Blogglistenhits Psykopaten | Psykopaten

Snu ryggen til psykopaten!

Dette var den aller første artikkelen som ble publisert for nøyaktig ett år siden. 28.juni 2014. Også den mest leste gjennom ett år. 

Psykopatene finnes overalt. De får sin energi fra å krangle, trenere og stikke kjepper i hjulene for andre. Du har helt sikkert en psykopat i dine nære omgivelser du også.  Intriger og manipulasjon er deres lidenskaplige hobby. Snu ryggen til. Forlat dem, ikke tro at de noen gang kommer til å forandre seg.

Vi kunne ha kalt dem noe annet enn psykopater,  da hadde du og jeg blitt tatt mer på alvor. Vi beskytter psykopatene rundt oss. Mange gjør som jeg anbefaler, snur ryggen til og setter punktum. Dermed må psykopatene finne seg nye ofre. Det er jo egentlig litt trist – og feil. Vi sender ballen videre, og lar andre overta problemene. Burde vi ikke heller tatt tyren ved hornene og satt skapet på plass? Eller blir alt bare verre?

Psykopatene kan ødelegge mye. Voksne mennesker bukker under, gråter og trekker seg unna venner og kollegaer. Psykopater opererer ikke bare i sin egen nære, lille familie. De krangler med alle. Ektefeller, barn, naboer, skolen, arbeidsgivere og myndigheter. Ingen slipper unna. Ettersom alle råd entydig sier, snu ryggen til, så fortsetter psykopatene med nye ofre. Ektefeller forlater de, i mange tilfeller gjør voksne barn det samme og vennekretsen krymper inn. Psykopater kan ha en stor omgangskrets av perifere venner, men så faller de fra én etter én og nye bekjente halses inn for at fasaden ikke skal slå sprekker.

Psykopatene går over lik. Å tro at du skal kunne gjøre forretninger med psykopat – fordi det finnes lover å regler å forholde seg til – det kan du bare glemme. Du blir sliten og utmattet. Etter masse ”sentrifugering” og manipulering kommer du garantert til å bakke ut med hendene over hodet og si; ”jeg gir meg, jeg trekker meg, du får det som du vil”. Deretter ønsker du psykopaten dit pepperen gror.

Psykopater har aldri skjønt betydningen av ord som ”kompromiss”, ”tilgivelse” eller ”unnskyld”. De er som hardware uten  innebygd software. I eget hode er de ufeilbarlige. De gjør aldri en feil. De har bestandig rett, og nåde deg om du pirker på prektigheten. Trodde du at psykopater bare er menn. Nei, det finnes kvinnelige psykopater også. De kan være vel så infame når det kommer til stykket, og de bruker andre metoder for å ramme. De har likevel det til felles med sine mannlige kollagaer; de er misforstått, tråkket på, forulempet og det er synd på dem. Stakkars de. De løper rundt som selveste ”krøsa-maja-er” i Astrid Lindgrens verden, og roper ut sin sorg, urett og sladder til alle som vil høre på. Med øynene skutt ut. Vill i blikket, på jakt etter sympati og støtteerklæringer. Ved å tråkke på andre håper de at noen skal se ”lille meg” som alle har vært så slemme mot. De har jo fortjent så mye bedre, ikke sant?

Enten klarer man å avkle psykopatene raskt, og tenker – der var det en til, gitt. Eller så synes man fryktelig synd på de. Det går da virkelig ikke an. Stakkars deg. Krøsa-Maja-psykopatene er de verste. De emulerer følelser, de er ”hyggelige” når de snakker – men de har ikke kontakt med sitt indre. De bare leverer det de tror omverdenen forventer av de. Rundt disse menneskene står mange forvirret tilbake. De er slemme på hjemmebane og de sykeliggjør sine nærmeste. Tilslutt går man også rundt og tror at det er seg selv det er noe galt med. Barna blir sendt til BUP og til sykehus, men verken BUP eller sykehus finner noe galt. Ektefeller sendes til psykolog, men psykologen finner ikke noe galt. Psykopatene mener selv at de ikke trenger hjelp, og nekter å gå i behandling. Det hadde ikke hjulpet heller. Tilslutt blir man sannsynligvis drevet til vanvidd. Voksne som barn. Mange barn forstår ikke hva de utsettes for før de blir godt voksen.

Lever du sammen med en psykopat? Kom deg vekk! I dag. Du er kanskje klar over det, men klarer ikke? Du blir forvirret når de gråter og ber om godt vær? Kanskje er de litt snille allikevel, kanskje er det du som er slem og vanskelig? Så blir du værende. Helt til det smeller igjen. Ny runde. Hva blir det igjen av deg til slutt? Hvordan står det til med selvtilliten? Er psykopaten ektefellen din? Er det sjefen din? Husk at du kan forlate dem begge. Nå skal jeg ikke ta fra deg motet, men det blir verre i det du går. Ingen forlater en psykopat ustraffet. Psykopat-sjefen kommer til å ringe alle dine nye sjefer og kollegaer og sverte deg, mens psykopat-ektefellen kommer til å bruke barna, sette de opp mot deg og ta fra deg samværet. Tro meg, de kommer til å bruke alle de skitne triksene fra boka. Du drikker for mye, du slår, du bryr deg ikke om barna, du er ikke egnet som omsorgsperson. Får du ny kjæreste intensiverer de dirty-spillet og anmelder deg for overgrep mot egne barn. Du soner en livstidsdom etter å ha vært sammen med en psykopat. Derfor må du snu ryggen til, og gå videre. Gå i terapi, og jobb deg sakte men sikkert tilbake til livet. Det kan ta to år, tre år – kanskje lenger. Men det er det verdt.

ER DU UTSATT FOR EN PSYKOPAT? 

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Er det noe som burde være med som er utelatt? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

85 Comments

  1. tgrobstock

    June 28, 2014 at 4:01 pm

    Veldig treffende! Takk for et godt innlegg!

  2. Ole

    June 29, 2014 at 5:42 pm

    dette er skremmende, en psykopat blir til av att folk ikke støtter en person og viser att de bryr seg.. en psykopat er noen som er utstøtt fra før av og prøver depsperat å ta kontakt på den eneste måten de klarer.. å ha en psykose er en sinslidelse og en sykdom.. og det å si att vi ikke skal bry oss om syke folk er kvalmt og transgsynt.

    • Redaktør

      June 29, 2014 at 6:09 pm

      Hei Ole, Psykopater ødelegger mennesker rundt seg. Hjelpeapparatet sier de ikke er mottagelig for hjelp. Vi som har gått mange år i behandling blir rådet til å snu ryggen til. Det er trist at det skal være slik, men det er en ulidelig påkjenning for de som havner i grepet. De får livene sidene ødelagt.

      • Hege

        July 1, 2014 at 12:29 am

        Jeg har en mor som er psykopat, og jeg har gått i terapi i mange år for å kunne bygge meg selv opp igjen etter at hun har gjort alt for å ødelegge meg som person om mitt liv. Jeg har fra jeg var liten, utviklet Boarderline, og når jeg endelig hørte på min terapeut og brøt kontakten med min mor, så har jeg sakte men sikkert funnet veien tilbake til ett liv som begynner å bli godt å leve. Jeg er nå 30 år, har ikke snakket med min mor på 8 år, det er 3 år siden jeg sluttet å ha konstante mareritt om henne, men det kan fortsatt skje innimellom og i perioder. Det som er vanskelig er at jeg har besteforeldre jeg elsker veldig høyt og en søster som jeg har litt kontakt med, så når det er selskaper som dåp, bryllup og lignende, så prøver hun å ta kontakt samtidig som hun prater stygt om meg til andre familiemedlemmer. Jeg har lærd meg å snu ryggen til, det er sårt men jeg gjør det likevel med rak rygg, for jeg VET at om jeg nok en gang velger å ta henne tilbake i mitt liv og lar henne manipulere meg tilbake, så er det det samme om igjen, og den kampen makter jeg ikke enda engang, psykopater forandrer seg aldri!!! Dessverre har hun infiltrert seg i huset til besteforeldrene mine og kontakten med dem blir derfor mindre og i allefall lengre mellom hver gang jeg ser dem, trist at ett menneske kan ødelegge så mye og så mange. Sannheten er sår, psykopater forandrer seg aldri, trist men sant!!!

    • Ole Johan

      June 29, 2014 at 9:01 pm

      Ja, Ole. Jeg støtter deg på mange måter i det du sier!
      OG jeg har OGSÅ den største forståelse for artikkelens innhold og budskap.
      Psykopatisk forsvar i et menneske blir utviklet som et resultat av meget dype, nærmest uutholdelige sår. Disse menneskene trenger mest av alle å bli sett, møtt, omfavnet og elsket betingelsesløst!
      Men det er SÅ vanskelig å nå fram til de sårede delene bak forsvaret at det er de færreste som kan få det til.
      Å møte et slikt menneske og klare å stå støtt i den evige krigssonen det innebærer, krever en helt uvanlig evne til stødighet, integritet, styrke, utholdenhet og mot som pr. idag er de aller færreste mennesker forunt.

      Så JA til begge sider av denne “debatt”:

      Føler du at du begynner å forstå at du har med et menneske med psykopatiske trekk å gjøre, og du synes det er slitsomt og vanskelig, så TREKK DEG VEKK!

      Føler du at du på en måte klarer å se igjennom og bak… at du fornemmer de dype sårene bak, og at du kjenner at du VET at du kan stå igjennom en nærmest umenneskelig tortur som vil vare lenge og forandre seg, sjokkere og overraske deg i ukjent tid fremover… ja så BLI. Det er den største gaven som kan gis et enkeltmenneske som så inderlig ønsker seg ut av mørke og inn i lys.
      Men kun hvis du KJENNER at du klarer å ivareta deg selv kontinuerlig i prosessen. Og at du klarer deg uten snev av takknemlighet for alt du gir.

      Det var noen tanker / påstander…
      Uten at noen av de nødvendigvis er “riktige”.
      Imøteser konstruktive innspill 🙂 <3

    • Kim

      June 29, 2014 at 11:12 pm

      Psykose og psykopati er to forskjellige ting.

    • Urthadar

      July 1, 2014 at 1:19 am

      Jeg vil ikke gå ut med navn og vil forbli anonym grunnet visse ting, beklager om det vil kaste misstro over mitt kommende innlegg.

      En psykose og ordet psykopati er to forskjellige ting.

      Jeg tror det er også feil å si at deter psykopater overallt rundt oss: Psykopati er en uhyrlig sjelden sinnstilstand. Det finnes mange med psykopatiske tendenser.

      En psykopat er ikke skapt, men født.
      Mange vil nok flå meg, men jeg ser ikke på en psykopat som slem/ond/hvaennnegativtotddufinner. Disse er en type menneske som jakter på andre, men jeg er også en av de som snur ryggen til (bortsett fra ett tilfelle).
      Min søster er en psykopat rett imellom, jeg har levd med en hele livet og må gjøre det ut livet. Jeg har lært meg å tolke henne, men jeg er oppvokst i en sirkel der familie holder sammen; uansett.

      Jeg vil ikke si at min søster er ett monster, bortimot, hu er interessant sjel, men jeg våger ikke å stole på hu.

      Men om du står imot en reinspikket psykopat; det beste du gjør er å snu ryggen til og gå. Skal du ta opp kampen, må du spille på psykopatens måte og regler.

      Det vil ta tid, det vil forandre deg og du vil gå ut av det i frykt om du er av samme kaliber.

      Min søster hjalp meg faktisk når en psykopat; eller en med mange psykopatiske tendenser kom in i livet mitt og prøvde å frarøve meg vennene mine. Grunnen til at hu bestemte seg og hjelpe meg var så kald og kynisk som hu er, for å vise at hun er den andre superb.

      Det tok meg 2 år, men tilslutt rev jeg fasaden og fikk ham vekk. Jeg ga ham ingen tapet å sette klørne in i. Ett eksempel; på en fest fikk han vite at ”beste kameraten var keen på ei vennine” og tokk hu forann nesa på ham, ti minutter etter at kameraten min hadde fortalt mr. P (bare kaller psykopaten dette) hvem han likte. Jeg begynnte ett psykologisk spill (og jeg skjemmes enda). Jeg nektet å være i samme rom som mr.p, og folk spurte meg hvorfor (han var jo topp!). Jeg var påpasselig å ikke gi noe informasjon enn ”jeg liker ham ikke”.
      Jeg fikk høre mange fine rykter senere om meg, men avfeide dem og sa at det hadde jeg ikke sagt/gjort, og ga ikke noe kamp enn ”Du får tro hva du vil”. Når de omsider ville vite noe, brukte jeg ord som kunne bety så meget mye, ei heller ingenting. “Det er måten han fremhever seg på” etc.
      Dette pågikk en stund, men tilslutt begynnte jeg og ta tilbake, men brukte aldri megselv, jeg sa f.eks. Når han stakk av med kvinnen som hans beste venn akkurat hadde fortalt ham at han likte. Jeg var meget forsiktig med å aldri bruke megselv, og hva hadde mr.p å si? Nei han er ett ra**h** for han bryr som om vennene sine?

      De liker det å skape intriger, det du sier blir bare snudd rundt og kommer tilbake, men når du ikke gir en psykopat noe som helst famler han og får ikke kloa i deg, du smetter fra ham og du gir ham ikke den responsen han vil.
      Allt dette surret i hop og endte med at han tilslutt eksploderte, med drapstruslee og annet (levd med det der hele livet, litt herdet der).
      Men jeg kunne ikke klart det uten en viss psykopat som jeg villig lot kontrolere meg, for ho vant og allt bare for å “bevise at ingen er som henne”.

      Så jeg står litt i gråsonen, jeg ser ikke psykopater som slemme monstre, de er bare en annen type jeger der ute. Skapt av naturen, ikke ett missfoster av ett menneske, de er like naturlig som deg og meg, men, de bygget opp annerledes. Om de er ‘homo SAPIENS’ kan diskuteres, DNA vil helt sikkert si så, men væremåten er ikke sapiens (beskrivelsen kan lett missforståes, beklager det, men finner ikke noe bedre ord for det).

      • Redaksjonen

        July 5, 2014 at 5:36 am

        Takk for at du deler!!

      • Solvej

        November 26, 2014 at 7:44 am

        Tak for at du deler, Jeg lærte meget af det du skrev. Jeg har en I familien med de træk. Og nu har jeg bestemt at holde afstand og ikke give hende noget. Tak.

      • Anonym

        June 28, 2015 at 6:26 pm

        Urthadar – det du skriver tror jeg på, har ganske likt syn på saken som deg… de er jegere. Jeg synes det er en veldig smart måte du forholdt deg på – at du ikke bruker ordene P eller N men kommer med eksempler, og ja om andre osv . Glad jeg leste dette!! Jeg synes og det er vanskelig å si psykopat og narsissist , det har så mye stigma og misforståelser rundt seg… men eksemler på hva de driver med -som enhver skjønner er drittsekk væremåter osv -det forståes. Du er lur! Takk for at du delte. —Jeg og begynner å føle som i artikkelen over “Enten klarer man å avkle psykopatene raskt, og tenker – der var det en til, gitt.” … Legger merke til at jeg faktisk tenker det automatisk i forbifarten, “Der var en til gitt” ..når jeg treffer på grandiose egoister osv.. Jeg er veldig glad jeg begynner å utvikle en radar for dette nå endelig.

    • Anne Helene Nodeland

      July 1, 2014 at 6:47 pm

      Tror du blander to vidt forskjellige ting her nå. Å være i en psykose/være psykotisk har IKKE noe med å være psykopat! En psykose kan hver en av oss oppleve i livet. Psykopati er en alvorlig personlighetsfortyrrelse du er født med

    • Bell

      July 22, 2014 at 9:33 am

      Det der er bare tull! Det finnes faktisk mennesker blir sånn helt av seg selv! De vokser opp i gode hjem, populære og har nok penger. Og alikavel er de blottet for omtankr, godhet og ekte følelser for andre enn seg selv. Du har vel kanskje ikke fått følt det på kroppen? Jeg har selv vært i et forhold med et menneske som ødela livet mitt, ødela hodet mitt og vennekretsen. Fikk glass og telefoner kastet etter meg og en kryttneve oppi ansiket vær gang jeg “gjorde meg vanskelig” jeg var redd for mitt eget liv i flere år, også etter jeg kom meg vekk. Jeg har fortsatt den dag idag drømmer hvor jeg våkner i panikk, enda det nå har gått flere år. Noen mennesker er rett og slett stygge, og om du hadde spurt psykiatrien så hadde du fått hørt at psykopati eller sosiopater som det nå heter ikke kan behandles! De kan aldri bli friske fordi de ikke eier feil. Og dette er lagd av samfunnet? Nei takke meg til.. Jeg ønsker ikke min verste fiende å gå igjennom det der!

      • tgrobstockTom Aage Grobstock

        July 22, 2014 at 9:50 am

        Kjære deg! Det vi leser i faglitteraturen forteller oss at en psykopat er født som en psykopat. Personligheten formes i løpet av barneårene til vedkommende er voksen i 18-20 års alder. Hvor helseskadelig eller farlig psykopaten blir (voldelig, f.eks) trer frem i det vedkommende er voksen. Så sies det at ingen “behandling” hjelper. Psykopaten er ikke mottakelig for terapi eller endring. Det er derfor det er så viktig å komme seg vekk om man blir utsatt for en psykopat! – Ole påpeker noe som er riktig: Å være psykotisk er en sinnslidelse som ikke har noe med psykopati å gjøre. Det kan behandles, i motsetning til psykopati – som ikke kan behandles.

    • Kristin Lyslo Pedersen

      July 22, 2014 at 1:02 pm

      Ole, her blander du to ting. En psykopat er ikke det samme som en psykotisk person. Psykose er en sinnslidelse og dem med denne lidelsen er ikke farlige for andre. Psykopater derimot har vel egentlig mangelfullt utviklede sjelsevner og tråkker andre ned for å komme seg opp selv. Gjør et nettsøk på både psykopat og psykose så vil du se at dette er to helt forskjellige ting. Helt enig i at pasienter med psykoser trenger støtte og omsorg.

    • Thomaso Johansen

      October 4, 2014 at 9:17 am

      kjære deg. En psykose og en psykopat er to helt forskjellige ting. En psykopat trenger du å komme deg vekk i fra. En som har psykose trenger støtte , hjelp og behandling.

  3. Ingrid

    June 29, 2014 at 6:49 pm

    Takk! Har akkurat forlatt en av denne typen. Det var hardt men nå når det er gjort kjenner jeg bare lettelse. Etter å ha prøvd parterapi to ganger hadde jeg ikke mer å gi. Denne artikkelen bekrefter at jeg nå har gjort det rette. Jeg kjenner så godt igjen trekkene!

    • Redaktør

      June 29, 2014 at 6:52 pm

      Husk at vi ikke er fagpersoner, men har opplevd det samme som deg. Vi skriver ned våre erfaringer, og har lyst til å dele med andre. Fint at du kommenterer. Bloggen har hatt neste 3000 lesere siden i går, og det tyder på at dette problemet er svært utbredt og svært ødeleggende for mange. Det kommer bedre dager etter hvert 🙂

  4. Hildepus

    June 30, 2014 at 5:40 am

    Hvis man klarer å snu ryggen er det bra, har gjort det selv…. Individuelt sett er dette bra… Men på det store plan blir dette jo ett større samfunnsproblem… Psykopatene har like rettigheter som oss andre… Skal være like inkludert, bli lyttet til osv…. På lik linje med alle andre. Det er sånn samfunnet er bygd opp…. Så NOENS problem vil det alltid være… Det å forholde seg til Psykopaten….. Du sier det jo selv: det blir å forskyve problemet videre…. Jeg har egentlig ikke noe tro på at det ikke går an å gjøre noe…., Men for deg og meg enkeltvis går det ikke….. Det må gjøres noe på ett større plan… Lage ett opplegg eller noe… Men det er vel for kostbart…. Men hjelp bør de få… De er jo mennesker de og, og alle andre bør kunne slippe å bli utsatt for en psykopats destruktive greier….

    • cauliflower

      June 30, 2014 at 11:19 am

      Kun de som ikke har opplevd en psykopats trivielle aktiviteter, forsvarer deres atferd og synes synd på de. Når ekteskap rakner, hjem blir knust, vennskap går i oppløsning og du sitter igjen skuffet og forbannet, fordi ingen tror på deg,- vel, da kan jeg love at man ikke ønsker annet enn vedkommende død. HVER. BIDIGE. DAG. Jeg blir oppriktig kvalm hver gang jeg ser min psykopat, og ber til Gud om at hun må få sin straff. Og helst av det mest smertefulle slaget.

      • Hildepus

        June 30, 2014 at 6:40 pm

        Sier ikke at jeg har sympati for psykopatene, tvert imot…. Jeg har vært der, og holdt nesten på å måtte forlate denne verden i forsøket på å snu ryggen til…. I rettssaken mot ham ba jeg om EN ting: tvungen psykisk behandling… Fikk nei… Han må ville det selv…. Men jeg klarte i hvertfall å komme meg vekk… Men jeg mener det må være mulig å gjøre NOE……. De er faktisk mennesker de og….. Selv om de absolutt fortjener straff for handlingene sine….

      • tgrobstock

        July 21, 2014 at 8:08 pm

        Tillater meg en kommentar til at du ønsker vedkommende død. I terapi ble jeg fortalt at det var en sunn, naturlig reaksjon, enn så fælt det høres ut.. Så lærte jeg at jeg ALDRI kan tilgi psykopaten, men jeg kan lære å tilgi meg selv!! For at jeg har vært så dum, så idiot at jeg lot meg fange i nettet og bli skrudd ned til nesten ingenting. Og at jeg av alle lot det skje. Det var for meg en nyttig øvelse. Å trene på å tilgi meg selv ga meg styrke til å fjerne meg lenger og lenger vekk fra de klørne psykopaten hadde borret fast i meg..

    • Gina

      January 6, 2015 at 11:45 pm

      Hei Syntes du skulle lese deg opp på rent fagstoff/forskning på psykopati. Dette er mennesker hvis tanke ikke på noen måte samsvarer de sosiale koder og heller ikke føler behov for hjelp. De har faktisk ikke samvittighet. Det er viktig at det vi skriver underbygges av fagfolk og av forskere. Det spiller egentlig ingen rolle hva vi “syntes”.

      Det å leve over tid sammen med en psykopat kan ikke forstås av de som ikke har gjort det. Her nytter det ikke med “overføringer” av hva vi selv mener.

    • Anonym

      June 28, 2015 at 6:42 pm

      “Mener å ha lest at psykopater var en de hadde én av i hver urstammene …en i hver stamme var nyttig eller noe, fordi de kjører på og tar sjanser ingen vanlige med mer langsiktig tankegang tok bryet med… men så var det bare det at de er så late og sneik seg gjerne unna å bli med på jobben, jakten el lign…ble hjemme med konene i stedet. Da de andre kom hjem, var konene gravide med psykopaten.. Og deres response da.. var visst å ta med psykopaten på et fjell eller isflak på vannet og vippe han ut i et uventet øyeblikk.”
      Mulig dette bare er eventyr så klart.
      Det virker som om det blir bare fler og fler av disse .. og DET bekymerer meg virkelig i såfall. Folkeopplysning må til, igjen takk for denne siden!

  5. Malin

    June 30, 2014 at 6:45 am

    Kjenner meg igjen, slet i mange år fra å komme fra dem; far, eks mann og bror. Tøft! Ender opp med å tro det er meg det er noe galt med: (

  6. Ole Johan

    June 30, 2014 at 11:55 am

    Til moderator og/eller “redaktør”.
    Hva skjer?
    Jeg skrev et innlegg/svar igår kveld som stadig “venter på moderasjon”, mens “Hildepus” har fått sitt innlegg inn idag.

  7. lillemonster

    June 30, 2014 at 10:56 pm

    Kjenner meg veldig truffet av dette innlegget, og har lest noe av kommentarene under. Har levd i 10 år med en mann som gradvis ble mer å mer dårlig. Men å tvinge noen til å ta i mot hjelp (når det i hans øyne er jeg som er problemet), det gikk bare ikke. Å klare å legge fra seg samvittighet når det trues med selvmord er også en lang prosess. Evig takknemlig for at det finnes så fantastiske venner som jeg har. Som ikke har dømt meg fordi jeg ikke dro før og som har støttet meg herfra til evigheten.

  8. Patrick

    July 1, 2014 at 12:18 pm

    Veldig, veldig godt beskrevet… Tragisk når barn blir brukt som en brikke i slike personers spill.. Man blir jo redd for at ens eget barn skal vokse opp i et miljø s

  9. Patrick

    July 1, 2014 at 12:19 pm

    Veldig beskrivende.. Tragisk når ens barn blir brukt som en brikke i en slik persons spill….

    • Redaksjonen

      July 5, 2014 at 5:38 am

      Takk for at du deler! Beste ønsker for din sommer!

  10. hege

    July 1, 2014 at 1:22 pm

    For guds skyld folkens….hold ting fra hverandre! Psykose og psykopati er to vidt forskjellige ting og har ingenting med hverandre å gjøre! Skummelt når folk ikke skjønner dette og begynner å blande kortene….

    Ole du mener nok vel, men må gjøre hjemmeleksa di…. Psykose er en lidelse mens psykopati er ikke…. En person i psykose som f eks utøver vold i sin psykose må ha hjelp, en psykopat som gjør det hører hjemme i fengsel.

    Les dere opp litt hvis dere skal uttale dere. Innlegget her handler om psykopater.

    Hilsen spesialsykepleier i psykiatri gjennom 10 år.

  11. Rune

    July 1, 2014 at 7:56 pm

    Å leve med en psykopat er et helvete. Og ikke lett å komme ut av heller. Manipuleringen er noe av det værste. En kvinnelig psykopat som dekker seg bak at hun er kvinne er utrolig vanskelig. Hva gjør en mann som blir haglet av ukvemsord, slag, spark og løse gjenstander? Jo forholde seg rolig og ta imot. Ellers risikerer en å bli kvinnemishandler. Det ender med at en selv blir så syk at en må gå i behandling. Og gjør en det mens en er i forholdet så får en beskjed av psykopaten at en tar opp dens plass i behandlingssystemet. Heldigvis kom jeg meg bort før det tok livet av meg (inndirekte)

  12. Janne

    July 2, 2014 at 7:10 am

    Hei. Jeg var i et samboer forhold med en psykopat i 16 år. Mange av de daglige,slitsomme og vonde opplevelsene snakket jeg mye om til en god venninne. Inntil en dag da hun svarte meg…..hør her for meg er dette nå et ut debattert tema..! Så lenge du fortsatt velger å være i sammen med han. Med andre ord dette var hun lei av å høre om..! Så stilte hun meg et spørsmål som faktisk fikk meg til å avslutte forholdet og all kontakt. Hun spurte om jeg ville valgt min samboer som min beste venn ? Mitt svar kom overraskende fort …….Det går jo ikke, jeg vet aldri hvor jeg har han og han er jo ikke til å stole på….!! Hun svarte, vell det er han du velger å dele dagene dine med,det er han du bor sammen med ..! Disse ordene åpnet mitt sinn…! Idag er jeg fri, i et nytt samboer forhold, men med en som elsker meg for den jeg ER. Jeg er evig takknemlig for at jeg har en så ærlig venninne..! Kanskje en noen ord å ta med seg for mange der ute som fortsatt lever i sammen med en psykopat..!

  13. anette

    July 2, 2014 at 7:18 am

    Med frysninger fra topp til tå med å lese om en kort beskrivelse av mitt liv.
    Jeg har kommet meg ut et barn og noen år forseint. jegkollegerfremdeles på to bein fordi familie, venner, bup, psykolog, barnevern og kollegaer har vært der. Det er aktisk ikke meg det er noe med. Men barn brukes. Vært i helvete i over to år men hatt en nogelunde stille stund nå. Men selv fra fengsel klarer noen det meste. Sommeren er ødelagt igjen for nå fikk jeg vite når det braker løs igjen. Neste uke da starter det. Men denne gang har politiet bedt meg ta ibruk voldsalarm. Hvor mange ganger håper en ikke at det snart blir bedre. Prøver alle mulige varianter . Hvordan unngå de store tinga. Men etter sist så skjønte jeg at uansett hva jeg foreslo var ikke det til hjelp. Hvor mange ganger har jeg ikke ønsket at det var mest fysisk enn psykisk for fysisk får jeg gjort noe men ikke psykisk trakassering. bank meg en siste gang har jeg tenk så vi kan være ferdige. Men nei for det fysiske han har gjort er han nå ferdig sonet for. Men det psykiske er det ingen dommer, advokat el lagmannsrett som forstår. Ikke er det mange som egentlig vet hvordan jeg har det innvendig. Fordi jeg står oppe og viser minimalt utad. Men inni meg er det et mareritt. Ihvertfall nå som det har vært behagelig. For nå har vi kunnet være ute i hagen uten å bekymre seg. Men nå er det på n igjen. Gruer meg. Håper alltid på at noe kan ha snudd. Og blir lykkelig om det blir tilfelle. Men har ikke troen lengre. Jeg håper å treffe en ny en dag men hvem kan håntere en slik baggasje som henger med. For jeg vet det blir leven. Vil jeg alltid måtte leve alene pga han..,

    • Rune

      July 3, 2014 at 6:37 am

      Hei Anette. Det du sier om å finne deg en annen en dag syntes jeg er helt riktig. Jeg selv fant en annen rimelig fort etter jeg klarte å bryte forholdet. Vet du sitter med tanker om hvor vanskelig det kan være pga det du har opplevd. Jeg valgte å være ærlig med den nye dama mi og fortalte hva jeg hadde opplevd. Hun ble min gode støtte 🙂 Jeg vet også at du skulle ønske det kunne snu og bli bedre fordi du er glad i personen men det vet jeg det ikke blir hvis du opplever det samme som jeg opplevde. Du må på en eller annen måte komme deg bort, vet det er vanskelig. Du er antakelig blitt manipulert til å tro ingen andre vil ha deg men det er det skjønner du. Det finnes mange snille forståelsesfulle mennesker. Ønsker deg masse lykke til. Det vet jeg du fortjener. 🙂

    • Anonym

      June 28, 2015 at 7:09 pm

      Hei Anette, det er et år siden så ikke sikkert du leser dette, men jeg håper det går bra med deg! Jeg skjønner hva du mener med at det er værre med psykisk mishandling… det er i allefall ikke noe bedre. Ved fysisk vold, er det og.. var det for min del egentlig lettere å være sikker på å avslutte. Og ikke tvile etterpå uansett. ..Ved f.eks emosjonell og psykisk vold uten slag eller fysisk trussel var det for min del mer forvirrende å gå. Lettere å tvile på alt mulig når det er usynlig.. og manipulering og unnskyldninger kommer osv. Alt godt til deg!

  14. Jannicke

    July 2, 2014 at 3:48 pm

    Det viktigste en må gjøre er å komme seg unna psykopaten, holde total avstand. Ikke la seg manipulere til å tro de har forandret/endret seg. For de kan aldri endre seg, de har ikke den evnen til å se hva de påfører andre av lidelse og frykt.
    Hver dag savner jeg deg pappa, men ikke psykopaten i deg som er så alt for stor del av deg. Det har tatt mange år og fagpersoner sier at psykopaten vil død ut gradvis etter som de blir eldre, men det har jeg ikke sett hos deg. Jeg overlever nå fordi du er ikke er en del av livet mitt, men det er vondt å stå alene mot deg. Mine søsken som er dine barn manipulerer du fortsatt, men ikke meg. Du har påført meg så alt for mange arr til at jeg bare kan glemme. men jeg har tilgitt deg med å ikke bære nag til deg, for bitterhet bare ødelegger mennesker og meg klarer du aldri å knuse.

    • Anonym

      June 28, 2015 at 7:32 pm

      Når faren min plutselig ble syk, og ventet på døden.. så hadde jeg håp om at han måtte vel bli ømmere, eller nærere eller noe – nå var sjansen.. jeg stelte han og passet på han nesten hver dag i hele det året – jeg kunne det, fordi jeg var sykemeldt ganske lenge…men vet du hva…. han ble ikke bedre i det hele tatt. ..Annet enn at jeg så han likte når jeg fortalte at jeg trodde det var noe etter livet. Han ga dessuten meg og søsken absolutt minste arv, og sin unge kone og hennes barn -resten, veldig mye, Det var nesten å forvente dersom man går ut i fra at han var psykopat… han skulle egentlig skilles men så ble hun hos han da han fikk ett år igjen,osv .. litt av et styr. Hun hadde hatt det så vanskelig å det egkteskapet med han, at hun fortjener alt mulig, men det var egentlig bare som et siste stikk til meg og søster. For han hadde alltid hatt stebarnet på pidestall.. og jeg faktisk tror jeg VET hvorfor.. Fordi jeg og søsteren min var glad i og ønsket å ha et skikkelig forhold til pappa -uansett hvor idiot han oppførte seg som. Stebarnet .. hun brød seg ikke en tøyt om han, og svarte han frekt tilbake og ble ikke lei seg av han frekke uttalelser-så han lot henne være og nøyde seg meg oss som ble lei oss og forvirra av det. ..Denne stedatteren, en virkelig bortskjemt jente… rett før vi dro i begravelsen til pappa klarer hun å si i det hun sjekka netbanken sin: Søren assa- han LÅVTE å sette inn pernger på kontoen min, men jeg tror han glemte det!! — Konen presterte og å si med et smil vel hjemme etter begravelsen -” Det var familien min på filippinene som drepte …. med voodo” Med et SMIL !?!?! jeg fikk sjokk og ble så forbannet at det tok et par år å komme over,,, men når jeg tenker over det nå… det KAN rett og slett være at hun var total sinnsyk etter å ha levd en stund med han! Får bare skrive en BOK har for mange historier etterhver- det jeg mente var – de forandrer seg ALDRI !!! Og det eneste – eneste – eneste som virker inn på dem i min erfaring er å vise dem sinne, da hender det at de lar deg være mer i fred om de har bruk for deg. Jeg mener man MÅ gå og ikke snu seg tilbake for å ikke bli ødelagt.

  15. Røisland

    July 2, 2014 at 7:00 pm

    Kjenner meg igjen i innleggene her. Har ei søster med samboer som har trakassert og manipulert meg i mange år nå. Tlf terror og forfølgelse og masseløgner ikke bare meg som de har plaget men mine barn, barnebarn og mine brødre. Skjønner ikke hvordan jeg har klart meg så bra i etter tid. Jeg er vel sterk. Men aller verst er det barna mine som har blitt utsatt for dette. Ukvemsord. Slag og spark. De stod og ventet på de når skole dagen var over el om de var på jobb. Unnskyld , men har ingen sympati med de. Har nesten gått over til hat framom side da de har ødelagt så mange år av vårt liv. Tar aldri slutt ser det ut til. Har kuttet all kontakt ,men hva hjelper det. Ingenting. De holder på medskjells ord og løgner og trakassering hver eneste dag.føler meg så maktesløs. Hadde bare latt mine barn få være i fred hadde det vært lettere å bære.

    • Tom Aage Grobstock Jr.

      July 5, 2014 at 5:31 am

      Det eneste rådet som virker: Snu ryggen til og røm!! Det er det eneste som fungerer!

  16. Tim

    July 3, 2014 at 8:56 am

    Hei. Dette er aldri lett og etterlater seg en lang rekke med offer. Det handler til tider om å overleve og ikke komme seg unna. Jeg selv er far til 4 fantastiske barn men mitt ekteskap var ett helvete uten like. Til tross for at jeg er en sterk mann både fysisk og mentalt var jeg nær ved å miste min helse. Jeg måtte tidlig ta et viktig valg. SKulle jeg tre ut av ekteskap og samliv eller bli værende. Etter mange og lange vurderinger kom jeg frem til at barna måtte ha min støtte og tilstedeværelse. Dette visste jeg ville koste all min energi og viljestyrke. Mitt liv måtte settes på vent men å gjøre dette for sine barn var en selvfølge. Jeg ble utsatt for ydmykelser fremfor min familie og hennes familie. For å klare dette måtte jeg sette opp en mental sperre som at alt hun sa var støy på lik linje med en plagsom plenklipper. Alle gjøremål jeg gjorde var aldri godt nok gjort. Jeg var aldri god nok. Denne støyen måtte jeg leve med. For to år siden var tiden inne for å flytte ut. Barna forstod hvor galt samlivet var og trodde også at det ville bli bedre om vi skiltes. Det ble det også, men bare for en stund. Den eneste måten hun nå kunne ramme meg på var å hindre barna mine å få samvær med meg. Til tross for at jeg overlot hus, bil, leilighet og mange hundre tusen kroner for at barna skulle få beholde sitt barnehjem, var det ingen samarbeidsvilje å spore. Nå lider barna og jeg fordi vi savner hverandre så inderlig. Min eneste mulighet nå er å bringe saken inn for retten og få sanksjonering dersom samværet ikke blir overholdt. SOm min spykolog sa så treffende en psykopat er et helvete å være gift med men også et mareritt å være skilt i fra. Konklusjonen er at man tross alt må ta ansvar for sin egen helse og hjelpe sine barn så godt man kan. Stå på til alle dere som sliter med dette. Mitt råd er å aldri la noe fra en spykopat gå inn på deg .

    • Tom Aage Grobstock Jr.

      July 5, 2014 at 5:28 am

      Takk for at du kommenterer! Det var et veldig innsiktsfult og hjerteskjærende innlegg! Beste ønsker for sommeren!

  17. Charlotte

    July 4, 2014 at 8:49 am

    Så, hva gjør du om psykopaten er et barn? Ikke ditt eget, men en som er tatt med fra et tidligere forhold?…

    • tgrobstock

      July 21, 2014 at 8:01 pm

      Michael Setsaas som er psykiater svarte en leser på “Schrødingers katt”, program på NRK på et lignende spørsmål som følger: (Link tl programmet lenger oppe)

      “Tilstanden personlighetsforstyrrelse og psykopati er det ikke riktig å diagnostisere før personligheten er ferdig utviklet, dvs ved 18-20 års alderen. Følgelig kan vi ikke diagnostisere denne tilstanden hos barn og ungdom, til tross for at de kan ha en rekke tegn som kan indikere lidelsen. Det sentrale spørsmål er jo hvorfor et barn har avvikende adferdstrekk! Det kan skyldes en rekke andre tilstander. Jeg ber om forståelse for at det er vanskelig å gå inn i konkrete saker basert på den begrensede informasjon som blir sendt meg pr mail. Dette er alt for kompliserte og alvorlige lidelser til å kunne drive med avstandsdiagnostikk eller nettdiagnostikk! Mitt beste råd er å forsøke å få etablert et godt samarbeid med lokalt helsevesen/barne- og ungdomspsykiatrien for å sikre barnet best mulig hjelp.”

  18. sidsel Frafjord

    July 7, 2014 at 9:31 am

    Et barn er ikke psykopat,men vi kan til tider se at barn viser tendenser i den retningen. Da må vi som voksne være tydelige å konfrontere.Lære å stå for sine ord,og bli oppmerksom på konsekvenser. Vi kan vil jeg velge å tro,bryte en slik utvikling hos ett barn i egen heim.

  19. Lilsys

    July 7, 2014 at 10:32 am

    Så sant! Dette er far til mitt barn. Mange runder i rettsapparat. Han gav meg tidlig diagnosen “borderline”, og har brukt det flittig i kontakt med fagfolk og advokater. Noen bet på, men heldigvis ble han gjennomskuet av de viktigste, som psykologen som skulle bedømme omsorgsevnen min. Gir du dem lillefingeren, spiser de av deg hele armen og gnager restene av skulderen til dessert. Han skjønte til slutt at hans spill prellet av på meg, jeg brukte fakta og logikk mot ham som omgivelsene lett forsto, og han ble stående rådvill og skrike “ulv, ulv” (syk dame, syk dame). Siste brikke i spillet var å manipulere barnet til å ville flytte til sin far. Barnet angret og jeg måtte ordne opp. Dermed var barnet “manipulert av sin mor og satt opp mot sin far”, noe som far ikke kunne leve med (stakkar stakkar han), og måtte derfor gå til det smertefulle skrittet og si fra seg samværet med sitt elskede barn fordi mor var så vanskelig å samarbeide med. Dermed begynte en smertefull prosess for barnet, som slet med skyldfølelse for sin fars del. Etter å ha bearbeidet, pratet med fagfolk og tilgitt sin far, forsto barnet situasjonen med en voksen innsikt som man aldri unner et barn. Nå har de ikke kontakt, og barnet har aldri i sitt liv vært så harmonisk som nå.

    • tgrobstock

      July 21, 2014 at 8:17 pm

      Vår egen erfaring og andres som har delt med oss er at psykopaten gjerne snakker ned andre og beskriver de som syke med behandlingsbehov. Typisk å sende ektefelle til psykolog, fordi “han/hun” må til behandling, så håpløs som vedkommende er.. Dessverre er det mange såkalte fagfolk som ikke har psykopater på radaren og ikke så lett gjennomskuer den overfladiske, ofte intelligente sjarmen i den korte tiden de har til disposisjon. Men de finnes. For de som kommer til retten er det avgjørende at sakkyndig har innsikt og erfaring med psyopater. Er man der, og selv vet hva det handler om, mener jeg det er avgjørende viktig at man får oppnevnt en sakkyndig som har den kompetansen.

      Mange, og dessverre spesielt barn, synest synd på psykopaten og han/hun er gjerne en mester i manipulasjon. Synd at ditt barn måtte bli “voksen” på dette feltet, men flott at barnet og du mestrer dette nå! Takk for at du deler! Riktig god sommer!

  20. Reidun Johansen

    July 8, 2014 at 4:10 pm

    Har bare en ting og si om psykopater, og det er at de kan ikke elske andre enn seg selv, og er noen store egoister !!!!!

    • tgrobstock

      July 21, 2014 at 8:22 pm

      En vaskeekte psykopat er som en maskin, hardware uten software. Psykopaten kan ikke kjenne kjærlighet, simpelten fordi det ikke finnes i systemet. Psykopaten emulerer følelser, men besitter de ikke selv. Empati for andre er innholdsløst og ikke-eksisterende. Dessverre finnes det mange svært så intelligente varianter av sorten. De lærer spillet, er mestre i manipulasjon og fremstår som tilsynelatende varme, engasjerte og sjarmerende – helt til de blir avslørt.

  21. S&K

    July 22, 2014 at 10:59 am

    Vi hadde en psykopat i arbeid av verste sort. Da meg og min kjære som også da jobbet sammen var ganske slitne etter alt atbeidet vi var gjennom så han sitt snitt. han spilte oss opp mot hverandre der han fortalte hvor psykopatiske vi var alt etter hvem han snakket til. da du kan få psykotiske tendenser når du er utmattet(spesielt ovenfor dine næreste) vi trodde begge at både vi selv var psykopater og spillet han spilte for å stille oss mot hverandre, det fikk han til i flere uker, var rett før forholdet vårt røyk.

    Han var svært flink til å snakke for seg, han hadde ingen kontakt med familien sin som bor på andre siden av landet, han påstod at dama hans hadde dødd for 2 år siden, noe vi ikke vet om kun var ett.empayisk spill eller sannhet. han søkte empati hos alle, men var på samme måte gjestfri. Han er en person som jeg aldri vil unne noe godt. han lurte 3000,- utav min lommebok, men det er ikke pengene som betyr noe.

    En psykopat vil alltid søke empati for seg selv og sine opplevelser mens dem river i stykker dem som er i nærheten av dem. heldigvis har jeg og min bedre halvdel ett ganske åpent forhold der ingen av oss er redde for å fortelle hva vi føler til hverandre, dt var dette som reddet oss denne gangen.

    Vi unner ingen å bli fanget i disse menneskens klør, vi vet at vi begge er sterke sjeler, tenk på hvilken skade han kunne forutsaket på ett svakere menneske.

    Jeg blir både sint og lei meg av å tenke at det finnes slike mennesker i samfunnet som ikke handler for at dem unner medmennesket det beste, men kun sin egen gevinst.

    • Redaksjonen

      July 22, 2014 at 11:11 am

      Hei og takk for at du deler! Det er typisk psykopaten å sykeliggjøre mennesker rundt seg. Det er jo alltid de andre det er feil på. Psykopaten er i sitt eget hode feilfri. Psykopaten opptrer på alle arenaer, med ektefelle, barn og kollegaer – og i frivillige organisasjoner. Vi håper at du og andre som deler sammen med oss kan sette fokus på hvor helseskadelige de er og at det er et lite bidrag til at folk får de opp på radaren før de ødelegger dem rundt seg! Godt å høre at dere fant ut av ondskapen og kom dere vekk! Riktig god sommer!

  22. Kristin Lyslo Pedersen

    July 22, 2014 at 3:14 pm

    Var sammen med en psykopat bare noen måneder, men det var nok til å ødelegge veldig mye. Han døde for flere år siden, men jeg er fortsatt redd og kommer nok alltid til å være det. Arrene mine har kommet for å bli, men jeg kom meg vekk ved hjelp av politiet og hemmelig telefonnummer samt flytting så han ikke fikk muligheten til å påføre meg mer skade.

    Til dere som fortsatt er midt i dette: arrene vil være der, men de vil blekne over tid. Det viktigste er at de skal ikke få lov til å påføre mer skade. GÅ, det blir ikke bedre! Og husk, dere er ikke alene.

    • tgrobstockTom Aage Grobstock

      July 22, 2014 at 4:03 pm

      Hei Kristin. Takk for at du deler din historie. Godt å høre at det går bedre med deg. Det er også en trøst for andre som er midt oppe i faenskapet. Arrene er der, men de blekner med tiden, som du skriver! Riktig god sommer!

  23. Klara l

    July 23, 2014 at 8:17 am

    Synnes det her er bare tull! Det å si at et menneske er som en maskin å ikke kan føle kjærlighet? Tenk heller på grunnen til at folk blir sånn! Alt av spykiatriske lidelser har somregel en bakgrunn som ingen vet! Så istede for å dømme dem å forlate dem , prøv heller å snakke til de så de forstår at de ER elsket å faktisk blir hørt! Tenk om dt var DU du ble missforstått å blir etterlatt alene?
    Jeg ble selv kaldt spykopat osv. pga. tempramang! Men det skulle bare den rette personen til for å snu på det! Jeg følte at for en gangs skyld var det en som faktisk brydde seg! Å ikke bare snudde ryggen til når ting ble vannskelig! Vi er. Lykkelig gift idag å vi elsker hverandre å den lille dattra vår på 8år!

    • Bell

      July 23, 2014 at 8:33 am

      Det er stor forskjell på å ha temperament og å være psykopat. Jeg har møtt tre psykopater i mitt liv, og ingen av dem har noensinne hatt utsikter for bedring. Du missforstår hvis du tror alle psykopater er utestengt og dårlig behandlet, de skumleste er faktisk tilsynelatende ekstremt hyggelige og sosiale! Det er nøyaktig derfor det er så vanskelig å bli trodd. Jeg bli utsatt for mishandling i over et år uten å komme meg vekk, og utad var han populær og godt likt. Det var først når vi kom hjem at han ble stygg. Jeg turte ikke snakke med en eneste sjel, da han truet med at jeg aldri ville bli funnet om jeg forsvant. Tilslutt slo masken hans sprekker og en og en venn forsvant fordi han ødela forhold, stjal, var voldelig og svindlet. Selvfølgelig vil ikke folk ha sånt i livet sitt? Det er på grunn av deres utrolige evne til å spille spill og virke uhyggelig fin utad at det nå ikke heter psykopat lenger. Nå er diagnosen kalt sosiopat.

      • tgrobstockTom Aage Grobstock

        July 23, 2014 at 8:42 am

        Hei Bell! Takk for din kommentar! – Psykopaten er ofte sjarmerende, hyggelige og sosiale med de de opplever at de tjener på å være det mot. Det kan være veldig frustrerende for oss som kjenner den mørke siden til vedkommende. Og så er det så vanskelig å bli trodd om en vil betro seg til venner eller offentlilge instanser, for han/hun er jo så hyggelig og sjarmerende!

        Ovenfor “venner” og kollegaer blir psykopaten gjerne avslørt over tid. Problemet med barnevern, sakkyndige, dommere og andre offentlige instanser er at psykopaten er tilstede i et kortere tidsrom og dermed ikke alltid blir avslørt..

        God sommerhilsen fra oss!

    • tgrobstockTom Aage Grobstock

      July 23, 2014 at 8:34 am

      Hei Klara. Takk for at du kommenterer! Som vi skriver på bloggen er “psykopat” ofte brukt som skjellsord i krangler uten at den som blir kalt dette er i nærheten av å faktisk være det. Vi mener derfor at det er svært vikitg å skille mellom en “normal” krangel med en kranglefant og den som skjer med en person med psykopatiske trekk.

      Alt vi leser i faglitteraturen forteller oss at en psykopat ikke kan føle kjærlighet og at det er nyttesløst å forandre på vedkommende gjennom samtale eller terapi. Tvert i mot; det er farlig og ødeleggende for den som forsøker. Vårt råd basert på egen erfaring og den som er delt av andre er entydig. Sett punktum. Snu ryggen til psykopaten og kom deg vekk!

      Jeg er glad på dine vegne at du har funnet en mann du elsker og at dere sammen har en datter dere begge elsker! Ha en riktig god sommer! 🙂

  24. Ragnvar H

    July 23, 2014 at 12:15 pm

    Tror man skal være veldig forsiktig med slike sider som dette. Vil nok også tro at mange bruker “psykopat” mot mange som absolutt ikke tilhører denne kategorien. Det som her kan eskalere er en utbredt tanke om at disse “psykopatene” herjer og er over alt. Dette igjen vil medføre en fare, da personer som har en slik væremåte, men som ikke overhodet er psykopat, vil bli kategorisert som en psykopat. Og problemene oppstår når psykopater blir allmenn og psykopater selv misbruker ordet psykopat til sin fordel. Skulle ikke forundre meg om de virkelige psykopatene også bruker ordet psykopat allerede til sin egen vinnings del og at noen av innleggene over kan være, faktisk, en psykopat som har skrevet. En psykopat er vel også i stand til å endre seg etter forholdene og sine omgivelser og vil da være i stand til å bruke dette til sin fordel. Min konklusjon er at man skal være veldig forsiktig med å tro at det florerer av psykopater, for størstedelen av disse såkalte psykopatene vil nok bare være følelser, holdninger og en del andre ting som spiller inn.

    • Redaksjonen

      July 23, 2014 at 7:15 pm

      Hei Ragnvar! Takk for din kommentar. Jeg er enig med deg at man skal være forsiktig med å bruke ordet psykopat. Ikke minst gjelder det i forhold til offentlige instanser eller hjelpeapparat. Da blir du ofte møtt med mistro. Kanskje fordi “psykopat” ofte blir brukt som skjellsord? Her kaller vi en spade for en spade og bruker psykopat for det det er. På bloggen tør å være bånn ærlige og inviterer våre lesere til å dele sine historier på disse sidene. Det er tusenvis av mennesker i Norge som er ofre for psykopater og som ikke tør å si i fra, betro seg eller vet hvem de skal få hjelp hos. Vi håper at dette initiativet kan være til trøst og hjelp for de som sitter i psykopatens grep. Vi er ikke psykologer eller psykiatere, selv om vi ser at mange av de som kommenterer faktisk er det. – Vi har imidlertid lest oss opp og gått i terapi i mange år og er blant de som er heldige og har kommet oss ut av vårt personlige helvete. Denne erfaringen vil vi og mange av våre lesere dele med andre. Vi er forsiktige med å gi individuelle råd, men en gjenganger er: Det er veldig viktig å kunne skille en “normal” krangel eller kranglefant fra ondskapen satt i system fra en med psykopatiske trekk. Det kan man lese mer om på bloggen. Beste sommerhilsen fra oss!

    • Anonym

      June 28, 2015 at 8:04 pm

      Kanskje det virker som det er flere sosiopater fordi de rekker å knekke gjerne flere enn en ? De få jeg har møtt som har vært i et forhold med en er alle sammen virkelig redd for å bruke ord som psykopat … ikke noe man slenger ut-selv om det er sant, fordi den knekte vet eller er redd for at folk da tror de overdriver eller annet… Tror ikke det er mange som vil bli sett på som offer heller..det er og et stigma, man er jo mye mer enn det osv.. jeg begynner først nå å såvidt goda at jeg var et offer for dette… og at det må jeg prøve å slutte å skamme meg for. Endelig NOK. Veldig fint at denne og andre sider finnes, hvor man kan få lov til å kalle en spade for en spade og være anonym så lenge man trenger!! Denne siden er viktig. Folkeopplysning vil jo også – gjøre at det ikke er lett å bare slenge ut av seg psykoat om man er i en krangel. Sosiopati..psykopati, narsissisme..det er virkelig noe annet enn enn å ha temerament og være kranglete.

  25. Moffeliten

    July 23, 2014 at 4:33 pm

    Tusen takk for et kjempeflott innlegg §:o)

    • Redaksjonen

      July 23, 2014 at 7:16 pm

      Takk for hyggelig tilbakemelding! 🙂

  26. tgrobstockTom Aage Grobstock

    July 24, 2014 at 9:33 pm

    Anonym kommentar fra “Ola”: Det der var en perfekt beskrivelse av min far. Han kastet meg ut for to måneder siden, og jeg bor nå bare med min mor og min eldre søster (som han også kastet ut). De to siste månedene har jeg virkelig kjent at ting i livet har blitt bedre. Få de ut av livet ditt, for de forandrer seg dessverre ikke. Selv om jeg så inderlig skulle ønske det.

  27. Redaksjonen

    July 28, 2014 at 12:36 am

    En leser (mann) som vil være anonym la igjen denne kommentaren:

    “hvem enn som skrev dette, du gjør meg kvalm. hva er problemet ditt? psykopater er mennesker de også akkurat som meg og deg, de har i fleste tilfelle gått igjenom mye psykisk smerte fra folk som dømmer folk så hardt å ikke kan la folk være seg selv å ha sine egne meninger. du er faen ikke psykopat om du ikke er enig med alt myndighetene gjør, for det er mye som burde ha større prioriteter enn det som har størst rundt disse årene, sier heller ikke at de bare gjør tull, de gjør også mye bra men du skjønner poenget. de som driver med å ødelegge for andre som sykler osv, trenger heller ikke være psykopater, kan godt være noen som er funksjonshemmet, de kan jo ikke noe for hva de gjør, så var jeg deg ville jeg ha tenkt meg nøye om å heller sluttet å dømme alle for å være psykopater..”

    • Bell

      July 28, 2014 at 7:50 am

      Det er stor forskjell på å være funksjonshemmet og psykopat. Søk opp diagnosen, som nå forresten heter sosiopat.

  28. M

    August 13, 2014 at 7:35 am

    Hei. Jeg lurer på om noen som har vært i samme situasjon kan gi meg noen råd..? Jeg er sammen med en psykopat og vi har tre barn sammen..jeg har lenge gått å sagt at neste utbrudd er det siste, men det kommet ett til, og ett til, osv.. og jeg sitter her fortsatt. Grunnen til det er at jeg er redd for hva han kan finne på å forsøke å “ramme” meg med hvis/når jeg bryter ut. Han er veldig godt likt i nærmiljøet vårt, selv om enkelte har fått et lite glimt av hans “mr. Hyde” side.. Men egentlig er det ikke hva folk rundt oss evt måtte tenke eller tro jeg er redd for, for de som kjenner oss godt (familie og nære venner) vet hvordan det ligger an..det jeg er redd for er om han kan finne på å skade barna (eller værre!) for å ramme meg! Han er ikke voldelig, men han er fryktelig selvmedlidende og snakker ofte om at han “ikke klarer mer”, “har lyst til å bare gjøre det slutt”, og “ikke passer inn i denne verdenen uansett” etc, hvis han føler at ting går ham imot eller han møter litt motstand (for ingen har det så fælt som ham og ingen forstår hvor vanskelig han har det). Jeg er livredd for at han kan finne på å feks kræsje inn i en motgående lastebil, bergvegg etc, for på denne måten å vise meg (og alle andre) hvor forferdelig jeg var som forlot ham og hvor synd det var på ham.. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre!? Vil ikke leve sånn her lenger, hverken jeg eller våre tre fantastiske barn fortjener å leve under humørtyranniet hans lenger, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få oss ut av det.. Så hvis noen har noen råd å gi meg hadde jeg satt utrolig stor pris på det!!! M

    • tgrobstock

      August 13, 2014 at 8:18 am

      Hei! Vi anbefaler deg å lese andre blogginnlegg! Du finner mye der. Merk at “tomme trusler” er typisk brukt som terrorrmiddel. En ekte psykopat truer men gjør sjelden alvor av truslene sine om selvmord. Anbefaler at du oppsøker hjelp. Familievernkontoret kan være en god start! Lykke til!

    • mortil3

      July 11, 2016 at 1:05 pm

      Du skriver akkurat mine tanker, og jeg har selv tre barn med en slik..Eneste er at jeg har kommet meg vekk, men er psykisk sliten av hans terror og sinnsyke jag mot meg!Han nekter gi slipp på meg og gjør at alle og alt jeg har rundt meg forsvinner da han bruker makt sin egen størrelse og skaper frykt.. Vet ikke hva man skal gjøre lengre…

  29. M

    August 13, 2014 at 7:47 am

    Glemte å trykke på notify of follow-up på innlegget.. M

  30. Karina

    September 3, 2014 at 10:52 pm

    Hva gjør man om man finner ut at ens egen mor er psykopat?? Man kan da ikke bare snu ryggen til sin egen mor.. Hun sliter ut alle rundt seg..

    • tgrobstock

      September 5, 2014 at 5:41 pm

      Hei! Anbefaler deg å lese første bok på litteraturlisten. Der får du gode råd!

  31. psykopat1

    November 26, 2014 at 7:49 am

    Dere har mange artikler om hvordan komme seg unna en psykopat og alle er det fullstendig nådeløse ovenfor psykopaten. Det er nok desverre nødvendig for at mennesker rundt psykopaten skal forstå nødvendigheten av å komme seg vekk så fort som bare mulig.

    Likevel savner jeg en forklaring på hva som skaper en psykopat eller det faktumet at en psykopat ikke nødvendigvis handler slik i ond hensikt. Psykopaten vil i mange tilfeller være oppriktig overbevist om at det han/hun gjør er rett. Det er denne essensielle manglende innsikten i egen atferd som gjør behandling av psykopaten nær sagt umulig. Jeg sier nær sagt da det er meget omstridt, dog har ikke jeg funnet en behandling med nevneverdige resultater å vise til.

    Hvem er jeg? Jo jeg er en av disse psykopatene som har ødelagt aå utrolig mye på min vei, men uten egentlig forstå at min atferd er helt på viddene. Jeg ble vist en skriftlig redegjørelse av min atferd og dens resultat av det som nå blir min x.

    Det var en fryktelig lesning! Hun var ikke i huset når jeg leste slik at jeg kunne ikke vri på noe av det som sto der, og det er jeg overbevist om er grunnen til at jeg tok det til meg. Resultatet er jo selvsagt at vi flytter fra hverandre hvor hun får fullt foreldreansvar for vår 3årig sønn. For jeg skal IKKE påvirke min sønn til å bli som meg på NOEN måte. Dette ordner vi via en advokat sammen. Viktig å få gjort det mens jeg enda ser min atferd så tydelig.

    Jeg har vokst opp slik de fleste psykopater med alvorlig omsorgssvikt som barn med godt krydret vold. Det er under slike forhold en psykopat skapes, og selv om det selvsagt ikke unnskylder noe så er det viktig å ha i bakhodet. Jeg valgte IKKE å bli slik! Jeg ønsket meg ikke en atferd som i praksis er umulig å behandle, men som fordømmer deg til et liv i ensomhet. Ihvertfall om du ikke ønsker å ødelegge flere stakkars mennesker med ditt nærvær.

    Ikke det, jeg har venner som jeg ikke terroriserer men de er ikke så nærme at de forstår hva jeg er. Min atferd kommer frem i nære og intime relasjoner, og det er jo det jeg må unngå. Så ha det i bakhodet når dere skriver at psykopaten er et monster, vi er mer enn det.

    Jeg forstår at dere kanskje ikke burde publisere dette, eller at dere kanskje ikke vil siden det på en måte gir et annet bildet av psykopaten. Det er både greit og forståelig, man skal IKKE ofre andre på vegne av psykopaten.

    Jeg synes bare det er så utrolig vanskelig å forholde seg til min diagnose (dyssosial personlighetsforstyrrelse) når uansett hvor jeg prøver å lese meg opp finner artikler som: Kom deg vekk før det er forsent.

    Livet handler om øyeblikkene man deler med de man er glad i, og det er noe jeg aldri har klart eller får oppleve i fremtiden. Så jeg har tatt kontakt med en klinikk i Sveits som vil tillate meg å ende mitt liv på en fredlig måte på bakgrunn av min diagnose. Dette er ikke et liv med innhold annet enn konflikter og jeg ønsker ikke det for verken meg selv eller de rundt meg.

    Moralen av historien er enkeø.
    Psykopaten er kompleks som alle andre mennesker, vi er mer enn bare monstre.

    • tgrobstock@gmail.com

      November 26, 2014 at 4:15 pm

      Hei og takk for at du vil kommentere! Jeg tar det du skriver på alvor. Med det mener jeg at du ikke gir deg ut for å være noe annet enn det du beskriver i din kommentar: For det første har du selvinnsikt, og ønske om å endre din adferd på grunnlag av egen erfaring.For det andre mener du at dine uheldige trekk ikke skal få betydning for din sønn? For det tredje samarbeider du med din eks. For det fjerde lot du det overbevise om at din eks hadde rett i beskrivelsen av deg. Du skriver at du har venner og at du ikke terroriserer de. Du skriver at du vil ta kontakt med en klinikk i Sveits for å få til endring. Du tar ansvar. Du skriver at du har en diagnose: du har latt deg undersøke og fått en medisinsk diagnose som sier dyssosial personlighetsforstyrrelse. Uten selv å være psykiater med psykpati som spesialfelt kan jeg i alle fall på bakgrunn av alt jeg har lest (og det begynner etterhvert å bli en del) – Du er ingen psykopat! Du er langt – veldig langt – unna beskrivelsen av psykopaten som denne bloggen gir. Du har kanskje utforringer i forhold til dine omgivelser, til det kjenner jeg deg selvsagt ikke nok til å ha noen som helst oppfatning om. Men du tar ansvar og bryr deg og jeg ønsker deg lykke til på veien med hele mitt hjerte! – Redaktør Tom Aage Grobstock

      • Anonym

        June 28, 2015 at 8:18 pm

        Veldig bra svar, på et veldig sterkt innlegg.

  32. Merete Lorentzen

    November 26, 2014 at 10:23 am

    Hei. Når jeg leser dette, blir jeg skremt. Det er så likt fra et forhold jeg gikk i fra for fire og et halvt år siden. Han holder ennå på, vi har en datter sammen på 8 år som han bruker mot meg. Han manipulerer og legger ord i munnen på ho. Han fikk omsorgen på nød å neppe for 2 år siden, de mente han var den som kunne samarbeide best og han var ressurssterk. Ja han har arvet mange mill og arver ennå mer, men er det det som teller. Jeg har to voksne gutter, og det eneste jeg vil er å skjerme ho fra konflikten som far lager. Han er bare ute etter hevn og kaster bare ballen tilbake til meg. Har vært i 3 rettssaker og skal i den fjerde nå. Nå håper jeg de ser hvordan han opperere og manipulerer, lyver osv. Jeg er psykisk utslitt, av å gå å tenke på hvordan ho har det, har ho det greit, er han snill mot ho, ligger ho å griner om kvelden å roper på meg…ho har fotelt meg at pappa er så sint på meg, og da blir jeg redd å legger meg under dyna og roper på deg mamma. Dette gjør så vondt i mamma hjerte, jeg kunne ha skrevet mye mer en bok. Og det hadde blitt en best selger, men dere skal ikke se bort ifra at det kanskje kommer i media. Mannen er farlig, så kommer dere borti en med disse trekkene og tegnene. Kom dere vekk så fort som fy.

  33. Anonym kommentar

    November 27, 2014 at 7:33 pm

    Ville si at jeg synes innlegget ble litt ensidig. Mye er veldig bra, og det er tydelig at hun som skriver er verbal og har erfaring. Men alle psykopater er ikke like slik man kan få inntrykk av ved å lese innlegget. Det kan være store forskjeller på dem. Det er heller ikke slik at en psykopat krangler med ALLE: Langt derifra. De fleste slipper unna. Hvis psykopatenhadde kranglet med alle, hadde han/hun vært lett å gjennomskue. Det er det at de velger seg ut noen få som de utfører psykopatien sin på, men flertallet får sjelden eller aldri se den mørke siden.
    Psykopatien er skjult for de mange og åpenbart for de få.
    Det er heller ikke slik at ALLE psykopater forfølger offeret etter en skilsmisse f.eks. Hvis de har skaffet seg et nytt offer, så kan de bli så opptatt med det nye at de lar det forrige være i fred. Ikke alle psykopater blir verre når du forlater dem.

    PS! Jeg er alltid redd for å få navnet mitt offentliggjort når jeg skriver inn! Er like spent hver gang. Også om mine initialer eller e-post adresse kan dukke opp når jeg fyller inn responsskjema. Trenger å vite hvilke felter som blir synlige på nettet og hvilke som ikke ses.

    Det er KJEMPEBRA at dette nettstedet har blitt etablert! Jeg fikk først hjelp hos Inger Wesche, deretter i Epitel. Det er viktig at vi finner hverandre, bygger nettverk, setter psykopati på dagsorden. Undervisning om tema må inn i grunnskolen, i helsevesenet, på jusstudiet, journalistskolene, etc.
    Jeg har kontakter i NRK Dagsrevyen, NRK Radio og VG som jeg stadig tipser om stoff.

    • Anonym

      June 28, 2015 at 11:54 pm

      Ja de er forskjellig, men— enorm selviskhet, utnyttende, utspekulerte, ( sjarmerende på veldig forskjellige måter!! selv om alles sjarm handlet om manipulasjon-så gjorde de det så forskjellig at jeg ikke så likheten ) grandiositet, og
      null reell innsikt eller -kanskje de hadde innsikt men ikke følte samvittighet – og derfor ikke kunne endre hvordan deres egen oppførsel og utsagn påvirket og sårer andre, samt utrohet og nulltoleranse for konfrontasjon eller spm om deres gjøren og utsagn,fasade, prestisje, status, penger… og bevisst manipulering og forvirring av partner – pluss totalt nekting for ting selv med bevis i hånda… og aggresjon i forskjellige varianter det var felles med de tre jeg har møtt.
      OBS…Alle tre hadde og sine fine sider, men her er det som gjorde det veldig vanskelig å å leve med dem i tillegg til det over.

      Den første i mitt liv, pappa – var i tillegg : utilnermelig, utilgjengelig, kroppsfiksert, fartsgal, .. virkelig terror å sitte på i bil med han, han mistet lappen flere ganger, men fikk av en eller annen grunn den tilbake ganske fort pga av jobben, notorisk fysisk utro, irritabel , brysk,
      slo ikke men blåste seg truende opp og stoppet rett foran osv….bråsint,
      gjemte marvinet mitt m bur og alt og lot meg løpte hele huset rundt for å lete… og så når jeg spurte han om han visste hvor det var- sa han kaldt nesten som han sadistisk studerte meg idet han sa: Marsvinet er -ekspidert! — Jeg løp overalt, var redd og forstod ikke hva ekspidert betydde??!?! .. Så slo det meg at det nok betydde død. Knekt nakken på el noe.. jeg lette og lette videre – og rakk å tenke på de andre marsvinene jeg hadde hatt før – som døde så fort ,, tenk om han hadde drept dem og? Det var bare forferdelig som barn å oppleve! Så tilslutt fant jeg både bur og marsvin på tørkeloftet bak klærne til tørk.. han hadde gjemt det der :`(
      Det var og veldig trist den dagen jeg kom hjem og hunden vår var ” gitt bort til en bondegård” Katten vår døde av rottegift som den visst fant under huset… sorg – jeg elsket de dyrene virkelig.
      …Når foreldrene mine ENDELIG flyttet fra hverandre … besøkte jeg pappa en eneste gang på hybelen, og det var bare fordi jeg fikk ta med marsvinet mitt. Jeg husker jeg satt hele kvelden med buret på bordet foran meg og snakket med marsvinet -ikke han. Jeg ble ikke til min lettelse bedt flere ganger… Søsteren min ble bedt med på bla.a helgeturer med han og øyeblikkets elskerinne.
      Det tok desverre ikke lang tid før han flyttet hjem igjen.
      Mange damer som kom på døra ettehvert. Alle med desperat blikk, jeg skjønte ikke hvorfor dengang, men jeg vet hvordan de må ha følt i dag. Han var ikke en kjæreste å ville ha. Et par av dem ble nærmest gale, sendte ham aske m.m i konvolutt, en annen syklet i to mil for å snakke med han -som ikke var hjemme, et par av dem sloss på et utested, drama …..Pappa nøyt det, selv om asken i konvolutten gjorde han og litt urolig… egentlig så var han en utrolig feig jævel. Han var redd for det overnaturlige faktisk. —Jeg har nesten alltid synes synd på han på en merkelig måte, selv om han oppfordret til det motsatte. Han trodde han var tøff, attaktiv og veldig intelligent og et kupp å være med. Han brød seg absolutt ikke om at alle i forhold til han mista vettet. Som liten savnet jeg han, men etterhvert var det følesen av å synes synd på han som var gjennomgripende, han sa aldri f.eks jeg er glad i deg tilbake eller til meg, han sa ha ikke kunne forstå hvorfor hans søster var så opptatt av barnebarna hennes til meg (etter at jeg hadde fått barn) … han så uttykket mitt og sa da imens han smilte og lo” ups, men det skjønner tydeligvis du!!” Jeg satte han på plass to ganger som voksen, og det eneste jeg så var raseri. Det blikket som må oppleves, det er så skremmende at man får angst og vil vekk.
      Jeg klarte de to gangene å ikke vippes vekk, men holdt rolig fast på at det urettferdige ..slemme han hadde sagt var uakseptabelt og jeg fant meg ikke lenger i det. Det gjorde ingen forskjell for han, men det var utrolig godt for ryggraden min å vite at jeg sa det rolig og tydelig foran vitner.. som alle bare krøp sammen og helst ikke ville hørt det,
      Allerrede som ganske liten så likte jeg julesangen Deilig er jorden… men hver eneste gang det kom til at “Slekter skal følge slekters gang”- sa net NEI inni meg. Jeg tenkte -det Stopper her! Så selv som barn -som ikke blir slått så VET man at det er noe totalt FEIL i familien. Man vet bare ikke hva det kalles.
      Jeg flyttet ut så fort jeg kunne, tok utdannelsen jeg ville tiltross at det bare var “tidtrøyte og jeg heller burde få meg en skikkelig jobb, kle meg bedre og slutte å bite negler.”
      De skiltes like etter…

      Så ble jeg veldig forelsket. i en totalt motsatt fra pappa type -trodde jeg.
      Han var ikke brysk men veldig rolig og stille .. mystisk, vi hadde felles interesse/jobb.. han var som en østers, men det var noe mørkt med han som jeg tenkte jeg skulle klare å lysne opp i, jeg hadde ikke lært enda at det aldri går ann.. han snakket nesten som i formler tenkte jeg ..han hadde en dybde og merkelig humor jeg likte, han var forsiktig mot meg.. bare kom ofte ikke når vi hadde avtalt men gjerne dagen etter eller før osv… ja i ettertid ser jeg all røde flagg, med ikke da, han virket helt forskjellig fra pappa. Vi forlovet oss etter to år, jeg flyttet langt avgårde til han. Kjente ingen der. Omtent samme dagen som ringene kom på – ble han fysisk voldelig ..som å slå på en bryter- BAM !! Han ble helt paranoid sjalu plutselig- nå når ringene var på og så brått? Jeg vil si at jeg var så utrolig forelsket og glad i han at jeg gjorde ikke noe som provosert han til sjalusi… vi satt rundt et langbord med flere av hans bekjente og plutselig slo han meg rett av stolen så jeg datt på gulvet… sparket meg nå jeg lå i sengen ,dro meg opp og kastet meg gjennom hele rommet til neste vegg… siste gangen var det så ille at naboer med hunder ringte på dagen etter… Kvelden før hadde vi vært ute og feiret hans bursdag -fin kveld! Så idet vi gikk inn døren hjemme etterpå kjente jeg han endret stemning…. ville snakke, og jeg sa jeg var trøtt og at vi heller kunne ta det i morgen… jeg visste det bare ble tullprat.. som han alltid gjorde når han ikke var edru… jeg så på han at han ikke likte at jeg ikke ville snakke, og gikk på badet og låste døren. Han holdt på å slå inn døra og var så provosert at jeg gikk ut da han ville ha kommet seg inn uansett. Jeg satte meg i sofaen, og han kom og vippet stuebordet opp i lufta så kaffekjeler og bløtkake og alt føyk opp -og noe traff meg i øret hardt – jeg hylte så lenge at jeg tilslutt ble forundret selv over både styrken og lengden på det hylet.. Han var rasende og mente jeg hadde flørtet med hans kamerat tidligere på kvelden!! Men det var ikke sant, faktisk så var jeg allerrede som en hund i det forholdet nå… jeg gikk til sengen og han kom etter og dunket hodet mitt i jernstangen bak -flere ganger – jeg la meg ned og han sparket oppå hodet mitt med sko. Jeg sa da.. ok kom og legg deg, la oss snakke… Vips så ble han mild og kom -la seg ved siden av meg og sovnet på et blunk. Jeg så sigaretten i hånden hans var helt inntill dynen og bare tenkte. Det kan bli brann nå, men det er helt greit.
      Ja, jeg gikk fra han, tiltross for mye gråt og unnkyldninger. I 6 år fortsatte han med en blanding av terror , unnskyldninger og div. Jeg var gravid når jeg dro, og har ikke vært i tvil om at det var umulig å være sammen. Fikk hjelp på et krisesenter -støtte i samtale og glemte aldri at de sa- han kommer ikke til å forandre seg… så jeg var ikke i tvil, bare sorg.
      Dette gjorde jo at jeg absolutt ikke hastet inn i nye forhold. Nok med å studere og være mor.
      Fra barndommen hadde jeg jo og lært at det ikke er bra for barn å bo i et dysfunkjsonelt hjem,,, bedre med en rolig og forutsigbar atmosfære tenkte jeg. Det ble iallefall en veldig empatisk og god jente. Hun er veldig glad i pappaen sin, men vet han har sine problemer, blitt periodedranker og det er bra vi ikke bor i nærheten av han.
      Han fikk to barn med en annen senere, som opplevde andre ting med han som var for vanskelig til å få til et forhold. Denne mannen har det å kalle nåværende kjæreste ofte for exens navn… det er en slags triangulering… han liksom glemmer seg osv ler litt.. men etter nok tid -er det ikke tvil om at han gjør b,l,a dette for å holde en partner litt usikker. Veldig forvirrende før man ser det, for det er liksom gjort så uskyldig. Han skylder og faktisk alltid på andre for din dårlige økonomi, konstant pengesnakk, er sjalu, mener han er et uoppdaget geni, men tar heller ikke ta steget og vise det til så mange. Han har alltid mange forelskede kvinner i perferien.

      Jeg blir ikke ofte forelsket, men så skjedde det igjen. hver 10 år ser det ut til at jeg har møtt en destruktiv mann. Takk Gud, for at jeg også har møtt et par gode og normale !!

      Dette siste forholdet …minnet ikke om hverken pappa eller den andre i starten, men innser gjennom noen år i terapi at det er likheter i alle tre.
      Han var så sjarmerende, karismatisk, glad, høy smittende klukkende latter, poetisk, intens, intens, intens, han var full av liv. Åpenhet og fortellerevne. Han var kanskje den farligste av dem. Han var en MESTER manipulator uten like.
      Han kjentes trygg! Jeg hadde hørt mye fint om han i mange år i forkant, folk hadde sagt -“han hadde virkelig vært noe for deg osv”- og jeg hadde sett han innimellom… han var et show! Det er ikke noe rart at han har direkte fans. Han er talentfull og dyktig – en inspirator!
      Det er bare det at han, lyver, manipulerer, triangulerer konstant!! Usikrer deg med vilje, liker det – føler seg elsket om du sloss for han, sa tilogmed at jeg ble mer glad i han når han hele tiden fortalte om alle andre som ville ha han, sa og det var så fint å ha meg med på fest-en sååå underbar kvinne, for da ble jo andre og mer interessert i han som hadde en fin kvinne… han er ikke nær eller intim men man tror det ganske lenge, han et et ego som en ballong som aldri blir full- man blir totalt utmattet av at han må pumpes opp hele tiden- Han fungerer ikke uten mye oppmerksomhet og ros, blir passivt aggressiv ved noe spørsmål om noe som er viktig for deg i forholdet -som resulterer i det som jeg nå er silent treatment i dager eller uker -før han kommer på banen igjen – og ting bare skal være glemt. Han er som en unge, Han er enig i at han ikke har impulskontroll, er avhengig av porno og ser på oppmerksomhet fra andre damer som sukker,sukker, sukker som han sier. Han vil leve i nuet! Han sier unnslyld og at ha bærer på mye skam i seg, men endrer eller gjør ikke noe med det. Han innrømmer at han lever mest gjennom ordet- og var fornærmet for at jeg ikke forstod at han elsket meg for han SA det jo hele tiden. …Innimellom silent treatment og flørteriene, tianguleringen og alt anet, Ja han sa det, han er en tryllekunstner med ord. Men han er ikke tilstede i en partners liv, han er ikke epesielt interessert i deg, men veldig i brystene. Han er sjovinist, rasist og homofob men ser på seg selv som totalt openminded. Han mangler empati, selv om det er det man tror han er proppfull av i starten. Han forteller deg at du er for sensitiv, at han trenger en sterk kvinne – en som bare vet at han elsker henne uansett hva han gjør eller sier. Han sier at han ikke elsker i unødan.. at han lett går videre fordi han er så selvdreven, så han bae begynner å ” intenst elske ” en ny samme uken som du sønderknust går ut av døra fordi han leker med deg. Ja han leker med deg, Han bryr seg ikke om noen på ordentlig, han skal ha det beste av alt, er sjalu, gjerrig, lyst på fame og status. Han vil heller bo i en 1.roms i rikmannstrøk -der kommer han seg inn i rikere kretser og innleder enkelt uten samvittighet fohold til kona di. Da er det fordi han ser for seg et liv i hennes store villa med ressursene og høyere kretse.. han er et fjols og en utrolig manipulativ snik. Egentlig en feiging. Han kan ikke vente lenge – og forteller akkurat det enhver vil høre i hvert sekund. Man må elske han og prøve å være i et forhold til han for å kjenne hvor vondt det er og for å se sannheten. Jeg skjønner godt at han er så godt likt. Jeg vet jeg ikke kan snakke med noen felles venner- han er den mest karismatiske pesonen jeg har møtt. Ikke sett en sånn på film engang. Og ja det er ikke noe rart han kunne tenkt seg å vært skuespiller, han hadde vært en god en en god stund. Det er ikke noe rart hans drømmerolle ville vært en ond psykopat heller.. jeg spurte en gang hvordan uttrykk han vill ha da isåfall? OG jeg angrer.
      Det seksuelle mente en terapaut var misbruk, jeg følte iallefall det var manipulativt og sjelden reell nærhet. Han bare ER totalt inni seg selv konstant. Det var enormt forvirrende samtidig som jeg virkelig ga jernet og hjertet ..
      Jeg hadde nettopp begynt hos psykolog når vi møttes, begynt å deale med meg sjøl og ting i barndommen, og pappa var blitt dødsyk. Jeg hadde gått rett på veggen, og det var så deilig å møte en SÅ glad og fin mann…..Jeg knyttet meg for fort og automatisk til han , og derfor tenker jeg å denne gangen gå i terapi og bygge meg opp på alle plan så jeg ALDRI blir hos en som ikke er real… og helt aldri faller for fler.
      Jeg begynner å kjenne en slags radar på dette nå, det siste året studerte jeg han litt mer bevisst, men jeg trengte at familieterapauten ba meg : KOMME meg UT – hun kalte en spade for en spade og hun forklarte hva dette var og … ved å få ORD på det og studere hva de innebar så klarte jeg å avbryte. Null kontakt ER det som må til. Jeg kan ikke se eller høre han mer, han er manipulerende alle plan på en så gjennomført måte at jeg kjente jeg kunne komme til å bli gal, jeg var nervøs, fått uregelmessig hjerterytme, c-ptsd symptomer på alle vis, total cognitiv dissonans, og gikk rundt og følte meg bokset i magen konstant tilslutt. Jeg hadde for lenge undertykket intuisjonen,magefølesen -ville ikke høre, men det gikk ikke ann. Jeg klarte å avslutte, selv om jeg var også enormt attrahert og følte både fremdeles forelskelse og drøm om å få det til.
      Det var forferdelig.
      Men ganske momentant – etter bruddet hadde jeg ikke vondt i magen mer, og hjerterytmen er bedre, marerittene litt mildere, jeg isolerer meg ikke, og er ikke redd på samme måte, skjønner ikke hvorfor jeg følte sånn angst etter bruddet egentlig..men jeg unngikk å gå på butikker, fordi jeg kunne begynne å gråte når somhelst og øresusen var på topp.
      Jeg ba han vær så snill å ikke kontakte meg mer, jeg var utslitt. Men det kom meldinger om at det kanskje burde være på tide at jeg kunne finne en plass i meg for å tilgi..tenk på Gud osv… svarte at jeg ikke var redd for Gud, ikke planla å bli bitter bare orka ikke tilgi samme greiene hver dag!
      Han slo aldri, var heller ikke brysk som pappa.. men nå som jeg har fått ord på det av psykolog OG familieterapaut OG har fått satt meg inn i hva ordene betyr så er jeg enig det VAR: Emosjonelt, psykisk, seksuelt og verbalt misbruk.
      Så obs verdens mest skjønne tilsynelatende søte og sjarmerende person -som ALLE andre skryter opp i skyene…kan ødelegge deg innenifra i et forhold.
      Jeg har ikke snakket med hans ekser, men utifra all elendighet han fortalte om dem, så vet jeg sånn ca hva han forteller om meg nå til neste person som prøver på et forhold.
      ….Hva mente jeg egentlig med dette lange innlegget… jo at de kan være/virke veldig forskjellige. Jeg ser og fellesnevnerene i dem og det her.. ikke minst MEG. JEG må gjøre noe med meg og det gjør jeg nå gjennom terapi og å få ord og rekkefølge på alt sammen. Jeg er faktisk også sterk. Og jeg finner meg ikke i mer dårlig behandling mer! Jeg kommer til å gå ved første røde flagg dersom det ikke kan snakkes om… ikke noe mer Benefit og the doubt. Nok er nok -så jeg for min del, som har et mønster å bryte, virkelig jobber med saken nå om jeg så må endre hele verdensbildet mitt, bruke resten av livet i terapi eller aldri mer bli forelsket så heller det enn noe sånt en gang til. Heldigvis vet jeg – at de fleste personer er ikke personlighetsforstyrret så det er håp! Takk for at jeg kunne få ut denne historien her.

  34. Grethe follegg

    December 13, 2014 at 1:16 am

    Hva med foreldre. Har de skylden. Vår datter er 37 år. Har en datter på 11år. Hun opplever mye usunt, noe vi gjør også. Hun ønsker ikke noe forhold til sin bror, og nekter oss å ha kontakt med ham og hans nye samboer. I julen skal hun bestemme alt . Maten. Hvem som skal feire sammen med oss. Vikende holde på i det uendelige med å fortelle. Er dypt fortvilet, og bekymret for datteren. Hvorfor blir ikke foreldre og psykopatiske barn overhodet nevnt?

    • Tom Aage Grobstock

      December 13, 2014 at 6:07 pm

      Det ligger flere artikler på temaet barn med foreldre som har psykopatiske trekk. Det er også en egn lukket støttegruppe for barn av psykopat-foreldre. Se “Hvor kan du få hjelp”. Vi har også temaet opp for senere publisering og oppfordrer lesere som har en historie de ønsker å dele om å ta kontakt. Send gjerne mail direkte. Mvh Tom Aage

  35. linda

    December 16, 2014 at 12:03 am

    Levde i mange år med en psykopat, var faktisk hans familie som fikk meg ut av det. Veldig takknemlig for dét. Tok meg mange år komme meg på beina igjen. Skal ikke mye til for miste selvtilliten igjen. Jobber med det hver dag.

  36. bobebaba

    December 19, 2014 at 9:02 pm

    Ja dessverre jeg kjenner en men jeg er fastbindet og får ikke kommet meg så lett vekk dessverre. Jeg har prøvd med da fikk jeg dobbelt plaging og beskyldninger. Hun har ingen grenser dessverre ringer hele tiden og finner på noe.

  37. Hege

    January 5, 2015 at 10:52 pm

    Dere skriver: “Kom deg vekk!”, men hva gjør man når psykopaten er ens egen mor, og nekter å la meg gå? Hun terroriserer og truer og mener hun har en eller annen rett på samvær med barnebarna, men jeg vil ikke at hun skal ha noe med dem å gjøre. Det har gått 7 år siden jeg kastet henne ut men hun gir seg ikke. Nå har hun begynt å henvende seg til datteren min på sosiale medier for å ta opp igjen kontakten med henne bak min rygg.

  38. ...

    January 6, 2015 at 7:56 am

    Jeg har akuratt klart å komme meg unna, men det er helt sant at det blir verre etter at man har snudd ryggen til. Ikke trodde jeg det var mulig, men han skal liksom hevne seg fordi at jeg gikk fra han. Men det var jo han som hadde funnet en annen bak min rygg.. Alt er selfølgelig min feil, og det er ikke før nå jeg ser det selv at det ikke er det.
    Kommer aldri til å skjønne meg på han..

  39. Dårit

    January 6, 2015 at 8:38 am

    Det er desverre fryktelig vanskelig å avsløre en psykopat før det er forsent. Lever midt i det helvetet som er utrolig godt beskrevet. Kunne skrevet bok om min erfaring.

  40. Silje

    May 12, 2015 at 10:20 pm

    Takk for hjelpen jeg får av å få innsikt ved å lese her på nettsiden, jeg sliter med å komme meg opp igjen etter et forhold med en mann med psykopatispill.. skremmende å lese og kjenne igjen så mye over hva jeg har vært utsatt for. Har heldigvis mange rundt meg som så hva som skjedde og er der for meg og barna nå.Jeg har tatt rådet med å komme meg vekk og være helt iskald i forhold til det man må ordne opp i, i forhold til denne mannen. Jeg kan si ærlig at jeg føler meg litt ødelagt i mitt følelsesspekter.. blir jeg noen gang helt bra igjen tenker jeg.. Håper det <3
    Silje

  41. Anonym

    December 30, 2017 at 12:27 am

    Utrolig bra skrevet. Jeg har selv vært gjennom dette med min x, kone og det stemmer bra på en prikk hva psykopat-ektefelle gjør. Hun har brukt alle 3 barna imot meg, satt dem opp mot meg, tatt ifra all samvær. Skitne triks som jeg aldri kunne forestille meg et menneske kunne gjøre! Så sleip trodde jeg ingen kunne være!
    Så kom det at jeg drikker for mye, jeg slår, jeg bryr meg ikke om barna, jeg er ikke egnet som omsorgsperson. Ny kjæreste intensiverte de dirty-triksene og anmeldelse til barnevernet og politi for overgrep mot egne barn. Osv, osv.

    Løp, før det er for sent…

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.