Blogglistenhits Kampen mot barnas mor fortsetter | Psykopaten

Kampen mot barnas mor fortsetter

Eksen er sosiopat eller psykopat

Hun traff drømmemannen i godt voksen alder. Hun hadde selv vært gjennom et komplisert brudd, og gitt opp håpet på at det fantes noen der ute som var «normale». Men endelig: Han var gjennomført snill. Han ville alle rundt seg kun det beste. Han elsket ungene sine og fulgte dem opp på alle mulige måter, som best han kunne.

I innlegget “Vi har gitt opp” fortalte hun om hans eks som skulle vise seg å være fullblods psykopat. Her kan du lese fortsettelsen to år senere.

LESERHISTORIE: Det har gått to år. Min mann har ikke samvær med sine barn. Det ble for tøft. Vi prøvde lenge å overse alt som kom fra mors side, men til slutt var begeret fullt.

Jeg finner til slutt hverken overskudd eller energi til å takle alt som kommer. Løgner som barna blir fòret med. Beskyldningene de kommer med, og de falske, oppdiktede historiene mor har servert dem. Meldingene hun sender, hvor alt er snudd om på. Alt hun selv gjør blir vi beskyldt for å gjøre. Kampen blir til slutt så maktesløs, at eneste utveien er å stenge av.

Har ikke råd eller krefter til å gjøre noe

Det har sin pris. Savnet hos far er stort. Veldig stort. Og han har flere ganger ytret ønsker om å ikke ville leve lenger. Han stiller stadig spørsmål ved hva som er meningen med livet, i det hele tatt, sånn som situasjonen er. Han jobber nesten døgnet rundt for å få endene til å møtes. Etter mor har sabotert alt samvær, er bidraget skyhøyt. I tillegg til all opparbeidet gjeld mens kampen har pågått. Han har ikke overskudd til noe, og har heller ikke råd til å ta ferie, eller å reise bort.

Han har hatt helt sporadisk kontakt disse to årene. Noen ganger er barna imøtekommende, andre ganger ikke. De spør til stadighet om når de kan få komme. Det blir bare diffuse svar. For hva svarer man til det, uten å sverte mor? Å sitte der, helt maktesløs. Vite at barnevernet en gang var med oss. Å vite at de fant mor udyktig til å ta seg av barna sine. Å vite at de ville fjernet dem fra henne, fordi hun skader dem psykisk. Å vite at systemet er så urettferdig og feigt, at i stedet for å tørre å stå i det og kjempe som de burde gjort, så ble alt bare henlagt. Det kokte bort i den berømte kålen. Og man står alene, overlatt til kun seg selv.

Trusler på telefon

De har vært her èn helg. Det ble en ny helg hvor alle traumer ble rippet opp i. En ny helg hvor mor fulgte hvert skritt de tok, på mobilen. En helg hvor mor på ny sa at hvis de ville hjem så var det bare å ringe. En ny helg der truslene haglet på telefonen, og hvor det endte med at mor hentet minstemann før man hadde fått sukk for seg, klokka elleve på kvelden.

En ny utmattende helg. En ny helg som bare nok en gang viser at mor ikke kan samarbeide, og heller ikke er villig til det. Men overfor kjæresten sin, familien sin og de andre rundt seg, så fremstiller hun nok seg selv som en meget «omsorgsfull» mor som stiller opp så fort barna trenger henne. De skjønner virkelig ikke hva hun gjør med dem, eller oss.

Projisering er hennes favorittmetode

Vi har prøvd å la henne være. La henne og barna få ro. Men likevel peprer hun oss med ondsinnede tekstmeldinger med jevne mellomrom. Hun klarer ikke å la være. Hun MÅ bare fortsette å psyke oss ned. Og projisering er hennes favorittmetode. Det ser ut til at dette har blitt hennes store misjon i livet. Og ingen kan stoppe henne.  

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Jeg er så lei. Jeg er så innmari lei. Og sliten. Det er ingen hjelp å få. Det er så utrolig maktesløst. Og det verste er at de som ikke har vært borti denne type narsissister, eller psykopater om du vil, de har INGEN anelse om hva du går igjennom. Virkelig ikke. Ingen tror at et menneske kan være så ondt, med viten og vilje. Ingen tror at et menneske jobber så hardt for å ødelegge andres liv og helse. Ingen går rundt og tror det. Men dessverre, sannheten er at de eksisterer for fullt. Og de kunne sikkert fått Oscar for forestillingene sine.

Jeg savner flere historier her, hvor mor er «psykopaten». Hva gjør de som har barn med disse, og som har delt bosted, eller prøver å få? Hvordan takler de den hverdagen? Har de gitt opp? Hvordan takler de dèt i så fall?

Jeg leser gjerne gamle som nye historier. Alt som kan være til hjelp. Det er lite å støtte seg til i denne situasjonen som vi er i. For vi vet virkelig ikke hvordan vi skal håndtere den lenger.

LES OGSÅ:

 

Del I av historien:  Vi har gitt opp – hun vant


Psykopaten – uten samvittighet | forskning.no

Men de aller fleste psykopater er ikke mordere. Takk og pris, tatt i betraktning at mellom to og tre prosent av menn tilfredsstiller denne diagnosen, og oppunder …

Psykopater kan slå på empatien | forskning.no

En psykopat er en person som både kan være overfladisk sjarmerende, manipulerende, som har lite skyldfølelse, og dessuten lite medfølelse med andre.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne hsitorien? Kjenner du deg igjen? Har du et råd til denne fortvilte kvinnen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

1 Comment

  1. Anonym

    September 27, 2017 at 8:45 pm

    Kjenner jeg nesten har lyst til å skrike høyt! Er så mye likt med vår situasjon. Bare at min samboer har hovedomsorgen for barnet som nå er 8år! I over 4 år har jeg vært en del av denne kampen, i over 4 år, har jeg fått hørt mye om meg selv som jeg ikke visste. Og min samboer har vært en del av dette dobbelt så lenge som meg. Vi synger på siste verset snart. Både i forhold til barnet og vårt forhold. Og vi har fått 3 barn sammen. Hele situasjonen er trist. Og bare se hvordan hun manipulerer og bruker barnet er verst.
    Her blir det rettsforhandlinger, igjen. Meget snart. Min samboer har dommer fra 2012,2013 og 2016 på sin side. Men du må ikke tro det har vært stilt i de andre årene fordi. Er noe heeeele tiden.
    Siden januar i år har barnevernet mottatt 14(!!!) bekymringsmld på barnet/oss. Da er 2 av de ikke i regi av mor, Men bekymrede innstanser pga foreldrekonflikten. MORSkonflikt skulle det hett istedet.
    Og selvom barnevernet og skole sier ikke gi opp, hold ut, kjemp for barnet, er det like før vi faktisk gir opp. Vi har flere barn å tenke på og. For å ikke si oss selv. Men min samboer sliter. Skal han gi sitt kjære barn som han er så glad til psykopaten så han selv og vi som familie skal få ro? Stillhet?
    Hele systemet skurrer for min del. Er det virkelig ingen som kan sette ned foten mot en psykopat?
    En tidligere advokat av min samboer sa faktisk at rettsystemet i norge er ikke bygd opp for en med mors kaliber. En som ikke gir seg. Hun sa det i retten sist. Jeg gir meg aldri, det er mitt barn, jeg er hans mor, det er min rett.
    Rettsystemet i norge beskytter mødrene dessverre. Og når det kommer til barnesaker starter man med blanke ark og fargestifter hveeer gang.
    Nå starter snart sirkuset til mor igjen. Er muntlige rettsforhandlinger til uken.
    Mor anklager oss for psykisk og fysisk vold, dårlig stell av barnet, lite oppfølging, barnet er ofte syk, bare for å nevne noe.

    Det har foregått og foregår så mye at jeg faktisk kunne skrevet bok om det. Og er meget spent på hva enden på visa blir.

    Synes det er så rart at når tingretten sier, senest des-16,har blitt sagt også før, at nå er det påtide at det blir ro rundt barnet og dets omsorgssituasjon, at saken i det heletatt blir tatt opp igjen.

    Barnevernet som sier de forstår oss, skal nå opprette undersøkelse der sakkyndig skal inn.
    Kjenner jeg gruver meg. Kjenner jeg snart ikke makter mer.
    Men hva skal jeg gjøre? Fristelsen for å ta med meg mine 3 små barn og flytte fra denne så ikke alt for store byen er stoor.

    Kunnet skrevet så mye mer.
    Men det at hun beskylder oss for det hun selv praktiserer er det ikke tvil om.
    Kan bare ikke tenke meg hvordan det blir når barnet får egen mobil, i starten blir det mest trolig en her og en der. Men tilslutt går ikke det. Bare tenk alle gangene hun kommer til å ringe, sende meldinger osv. Barnet kommer aldri til å få fred så lenge det har kontakt med oss. Tror nok ikke situasjonen vår endrer seg selvom barnet bare er her annenhver helg.

    Men jeg har et lite håp, et lite, om at kanskje systemet fungerer? Kanskje vi møter en dommer denne gangen som ser galskapen og som kan sette ned foten?

    Hoff.. et lite håp ❤

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *