På arbeidsplassen

Vår psykopatiske sjef hadde et stålgrep på hele firmaet

 

shutterstock_163522796

Min første sjef var typen som kunne ha vært nazist under krigen. Han drev sin egen etterretning, spredde rykter, truet, sjarmerte, manipulerte og drev splitt og hersk både innad og utad i selskapet.

Han forførte de kvinnelige ansatte etter tur. Vi kvinnene skulle ikke vite om hverandre, men vi fikk alle høre de utroligste historier om hans utroskap på tidligere arbeidsplasser. I ettertid er jeg ikke helt sikker på om disse historiene var sanne eller oppdiktet. Det var en blanding av biseksuelle relasjoner, gruppesex og innleide prostituerte. Utad ga han inntrykk av å være asketisk, måteholden med alkohol og intellektuell. Jeg vet ikke om han projiserte disse historiene over på andre, men jeg opplevde etter hvert at de historiene han ondsinnet satte ut om andre næringslivsledere hadde mange likheter med de historiene han selv skrøt av og de fantasiene ønsket å ta ut sammen med meg. De private stundene med ham var ofte fylt med hat overfor konkurrenter og samarbeidspartnere i næringslivet.  Han var i krig med alle. Ingen avtaler ble inngått uten rabalder, påstått avtalebrudd eller rettslige skritt. Fikk han motstand ble det satt ut rykter om både alkoholisme og utroskap. Siden han ikke hadde noen nære kompiser eller venner ble det etter hvert et mysterium for meg hvordan han fikk tak i alle disse historiene. I ettertid skjønner jeg inderlig vel at historiene var ondsinnet løgn.

En av mine kollegaer betrodde seg. Han fortalte at han hadde vurdert å slutte i selskapet, og at det ville bety at selskapet mistet en lukrativ avtale. Vår psykopatiske sjef hadde ringt ham til alle døgnet tider, truet, smisket, lovet gull og grønne skoger dersom han bare ville gjøre om på sin beslutning. Min kollega fortalte at han var redd, sliten og i tvil om hva han skulle gjøre. Årsaken til at han nå betrodde seg – og da rant tårene fra den godt utdannede mannen – var at psykopaten hadde truet med å drepe seg. Han hadde sagt at han ikke orket mer. Han opplevde at alle var ute etter å ta ham og at ingen verdsatte den innsatsen han la for firmaet. Min kollega hadde aldri opplevd noe lignende og var helt på sammenbruddets rand. Han klarte rett og slett ikke mer. Det endte med at han ble sykemeldt og kom aldri tilbake. I ettertid fikk jeg vite at han fikk profesjonell hjelp. For meg ble det en urovekkende samtale. Jeg satt i klisteret. Jeg hadde et forhold til ham, og ble også oppringt til alle døgnet tider.

Vi hadde innledet et forhold jeg skulle komme til å angre dyrt på. Han var pågående, sjarmerende og tok aldri et nei for et nei. Jeg hadde en samboer, jeg var forelsket – likevel lot jeg meg lede inn i et forhold til denne gifte sjefen. Jeg skammer meg den dag i dag. Mange år senere tenker jeg; hadde jeg hatt en sjanse til å slippe unna? I den pågående flørten hvor han fikk motstand lenge husker jeg han sa; ”du sier nei nå, men jeg gir meg ikke”. Han ringte meg tidlig på morgenen. Samtalene var av en slik karakter at jeg allerede følte at jeg hadde vært utro. Dette var ikke samtaler jeg kunne dele med min samboer. Dessuten var det min sjef. Fortalte jeg at han la an på meg, ville jeg også måtte slutte i firmaet. Jeg følte jeg satt i et umulig grep allerede fra første samtale. Han oppsøkte meg, fulgte etter meg, opererte under falsk identitet, ringte fra ukjent nummer og la på. Neste dag på jobb fikk jeg høre at han hadde ringt (og det var mange ganger) for at jeg skulle tenke på ham. Han var sjalu på min samboer, men kunne spille et spill helt uten anger overfor ham.

Etter hvert begynte jeg å mistenke at han også hadde et forhold til en av de andre jentene på kontoret. Senere har det kommet for en dag at han har prøvd seg på de fleste og at han hadde et forhold til flere av oss. I tillegg hadde han forhold til jenter som ikke jobbet på kontoret. Han var notorisk utro. Hans kone fikk kjennskap til det, men valgte å fortsette ekteskapet. I dag hører jeg at hun lever i et platonisk forhold. I følge psykopaten er hun også biseksuell og har hatt flere forhold på si. Det var på grunn av henne at han innledet sitt første forhold utenfor ekteskapet. Han var såret og krenket over at hun hadde tatt ut seksuelle fantasier med en mannlig kollega som hun ikke hadde hatt med ham.

Vi fikk en ny mannlig kollega på kontoret. Han var på samme alder som vår psykopatiske sjef. Han hadde ikke jobbet hos oss lenge før han ble valgt ut som et offer. En overtids-ettermiddag vi ble stående og prate sa han plutselig; ”hadde han levd under andre verdenskrig hadde han vært nazist av verste sort”. Vi kvakk til og jeg husker jeg tenkte, det var en rask observasjon. Han fortalte at de hadde vokst opp samtidig og hadde bodd i nærheten av hverandre. Som barn hadde han vært en særing uten særlig mange venner. Hans eneste måte å hevde seg på var å tjene penger. Han kom ikke fra en særlig velstående familie, som voksen hadde han et rivaliserende forhold til sine søsken, han var redd sin alkoholiserte far og han snakket alltid nedlatende om sin undertrykte mor. Han var full av komplekser, og min nye observante kollega mente det var direkte farlig at han nå satt i en ledende stilling med mulighet til å påvirke så mange viktige prosesser og beslutninger i byen. Han var ikke nådig; jeg opplever dette som et angiversted hvor sladder og ondskap går hånd i hånd. Vi fikk noe å tenke på. Vår kollega ble mobbet ut av selskapet noen uker senere.

Hva fortalte han til meg? Noen ganger fortalte han at han”hadde bare meg”. Han ville ikke takle å miste meg. Jeg måtte love å ikke si opp. Jeg forsøkte å si opp. Jeg betrodde meg til ham at jeg ønsket meg vekk. Da ringte han firmaet og ga en særdeles lite flatterende omtale av meg. Til meg fortalte han at han hadde snakket med de, og at de ikke vurderte meg som kandidat. Tiltross for dette søkte jeg, og jeg fikk jobben. Da dette ble kjent gikk han helt av hengslene. Jeg måtte gå i dekning, og gjøre meg utilgjengelig. Han kjørte rundt med bil og lette etter meg. Han ringte og ringte og la igjen beskjed på svareren om han kom til å fortsette å ringe meg resten av natten om jeg ikke tok telefonen. Da han la igjen en melding hvor han gråt og truet med at han ikke orket mer, tok jeg til slutt telefonen. Det ble en lang samtale hvor jeg kapitulerte og lovet at jeg ikke skulle slutte.

Dermed var jeg tilbake. Mot min vilje. Begynte jeg ikke å merke at han ble slemmere mot meg? At han ble mer uforutsigbar? Mer sjalu? Forholdet til min samboer tok slutt. Jeg la kortene på bordet og fortalte ham alt. Dermed ble forholdet også kjent for hans kone. Jeg turde ikke gå på jobb. Jeg var syk og alene. Psykopaten vendte meg ryggen og la gråtende skylden på meg for at hans ekteskap nå var i fare. Når hans kone likevel bestemte seg for å bli tok han opp igjen tråden og ville fortsette forholdet til meg. Samtidig ville han at jeg skulle si opp. Dermed ble han slem og aggressiv på jobb. Han kunne skjelle meg ut i full offentlighet. En verbal pryl som fikk alle de andre til å måpe. Ingen sa noe. Alle lot det skje. Ingen grep inn og tok meg i forsvar. Nå var det min tur til å være firmaets hakkekylling. Vi hadde sett den ene kollegaen etter den andre slutte etter å ha blitt mobbet og latterliggjort. Nå var det tydeligvis min tur. En dag var jeg så redd og sliten, helt på gråten. Jeg betrodde meg til en av de andre lederne. Fortalte min historie akkurat som den var. Han sa ikke ett ord. Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet. At han skulle tro meg? At han vile støtte meg? At han ville gi meg en klem? Han gjorde ingen av delene. Da han ble sittende og se rett ut i luften sa jeg; ”det er din tur neste gang. Tro meg, jeg vet at det blir din tur neste gang”. Og det ble det. Et bittert oppgjør hvor han måtte gå tomhendt ut av firmaet.

Han fikk det som han ville. Jeg sa opp. Likevel ble jeg truet med rettssak. Legen min ble oppringt. Mine nye kollegaer ble kontaktet én etter én. Jeg bestemte meg for å legge kortene på bordet. Jeg satte meg ned med hver én av dem og fortalte min historie. At jeg skammet meg. At jeg hadde hatt et forhold til ham. At jeg hadde forsøkt å komme meg bort i mange år. At han hadde holdt meg fast. At han hadde truet med å ta livet sitt – men at jeg nå endelig var fri. At jeg fulgte jeg rådet om å snu ryggen til, bryte all kontakt og gå videre i livet. Det har ikke vært lett. Han har fulgt meg ned argusøyne og gjør det nok fortsatt. Heldigvis var han bare en sjef. Da kan du snu ryggen til og gå.

Disse årene har likevel preget mitt liv. Det ble en dyrekjøpt erfaring. Det var vondt å ikke oppleve støtte fra paralyserte kollegaer når han lynsjet meg i full offentlighet. Vi er alle redde for psykopater. Vi lar dem herje med oss selv og andre. Det er som min kollega så treffende sa; hadde han levd under andre verdenskrig hadde han vært en farlig nazist.

……….

Du er velkommen til å legge igjen en kommentar til dette innlegget. Klikk på «Leave a comment» nederst i artikkelen. Da fremstår du som den du er logget inn som – med ditt navn.

Vil du kommentere anonymt eller har du en historie du har lyst til å dele med våre lesere?  Da kan du sende en email til leserhistorie@gmail.com eller benytte kontaktskjemaet under:

[contact-form][contact-field label=’Navn’ type=’name’ required=’1’/][contact-field label=’E-mail’ type=’email’ required=’1’/][contact-field label=’Nettsted’ type=’url’/][contact-field label=’Kommentar’ type=’textarea’ required=’1’/][/contact-form]
Alle kommentarer og innlegg leses av oss før de publiseres. Dette for å være sikre på at ingen kan kjennes igjen i det som skrives. Kommenterer du eller deler din historie anonymt er det ingenting i innlegget som kan knyttes til deg.
Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Psykopati er skambelagt, og det eneste som hjelper ofrene er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.
Klikk  på overskriften til artikkelen så får du en deleknapp nederst på siden.
Du er også velkommen til å følge bloggen! Legg inn til e-mail adresse oppe til høyre på siden. Da vil du motta en epost hver gang vi publiserer et nytt innlegg.

 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (3)

  1. Redaksjonen

    Fra en leser som er anonym «Godt fortalt, er imponert over dei som greier å komprimere slike erfaringar til ei fornuftig og kronologisk fortelling. Det fortel noko om prosessane, kva sånne folk greier å gjere med deg. Denne historia er svært ulik,- i sine detaljar, mine erfaringar. Likevel i heilskap svært lik. Skulle ha likt å visst korleis det gjekk med han sjefen… Dei vert avslørt til slutt i nokon høver… Syns du som fortel har prestert meir enn godt ved å kome deg vidare!!!!»

  2. Redaksjonen

    Takk for kommentar! – Historien er faktisk enda verre, men er anonymisert på en del spesielle hendelser for å ikke identifisere vedkommende. Han har forstatt sitt virke men ikke lenger som sjef – han fortsetter faenskapet, kun kunnskap og forståelse blant de som blir utsatt for dette kan stoppe slike mennesker!

  3. Redaksjonen

    Fra en leser som vil være anonym «Godt skrevet! Kjenner til beskrivelsene..
    Jeg hadde en arbeidsplass med en slik sjef selv. Han hadde forhold til de ansatte, var ekstremt dominerende og fikk mobbet ut de som ikke lot seg kue. Jeg nektet å bli skreket nedsettende kommentarer til og endte opp på flere runder med møter hvor de (to sjefer) aktivt forsøkte «knekke» meg. En av episodene var da jeg reagerte på at de nok engang trakk seg fra avtaler de hadde gjort med oss ansatte Ift. provisjon. Jeg ble da satt inn på møterommet og de sto over meg og ropte at de visste jeg kun var ute etter å sabotere bedriften. At jeg alene var årsaken til at miljøet var dårlig og at alle de tre nykommerne hadde sluttet pga meg.. (Jeg har den dag i dag god kontakt med de). De mente jeg hadde en helt annen virkelighetsoppfattelse enn «alle andre» -at jeg var syk..! De var sjokkerte over at jeg aldri hadde blitt fortalt dette før..
    Jeg hadde fått nok. Fikk sykemelding og ny jobb. Fire år senere stortrives jeg fortsatt i samme jobb, såå glad jeg kom meg bort når jeg gjorde for det går virkelig på helsen løs..

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.