Blogglistenhits Min kamp mot psykopatene i mitt liv | Psykopaten

Min kamp mot psykopatene i mitt liv

Kampen mot narsissistene og psykopatene

Hun ønsker å dele sin historie fordi hun vil bevisstgjøre hva en psykopat er og hun håper hennes historie kan hjelpe noen som er i lignende situasjon.

LESERHISTORIE: Jeg er snart 30 år, og har vært utsatt for psykisk vold og terrorisering fra psykopater i 30 år. Ja, psykopater, ikke en psykopat, men flere. Heldigvis i mindre grad de siste 5-6 årene fordi jeg har kuttet kontakten. Men de har ikke gitt seg helt av den grunn.

Det hele startet for snart 30 år siden da jeg ble født. Jeg hadde en mor, en far og en storesøster. En helt vanlig kjernefamilie ville nok mannen i gata kalt oss. Men sånn var det ikke. Jeg husker svært lite fra barndommen min. De første minnene mine er nok fra 8-9 års alderen og de er veldig traumatiske.

Men min første traumatiske hendelse var da jeg var 5 år gammel. Da døde pappen min. Jeg kjente han ikke og husker ikke noe fra han, så jeg vet ikke hvordan han var. Men jeg ble da alene med et monster. De alle fleste tror at mødre er fantastiske skapninger, som alle elsker barna sine over alt annet. Det er kun fedrene som er de som kan være drittsekker og ikke bry seg. Men jeg kan dessverre skrive under på at det finnes mødre også. Og min mor er av den verste sorten, nemlig en psykopat. Skikkelig kald og ond.

Du er så nærtagen

Da jeg vokste opp så jeg ikke dette. Jeg hadde ingen andre og kjente ikke til noe annet enn det jeg vokste opp i. Jeg hadde en mor som manipulerte meg og som brukte meg som en brikke i de syke spillene sine. Det vet jeg nå. Men den gangen fikk hun meg til å tro at det var meg det var noe galt med om jeg reagerte på noe av det hun gjorde. Du er så nærtagen du. Du tåler ingenting! var noe jeg ofte fikk høre om jeg reagerte på noe hun gjorde mot meg eller andre.

Kjærlighetsløs

Hun har de kaldeste øyene jeg noen gang har sett. Ingen kjærlighet. Jeg kan huske at jeg tenkte det til og med den gangen da jeg trodde hun elsket meg. Jeg var jo barnet hennes. Selvfølgelig elsket hun meg. Men nei, det gjorde hun virkelig ikke. Hadde hun elsket meg, ville hun aldri gjort de tingene hun gjorde mot meg. For å gjøre hele denne saken bedre, så hadde jeg en storesøster også. Hun ble helt lik som moren min, som jeg har hørt av psykologen min at er veldig vanlig. At barn av psykopat ofte kan bli det selv. Så dette var sånn jeg vokste opp, med to psykopater som behandlet meg helt forferdelig.

Jeg trodde det var meg det var noe galt med

Jeg hadde konstant vondt i magen, sånn vond følelse i magen og var så mye lei meg. Og jeg hadde ingen som brydde seg om meg. Min mor hadde manipulert hele familien og alle trodde jeg var så nærtagen og at jeg ikke tålte noe. Jeg ble satt i en rolle som ikke var meg. Det trengte moren min. Fordi om hun gjorde noe galt og jeg prøvde å dele det med noen, så brukte hun nettopp dette om meg. At det stemte ikke det jeg sa, jeg tålte jo ingenting og lagde det mye større en det det var.

Men det gjorde jeg virkelig ikke.

Min mor har tatt på seg en rolle som en sørgende enke, i snart 25 år. Hun bruker det for alt det er verdt. Samtidig som hun begynte å date flere forskjellige menn ikke lenge etter at pappa døde. Og ikke lenge etter fant hun seg et offer. som hun snart fikk barn med. Denne mannen var ødelagt fra før, og hun gjorde det så klart ikke bedre. Jeg forstod ikke den gangen at det var hun som var monsteret. Den gangen var jeg livredd for han, hun satte inn i en monster rolle og trykte på alle de riktige knappene for å få han til å virke galest mulig, så hun kunne sette seg selv i offerrollen. Jeg tror det verste minnet mitt med han og henne var en gang da lillesøsteren min var baby, storesøsteren min var på overnattingsbesøk og jeg lå i sengen å sov. Midt på natta hørte jeg høylytt krangling, knusing av glass i murpeisen, kanting av bord, og så plutselig en hysterisk mor inne på rommet mitt.

Hun ba meg hjelpe henne ta køyesengen foran døra, så den illsinte stefaren min ikke kunne komme inn. Vi holdt sengen foran, mens han slo i døra og hylte ” Jeg skal drepe deg, jeg skal hogge av deg hodet” Jeg som en 8 år gammel jente var livredd. Så redd som jeg aldri hadde vært før. Moren min og jeg klatret ut av vinduet på soverommet mitt, midt på vinteren, bare i truse og T-skjorte. Vi løp mot bilen som i en skrekkfilm. Heldigvis stod nøklene i. I det hun startet opp bilen, dukket han opp med det illsinte ansiktet i vinduet, og jeg var så redd. Vi kjørte i full fart og dro til tanten min. Jeg var virkelig så traumatisk. Og noe et barn aldri skal oppleve. Jeg trodde moren min skulle bli drept. Jeg hadde jo mistet faren min. Da kom jeg til å bli helt alene i verden. Jeg var så livredd. Men det som skjedde var at noen dager etterpå denne hendelsen så skulle vi tilbake. Hva?! Jeg kunne ikke tro det. Prøvde forsiktig å si at “mamma, det tørr jeg ikke. Jeg er livredd for han” Da fikk jeg til svar at det var ikke så ille som jeg skulle ha det til det som skjedde. Jeg tålte ingenting. Han ble jo bare litt sur, hellemin, jeg måtte skjerpe meg!

Han var ikke farlig

Sånn var barndommen min. Lignende ting skjedde mange ganger, vi ble vekket midt på natt og fortalt at han var farlig, vi måtte komme oss vekk. Og da dro vi til noen familiemedlemmer. Og etter noen dager dro vi tilbake. Han var jo ikke SÅ farlig da sa hun.

Jeg forstår nå at dette skjedde for at hun skulle få det som hun ville. Hun lagde en storm, han så ut som den slemme, og så tok hun han tilbake og fikk det som hun ville. Og oss barna oppi det hele brydde hun seg ikke om. Vi var bare brikker til hele spillet hennes. Og ingen gjennomskuet det, hun manipulerte alt og alle. Om noen faktisk gjennomskuet det, så gjorde de i alle fall ikke noe med det. Forstår det er vanskelig å gjøre noe med psykisk vold, man har ingen beviser. Men for meg som var barnet som ble utsatt for dette her, så hadde jeg sårt trengt at noen hadde prøvd å hjelpe meg.

Fant en kjæreste som var lik min mor

Etter å ha vokst opp sånn som dette, så var det det eneste jeg kjente til. Så jeg klarte da så klart å finne meg en kjæreste som var helt lik moren min. Det forstod jeg ikke den gangen. Vi ble stormforelsket. Det var masse rød flagg der. Nesten bare røde flagg. Men selvom jeg så de, og kjente i magen at ting ikke var som de skulle, så hadde jeg jo lært at jeg ikke tålte noe og at jeg måtte skjerpe meg. Sånn tenkte jeg om disse røde flaggene også. Og det gjorde meg til det perfekte offeret for en psykopat. I begynnelsen var ting greit, og jeg ble gravid etter bare 5 måneder. Jeg fant det ut samme helg som vi flyttet inn i leiligheten var hadde leid sammen.

Alt virket perfekt.

Men det fant jeg fort ut at det ikke var. Han var utro mange ganger, det var løgn på løgn og mye vondt. Han lovet og forandre seg, og brukte babyen i magen for det det var verdt. Så jeg tok han tilbake, det hadde jeg lært at jeg måtte. Jeg fortalte moren min og storesøsteren min om hvordan han behandlet meg og hvor vondt jeg hadde det. Svaret jeg fikk var at alle var utro, det måtte jeg bare tåle. Og igjen at jeg ikke tålte noe.

Jeg gikk tilbake til han gang på gang. Han manipulerte meg og var virkelig så ond. Jeg hadde vokst opp uten far, og ville så gjerne at barnet jeg hadde i magen skulle få ha faren sin. Så jeg bare holdt ut for barnets del, den gangen forstod jeg ikke at barnet så klart ville bli behandlet på samme måte.

Skulle slutte med utroskapen

Hadde jeg bare forstått det, hadde jeg gjort mange ting annerledes. Men jeg forstod det ikke. Prøvde heller å fikse de slemme tingene han gjorde før barnet kom. Jeg ville få bort utroskapen og løgnene. Han lovet meg at sånn skulle det bli. Jeg sa at hvis vi skulle forsette forholdet vårt, så skulle han gå til psykolog. Han sa at det var han villig til å gjøre.

Begynte hos psykolog

Så han begynte hos en psykolog. Han viste meg timekortet og lå på brystet mitt i senga mens han lå og gråt og fortalte meg om hvordan det var hos psykologen og det de hadde pratet om. Han gikk der en stund. Men så fant jeg ut om utroskap igjen. Jeg krevde da at vi dro til familievernkontoret på parsamtale i tillegg til at han gikk hos psykologen.

Løy om psykolog

De henviste oss til en sexolog siden det handlet om hans avhengighet av utroskap. Hun vil kom til var et skarpt og smart menneske. Hun spurte han hva psykologen han gikk til het. Han ble forfjamset og sa han ikke husket. Da sier hun at han skulle finne ut av det til neste time. Han forstod da at han ville bli avslørt, så da vi kom hjem fortalte han meg at han aldri hadde gått til en psykolog, alt var løgn.

Helt forferdelig å lure et annet menneske på den måten. Da begynte jeg å innse at denne mannen ikke var riktig klok, og at dette var alvorlig. Damen på familievernkontoret ringte meg. Hun hadde jo gjennomskuet han med en gang. Hun sa ikke det direkte til meg. Men rådet meg til å reise fra han.

Hun rådet meg til å skaffe meg en egen leilighet til meg og barnet. Hadde jeg bare hørt på henne så hadde ting vært så mye lettere den dag i dag. Men den gangen var jeg så styrt av han og så utslitt etter alt han og familien min hadde utsatt meg for at jeg hadde ikke ork til å gjennomføre det. Jeg husker jeg satt meg ned å så på leiligheter og budsjettet mitt. Men jeg hadde ikke energi og ingen støtte til å gjennomføre det. Jeg var langt uti graviditeten på dette tidspunktet også. Helt mentalt utslitt av å være et offer for psykopater. Så jeg ble.

Lovet å forandre seg

Han fortsatte som han alltid hadde gjort, men lovet hele tiden å endre seg. Jeg reiste fra han noen ganger, til moren min, men hun sendte meg tilbake han. En gang jeg kom tilbake satt han i sofaen og var fortvilt. Han fortalte meg at han hadde vært ute i skogen og prøvd å henge seg fordi han kunne ikke leve uten meg. Men tauet hadde ryke. Så om jeg reiste fra han så orket han ikke mer. Helt typisk en psykopat.

Han elsker kun seg selv, og ville ikke tatt sitt eget liv. Men han spilte det kortet for å få meg til å bli. Jeg ville jo ikke være ansvarlig for at noen tok livet sitt. Jeg innså ikke på dette tidspunktet hvor farlig han er. Og jeg fikk jo høre at det var meg det var noe galt med. Så mitt håp var at når barnet kom, så ville han endelig endre seg. Det skjedde så klart ikke!

Ekte kjærlighet

Noe helt fantastisk skjedde for meg. Jeg endret meg. I det sekundet jeg fikk barnet mitt på brystet forandret hele verden seg. Det gjør det nok for de aller fleste som får barn. Men for meg var det helt spesielt. Det var som om jeg ble født på ny. Der og da fikk jeg kjenne ekte kjærlighet for aller aller første gang. Gjensidig, helt ekte kjærlighet.

Det var helt overveldende.

Jeg hadde aldri kjent det fra noen før. Der og da var det som om mange brikker falt på plass. Jeg forstod at jeg aldri skulle la tingene moren min lot skje med meg, skje med barnet mitt. Jeg begynte da også å forstå at sånn moren min behandlet mitt, ikke var riktig. Sakte men sikkert begynte jeg å få på meg riktige briller. Det var helt fantastisk å ha noen å elske, som elsket meg tilbake.

Vi var på sykehuset noen dager, og han skulle hjem for å vaske leiligheten til vi skulle komme hjem. Men det var ikke særlig ryddig og rent når vi kom hjem. Han ble sur og sa han hadde ryddet. Men det jeg fant ut av ikke så lenge etter, var at han hadde hatt kontakt med ei annen jente. Og hun var 15 år!

Så mens jeg og det nyfødte barnet vårt lå på sykehuset, så hadde han kontakt med ei på 15 år. Han påstod at han trodde hun var 16. Akkurat som det gjør det noe bedre. Da innså jeg med en gang at han aldri kom til å være en god mann eller en god far. Og det hadde jeg helt rett i. Da barnet var 6 måneder gammelt klarte jeg endelig å flytte fra han med hjelp fra familievernkontoret og barnevernet.

Flukten

Jeg ringte familievernkontoret og fortalte at jeg var redd for han. Jeg lå våken på nettene og tenkte på rømningsveier ut av leiligheten. Jeg hadde sett mer og mer av sinnet hans og manipuleringen hans, og jeg var redd. Han har også sittet inne for vold, dette viste jeg om. Men han fortalte meg at han egentlig var offeret og at de hadde dømt feil.

Veronica Kristoffersen

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet og se at det også er håp?

Da jeg pratet med familievernkontoret tok de meg på høyeste alvor. De sa jeg måtte komme meg ut med en gang, nå mens han var på jobb. De fikk barnevernet til å ringe meg, og de sa det samme. Pakk det aller viktigste og ta med barnet og reis!

Jeg hadde forstått nå at moren min var ikke til å stole på eller regne med. Så jeg ringte en tante. Vi fikk komme å bo hos henne. Han ble helt på tuppa. Sendte meg lange meldinger, skrev kjærlighetsbrev og la brevet med blomster på utsiden av døren. Jeg hadde virkelig forstått hva han var nå, så alt gikk i søpla. Jeg bet ikke på noe av agnet han kastet ut. Nå var det nok!

På dette tidspunktet jeg var utslitt. Jeg hadde gått drastisk ned i vekt, og var så tynn og blek. All energien jeg hadde brukte jeg på barnet. Utenom det så jeg ut som et spøkelse og følte meg som en zoombie. Tanten min virket som ei som forstod litt av det som skjedde. Jeg følte den gangen at hun var den første voksne jeg kunne stolt på.

Tantes svik

Det viste seg at hun delte de mest private tingene jeg hadde delt med henne, med andre. Jeg var så utrolig skuffet. Og da kunne jeg ikke stole på henne lenger heller. Mens jeg bodde der ventet vi på at han skulle flytte ut av leiligheten. Han ville ikke bo der og skulle finne seg et annet sted. Han viste at barnet og jeg hadde et bitte litt rom vi sov på i en annen familie sitt hus. Mens han hadde en stor leilighet helt alene. Her var det også løgner på løgner, og han flyttet ikke ut. Det var en stor kamp å få han til å flytte. Han brydde seg ingenting om barnet sitt nå heller. Kun seg selv. Etter en lang kamp klarte vi endelig å få han til å flytte.

Psykologen

Barnet og jeg kunne endelig komme hjem igjen. Det føltes så godt. Mens vi bodde hos tanten min, pratet jeg med fastlegen og ba om henvisning til DPS. Da jeg endelig begynte der, traff jeg en engel av en psykolog, som lærte meg alt det jeg allerede skulle hatt lært om grenser og hva en skal finne seg i. Hun så moren, søsteren min og eksen for de de er. Og hun ble med i en lang kamp med de. Vi inviterte mor og storesøster inn til samtale for å prøve å ordne opp. Men da fikk jeg en mail av moren min og hvor forferdelig jeg var som kunne finne på å invitere henne til noe sånt, nei det kom hun ikke til å stille opp til, og stakkars henne som hadde meg til datter.

Kuttet kontakten

Fra da av kuttet jeg kontakten med de. Jeg hadde full støtte av psykologen min i den avgjørelsen. Og det er en av de beste avgjørelsene jeg har tatt. Jeg prøvde å ha kontakt med andre i familien. Men da skulle moren min ta hevn for at jeg ikke ville ha noe mer med henne og gjøre. Så hun manipulerte familien til å tro masse om meg som ikke var sant. Og de trodde henne.

Jeg forstod at jeg var helt alene fra da av. Barnet og jeg ville ha det mye bedre enn å være en del av det spillet. Jeg mistet også vennene som trodde på henne. Vi bodde på et lite sted der alle kjenner alle. Og de trodde på moren min. Heldigvis traff jeg verdens beste venn mens vi begge gikk gravide. Hun hadde gått igjennom noe lignende som meg, og hadde ingen kontakt med sin far. Så vi forstod hverandre og har vært der for hverandre siden dagen vi møttes. Men fordi alle de jeg kjente fra før trodde på moren min, trakk meg veldig tilbake, og ønsket å flytte derifra. Men jeg hadde jobb ikke så alt for langt unna. Fikk flyttet et stykke unna de. Men var hele tiden fare for å møte på de. Det var utrolig slitsomt å leve sånn. På dette tidspunktet hadde heller ikke eksen noe samvær med barnet, det hadde vært litt av og på.

Alene med barnet

Jeg hadde hatt alle disse årene med smerte og traumatiske hendelser og jeg var utslitt. Men det kunne jeg ikke være, for jeg var mamma til et nydelig barn, og de neste årene var jeg helt alene med barnet. Jeg var på jobb. Men ellers var jeg med alene. Hadde ingen frihelg, ingen ettermiddager til å hente meg inn alene. Jeg satt inn hver eneste kveld i 4 år. Det var enormt tøft og ensomt. Men jeg hadde i alle fall ikke disse psykopatene å forholde meg til i hverdagen. Men selv om jeg ikke hadde kontakt med de mer, så gjorde de det de kunne for å ødelegge.

Meldte meg til barnevernet

Eksen meldte meg til barnevernet, familien meldte meg til barnevernet (De hadde sagt at jeg var en god mor, men det var da virkelig ikke bra for barnet at jeg kuttet ut familien). I mitt tilfelle var barnevernet helt fantastiske. Jeg hadde to oppegående kloke saksbehandlere som så saken for akkurat det den var, og de støttet meg i valgene jeg tok.

Eksen tok meg også til retten for å få samvær. Han klarte å lyve og sjarmere den kvinnelige dommeren. Så han skulle få ordinært samvær. Men første samværet han skulle ha barnet, kom vi til låst dør, og så glemte han å hente barnet i barnehagen gangen etter. Så ja, han var virkelig ikke  interessert. Denne rettssaken var da barnet enda ikke hadde fylt fem år. Etter dette var det som sagt ikke noe samvær eller kontakt.

Finn deg selv først

Vi hadde det fint sammen barnet og jeg. Det var så klart utrolig tøft også. Det å være helt alene uten noen form for avlastning. Men vi klarte det. Jeg gjorde det den utrolig smarte psykologen min rådet meg til da jeg begynte hos henne ” Ikke gå inn i et nytt forhold rett etter bruddet. Finn deg selv først” Og det gjorde jeg. Jeg var 4 år uten noen kjæreste. Jeg ble så godt kjent med meg selv. Fant ut av grensene min. Det var fantastisk.

GUNN BERIT LANDA SOLDAL Luftslottet

GUNN BERIT LANDA SOLDAL

BESTILL BOKEN I DAG

Les Gunn Berits bok Luftslottet som handler om hvordan det kan være å leve i et dysfunksjonelt forhold, se tegnene og ta noen grep. Diktnovellen viser også at det finnes håp for framtiden. Kanskje en tankevekker for noen i en lignende situasjon, og en hjelp til å snakke sant om livet. Dikt om lengt og svik, nederlag og knuste drømmer, men også om Guds kjærlighet og oppreising. Publica forlag sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Etter fem år fant jeg endelig drømmemannen min. Han bodde langt unna stedet jeg bodde. Men vi fant ut at vi ville gifte oss og flytte sammen. Og det gjorde vi.

Endelig etter alle disse årene følte jeg meg mer fri enn noen gang borte fra disse menneskene. Mannen min og jeg hadde våre utfordringer for å bli kjent og for at han skulle forstå meg og hva jeg har vært igjennom. Det har ikke bare vært lett. Men har forstått mer og mer med årene. Og tror meg og støtter meg 100%. Han er også en fantastisk farsfigur for barnet. Så nå føles ting bedre enn på lenge.

Eksen gir seg ikke

Eksen har fortsatt ikke gitt seg helt. Han ville ikke skrive under på passet til barnet, og jeg tok han derfor til retten for å få foreldreansvaret alene, så slike problemer ikke ville oppstå igjen. Og han har altså ikke hatt noe kontakt med barnet på 5 år. Men i retten kom flere av løgnene hans og han fremstilte seg selv som offeret.

Han ville så gjerne ha kontakt med barnet, det var min skyld at han ikke hadde det. De trodde på han igjen og han fikk beholde foreldreansvaret. Jeg ville så klart egentlig ikke gå til retten i det hele tatt. Men for barnets skyld ville jeg prøve, sånn at barnet kunne få pass når barnet trenger det, uten at det skal oppstå problemer for at han ikke vil skrive under. Men han vant igjennom der, og nå har jeg fått et brev i posten om at han vil innkalle til ny mekling. Så får jeg se hva han tenker å prøve på nå. Det er en evig kamp. En utrolig tøff kamp, som jeg ikke unner noen å gå igjennom.

Det er ensomt, ubeskrivelig ensomt å ha kjent på disse følelsene. En er så ofte alene om det, og andre som ikke har vært igjennom det sammen kan ikke forstå hvordan det er.

Så jeg ber deg, vær veldig nøye på hvem du blir sammen med. Ser du tydelige røde flagg, ta det på alvor. Om du allerede er i et sånt forhold, så råder jeg deg til å prøve å finne noen og snakke med som kan hjelpe deg ut av det. Ingen fortjener å bli behandlet på denne måten!

 

LES OGSÅ:

Hans bror ville være far til barnet

Et kjærlighetsløst liv med en psykopat

Flukten – hvordan redde barna?

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

 

3 Comments

  1. Anonym

    July 21, 2017 at 9:54 pm

    Sterk historie og bare skremmende verden. Det er skremmende at så mange ikke tror at slike monstre eksisterer som da bidrar til at slike får holde på med sine syke spill. De som ødelegger verden er dersom ikke ser de faktiske omgivelsene.

  2. Anonym

    July 21, 2017 at 10:07 pm

    En veldig sterk historie. Som viser hvordan psykopat ofre ofte blir ofre på nytt. Kjente meg igjen i mye. Så fint at barnevernet og psykologer hjalp henne. De hjalp meg og selv om psykopaten brakte de på banen som våpen mot meg. Unner denne kvinnen alt godt videre i livet. !

  3. helga

    July 26, 2017 at 11:53 am

    En sterk historie og en sterk dame! Fikk tårer i øynene når jeg leste historien din! Du er ikke alene…

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *