Blogglistenhits Hva skjer med barna når du forlater psykopaten? | Psykopaten

Hva skjer med barna når du forlater psykopaten?



Det finnes mye litteratur som beskriver psykopatiske trekk og som hjelper deg til å finne ut at du er utsatt for et helseskadelig menneske. Alle rådene er entydige; snu ryggen til, bryt kontakten og sett punktum. Men hva med de som blir sittende igjen?

Etter at vi startet denne bloggen for drøye tre uker siden har 50.000 lesere vært innom. Vi har truffet en nerve, og det er tydelig at mange føler seg utsatt for mennesker som i ulik grad er med på å gjøre livet vanskelig. Mange har brutt med psykopaten, men har felles barn. Vi hører også fra de som har kommet seg vekk fra en helseskadelig far eller mor, men som fortvilet vet at de har mindre søsken som fortsatt sitter i grepet.

Vi har også blitt kjent med grusomme historier der mor eller far har brutt med psykopaten og samtidig gir opp barna. De orker ikke å stå I krigen, og gir opp barna i håp om at de vil bli fred. Barna blir etterlatt hos psykopaten. I en av historiene fortelles det at psykopaten holdt barna i et jerngrep. Deres bevegelsesfrihet ble innskrenket, alt skulle foregå hjemme hos far, far motsatte seg behovet for videre utdannelse og lokket istedet med jobber i hans eget firma. Alle kjærester som dukket opp ble mobbet, hånet og han startet en systematisk krig med sine svigerdøtere. Kjærester ble oppfattet som rivaler, og de “stjal” barna fra ham, han mistet sin innflytelse og påvirkning – og han ble mer og mer irrasjonall dess mer selvstendig barna ble. Selv etter at de har ble voksne ville han ha barna for seg selv, de var “hans” barn. Og grepet strammet seg selv etter at de ble voksne og fikk egne barna.

Resultatet var at de ble påført varige skader for livet. Noen klarte tross alt å stifte egen familie, og fikk de en tøff og sterk kjæreste ville de kanskje få hjelp til å rive seg løs fra kontrollen. Men selv sterke kjærester kan bli forvirret og skjønner ikke hva som skjer. Noe er riv ruskende galt, men det er som regel et forvirrende spill med store materielle gaver på den ene siden og splitt og hersk på den andre. Ofte tar det mange år før man forstår hva som foregår.

Hva skal du gjøre?

Svaret er motgift. Vår erfaring er at selv om små barn blir utsatt for en psykopat, så er det hvorvidt barna har omgang med normale referansepersoner som avgjør graden av skade de blir utsatt for. Det er også hva våre dyktige terapeuter har fortalt. Det kan synes som en mager trøst, men selv en god og fornuftig nabokone kan fungere som en sunn referanse for utsatte barn. Normale voksenpersoner som gir barna oppmerksomhet, oppmuntring og kjærlighet vil kunne begrense skaden barna påføres av en psykopat. Barna vil etterhvert forstå at det er noe galt med far eller mor og de gjennomskuer løgnene og maktovergrepet. De forstår at verden ikke er slik som den de opplever hos mor eller far. Men, det kan ta mange år. Ofte er det godt voksne. Kanskje i 40-års alderen før de tar sitt oppgjør.

Har du krefter til det, kan du be om et møte med kontaktlærer eller sosiallærer på barnas skole. Fortell om din vanskelige skilsmisse og at du er bekymret for barna. Ikke ta ordet psykopat i din munn. Fortell om løgnene barna blir utsatt for, dine bekymringer, konkrete handlinger og be om råd. Er du heldig treffer du på en som «leser deg» og forstår hva du er utsatt for.

Om du har brutt med psykopaten, men fortsatt har barna hos deg mesteparten eller deler av tiden, er du den aller viktigste motgiften til psykopatens helseskadelige adferd. Ikke vær redd for å snakke med barna. Vårt råd er å aldri snakke nedsettende om barnas far eller mor. Barna er i utgangspunktet glade i begge sine foreldre og vil gjerne at alt skal være bra, selv de opplever kontroll og manipulasjon. Du kan være ganske så sikker på at psykopaten manipulerer barna, men de vil etterhvert klare å vurdere og ta imot den kjærlighet og normalitet som du tilbyr.

Snakk med barna om psykopatens faktiske handlinger. Om psykopaten holder barna i et jerngrep og ikke liker at barna er sammen med venner på overnattingsbesøk, så lar du barna være sammen med sine venner og overnatte hos disse når de er hos deg. Da kan du si at; «selv om pappa ikke liker at du gjør dette, så har jeg bestemt at nå er du stor nok til å overnatte hos dine venner”. Jeg synest det er fint at du er på besøk hos dine venner. At pappa ikke synes det, bryr ikke jeg meg om». Et eksempel til; psykopaten legger skylden på skilsmissen på deg, så barna skal synest synd på ham eller henne. Du er den «slemme» og alt er din skyld. Får du ny kjæreste legges skylden for skilsmissen også på den nye partneren. Du kan svare: «Det er riktig at man lover å være sammen både i gode og onde dager når man gifter seg, men allikevel er det ikke slik det er. Noen ganger slutter man å være kjærester og da skilles man. Se på klassen din, der er det mange som har skilte foreldre. Det er dessverre vanlig at man skilles. Om mamma og pappa skilles, så skilles ikke du og jeg. Vi skal være sammen for alltid”.

Psykopater tar aldri skylden for sine handlinger. De kan ta beslutningen om å skilles, men barna får som regel høre at det er din feil eller din nye partners feil. Mange psykopater setter seg selv i offerrollen, og barna ender opp med å synes synd på de. Den nye partneren blir fremstilt som en heks eller en slabbedask overfor både barna og omgivelsene. Barna opplever det ikke slik, og de opplever etterhvert at overgangen mellom to hjem blir vanskelig. De har det fint når de er hos deg, men så kommer de hjem til psykopaten og opplever at alt som er fint må ties om og kanskje helst vris på til det ugjenkjennelige for at psykopaten skal bli glad. Små barn lærer seg spillet, men forstår som regel ikke konsekvensene av hva de sier eller gjør. De opplever kun at psykopaten blir ekstra vennlig, glad og smiskende overfor de når de forteller om noe som ikke er bra, som er vanskelig eller kritikk av den nye ste-forelderen. Kanskje belønnes de med ekstra gaver? Jo lengre de klarer å dra barna inn i en skittentøyvask – jo verre blir situasjonen for barna. Barnas forklaringer brukes i kampen om samvær, overfor skolen, overfor BUP og overfor venner og familie. Barna vikles inn i prosesser som går for langt, og noen ganger vil hatet og hevnmotivene slå så hardt at barna vender psykopaten ryggen. Ikke som barn – men senere i voksenlivet når brikkene faller på plass og de selv skjønner hva de ble utsatt for.

………………………………

Du er velkommen til å legge igjen en kommentar til dette innlegget. Klikk på “Leave a comment” nederst i artikkelen. Da fremstår du som den du er logget inn som – med ditt navn.

Vil du kommentere anonymt eller har du en historie du har lyst til å dele med våre lesere?  Da kan du sende en email til leserhistorie@gmail.com eller benytte kontaktskjemaet under:

Alle kommentarer og innlegg leses av oss før de publiseres. Dette for å være sikre på at ingen kan kjennes igjen i det som skrives. Kommenterer du eller deler din historie anonymt er det ingenting i innlegget som kan knyttes til deg.
Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Psykopati er skambelagt, og det eneste som hjelper ofrene er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.
Klikk  på overskriften til artikkelen så får du en deleknapp nederst på siden.
Du er også velkommen til å følge bloggen! Legg inn til e-mail adresse oppe til høyre på siden. Da vil du motta en epost hver gang vi publiserer et nytt innlegg.

5 Comments

  1. Redaksjonen

    July 25, 2014 at 6:59 pm

    Anonym kommentar fra en leser som mistet barna:

    Han tok barna fra meg

    Klarte å komme meg ut av de manipulerende klørne på min eks etter 23 år. Dessverre ble barna hos han og nå har de vendt seg mot meg… Har ikke sett de på snart 3 år. Har holdt på i retten i snart 3 år. Har blitt beskyldt for så mye som er løgn og atter løgn. Alt for at ungene ikke skal ville se meg. Har begynnt med terapi nå for å komme meg ovenpå igjen. Han har sakte men sikkert ødelagt meg og barna og han fortsetter med det. Flyttet fra et lite tettsted til et sted et stykke unna for han er manisk på å forfølge deg hvis du er i nærheten. Han har truet meg fra dag en om at hun skulle ta meg. Hvis ikke han gjorde det så ville han få andre til å gjøre det. Har null kontakt med ungene. Far har skiftet til hemmelig tlfnr på de så eneste mulighet er å sende brev. Vet ikke om de mottar de el om far tar de. Forsetter kampen om ungene selv om jeg nå selv er utslitt etter en evig kamp i retten mot barnas far. Håper og tror de vil forstå en dag.!

    • Anonym

      February 15, 2015 at 3:58 pm

      hei, det er som å lese mye om meg selv,jeg tør ikke å skrive så mye her er ikke sikker på hvordan det blir publisert. jeg er en mamma som opplever en utholdelig kamp mot manipulerende løgner og voldsmann,vi har et nydelig lite barn sammen,som jeg elsker over alt på jord,å to barn til som er eldre,de er svært knyttet sammen som søsken,holder på i retten nå,tror jeg har tapt ,har ikke fått dommem enda,han har fullstendig skiftet taktikk,fra å annmelde meg for misshandling,vannskøttsel,omsorgsvikt og sexuelle overgrep.til å fremstille som den mest samarbeidsvillige å beste forelder for mitt barn.vi måtte flytte ganske langt vekk for å føle oss trygge, da han har kommet med gjentatte trusler,jeg fikk besøksforbud, å ønsket forlengelse men fikk avslag.annmeldelser til barnevern har vert mange,helsesøster bup osv.. jeg har innvitert BV hjem å de har ikke funnet noe negatift om min lille fam.jeg kunnet fortalt så mye mer,nesten så jeg ikke tror at jeg opplever dette,i dagens samfunn burde slike mennesker blitt avslørt,av sakkyndig eller domstol,men det skjer ikke,isteden sitter du igjen å føler deg ikke trodd.å bruke ordet psykopat er ikke akseptabelt i dag,hva skal en da gjøre? jeg vil gjerne få hjelp til å vite hva jeg kan gjøre for å komme meg gjennom dette marerittet,å beskytte mine barn???

  2. ingerkopamees

    July 26, 2014 at 1:14 pm

    Presis så er det…!

  3. Anonym

    March 9, 2016 at 12:44 pm

    Jeg lever i et mareritt med konstant angst for hva min eks kjæreste som jeg hadde et forhold til og fikk barn med for over 15 år siden kan finne på. Heldigvis bor barnet mitt hos meg, men både barnet mitt, foreldrene mine og jeg får trakasserende meldinger i hytt og pine. Vi får skylden for at barnet ikke vil se faren sin og han skjønner ikke at barnet ikke vil se ham fordi han har drevet psykisk terror, vært voldelig (uten å slå) og ja vært akkurat slik som det står her i teksten på den tiden barnet var litt hos ham. Nå er barnet snart voksen og har levd med dette i alle år. Nummeret hans er ikke blokkert, ettersom vi føler en viss trygghet i å vite når han er intens og ikke. I tillegg tør jeg ikke å anmelde ham, ettersom jeg er redd for at det vil terge ham så mye at han gjør noe drastisk. Vi har full kameraovervåkning og prøver å leve et normalt liv. Han har nå publisert bilder i form av video av barnet vårt på YouTube (gamle bilder). Barnet vil ha det fjernet og er helt fra seg. Han er meget aktiv på sosiale medier og vil vise hele verden at han er et offer for at heksen (meg) som har tatt fra ham barnet hans til tross for at det er barnet som hele tiden har nektet å dra til far. Jeg bryr meg ikke om hva han sier om meg, men jeg får vondt i hjertet av barnet vårt som må leve med en slik far og en konstant frykt. Ingen kan forstå hvordan dette er uten å ha opplevd det selv. Å se barnet ditt ha det slik og ønske sin egen far død er utrolig sterkt. Jeg har aldri sagt et stygt ord om faren og latt ham være den som har tatt seg av drittslengingen. Å kvitte seg med en psykopat er umulig. Livet er et levende helvete og det vil det være til jeg dør. Jeg er redd hver dag og ikke et menneske vet hvordan jeg har det. Må være sterk for barnet mitt og bruker all energi på at barnet skal ha et så godt og trygt liv som mulig. Jeg skriver barnet for å ikke oppgi kjønn. Jeg skulle ønske jeg hadde noen å snakke med som var i samme situasjon, men vil ikke ha kontakt med noen slike, ettersom de også har en psykopat i livet (som jeg helst vil holde avstand til).

  4. Jack

    March 16, 2017 at 3:32 pm

    Jeg har levd under min fars trakassering siden jeg var liten, aldri vært omfavnet med kjærlighet fra ham – bare de dagene jeg fortalte noe som var i hans interesse.

    Det verste med det hele er faktumet at han trakasserer min syke mor som har vært der i alle årene, han prøvde å fortelle meg at hun var skylden for alt vondt i livet mitt sånn at han kunne få rett for meg og pengene som følger med. Jeg har vært ignorert, slått og trakassert hele livet mitt av han og det gikk aldri opp for meg at fedre aldri oppførte seg sånn som dette når jeg var hjemme hos andre venner. Han har prøvd å gi meg et inntrykk at min mor er en massiv hurpe selv med denne oppførselen? Gud hjelpe meg..

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.