Blogglistenhits Når mor holder barnebarna borte | Psykopaten

Når mor holder barnebarna borte

Barnas mor er psykopat sosiopat

Hun har vært gift med en som hun mener er psykopat, eller i alle fall svært kontrollerende. Hun skilte seg fra denne personen etter noen år, men skilsmissen skulle få store konsekvenser for henne og barna for resten av livet.

LESERHISTORIE: Vi har 2 barn sammen, de er voksne nå, men livene til begge er preget på forskjellige måter. Løftet min eksmann ga meg da jeg skiltet meg, var at han skulle bruke livet sitt på å ødelegge mitt, og han skulle få begge mine barn til å “hate” meg, og han har dessverre holdt løftet sitt. Han ga klart uttrykk for at han ikke brydde seg om hva som rammet barna, bare det rammet meg. Dette førte naturligvis til mange vanskeligheter, men jeg vil si at jeg har hatt mange gode mennesker rundt meg som gir meg mye, og derfor klarer jeg meg bra. Det vil ta for mye tid og komme med en historie her, dette er ment som bakgrunnsinformasjon om meg.

Min sønn går i samme felle med en kvinnelig psykopat

Nå kommer jeg til det som har blitt min sorg, min sønn har fått en kjæreste som viser seg å være i samme gate, de har fått et barn sammen.

De møttes da han var i siste del av utdanningen sin, og barnet ble til ganske raskt etter det. Han ga uttrykk for at han ikke var klar for det, da han egentlig ikke hadde noe annet enn gutterommet å komme tilbake til etter endt utdanning. Utsikten for jobb var usikre, og han var naturligvis utrygg på situasjonen.

Min sønn og jeg har hele tiden hatt et svært nært forhold, vi har reist mye gjennom idretten, han har hatt min fulle støtte i alt, og han har vært en ansvarsfull, flink og målbevisst gutt, og idag har han en meget betrodd stilling. Så kommer dette barnet, mitt barnebarn til verden, jeg er naturligvis lykkelig farmor, og forelsker meg i dette lille nurket. Jeg tenker at vi får ta ting som de kommer å hjelpe å støtte så godt vi kan.

Han gjør ingenting riktig

Etter en stund viser det seg at de har store problemer i forholdet. Han forteller om at han ikke gjør noe som er riktig, han kan ikke være sammen med familie, ikke ha kontakt med venner, og hun overvåker telefonen hans, hun beskylder ham for å se på andre damer, at hun har for mye å gjøre, ved konflikt gjemmer hun datteren deres hos hennes familie, og bruker henne som et våpen mot ham. Hun saboterer når de er bedt til oss i hans familie, lager store scener, disse blir etterhvert også jeg og vi andre dratt inn i, og etterhvert blir de så alvorlige at jeg har satt foten ned og orker ikke å ha noe med henne å gjøre. Jeg klarer ikke å forholde meg til dette, det gjør heller ingen andre i vår nærmeste familie. Vi opplever at hun har snudd min sønn mot meg, sine besteforeldre, og øvrig familie. De har også opplevd alvorlige krenkelser av denne damen, og greier ikke å forholde seg til henne.

Jeg er nektet adgang til mitt barnebarn fordi jeg ikke orker henne og hennes angrep. Hun har også god kontakt med min eksmann, han har involvert seg i saken, og han truet meg og hele min familie med represalier, og dette er nå politianmeldt og han har fått et såkalt besøksforbud.

Vi har vært vitne til at min sønn har bøyd hode mer og mer, uttalelser  om at det er synd på kjæresten hans, hun har vært utsatt for mishandling av tidligere samboer som hun har en sønn med, han har for øvrig også  mistet sin familie, og ordlyden i nærmiljøet der de er fra, går på at det sitter et sett besteforeldre og sørger over barnebarnet sitt.

Min sønn gikk også rundt med dårlig samvittighet for at han tok utdanning og «levde livet» mens hun tok vare på barn, alle konflikter de har vært i, er pga av at han er umoden og ikke tar nok hensyn til at de er en familie nå, og han unnskylder alle hennes stygge opptredener med at hun føler seg misforstått. Hun annonserte etter vårt siste møte at hun ikke føler seg vel i vår familie, til tross for at alle har stilt opp, åpnet sine hjem, vært gjestfrie og ikke blandet oss inn i disse kranglene de har hatt.

Satt foten ned

Vi kom altså i en situasjon hvor vi satte foten ned, og min sønn er rasende, og trusselen er at jeg ikke får se mitt barnebarn hvis jeg ikke godtar hans kjæreste. Men jeg er klar på at dette mennesket vil jeg ikke ha inn i livet mitt, dette blir for mye for meg.

Savnet er veldig vondt, alt i livet er preget av det, jeg tenker at min sønn må finne sin egen vei, men savnet av barnebarnet mitt er uutholdelig. Det preger alt.

Etter ett og et halvt år tok jeg kontakt med konfliktrådet får å forsøke å nå min sønn, og få han til å forstå at det er feil og bruke barnet mot oss, og jeg ville oppfordre ham til å la henne få oppleve vår kjærlighet, og jeg mener oppriktig at det er et overgrep mot barnet at hun skal fratas familien sin. Men han er klar på at hvis jeg ikke godtar hans kjæreste, kan hun ikke få ha noe med oss å gjøre, fordi det vil gjøre at familien hans ikke fungerer. Han kan heller ikke ha noe med sin familie å gjøre. Fordi det vil ødelegge hans lille familie. Han bruker ord som at datteren hans ikke kan besøke oss uten sin mor, fordi det vil ødelegg mitt barnebarn, men hvis jeg blir enig med kjæresten hans så skulle vi bli en stor lykkelig familie, for det er deres høyeste ønske.

Etter et langt møte kom det til at jeg skulle få treffe mitt barnebarn, mot at jeg traff hennes kjæreste i konfliktrådet. Jeg var desperat og godtok avtalen. Jeg fikk møte henne hjemme hos mine foreldre noen timer, og det gjorde godt. Jeg var spent på om hun kjente meg igjen, hun er tross alt bare et lite barn. Det er noe rart med kjemien, hun var fullt fortrolig med meg fra første stund, og hun holdt rundt meg og ville være med meg hele tiden. Det var en god følelse.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn!


Pris kr. 298,- pluss frakt (kr.60,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Så kom avskjeden, og jeg ba min sønn om ikke å ta dette bort fra hennes liv, men jeg fikk et iskaldt svar tilbake, og at det er opp til meg, og at det kommer an på.. Han hadde på forhånd lovet meg at jeg også skulle få treffe henne hjemme hos meg, men det gikk han nå bort fra, og sa at de hadde ikke noe med å oppfylle flere krav i forhold til avtalen. Jeg snakket  med ham i telefonen noe senere, og det kommer frem at hun har truet ham med at de ikke kan flytte sammen hvis ikke han ordner familiesituasjonen, hun vil inn i familien, og han sier at han vil aldri se meg mer hvis det blir slutt, for da mister han sin datter. Han kan ikke be om delt foreldreansvar pga hans arbeidssituasjon, og det blir tydelig for meg at han lever under en trussel.

Så, noen dager før møtet i konfliktrådet kommer en tekstmelding om at han kan komme hjem med mitt barnebarn og overnatte en natt. Jeg blir veldig glad og gir tilbakemelding på at jeg gleder meg til det, og at jeg er glad han har snudd.

Så kommer møtet. Der sitter hans kjæreste og min sønn. Jeg har med meg min samboer, vi har vært sammen siden mine barn var små, de har et veldig godt forhold, han har vært som far for dem, og helt naturlig at han var med.

Hun snur opp ned på alt

Vi blir himmelfallen over den seansen som nå skal komme, hun vrir på alle settinger som vi har vært i, fremstiller det som at jeg er  en fryktelig person som bevisst går inn for å ødelegge forholdet deres, hun direkte lyver og finner opp ting, hun gråter over situasjonen hun har kommet opp i, hun føler seg tilsidesatt og ubetydelig, all kommunikasjon når det gjelder mitt barnebarn går via min sønn, og når jeg forsøker å fortelle hva vi har blitt utsatt for, avbryter hun meg slik at jeg ikke får fortalt, og jeg føler etter hvert at det er jeg som er trollet her.

Jeg ville gjerne rette fokuset på det som er viktig for meg, og det er mitt barnebarn, men jeg får ikke gehør. De fastholder at barnet ikke kan være vitne til at hun og faren besøker sin familie uten henne. Hun er så knyttet til sin mor, og de blir «nødt til» å fortelle henne at jeg hater hennes mor og ikke kan være med. De har rett til å ta slike avgjørelser, og vi som besteforeldre har jo ingen juridiske rettigheter.

Jeg blir også beskyldt for å sette andre familiemedlemmer opp mot henne, det hjalp lite å si at de har trukket sine avgjørelser på egne opplevelser. Det ble avblåst som at de er inhabile, og er lojale mot meg.

Lyver og lager drama

Jeg er nå helt sikker på at jeg har tatt riktig avgjørelse når det gjelder henne, det er også min samboer klar på. Det var skremmende å være vitne til at man kan uten å blunke, lyve så mye og lage så mye drama rundt sin egen person, og få alle til å være troll, og hun selv et offer for oss. Jeg er meget bekymret for mitt barnebarn som skal vokse opp i dette forholdet, jeg frykter at hun skal få like store psykiske vansker som sin halvbror. Han er et veldig utrygt barn, som hun for det meste har overlatt ansvaret for hos sin mor, de bor sammen. Min sønn har fortalt at hans kjæreste har hatt store psykiske vansker, med selvmordsforsøk, spisevegring, og hun er veldig lite selvstendig.

Vel, etter hvert ble det opplyst om at det var hun som hadde tatt initiativ til at min sønn skulle besøke meg med sin datter en natt, fordi hun skulle ut på en liten tur sammen med jobben, og at da kunne de fortelle at det var grunnen til at hun ikke kunne være med.

Det ble etter hvert lagt frem forslag om at barnebarnet mitt og min sønn kunne få besøke sin familie hvis hun skulle foreta seg andre ting, slik at det var» naturlig «at hun ikke var med, men at det selvfølgelig blir vanskelig nå når de skal bo sammen mange titalls mil unna. Det ble gjort klart og tydelig at min sønn ser seg nødt til å bryte med sin familie hvis vi ikke tar kjæresten i familien, for det ble understreket av henne, at min sønn faktisk er samboer med henne, stefar og far, og ikke kunne ha solo tur til sin familie.

Møtet tok slutt, og jeg gikk ut med forferdelige følelser i kroppen. Jeg brøt sammen, og nå ser jeg ingenting positivt. Hun brukte det overnattingsbesøket for å sette seg selv i et bedre lys og vise medmenneskelighet, mens det ble gjort klart at eventuelle besøk i fremtiden skal være i hennes regi.

Jeg klarer ikke nå og ta imot min sønn og barnebarn, fordi jeg greier ikke avskjeden. Jeg greier ikke å se henne, og samtidig vite at jeg kanskje ikke får se henne igjen. Situasjonen er helt uholdbar, jeg har ryddet bort alle bilder av mitt barnebarn og sønn, jeg vil kvitte meg med minner. Min sorg er sterk og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle hverdagen nå. Som tidligere nevnt er jeg bekymret for barnebarnet mitt som er isolert bort, og har hatt lyst til å snakke med barnevern om saken. Jeg har «uoffisielt» snakket med min lege, og hun mener at det er et overgrep disse foreldrene driver. Jeg har også eksempler på situasjoner som har vært meget betenkelige, som min sønn har fortalt om, som han nå benekter, og jeg kunne hatt lyst til å snakke med fagpersoner om dette. Men jeg er redd konsekvensene.

GUNN BERIT LANDA SOLDAL Luftslottet

GUNN BERIT LANDA SOLDAL

BESTILL BOKEN I DAG

Les Gunn Berits bok Luftslottet som handler om hvordan det kan være å leve i et dysfunksjonelt forhold, se tegnene og ta noen grep. Diktnovellen viser også at det finnes håp for framtiden. Kanskje en tankevekker for noen i en lignende situasjon, og en hjelp til å snakke sant om livet. Dikt om lengt og svik, nederlag og knuste drømmer, men også om Guds kjærlighet og oppreising. Publica forlag sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Dette ble et langt brev, jeg vet egentlig ikke målet med å skrive til dere nå. Jeg bare synes alt er svart. Oppe i det hele har min far blitt alvorlig syk, vi vet ikke hvordan dette går, og jeg føler ikke jeg klarer å være den gode støtten jeg skal være, jeg har vondt  av at han også er utsatt for dette, de har jo også mistet sitt oldebarn og barnebarn, samtidig som han kjemper for livet. Det gjør bare vondt. Jeg kan ikke bære all min sorg hjem, for de har en alt for belastende situasjon nå, de er veldig bekymret for meg, og jeg må prøve å vise at jeg klarer meg.

Men jeg vil gjerne få si at jeg synes det er en fin side dere har, det gir oss som er utsatt for disse menneskene en trygghet på at det ikke det  er oss det er «feil» på, at følelsene om det som skjer er reelle, en slags «gjenkjenning» som er godt, selv om man ikke unner noen og oppleve dette.

Jeg har alltid fått høre at jeg er sterk, jeg har en aktiv fritid i idretten, det er noe som gir meg mye og får meg på mange fine turer og blir kjent med mange spennende mennesker, men nå er alt svart. Sorgen er så stor at jeg føler behov for å legge meg å sove å ikke våkne opp igjen. Det er tungt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette, mine foreldre sier at jeg bare må la tiden jobbe, alle i min familie sier at livet deres vil bli annerledes når de flytter sammen, og at det er umulig å bo sammen med noen som skal ha så stor kontroll på andre mennesker. Jeg ser den, det har jeg erfart selv, men jeg vet også at du kan gå duknakket å tilpasse deg i årevis for  husfreden, og i en evig optimisme på at hvis du bare justerer deg, så skal alt gå bra.. De har forsøkt å bo sammen før, det varte i noen få måneder, så flyttet hun til sin mor under dekke av at hun skulle fullføre en utdannelse. Hun mistrivdes, var mye alene fordi min sønn har et spesielt yrke, og hun er utrygg .Hennes sønn trenger også mye oppfølging pga. store psykiske vansker, og min sønn var klar på at han ikke mestret det sammen med det han var nyutdannet, mye å sette seg inn i jobben, mye reising og uvanlige jobbtider, og det at han tross alt ikke hadde noe erfaring med barn, jeg husker jeg sa at det skulle han overlate til mor, fordi det og håndtere barn med så store vansker, er en oppgave man vokser med, det er ikke noe en ung mann bare kan ta på strak arm. Resultatet ble at hun flyttet tilbake til mor, men nå skal de altså flytte sammen igjen.

Kampen mot meg er drivkraften

Min samboer mener at nå er det kampen mot meg og hele vår familie som er selve drivkraften i forholdet deres. Han mener også at jeg må la alt ligge, fordi min sønn lever imot alt han egentlig står for, Vi kjenner han som et veldig familiekjært menneske med stor samvittighet, men det er jo totalt fraværende nå. Vi kjenner ham ikke igjen, det er en total personlighetsforvandling, det er helt uforståelig.

Jeg er sikker på at hun har fra første stund har sett på vårt gode forhold som en trussel, og at jeg måtte først ryddes av veien.

Jeg avslutter  dette brevet nå, men finnes det tid, vil jeg gjerne høre fra deg, hvis det finnes noen råd eller tips jeg kan følge. Sorgen er overveldende, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

LES OGSÅ:

Jeg mistet barnebarna

Min mor bak fasaden

Skal du hedre din mor og far?

Når mor stjeler fra vårt barn


Psykopaten – uten samvittighet | forskning.no

Men de aller fleste psykopater er ikke mordere. Takk og pris, tatt i betraktning at mellom to og tre prosent av menn tilfredsstiller denne diagnosen, og oppunder …

Psykopater kan slå på empatien | forskning.no

En psykopat er en person som både kan være overfladisk sjarmerende, manipulerende, som har lite skyldfølelse, og dessuten lite medfølelse med andre.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne hsitorien? Kjenner du deg igjen?  Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *