Når andre i familien er psykopat

Min far gir meg skylden for en dysfunksjonell familie

Min far terroriserer familien

Hun kommer fra en svært dysfunksjonell familie, med rus og kriminalitet som en del av problematikken. Hennes far er dominant med sterke psykopatiske egenskaper som har preget familien hele livet.

LESERHISTORIE: Jeg er en av de mest utsatte av barna. Og som medspiller og flyvende ape, har han utvalgt et av de andre av mine søsken, som bruker alvorlige smertestillende som medisin for å få selvtillit. Far er gammel nå, og vi har hatt mange belastende hendelser i familien. Ved hans og annen søskens psyke har det påvirket dem til å være mer verbalt psykisk aggressiv, nedlatende og konfliktskapende. Skulle tro at en forelder trådde støttende til ved hendelser og ønsket å ta imot og å gi hjelp. Det er bare utopi i vår familie.

De gjør alt verre i familien

Disse to forverrer alt rundt seg og jeg blant flere, er et skadet offer, og mange har rømt unna. I tillegg til egen familie, barnebarn, er også slekt, venner, kolleger og andre,  fått grove usannheter spredt av dem. De har ingen filter for å legge ut kvalme rykter om meg eller andre, og vi fremstilles av far og søsken med særdeles grove krenkelser. Utallige løgn og beskrivelser som ikke egner seg på trykk, da de er så skammelige og kan frarøve enhver selvtilliten.

Veronica Kristoffersen

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

De undergraver bl.a. min og hjelpeapperats kompetanse og egenskaper, og fremstiller saker vi har gjort for familien, som egne. Pugger sakspapirer som vi har stått for, og meddeler offentlig blandt «venner og familie» og sosiale medier om hvor flinke de har vært og hvilken kamp de har hatt. Mens vår påvirkning med sakene er ikke nevnt med et ord. Det er jeg med flere,  som har tatt de sakene og stått på, brukt tid og krefter, for å få bedret bl.a. fars livsituasjon pga. fysisk nedsatte evner.  Og ellers også saker som har preget vår utsatte familie.

Utsatt for ekstrem hets

Takken er at jeg blir utskjelt og utsatt for ekstrem hets fra dem. Jeg må bruke dager på å » komme meg» og frigjøre meg fra ukvemsord, utskjelling og utestengelse. De har jo fått perfekt resultat i hendelsene som vi har hjulpet med og ryddet opp i.  Nå skal de feire med å fryse meg ut. Alle sammenkomster i familie er jeg utestengt fra ellers også, og er kun god nok når de har behov for min kompetanse. Jeg har latt meg lure, igjen og igjen.

De konspirerer og skaper egne «troverdige» historier om meg som at jeg er et udugelig, mindreverdig menneske med rusproblemer, nervevrak o.a.og som fungerer på et lavere nivå med offentlig hjelp, kun for at de skal få selvtilfredsstillelse. Til tider er der bare under som gjør at jeg ikke bryter sammen. Jeg kunne ramset opp utallige nedlatende historier de har skapt og frarøver meg muligheter både privat og i jobb, selv om jeg aldri utleverer noe om meg selv til dem. De har ikke engang behov for å ha møtt meg for å knuse meg og mitt. Heller ikke andres.

Jeg er utdannet på flere områder, har høyt kunnskapsnivå, gått skoler og stått i jobb hele livet.

Alt dette er jo selvfølgelig utrolig sårende og krenkende, og har skadet meg  enormt på mange områder i livet, personlig, i nærmiljø og jobb. Det er helt ufattelig at man kan komme fra en slik familie, og flere nære medlemmer er rammet for livet. Uopprettelige rykter er satt ut og spredt. Selvfølgelig de som etterhvert også blir utsatt av dem, eller på annen måte har vett, forstår at de rabiate usannhetene de kommer med, og kan ikke stemme.

Jeg er ikke den som har ødelagt familien

Det er komplett umulig at det er jeg som har ødelagt familien. Jeg deltar minst av alle i deres liv på grunn av alt de har gjort og utestengt meg fra. Jeg har tiet i situasjoner, for å skåne meg og mine på et vis. Samtidig vært så anspent og utsatt,  at en dag sprekker vel «trollet i meg».

GUNN BERIT LANDA SOLDAL Luftslottet

GUNN BERIT LANDA SOLDAL

BESTILL BOKEN I DAG

Les Gunn Berits bok Luftslottet som handler om hvordan det kan være å leve i et dysfunksjonelt forhold, se tegnene og ta noen grep. Diktnovellen viser også at det finnes håp for framtiden. Kanskje en tankevekker for noen i en lignende situasjon, og en hjelp til å snakke sant om livet. Dikt om lengt og svik, nederlag og knuste drømmer, men også om Guds kjærlighet og oppreising. Pris kr. 249,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

 Jeg har vært så pass fornuftig at jeg alltid har søkt hjelp av psykologer, og må si jeg har fått mye god hjelp. Men har ofte behov for å være alene, isolere meg noe i mellom, for å klare å bearbeide etter de har fullført sine verk med krenking av min selvtillit. Og det er vondt. Er glad jeg innerst inne er har gode egenskaper som gjør at jeg er oppfinnsom og klarer å gjøre positive ting for meg selv. F.eks. å skrive dette innlegg for å få det ut av tankene og frigjøre kapasitet til hyggeligere opplevelser. Tragedien er jo at om det er annet jeg psykisk helsemessig skulle hatt hjelp med, så overskygger hele den dysfunksjonelle familien sitt spill mot meg og jeg får følelsen av å gå i sirkel. Jeg klarer å gå i fellen om og om igjen, bedrøvelig nok.

 Jeg vet jeg må leve med det som har hendt, men satser sterkt på å komme meg ut av det nå. Samtidig på en eller annen skånsom måte prøve å forklare våre barn hva som skjer.

Det er så krenkende og tøft at min siste mulighet er å leve som flyktning fra dem og øve på null kontakt med dem. Isfjellet kan de bo i selv, og jeg kommer aldri til å ydmyke meg til deres nivå å bli så grusom. Men å stå i en storm mot familie er ufattelig trist og ensomt, selv med hjelp. Samtidig vet jeg jo at jeg er utenfor og må stå alene. Tross alt bedre enn å ende opp som de samme tragiske onde personene de er.

Det vanskeligste har vært å holde stand, uten å bryte sammen og hva jeg må unngå i møte med de som ikke forstår, av bekjente. Psykopater er livfarlige og destruktive mot andre. Håper jeg denne gangen klarer å komme meg helt ut av dette med verdighet i behold. 

 

Savner mer hjelp til psykopat-ofre

«En kamp». Slik beskriver mange ofre etter psykopater sitt søk etter noen å henvende seg til for hjelp og forståelse. – Det er et skrikende behov for hjelp, sier lederen for Norges eneste hjelpesenter for psykopat-ofre.

Foreldre som ikke blir enige etter samlivsbrudd, har ofte personlighetsforstyrrelser

– I saker med høy konflikt etter samlivsbrudd har ofte en av foreldrene klare innslag av personlighetsforstyrrelse, sier psykolog Knut Ragnar Knudsen til www.adressa.no.

Psykologer kan gi barna til psykopat-forelder

– Hvorfor er det så vanskelig for sakkyndige psykologer å avsløre narsissistisk, psykopatisk dynamikk? spør Rune Fardal i denne kronikken i Dagbladet.

Barndom påvirker psykisk helse mer enn krig | forskning.no

… av etnisk norske som lider, og som kanskje skulle vært prioritert i stedet for å stempla som håpløse, som bråkmakere, som tja basically psykopater/anti-sosiale .

Synes du at godklumpen er bedre enn andre barn og fortjener spesialbehandling ? I så fall kan du bidra til at gullet blir narsissistisk, mener forskere.

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (7)

  1. De flyvende apene er de verste! De burde hatt vett nok til å stille kritiske spørsmål og spørre seg selv om det er noe hold i historiene man får servert, men neida, det er å fly videre med mer eller mindre absurde historier…
    De flyvende apene er de verste.

    • Enig med Anita. Men en av disse flyvende apene risikerer jo også en dag psykopatens vrede, og da sier jeg bare VELBEKOMME.

  2. Bibbi Nord

    Dette var sterkt å lese, og modig av deg å sette ord på. Jeg gjenkjenner deler av det du forteller fra mitt eget liv. Vil bare si til deg: jeg skjønner at det du har vært,og er gjennom, er fryktelig vanskelig, og ikke minst ensomt. Greier du null kontakt, så er jeg sikker på, at du vil få det bedre med deg selv etter hvert, og du slipper med de store nedturene som kommer, hvis man har kontakt med disse menneskene. Du er på rett vei, og jeg ønsker deg alt godt videre i livet. Du er ikke skyld i at familien er dysfunskjonell. Du har blitt deres syndebukk. Det er klokt av deg å komme seg unna slike mennesker, så langt det er mulig. Klem fra Bibbi Nord

  3. Thomas, Danmark

    Det er godt, du skriver.
    Stå ved dig selv.
    De kommer aldrig å stoppe.
    Men alle dine læsere ved, at du er alright.
    Det er famulien din, som desværre ikke værdsætter DIG. Synd for dem.
    Tak for dit indlæg.

  4. Anonym

    Jeg har kommet meg såpass langt at jeg nå klarer å se at jeg er den «heldige» som er Syndebukken. Dette fordi jeg kom meg bort i ung alder og har ikke blitt TILKNYTTET. Jeg ser at jeg eier ikke følelser for min psykopatiske mor. Hennes hjernevaske de offere. Desperate etter å ta seg selv i forsvar ved å prøve å psyke meg ned under deres dypt, dypt nedsunkne nivå. De våger ikke å våkne. De våger ikke å innse. De har blitt redd seg selv. Jeg har vært der. Hjernevasket til å miste min identitet fra jeg var barn. Toppen ble nådd. Men jeg våget å innse at jeg trengte hjelp. At det ville lønne seg på sikt.

    Jeg måtte igjennom en lang prosess. Kjenne på masse inngrodd sinne, bitterhet og hat. Men det var om å gjøre å ikke la dette få feste seg. Få gro fast. Jeg nektet!

  5. Anonym

    Kutt ut alle! Lag deg ett mål. Hør på hjertet og fantasien. Konsentrer deg om deg se og bearbeid. Bli sett og hørt. Ikke la dem få ha all makt, styring og kontroll.

    La dem bli usynlige – ikke DU!

  6. Anonym

    Jeg kjenner igjen denne. Har selv en person som har vært dominerende i alle år. Som sier hva han vil, til hvem han vil, når han vil. Men det er forbudt å være uenig med han. De som er uenige er idioter. Folk som setter grenser er #syke# , gått fra sans og samling osv. Nedsettende drittslenging. Du trodde du hadde sett det verste når du sa stopp. Men opplevde at raseriet og galskapen ble 100 ganger verre, når du setter foten ned. Løgn og trusler og faenskap. Eneste måten å komme seg unna er ifølge litteraturen å gå #no contact#. Men det er en lang kamp, da de ikke vil gi slipp på deg. Spillet er ikke over før du slutter å spille med. Så forsøker de å taue deg inn igjen med skitne triks og skyldfølelse. Skalk lukene.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.