn, vi blir bare GLADE for sånt -vi blir RØRTE faktisk og kameraten synes jeg var så heldig som fikk deg” 😀
    Fy faen for et helvete rett og slett.

    Det at du FREMDELES står oppført som forlovet på facebook….. ville satt meg ut og påvirket meg før, du vet det.
    Men denne gangen, så vet jeg at det er maipulasjon og jeg gidder ikke engang egentlig spekulere i hva du får ut av det.
    Jeg bare vet at det har noe med fasaden din å gjøre, og den er jeg fri fra uansett.
    Sist jeg gikk, blokkerte jeg deg på facebook, det var nemlig uutholdende å se statusen vår – i et forhold osv og jeg gikk ofte innom der og savnet og lot meg forvirre – så jeg blokkerte….
    Denne gangen, er det bare over.
    Og jeg innser at du har en forstyrrelse, det er ikke noe å gjøre med, du liker det sånn og jeg kan finne på andre mer givende med mitt liv enn det der. Stress, forvirring, savn og kognitiv dissonanse – be gone!!

    • Anonym

      August 15, 2015 at 12:08 pm

      hei
      jeg bodde med en psykopat i 20 år som jeg fikk 3 barn med. Da jeg endeli kom meg bort fra ham tok det meg mange år å komme meg igjen.to år etter bruddet gikk jeg på en smell å blei langtidssykemldt. Men var heldig å fikk dyktige folk rundt meg så dem fikk meg på beina igjen, men det tok meg 8 år å få han ut av systemet mitt. resultatet er jo å at jeg er redd for å gå inn i nytt forhold, er fortsatt singel etter 10 år. men heller det en en ny psykopat.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *