Blogglistenhits Skal jeg skille meg? | Psykopaten

Skal jeg skille meg?

Psykopater er mestre i manipulasjon

Hun vet det er verst tenkelig tidspunkt for disse tankene. Hun har nettopp blitt mamma og føler at hun holder på å bli kvalt av sin egen ektemann. Hun får nesten ikke luft forteller hun – jobber ikke lenger, mister vennene sine og han lager bråk med foreldrene hennes.

LESERHISTORIE: Alt er feil. Alt er vanskelig. Jeg bruker altfor mye tid til å tenke på om jeg burde skille meg. De vonde tankene slipper ikke taket. Når jeg ser på den lille sønnen min blir jeg fylt med masse dårlig samvittighet. Det var ikke slik jeg så for meg ekteskapet eller livet som småbarnsmor. Jeg holder rett og slett på å bli kvalt.

Jeg tenker bare på skilsmisse

Når jeg ikke tenker på skilsmisse leser jeg litteratur for å forstå mer av den situasjonen jeg befinner meg i. Når jeg er ute og triller med babyen ser jeg meg rundt og tenker ”her kunne jeg kanskje bo”? Jeg er mentalt på rømmen. Tankene gnager og de gjør meg redd. Uansett hva jeg gjør, så blir de ikke borte. Jeg var innom fastlegen min forrige uke. Jeg ville forsøke å uttrykke noe av den uroen jeg går og bærer på. Han stilte meg mange spørsmål, ville sannsynligvis sjekke ut om jeg led av en eller annen form for svangerskapsdepresjon. Han ble mer alvorlig da jeg fortalte ham at den vonde følelsen av apati og redsel hadde sneket seg inn i livet mitt kort tid etter at jeg møtte ham jeg nå er gift med.

Alt er så vanskelig – for han

Jeg fortalte om svarte øyne, sjalusi, mistanker, latterliggjøring, degradering og en helt utrolig evne til å manipulere, legge press på meg, få meg til å synes synd på ham, hvordan han kunne vinne enhver diskusjon ved å fortelle hvor vanskelig alt var for ham. Hvordan jeg gir meg og tilpasser meg. Alt for husfreden. Jeg fortalte om maktesløshet. Jeg fortalte at jeg hadde begynte å trekke meg vekk fra tidligere venner, at jeg stadig fant på unnskyldninger, at jeg takket nei til oppdrag, at barnet vårt ikke skulle begynne i barnehage, fordi han mente at det ikke var bra for ham. Det handlet ikke om barnets behov, det handlet om at han vil ha full kontroll på meg.

Jeg skal ikke treffe verken gamle venner eller ta meg en jobb og få nye kollegaer. Alt er en trussel. Trosser jeg ham blir øynene svarte. Alt dette fikk jeg sagt til legen mens tårene rant og rant. Jeg fortalte at armene mine verket, nakken var stiv – men aller mest var armene mine tunge som bly. De er tunge å løfte.  All livsgnist var borte.

Der satt jeg med en lege som nesten ikke sa noenting. Han så på meg.

Du har det vondt, sa han. Ingen skal være nødt til å leve slik du nå beskriver. Dette vil ikke gå bra i lengden. Han tar fra deg all selvrespekt.

Plusetlig var det ikke en lege som skrev resepter som satt foran meg. Det var en lege som så meg, som hørte på meg og som ga meg rett. Slik skal ingen leve. De 15 minuttene var blitt til en drøy time. Han foreslo at jeg kunne komme tilbake neste uke. Han ga meg også navnet på en psykolog. Du trenger noen å snakke med. Alle gjør det. Du har sannsynligvis mye sinne inni deg som skal ut. Han har tråkket på deg. Han har allerede tatt fra deg mye. Alt dette må ventileres ut. Det er fint å kunne snakke med en psykolog som kan dette bedre enn meg. Sa fastlegen min.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn!


Pris kr. 298,- pluss frakt (kr.60,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Nå sitter jeg her. Hjemme alene. Jeg har funnet disse sidene som omhandler psykopater på nett. Jeg leser, gråter og tenker at jeg ikke er alene om å ha slike følelser. Jeg leser at jeg må snu ryggen til, at jeg må komme meg bort. Akkurat det samme som legen min ba meg tenke over. Det handler om mitt liv. Fortsatt er det vanskelig å tenke tanken på å skilles. Jeg er redd. Han har vært skilt før. De krangler fortsatt og har mange runder om det økonomiske skiftet bak seg i retten. Han har også anmeldt henne til Skattemyndighetene.

Jeg sitter og kjenner på mine egne følelser. Hensynet til den lille gutten på 1 år. Jeg kjenner også på en grunntanke som er så sterk i meg – man skal kjempe for ekteskapet og ikke gi opp. Jeg prøver å se det fra alle mulige sider. Så kjenner jeg den snikende følelsen av forakt. Jeg har den siste tiden begynt å se på ham med forakt. Jeg vet det er gift for et forhold, men nå kommer den også sigende. Jeg synes ikke bare synd på ham lenger. Jeg forakter den stakkarslige måten han ter seg på. Han krangler med alle rundt seg. I begynnelsen trodde jeg på hans historier. Nå gjør jeg ikke det lenger. Jeg ser at han er i sentrum for alle intrigene. Jeg tvinges inn i rollen som hans allierte. Alt blir feil. Inni meg tar jeg de andres parti. Ser hvordan de fortvilet forsøker å redde seg ut av diskusjonene, kranglene om penger eller baksnakkelser. Han skyr ingen midler. Hvorfor har jeg ikke sett dette klart før? Hvor har jeg vært?

Jeg vet det blir skilsmisse, men jeg sitter fast i et grep. Jeg er redd for at han tar samme hevn på meg som han gjorde overfor sin første kone. Likevel tenker jeg at disse tankene er så sterke at de ikke vil skli over. Jeg må manne meg opp, men har ikke kreftene til å gjøre det. Jeg kan ikke leve som dette.

LES OGSÅ:

Sjekk litteraturlisten og bøker du kan bestille 

Kan du forstå hva en psykopat er uten å ha vært sammen med en?

Hvorfor du er dømt til å tape mot psykopaten

 

Foreldre som ikke blir enige etter samlivsbrudd, har ofte personlighetsforstyrrelser

– I saker med høy konflikt etter samlivsbrudd har ofte en av foreldrene klare innslag av personlighetsforstyrrelse, sier psykolog Knut Ragnar Knudsen til www.adressa.no.

Psykologer kan gi barna til psykopat-forelder

– Hvorfor er det så vanskelig for sakkyndige psykologer å avsløre narsissistisk, psykopatisk dynamikk? spør Rune Fardal i denne kronikken i Dagbladet.

Barndom påvirker psykisk helse mer enn krig | forskning.no

… av etnisk norske som lider, og som kanskje skulle vært prioritert i stedet for å stempla som håpløse, som bråkmakere, som tja basically psykopater/anti-sosiale .

Synes du at godklumpen er bedre enn andre barn og fortjener spesialbehandling ? I så fall kan du bidra til at gullet blir narsissistisk, mener forskere.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

14 Comments

  1. Trine

    October 17, 2014 at 3:37 pm

    Kjenner meg igjen i det du skriver,går kaldt nedover ryggen på meg.
    Det er nå du må finne ut hvem rundt deg du kan stole på,hvem i familien og av venner stiller opp for deg. Bestem deg for å fortelle dem hva som foregår men at du trenger hjelp til å komme deg bort fra han. Ikke se på det som et nederlag men du skaper et trygt og godt liv for deg og din sønn. Ingen fortjener å leve i frykt og i et forhold der di mister du mister deg selv og all selvfølelse.
    Jeg så mitt snitt å flytte når han var borte,han hadde barna med seg,men måtte gjøre det når han var borte og det va den eneste måte jeg kunne gjøre det på..da hadde vi vært ilag i 11 år hadde en sønn på8 og 4ÅR.. Jeg sov de første nettene hos min søster,etterpå fikk jeg meg en leilighet.. Han manipulerte alle til å tro at det var meg d var noe feil med t.O.m den ene søstra mi trudde på han..han ringte min mor for å få sympati og når han skulle levere tingene mine, heiv han alt utfor i sneen utfor leiligheten min. Han spente meg ned trappa da jeg sku hente min ene sønn til samvær og vi va i retten å han fikk hele 10000 i bot for det,han har manipulert og ødelagt for meg og min eldste sønn så han nesten ikke vil være hos meg mere.alt dette og mere har han holdt på med i over 6 år,men jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok skrittet å flyttet ifra han. Jeg har fått meg selv og min selvrespekt tilbake. Jeg føler at jeg lever.
    Aldri gi deg men finn din styrke og fortell dine nærmeste om det og få hjelp. Viktig med støtte.
    Stå på,håper det beste for deg og din sønn.
    Mvh Trine

  2. tgrobstock

    October 17, 2014 at 5:15 pm

    Anomym kommentar fra en leser: Kom deg bort og vekk nå!

    Jeg var i samme situasjon for mange år siden. Hadde fått et barn, og var veldig usikker. Tenkte at jeg ikke ville være skilt, og få flere unger med forskjellige fedre. Ble gravid igjen, med tvillinger! Alt ble verre, og når de minste var 3 år kom jeg meg endelig vekk.

    Det er 10 år siden skilsmissen, og han lager helvete ennå! Tenker at det hadde vært sååå mye enklere hadde jeg gått før, for nå har jeg 3 barn med store problemer pga fars syke syke oppførsel… Og få et nytt forhold, og et nytt liv med alt dette, er umulig.

    Ønsker deg masse lykke til! Du har kommet veldig langt når du innser hva slags mann det er! Du er sterk, dette klarer du, stå på!

    Klem

  3. tgrobstock

    October 17, 2014 at 5:42 pm

    Anonym kommentar: “Kommentar: Kjenner meg igjen .. har vrt i et slik forhold .. samme situasjon når min søn var født.. jeg prøvde å holde ut .. jeg trode for ungen sin skyld at han skal ha familie.. hopet på at ting vil bli bedre.. det blir bare verre og verre .. 8 år bortkastet i mitt liv..psykis terror og mishandling psykisk og fysisk.. har fått lære penger.. endelig ble det slutt.. jeg klarte “å puste igjen” ..fikk livlysten tilbake.. følte lettet ..men det værte ikke så lenge.. han bortførte sønnen vår .. rettsak etter rettsak.. han taper første barnefordelingsak.. får god samvær.. men slitsom for ungen han må pendle fra by til by.. faren bryter samværen ..levere han ikke tilbake.. melder meg bakryggen til barnevernet..manipulere dem med andre ord.. ungen og jeg går gjennom helvete.. tilslutt gjennomskuer barnevernet ham.. han truer ansatte når han ikke får slik han hadde tenkt.. alle ta feil.. han alene har rett..kiddnaper ungen fra skolen i friminutt uten at skolen merke det… politi gjør ingenting på vestlandet… etter brevkastning og begjæring fra dommeren å rettunere barnet til mor.. han nekter det.. min advokat anbefaler å hente han på østlandet( faren har plassert han i ny skole uten min samtykke..så dramatisk fr en 7 åring)..jeg reise med mine venner og henter gutten etter har snakket med rektor og har vist domsluttning.. etter en time ble stoppet med 3 politi biler.. politi på østlandet annerledes.. de reagere og blandet seg in på en grov måtte..hvor en unge involvert.. vi ble brakt til politistasjon.. de deler meg og guttungen..jeg ble satt på glattcele.. igjen en eksempel på hvordan en psykopat klarte å manipulere myndighetene.. de trode på han på politistasjon og uten å skjekke fakta satt meg urettmessig i arresten.. guttungen ble traumatisert..ny runde i retten.. hantaper igjen
    ..foreldreansvar og kun 16 timer samvær med tilsyn der ungen bor..han stopper ikke ..anker.. først vil ikke langmannsretten tar anken tilfølge .. til slutt blir det ny runde i retten det blir ankeforhandling… hvor vanskelig for myndighetene å gjennomskue en forstyret person.. har de så mye ressurser til en ny rettsrunde.. hva er gale med rettsystemet? når 2 rettsaker har vært avgjort han tapte dem begge han viste ikke samarbeide verken med meg eller myndighetene.. han slipper fri for alt.. psykisk mishandling av sin egen sønn…det handler ikke om hans sønn for han ..det handler om å straffe meg og hevner seg.. siden siste rettsmøtte..han har ikke forsøkt å møtte ungen det er gått 9 mnd siden sist han så han… Mitt liv har vært som et helvete siste 4 år etter samlivsbrudd..stor belastning både for meg og ungen.. mine studier ble ikke fullført ..det blir for mye stress..jeg ble syk med diagnosen blodpropp.. jeg vil ha mitt live tilbake ..jeg vil ha livsgnisten..lever puster og være lykkelige med mitt barn.. er det noen som kompetent i myndighetene til å se sannheten og stopper galskapen!?Ja takknemlig at siste dommeren som var i tingretten så det jeg så heletiden ..men ikke ble trodd på…

    Jeg håper på det beste.. men føler meg ganske sliten og utbrent .. jeg går til psykolog å søke alt hjelp..det vil ta tid ..men jeg hoper å få mitt liv og glede tilbake..bli hel igjen..”

  4. tgrobstock

    October 17, 2014 at 5:42 pm

    Kommentar: Løp for livet !! LØP !!!!

  5. tgrobstock

    October 17, 2014 at 5:42 pm

    Kommentar: Hei.
    Du har alle symptomer på å være i et forhold hvor du blir utsatt for psykisk vold. Du har fysiske og psykiske symptomer som tegn på dette. Gå inn på Krisesenteret sider på beskrivelse av symptomer på psykisk vold. Det er et tabubelagt og skambelagt og tenke i disse banene. Det tok meg 17 år og bryte ut av et lignende forhold. Når jeg først tok skrittet så har jeg blitt anmeldt til politiet, sittet i avhør pga hans løgner, barnevernet har vært inne på godt og vondt. Barna mine som er 15 og 19 år har lidd under fars psykiske vold som jeg nylig fikk vite omfanget av. Dessverre så er det få leger, psykologer, barnevern og andre hjelpere som forstår hva det vil si å bli utsatt for psykopatens ofte usynlig og manipulerende terror. Umulig å komme ut av dette alene. De som kan dette er Krisesenterne. Jeg forsto ikke hvor alvorlig det jeg var utsatt for før jeg fikk hjelp av Krise og incestsenteret i Follo på Ås. De har reddet meg og barna mine og hjulpet meg på en fantastisk måte. Jeg skulle ønske at jeg hadde visst om Krisesenteret da barna var små og turt og oppsøke de da de har et tilbud som kunne ha hjulpet meg. Lykke til! Hilsen Pernille

  6. tgrobstock

    October 17, 2014 at 5:44 pm

    Anonym Kommentar: Navnet mitt må på ingen måte følge dette innlegget!!!

    Leste ditt rop om hjelp. Det er hjelp å få! Du trenger oppbacking. F.eks kan du kontakte Epitel og be dem sette deg i forindelse med noen som bor i nærheten. Det at du ser dette nå, gjør at sønnen din spares for mye. Nå trenger du å samle krefter til å rive deg løs. Det er bare du selv som vet hva som er den rette tiden for å komme seg unna. Forskjellen på suksess og fiasko kan være timingen for det offisielle bruddet. Din mann kommer antagelig til å lukte at du tenker på å rive deg løs. Hold kortene dine tett til brystet! Del ikke tankene eller planene dine med ham. Min mann begynte å kikke i nøkkelhullene, lese på min mobil, sjekke e-poster osv. Vi er mange her ute som har opplevd det samme som deg. Det kan være noen rett i nærheten av deg som har samme erfaringer. Nå holder vi på å finne hverandre, vi som har opplevd dette. Vi kan fortelle deg at det er en vei ut, og livet på den andre siden er bedre. DU KOMMER TIL Å KLARE DET!

  7. tgrobstock

    October 17, 2014 at 9:06 pm

    Anonym kommentar: Dette må du komme deg ut av, fortere enn svint! Og mitt svært enkle forslag er å ordne alle praktiske ting i forkant, skaff en (ukjent) barnehageplass, et ukjent sted å bo, om mulig få nav (som du dessverre nok vil trenge i en overgangsperiode) til aldri å opplyse noe til noen på telefon ( hvilket de selvsagt aldri skal gjøre, men sier du fødsels-og personnummer i telefon til NAV tror de de snakker med riktig person).
    Men altså, det jeg mener å si, og forstår jeg deg rett har du dagtid (heldigvis)alene; ordne alt i ro og mak, du trenger ikke stresse, du har hatt dette helvete en stund nå, så noen dager fra eller til holder du ut, du vet du går fra helvete til et liv, og plutselig en dag er du ikke der. Legg igjen en lapp så han slipper å kjøre Norge rundt, bare skriv at ungen har det bra, du har det bra, men har volddalarm og at du uansett har foreldre/søsken/venner osv på overnatting i uoverskuelig fremtid. Lykke til!

  8. tgrobstock

    October 17, 2014 at 9:06 pm

    Anonym Kommentar: Fantastisk bra skrevet! Du vet innerst inne hva du må gjøre og hvilken kamp som står foran deg. Ditt barn trenger ei hel mamma ikke ei som er kuet og undertrykket. Det siste ditt bar trenger er å vokse opp og tro at slik oppførsel er riktig fordi pappa er slik. Du fortjener så inderlig mye bedre. Husk hvor uendelig mye du er verdt! Mange positive tanker og klemmer til deg

  9. Tonje

    October 18, 2014 at 10:11 am

    Ta kontakt med advokat fra førstestund, leit etter hybel/ hus. Pakk en krise bagg, til deg og barnet. Finn nr til krisesenteret tilfelle du må dra. psokopaten er opptatt med å ramme deg på alle måter. Spesielt ting du er glad i. Jeg har bodd under et Psykopatiske liv i 16 år. Det har kommet små stikk hele tiden. Spesielt blandt andre folk rundt oss. Har jeg vært hos naboen har han kommet etter. Da har han sagt at jeg må hjem å eks hjelpe han. Og det var løyn. Jeg har 2 barn med han som nå er 15 og 11 år. Jeg kom meg ut for 2 år siden nå. Bruker psykolog enda. Og det hjelper meg. Han sier at det er ikke meg det er noe galt med, men han. Barna får hjelp av helsesøster til å takle pappan. Jeg gjør det beste med ungene mine da dem er hos meg. Jeg får ikke gjort noe med da dem er hos han. Vi har hatt noen runder hos familievernskontoret også og der ble han sint og hos helsesøster. Bruk instanser for dem ser hvordan han er. Barnevernet ble koblet inn pga han. Advokaten ble jo kalt hore.. Det går opp og ned hos meg , men jeg biter ikke på lengre… Vær saklig og konkret til han ting du tar opp med han. Prøver han å drite deg ut på telefon, så legg på. For det svir for han. Husk vi damer må tenke rak rygg og hevet hode, så klarer vi dette 🙂 jeg tenkte slik heleveien og ryddet vei. 🙂 dette klarer du tvi tvi om det er tøft mens det står på. Du blir aldri kvitt han fordi han er far til barnet.. Men han skal ikke klare å ødelegge deg.

  10. Liv

    October 19, 2014 at 8:37 am

    Hei!
    Du har fått mange gode tips her. Bruk de!
    Kontakt venner/familie du vet du kan stole på, men vær klar over at det kan være vanskelig for dem å forstå din situasjon. Jeg har selv opplevd at det er kun de som har opplevd et liv med en psykopat, samt instanser spesialisert på nettopp din situasjon som vil kunne forstå deg fullt ut. Kontakt derfor også ditt lokale Krisesenter. De vet hvordan du har det og hvordan de kan hjelpe deg videre. Fortell dem alt du bærer på, det vil hjelpe deg senere når din mann kommer med sine stikk for å såre/hevne seg på deg. De kan også hjelpe deg å kontakte advokat, barnevern, nav m.m.
    Dessverre må du nok forberede deg på at han vil lage helvete for deg. Det kan komme i form av anklager og trusler men han kan også forsøke å overbevise deg om at han skal bedre seg, at du har rett. Han kan forsøke å rose deg f.eks. for din evne som mor og kone, han kan prøve å legge skyld på sitt “vanskelige” liv for at du skal synes synd på han og hjelpe han til å bli bedre. Ikke fall for dette, det er triks for å få deg tilbake igjen. Han vil nok protestere på dette, men han er ikke glad i deg, han evner ikke å være det.
    Vær saklig og konsekvent og så rolig som mulig når du må møte han etter du har gått fra han. Ta vare på eventuelle sms han sender deg. İkke svar om det ikke handler om deres barn.
    Ditt barn trenger Deg og du vil kun klare å gi Deg når du har klart å komme deg unna.
    Masse lykke til! Du vil klare dette når du er klar og husk at du ikke er alene!

  11. tgrobstock

    October 19, 2014 at 7:18 pm

    Fra en anonym leser: Jeg føler så med denne kvinnen, har akkurat den samme erfaringen selv. Jeg holdt ut i nesten to tiår, mitt råd er kom deg ut så fort du kan, for arrene på sjelen din kan fort bli meget dype om du blir i dette forholdet. Jeg trodde på hans ord om att jeg var mindre verdt, att ingen andre ville ha meg, men på samme tid så kunne jeg ikke sminke meg på jobb, for da var jeg garantert ute etter å få en sexpartner, jeg fikk ikke ha kontakt med venner, å han kuttet sine en etter en, når han synest noen av dem snakket for meget med meg, smilte for mye osv. Jeg hadde alltid en unskyldning klar om vi ble innvitert ut også i familie selskaper. Han derimot kunne både flørte, snakke dirty, uten att dette var noe å snakke om. Alle rundt oss så på oss som det perfekte paret, å det var vi jo på utsiden, for på utsiden viste det jo ikke alle trusslene, han truet ofte med å ta sitt eget liv, det var jeg som drev han til dette, med å kle meg for utfordrende, si ham imot, ikke forstå hans synspunkter. Når vi fikk barn var dette selfølgeligt posetivt i hele svangerskapet var han en annen for da var jeg jo mere hans, men etter fødselen startet alt på nytt, han var også sjalu på tiden barnet fikk. Sexlivet var også ett mareritt av syke ting som skulle prøves, om ikke var jeg jo ikke glad i han, men hadde mere lyst på kompisen. Han ville ikke hjelpe til med å avlaste meg med barnet, han maktet ikke bæsje bleier, å nattevåk det måtte jeg ta meg av, selv om jeg også skulle like tidligt opp på arbeide. Jeg maktet tilslutt med hjelp av en god venninde, som han ikke hadde kjennskap til for også hun måtte ha venner i hemmelighet, vi snakkket for det meste på tlfn. Hun var den som klarte å bryte ut av sitt forhold først, da fikk jeg panikk, jeg følte meg helt alene å hun var FRI, dette pluss endel andre henndelser som presset meg imot stupet, fikk meg til å klare å ta valget å holde meg til dette. Jeg lå lavt prøvde ikke å provosere, jattet med i alle situasjoner selv etterpå, denne gangen på grunn av hensynet til barnet, jeg krevde ingenting fra boet jeg sto med barnet på armen, noen få ting å startet helt pånytt, men det var ikke nok for psykopaten, fortsatt er jeg ett troll å han den perfekte drømmemann, han lar ingen muligheter gå fra seg til å tråkke på meg, for han vet så inderligt vel att jeg bruker alle mine krefter på å ikke svare tilbake av en eneste grunn barnet. når Barnet tar opp ting det opplever så prøver jeg å samtale om dette uten å fortelle den groteske sannhet, men barnet tror jeg nok skjønner mere en jeg aner. Påtross av psykopatens utallige damer etter meg, så bruker han den minste anledning til å prøve å såre meg, igjennom barnet. Kritiserer livet mitt, Huset mitt, mannen min, utseende mitt, for det var jo jeg som forlot han, å det ser det ut som om han aldrig vil tilgi. Han svartmaler meg hvor en han går, å det som er mest sårende for meg er att det ser ut som att mennesker jeg engang hadde høye tanker om velger å tro ham, det har vert hardt å svelge. For jeg må tie, jeg kan ikke gå til motmele, for da starter jeg tredje verdenskrig å offrer med dette mitt eget barn. Så selv om jeg idag er lykkelig sammen med psykopatens rake motsettning, så har jeg med meg en Nisse på lasset så lenge Barnet fortsatt har kontakt med han, så fortsetter han å han sårer meg og Barnet. Jeg har mange ganger tenkt om han i det heltatt burde ha fått ha kontakt med barnet, da han fyller det med sine problemer å syke tanker, men jeg har ikke hatt mot nok til å gå oppimot han, da hans sjarmerende vesen lett hadde snakket rundt både lennsmann å prest, Om denne kvinnen kommer seg ut nå, vil hun i det minste ha igjenn noe av seg selv å kjempe imot med om dette blir nødvendigt. For er du utsatt for en psykopat så må du aldrig håpe på att de forandrer seg, jeg har håpet i mange, mange år det blir bare værre. Mitt råd er løp for livet å se deg ikke tilbake. Anonym må jeg være beklager dette.

  12. tgrobstock

    October 19, 2014 at 7:19 pm

    Anonym kommentar: Vær så snill å skill deg og flytt så fort som overhodet mulig.Jeg gjorde desverre den tabben og skilte meg ikke før det var nesten for seint.Tok meg nesten 10 år før jeg klarte det.Vårt felles barn blei den som led mest i tillegg til meg som mamma.Det tar tid å komme seg videre,men jeg lover deg det er verdt hver tåre og fortvilelse.Jeg har nå vært aleine i over 6 år og hadde jeg visst hvor godt man kan ha det aleine hadde jeg gjort det for 15 år siden.Jeg lover deg: Det blir ALDRI!!! bedre.
    Han vil love deg,si unnskyld,angre,gråte og si han elsker deg,men en psykopat kan ikke elske noen! Bare seg sjøl.
    Håper du klarer å ta tak i situasjonen nå med en gang da det bare blir verre for hver dag.Ønsker deg alt godt inn fremtiden og ditt nye liv. Hilsen ei som bryr seg om hvordan du har det

  13. Tom Aage Grobstock

    November 3, 2014 at 6:52 pm

    Anonym Kommentar: “Jeg har hatt det på sammen måte i nesten 30 år. Jeg viste ikke om psykopater før de siste 5 åra. Jeg har hatt et forferdelig liv med en slik mann, og man prøver å forandre seg, selv om man er et sterkt menneske blir man helt nedbrutt tilslutt. Jeg husker hodeverken, angsten, stress som sivet helt ut i armene, en grå tåke av fortvilelse, krangler gråt og flukt. Jeg var lite hjemme. jeg rømte hver dag, noen timer ut for å puste. Jeg hadde jobb som gjorde at jeg holdt ut. Var så glad i alle mine kollegaer og venner. For han var alle disse idioter. Heldigvis tviholdt jeg på mine venner. Han hadde ingen. I hans øyne var jeg helt umulig, like gal som mi mor , min jobb var dum, mine hobbyer var tull og tøys. Jeg måtte snart ta skjea i en annen hånd, sa jeg han i mot satte han to fingre foran ansiktet mitt , spottet meg og sa KLIPPE KLIPPE………det irriterte meg så grenseløst, når han endelig fikk meg rasende da var jeg gal. Sa jeg han mye i mot føyk han på meg, dro gjerne til meg eller kastet stoler rundt seg. Han ga seg ikke før jeg gråt og gråt og gråt……….da var han fornøyd. Jeg klarte endelig å komme ut av dette forholdet etter nesten 30 år, jeg hadde tenkt på det nesten daglig at jeg måtte vekk, men klarte det ikke, syns veldig fort synd på han, og var han barte litt snill…ja da var alt bedre……å som jeg angrer at jeg ødela så mange år av mitt liv, jeg trodde jo det var meg det var så mye galt med..men hvorfor hadde jeg så mange gode venner og han ingen ? Jo fordi jeg hadde skremt vekk han sine venner.. Vi hadde et flott sted i Thailand, hadde jeg bare vist hva han sin plan med dette var…..jo han dro dit flere ganger i året, jeg hadde ikke råd eller fri fra jobb til å dra, kanskje fikk jeg det til 1 gang i året. Det endte med at han fant seg thai dame, hjemme ble han verre og verre. Daglig ble jeg skjelt ut for bagateller. Ikke snakket han til meg. Kun åpna kjeften sin når det var noe å klage på. Ros viste jeg ikke hva var. Jeg rømte fra hus og hjem da han var på en av sine mange turer til Thailand. Jeg hadde på forhånd 1 år i forveien pakket en kasse for hver gang han kjefta på meg, på denne måten gikk det fort å pakke mine ting til den dagen jeg reiste. Da var mine barn 15 og 21 år.
    Endelig klarte jeg dette. Jeg kysset leiligheten min, og det var som 10 kg sement var tatt fra mine skuldre . Jeg var så sliten, følte jeg måtte sove i mange måneder . Men så lykkelig jeg var. Endelig følte jeg indre glede, noe jeg ikke hadde kjent på alle disse åra- jeg er en gladperson, med masse humor, og jeg mener jeg også er sterk. Jeg kom ut av dette. Så var det rettsaker om deling av bo. Å det var ubeskrivelig. Ikke ville han svare hverken advokat, eiendomsmegler, han var sleip og glatt i rettsalen, møtte ikke på forliksmøte, møtte ikke til eiendomsmegler som var avtalt skulle komme til Thailand da han var der….4år slet jeg med dette, 200 ooo for advokat. Det viste seg at han hadde lurt meg i alle år, det var 1 mill lån på et hus vi hadde kjøpt for nesten 30 år siden, han ville skjevdele pga jeg hadde flytta vekk i 2år for lenge siden, han løy glatt i retten og spilte god mann. han hadde gratis advokat og kunne forsette saken helt til høysterett. Jeg fikk litt ut av boet, men ikke det som hadde vært riktig. Nå ser jeg virkelig at han var en 100 % pcykopat. Hadde jeg funnet denne nettsiden før eller lest bøker om dette, så hadde jeg rømt for lenge siden, men jeg var for sliten og utarmet til å klare det etter mange år med manipulering og slåssing.
    LA IKKE EN PSYKOPAT KNEKKE DEG; KOM DEG VEKK OG IKKE SE DEG TILBAKE, DU KAN HELLER DISKUTERE MED EN STEIN DET FANT JEG UT:
    Jeg vil til slutt si , jeg har funnet verdens snilleste kjekkeste mann nå. Vi kan snakke om alt, vi ler og koser oss, jeg gleder meg til å komme hjem, jeg er ikke på flukt lenger, jeg er ikke stressa, hodeverken har gitt seg og jeg er lykkelig. Like strålende som jeg var som glad ungjente fram til jeg traff psykopaten.”

  14. Annete

    April 27, 2017 at 2:25 pm

    Om du velger skilsmisse,vær forberedt! Samle bevis, papirer osv. Jeg står midt i skilsmisse nå, og det er tøffe tak. Har blitt meldt til barnevernet, har blitt anmeldt til politiet, innkalt til konfliktråd, familievernkontoret osv….Han lar meg ikke være i fred enda det var han som forlot meg. Ønsker deg lykke til, ta det valget slik at du får det bra. Snakk med psykolog! Ta tilbake livet ditt,det vil ta tid. Men du blir sterkere❤️Klem 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.