Blogglistenhits Jeg får fortsatt ikke se mine barn | Psykopaten

Jeg får fortsatt ikke se mine barn

Foreldrefiendlighet mor holder barna vekk fra far

Han hadde tenkt å være stille nå. Mer skulle ikke skrives. Men så repostet vi artikkelen «Hun får alle til å tro at jeg ikke duger som pappa». Der skrev han om hvordan han ble spilt på sidelinjen av sin eks. Han har lest seg opp for å forstå hva dette handler om, og funnet fagfolk som har satt ord på dette fenomenet: Fagmiljøer snakker om foreldrefiendtlighetssyndromet.  Det som han omtalte som ondskap 

LESERHISTORIE: Kommentarfeltene etterpå ga artikkelen mye støtte også fra fagfolk fra hele Skandinavia.  Sakligheten den gang er vel det som imponerer meg selv mest, nå i dag. Jeg er usikker på om jeg med årene er like reflektert. Jeg aner et sintere uttrykk.

Jeg har truffet barna noen få ganger de siste årene årene

Jeg ser at mine beskrivelser godt kan leses og tolkes som at jeg er en udugelig drittsekk. Hva skal folk tro? Sånn er det ofte når en uttaler seg i slike saker.

Selv leser jeg alltid slike innlegg med særdeles kritisk blikk.

I rettferdighetens navn. De spurte en gang om nytt fra en av mine (og deres) nærmeste. Det var som å være tilbake mange år da sånt var vanlig. Jeg fikk klem og tok farvel i håp om at vi igjen var «på sporet» til den naturlige nærheten.

Men følelsen av avslappet godhet mellom oss ble snart igjen erstattet av korte ord uten annet innhold enn høflighetsfraser.

Og savnet, sorga og den slitsomme tankekverninga tok igjen over.

Den nye familien som kom med nykjæresten til mamma har overtatt rollen til meg og mine nærmeste. Det skjedde svært brått. Gang på gang får jeg høre om disse nye som prioriteres til jul, påske og alt annet. Barn finner ikke på slikt alene. Noen instruerer dem.

Jeg kjenner ordene og holdningene til overmakten. Det tillates ikke spørsmål, andre synspunkter, ikke rom for egne tanker og følelser verken fra egne barn eller fra noen i mors familie. De som prøver å opponere straffes. Noen sa det til meg i største fortrolighet.  De ville beholde relasjonen til meg, men kunne ikke. Risikoen var for stor.

Det har vært så mange nye erfaringer de siste årene at jeg knapt reagerer lengre.

Identitetstyveri

Å ta nærmeste familie fra egne barn er overgrep, hevder fagfolk.  Jeg kaller det identitetstyveri som burde tiltales etter strenge paragrafer.

Men for oss som har stått i kampen noen år, vet jo at lovverket ikke gjelder når mor tar grepet.

Min papparolle er opphørt. Enkelt og greit. På grunn av mors ubegripelige kontrollbehov. Det er ikke til å unngå at jeg stadig sender tanker til de som ga meg råd da det sto på som verst.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Alle ba de meg vike for at barna skulle få ro i oppvekstårene sine. Fordi jeg var pappa. De ante ikke hvem jeg var. Advokaten og lederen for Foreningen 2 Foreldre. Også barnevernet og PhBu mente det samme. I klokskap og i kjærlighet til barna mine, mente de.

Jeg snakket nettopp med en yngre psykolog om dette. Hun forsto ikke hva jeg snakket om. Det går ikke an, sa hun. Jo da, sånn var det og fortsatt  er det sånn i Norge.

Det har vært krevende år. I kjærlighet, og så tapte jeg alt.

Man kan bli syk av slike påkjenninger som vedvarer i årevis. Å leve i sorg og savn kan gi indre spenninger, angst, brystsmerter og flere andre plager. Jeg vet godt om disse symptomene. Og om duknakken og den krumme ryggen.

Innestengt, uforløst kjærlighet kan  gi samme plager. Armene kjennes som bly. Så ble jeg igjen stille. Jeg må stadig konsentrere meg for å få til de avslappende og dype magedragene.

Tårene og den befriende gråten sitter ikke lengre så løst. Låsene er skrudd igjen.

Jeg har sterkt fokus på å ikke å havne i depresjonen.

Jeg er blitt mer bevisst på sette inn egne tiltak for å forebygge plagene. Naturen, musikken, venner og familie er blitt viktigere. Og mye annet.

Foreldrefiendtligheten lever.

Å hevde annet, er en respektløs hån mot meg og andre som har kjent den og levd med den i årevis. Fortsatt brukes den bevisst.

En dag kom jeg til å tenke på ordene under. Og på at der fortsatt er noe håp.

 

Jeg tror fortsatt på Godheten etter mange år. Tror jeg?

Jeg tror på krafta skapt av kunnskapens ressurser.

Og i kjærlighetens og empatiens lys.

Jeg tror på krafta som skaper behag eller unngår ubehag.

Den som lar oss tenke og føle. Den som gir frihet.

Jeg tror ikke på den som higer etter makt.

Jeg tror ikke på den som utøver makt styrt av egne manglende ressurser.

Og egen underdanighetsfølelse.

Den kunstige makta.  Den som fratar friheten.

Jeg tror ikke på den falske maktutøveren.

Den som knebler og stikker kjepper i hjulene.

Og som splitter felles barn fra den andre forelderen.

Jeg tror ikke på noe uten kjærlighet og empati, heller ikke til seg selv.

Jeg tror ikke på den som manipulerer.

Jeg tror på erkjennelse av egne manglende ressurser.

Jeg tror på aksept av egen kunnskapsbrist.

Jeg tror på forsoning av eget ståsted – enn hvor lite det er.

Jeg tror at selvinnsikt kan gi trygghet og selvrealisering og bli til en ressurs.

I kjærlighet og empati.

 

Men jeg tror ikke på å koke suppe på en spiker.

 

LES OGSÅ:

Hun får alle til å tro at jeg ikke duger som pappa

 

Mor var hverdagspsykopat

Hun vokste opp med en mor som var hverdagspsykopat. Som 45-åring fikk Inger Wesche hjelp av en kristen sjelesørger til å verne seg mot morens psykiske angrep. I programmet ”Under samme himmel” i NRK P1 forteller Inger Wesche at Gudstroen har hjulpet henne til et bedre liv.

Savner mer hjelp til psykopat-ofre

«En kamp». Slik beskriver mange ofre etter psykopater sitt søk etter noen å henvende seg til for hjelp og forståelse. – Det er et skrikende behov for hjelp, sier lederen for Norges eneste hjelpesenter for psykopat-ofre.

Foreldre som ikke blir enige etter samlivsbrudd, har ofte personlighetsforstyrrelser

– I saker med høy konflikt etter samlivsbrudd har ofte en av foreldrene klare innslag av personlighetsforstyrrelse, sier psykolog Knut Ragnar Knudsen til www.adressa.no.

Psykologer kan gi barna til psykopat-forelder

– Hvorfor er det så vanskelig for sakkyndige psykologer å avsløre narsissistisk, psykopatisk dynamikk? spør Rune Fardal i denne kronikken i Dagbladet.

Barndom påvirker psykisk helse mer enn krig | forskning.no

… av etnisk norske som lider, og som kanskje skulle vært prioritert i stedet for å stempla som håpløse, som bråkmakere, som tja basically psykopater/anti-sosiale .

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *