Blogglistenhits Jeg har innsett at hun er en psykopat | Psykopaten

Jeg har innsett at hun er en psykopat

Ikke møt psykopaten uansett

I de fleste historier på bloggen leser vi om kvinner som er utsatt for overgrep av en mann. I denne ærlige leserhistorien fra en voksen mann kan vi lese om hvordan han etter 15 år innser at kvinnen som er mor til hans barn og som han har levd sammen med sannsynligvis er en psykopat. Han forteller om sine erfaringer og hvordan han til slutt innså sannheten. Han oppsummerer med konkrete råd til deg i samme situasjon og hva du kan gjøre for å komme deg fri fra psykopaten.

LESERHISTORIE: Jeg var en engasjert og sosial fritidstrener som stadig var på kurs og samlinger. Også denne helgen skulle jeg på en samling i nabobyen. Som det alltid er på disse samlingene så ble det en øl og en tur på byen, og det var på en av byens diskoteker jeg møtte henne. Jeg møtte henne i døra, hun var lys, vakker og hadde en sjarm som kunne ta fra enhver mann dømmekraften. Vi snakket lenge sammen , og jeg følte meg som verdens heldigste mann. Jeg var på den tiden en ungkar som stort sett bare hadde meg selv å ta vare på, og hun virkelig kjempet for at det skulle bli oss to.

Jeg prioriterte stadig vekk jobben som trener, og i enkelte tilfeller så kom hun i bakgrunnen. Det var alltid hun som tok intinativet til at vi skulle møttes, siden vi bodde i to ulike byer. Men hun kom stadig på besøk, og etter hvert så tilpasset også jeg meg en partners krav. Jeg hadde store ambisjoner som trener og hadde stadig vekk tilbud fra klubber om å flytte på meg. Etter at vi hadde vært sammen ett års tid så valgte jeg å takke ja til ett tilbud fra en annen klubb, hvor det innebar at jeg måtte flytte på meg. Jeg var veldig usikkert på vårt forhold, og hadde vel tanker om at jeg skulle dra alene fra starten av . Så kunne hun eventuelt komme etter visst dette virkelig visste seg at dette var noe vi ville satse på begge to. Men i hennes tanker var ikke dette ett tema, hun skulle være med meg fra starten.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn!


Pris kr. 298,- pluss frakt (kr.60,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Hun stod selv uten jobb, og med klubbens hjelp så fikk også hun en jobb som innebar en times reising. Hun stod tidlig opp om morgenene for å ta en times busstur til jobb. Som trener hadde jeg mye fritid på dagtid. Etter hvert kom kravene fra henne, at jeg skulle stå opp klokken seks om morgenen for å kjøre henne fem minutter til bussen. Etter hvert kom også kravet om at jeg skulle kjøre og hente henne på jobb flere ganger i uken. Denne turen tok meg flere timer, og ga henne en besparelse i reisetid på en halvtime. En kveld hun var sliten og trøtt etter både en lang arbeidsdag og reise, kom hennes historie. Hun hadde opplevd mye fælt i sitt liv med en sterkt alkoholisert far. Hun hadde opplevd historier som for meg var totalt ukjent i min trygge og gode oppvekst. Men jeg fikk ikke bare hennes livshistorie denne kvelden, jeg fikk også beskjed om at hun var så deprimert over den lange bussturen , at hun vurderte å ta sitt eget liv.

Kranglende par tredve års alder

Fra den dagen var jeg i hennes klør

Jeg syntes synd på henne, og tenkte jeg skal i alle fall støtte henne og ikke lage vanskeligheter. Jeg skulle hente henne oftere på jobb, selv om det innebar lang reise for meg. Hun ble stadig vanskeligere å ha med å gjøre. Gjennom min jobb som trener fikk jeg mye oppmerksomhet fra lokalavisen og andre som var opptatt av fritidsen i byen. Dette likte hun dårlig.

Jeg merket at hun var sykelig sjalu på min oppmerksomhet, og hun valgte å straffe meg med vasking av hus på fredagskveldene klokken ti om kvelden. I sosiale lag ble jeg hoggestabben. Hun var en god historieforteller, og oftere ble jeg gjenstand for historier. Hun kunne i sosiale lag virkelig kjøre meg ned, og historiene ble stadig drøyere. Hun kjente kroppsspråket mitt og kunne i ett brøkdels av ett sekund lese meg når jeg var mest sårbare for den lille kommentaren. Den ene kommentaren som gjorde at jeg ble stadig mindre sosial, og holdt munnen i sosiale lag i redsel for hva som kunne komme. Hun var på vei til å ha total kontroll på meg. Det var hennes ord som gjalt.

Jeg er en mann som ønsker nærhet og empati i vanskelig situasjoner, dette er noe en partnere normalt deler med hverandre. Men jeg skjønte fort at dette ikke var interessant for henne, og de historiene jeg delte, ble gladelig delt med andre på telefon senere på kvelden. Jeg sluttet å kommunisere mine innerste tanker, jeg turte ikke, visste aldri hvordan hun ville bruke dette.

Jeg hadde god økonomi, noe som innebar at hun ikke tok noe ansvar. Jeg betalte regninger for både bil og hus, og hun brukte pengene på seg selv. Hun var grisk og gjerrig og var kun opptatt av egen vinning. Husker en gang jeg var totalt blakk etter å betalt alle våre regninger, og jeg ba om å få låne to hundre kroner av henne. Det var helt urimelig at jeg ba om dette mente hun, og jeg ble fortalt at jeg var totalt uansvarlig med min økonomi. Hun begynte også å kalle meg løgner, og dette var noe som hun stadig gjentok. Etter hvert så begynte jeg å tro på jeg var  en løgner. Etter nærmere ettertanke viste det seg at hun hadde litt rett. Jeg løy av og til. Det var min måte å beskytte meg på for stadig flere og stadig tøffere konfrontasjoner. Jeg har forstått at hun speilet seg på meg. Hun kalte meg løgner, men egentlig så beskrev hun seg selv.

Etter hvert så fikk vi også barn, vårt førstefødte kom og jeg håpet at dette skulle føre oss nærmere. Men det gjorde det ikke. Hun behandlet barnet som kun sitt eget, og som far var det vanskelig å komme til. Nå flyttet vi hjem igjen og jeg begynte i ny jobb, noe som innebar en del reising. Jeg følte reisingen var todelt, vanskelig å være borte fra barna i lengre tider, men også godt å være vekk fra henne.

Veronica Kristoffersen

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet og se at det også er håp?

Overgrepene og kontrollen over meg fortsatte, og hun hadde fullstendig kontroll på både min økonomi og hva hun kunne hente ut av den. Jeg hadde flere bijobber og ga henne for fredens skyld alle inntekter fra disse. Men hun var stadig ikke fornøyd, og krevde også at jeg tok mesteparten av alle felles kostnadene vi hadde sammen. Hennes forhold til min far og min familie var også ett stadig tema. Da vi var på besøk hos min familie så ble jeg stadig minnet på hvor rar og dum min far var. Hennes familie bodde nær oss, og hennes far ble stadig ett større del av vårt liv. Hennes sinnstemning var styrt av farens alkoholforbruk og hennes opplevelser på jobb og stadig flere og oftere konfrontasjoner med venner og familie.

I denne tiden døde hennes mor, og hun var langt nede. Jeg valgte å ta fri noen dager for å være sammen med henne, og hjelpe henne i en tøff periode. Dette skulle være noe jeg aldri fikk oppleve fra hennes side. Min far døde brått og plutselig. Da ble jeg kritisert for talen jeg holdt i minnestunden etter begravelsen. Jeg kunne ikke si det jeg sa av vakrte ord om min far! Jeg var knust. Da jeg spurte henne om hun kunne ta fri noen dager for at vi kunne være sammen fikk jeg brutalt til svar:

«Nå må du komme deg videre i livet, og slutte å dyrke døden!»

Jeg var nedbrutt og nedfor, men hun hadde ingen innlevelse i hvordan jeg hadde det. Jeg måtte sykemelde meg, og ta en pause fra alt. I denne perioden sluttet jeg også i min jobb. Hun fortalte meg stadig historier om at folk snakket om meg. Om at det gikk rykter om at jeg hadde gjort økonomisk underslag på jobben og stadig verre historier. Jeg kunne ikke i min villeste fantasier tenke meg at disse ryktene var framsatt av min kjæreste og moren til mine barn. Men i ettertid så vet jeg helt sikkert at dette var noe hun hadde satt på byen, via venner og bekjente. Hun fortalte historier om at andre snakket stygt om meg. Jeg begynte å tvile på meg selv. Så trodde jeg på historiene, og hun skjønte selvsagt at historiene gjorde noe med meg. Hun hadde kontroll.

Senere forstår jeg at jeg var i den mest sårbare periode i mitt liv, – min far var akkurat død og jeg hadde avsluttet min jobb. Hun fikk fritt spillerom. Heldigvis hadde jeg vett nok til å oppsøke psykolog. Dette måtte jeg skjule. Hadde hun fått vite dette, hadde hun hatt ett triumfkort på meg. “Du er psykisk syk”. Men hun skulle senere få full oversikt over når jeg hadde mine psykologtimer.

Jeg hadde fått arv etter min far, noe som hun også fattet interesse for. Jeg pusset opp deler av hennes familie feriehus og stadig større andel av arven ble brukt opp. Jeg ble stadig minnet på at jeg var en løgner, en som aldri kunne snakke åpent med sin kone. I denne perioden ble vi enige å gå fra hverandre. Hun fikk retten til barna, hun fikk meg til å skrive under på papirer til NAV angående størrelsen på barnebidrag fra meg. Og hun tok det hun ville fra huset.

Vårt felles hus fikk hun meg til å kjøpe for en sum som var alt for høy. Jeg var redd og var mest opptatt å få fred. Fred fra denne fryktelige kvinnen som stadig pirket på meg, som påvirket min selvtillit, som gjorde min økonomi stadig dårligere, som tok fra meg nattesøvnen, og som nå også kom til å ta fra meg mesteparten av tiden med mine barn.

Hun flyttet ut, men kom stadig på visitter hvor hun endevendte huset for flere ting hun kunne ta med seg. Jeg satt igjen med noen få ting som hun ikke brydde seg om å ta med seg. Men jeg hadde fått fred og ro til å sette meg ned å tenke over hva jeg hadde opplevd i disse femten årene med henne.

I perioden etter skilsmissen brukte jeg mye tid på refleksjon og hva jeg hadde opplevd. Jeg hadde også noen venner som jobbet innen psykiatrien. Og de begynte stadig å spørre meg om mitt tidligere samliv. De fortalte historier om hvordan de hadde opplevd situasjoner, og hvordan de hadde opplevd at jeg hadde blitt herjet med av henne. For meg var dette hverdagen. Jeg trodde at alle parforhold hadde noen utfordringer. Men jeg har i ettertid skjønt at dette ikke var normalt..

Konflikt med en psykopat – en umulig reise..

Etter skilsmissen ble det stadig tøffere konflikter med min eks, jeg ble stadig utsatt for beskyldninger og vennskapet med våre felles venner ble umulig for meg. Jeg ble løgneren, den som var årsaken til skilsmissen. Det var min feil at våre barn måtte flytte fra barndomshjemmet.

Hun hadde på en eller annen måte taket på sekretæren til min psykolog, og det tok ikke ofte mer enn en time etter endt time hos psykolog, så visste hun at jeg hadde vært der. Det gikk rykter at mitt hus var på tvangssalg, at jeg hadde forbindelser med den russiske mafiaen, og at jeg hadde ny dame fra Thailand. Rykter som spredte seg i lokalsamfunnet og gjorde at jeg måtte tenke meg om to ganger for hver gang jeg gikk ut og var sosial.

Hun sa alltid til meg og mine barn at “dere må ikke tro dere kan lure meg”. Nei det var helt sant. Jeg sitter med inntrykket at hun tenker strategi hele døgnet. Hun gir seg aldri før hun har funnet hun  leter etter. Hun har både fått innpass i min bankopplysninger direkte fra banken etter skilsmissen, hun har taket på sekretæren til min psykolog, og hun har oversikt over min lønn og forsikringer. Mange år etter at vi avsluttet vårt forhold.

Endelig forsto jeg at min ekskjæreste er en psykopat

Jeg fikk etter hvert kontakt med en ny kvinne som jeg kunne dele mine erfaringer med, og som var der for meg. Her møtte jeg for første gang i mitt liv ordene « Dyssosial personlighetsforstyrrelse eller som bloggen omtaler det, “psykopat”.

For meg var dette noe nytt, og jeg visste ikke hvordan en psykopat er, og hvordan psykopaten opptrer. For meg har en psykopat vært forbundet med Hannibal Lector og Nattsvermeren. Psykopater som sitter i fengsel og har gjort alvorlige kriminelle hendelser. Men så feil tok jeg. Hverdagspsykopaten er den mest vanlige, og den du oftest møter i ditt liv. Den skiller seg ikke ut, og er ikke noen kriminell. Den er mannen , dama, barnet , sjefen på jobb etc. Vi møter de daglig.

For meg var dette starten på en ny reise, en reise hvor jeg sugde til meg all kunnskap nettet kunne gi meg om psykopaten. Jeg satt oppe natt etter natt og leste, og leste artikler og utvekslinger på chat. Jeg hadde funnet ut hva jeg hadde vært utsatt for – psykopaten hadde hatt innpass i 15 år av mitt liv!

Hvordan kom jeg ut fra grepet til  Psykopaten – skritt du kan ta for å komme deg fri

  1. Jeg innså at det ikke var noe galt med meg. Det var psykopaten som er annerledes og er overgriperen. På vårt første møte på Familievernkontoret brukte jeg denne teknikken. Jeg satt meg selv på en «sky» og så ned på situasjonen. Dette angikk egentlig ikke meg tenkte jeg. På vårt første møte med psykologen hos familievernkontoret fikk hun fri dressur. Hun fikk fortelle om hvilken vanskelig mann jeg var, hvilken løgner jeg var, mine innerste tanker og hvordan hun hadde det i en vanskelig situasjon. Jeg satt der på min sky og så ned på situasjonen, og håpet at psykologen skulle gjennomskue Psykopaten. Men det greide ikke psykologen, han skjønte henne, og spurte etter ca 1 time hvordan jeg så på situasjonen angående barnefordelingen etc. Men for meg var dette første møtet en positiv hendelse. Jeg følte jeg ikke var bundet av henne på en slik måte jeg var før. Jeg trengte ikke å unnskylde meg mer, etter hennes angrep. Jeg trengte ikke å forbredre meg til neste angrep. Dette var starten på å gjøre meg fri fra psykopatens grep.
  1.  Så godt som allle telefonsamtaler jeg har hatt med henne gjennom 15 år har ført til at hun i sinne har lagt på. Jeg har satt igjen i den andre enden med en utrolig dårlig følelse. Men nå i ettertid har jeg forstått at dette er ett grep fra hennes side for å kontroller meg.  Hun har kontrollen på når hun skal snakke med meg, og hvor lenge. Når jeg den ene dagen greide å si til henne, at om du snakker slik til meg så vil jeg legge på. Det er ditt valg. Da ble situasjonen snudd, og det var jeg som satt i førersetet. Jeg godtok ikke alt hun sa til  meg, og jeg satte føringer før hvordan hun skulle snakke til meg. Disse små hverdagssakene er viktig for å komme ut av klørne på Psykopaten, du føler mestring og gir deg selvtillit til å sette begrensinger til hvordan psykopaten behandler deg. I dag er jeg veldig nærmere mine egne følelser, og tør å føle på de, og dette gir meg en styrke i hverdagssituasjonene. Og her begynner forandringen av mitt liv.
  1. Jeg har minst mulig kontakt med psykopaten. I starten etter bruddet hadde jeg en drøm om at vi kunne være voksne mennesker som kunne feire jul, bursdager og påsker sammen. Dette for at barna skullel føle at det var et godt forhold mellom foreldrene. Min erfaring er at dette er noe som bare fører med seg en mulighet for psykopaten å opprettholde ett mønster. Ett mønster for å holde livsnerven mellom meg og  psykopaten.
  1.  Vis interesse for psykopatens tidligere liv. Psykopaten kan også være et offer. Psykopaten lever sitt liv på tidligere erfaringer de har. Hvordan har psykopaten vokst opp? Forhold til sine foreldre og søsken? Dette er kunnskap som kan lære deg mer om psykopaten. En psykolog sa engang til meg : Når du skal finne deg ei dame , Spør henne hvilke forhold hun har til sine foreldre. Har hun hatt mye konflikter med sine nærmeste, er det en stor sjanse for også du vil få mye konflikter med henne. Ett råd jeg har lyttet til.
  2. Når du selv er fri fra psykopaten, må du starte jobben med dine barn. En psykopat skiller ikke mellom ofrene. For psykopaten så handler det om kontroll, også over sine egne barn. Jeg har i dag barn som nærmer seg voksen alder, og de er også i dag utsatt for overgrep av psykopaten. En psykopat vil aldri sende sitt barn til psykolog for å få hjelp. Etter endt arbeidsdag kan moren tømme alt over på barna når hun kommer hjem. De får skylden for at det ikke er tatt inn posten, for at det ikke er ryddet og alt annet som for henne virker vanskelig. Vanskelige ting kan ikke snakkes om, alle barn har behov for å tømmes seg og bli fortalt hva som er normalt i ulike situasjoner. Blir du huggestabbe, begynner du å tro på at det er noe galt med deg . Psykopatens triumfkort: Overføre sine egne følelser på andre. Når barna er gamle nok, fortell de om hvem psykopaten er, og gi de gode tips i hverdagen.
  1.  Ikke tro at ting forandrer seg. Du leter stadig etter tegn om at ting er forandret i ditt forhold til psykopaten. Men psykopaten vil kun forandre seg i forholdet til deg, kun om dette ganger psykopaten. Ikke gå og let etter signaler på forandring. Er du først psykopat så er det et personlighetstrekk som er så sterkt forankret at det aldri forandres.

I dag lever jeg ett godt liv. Jeg kan håndtere psykopater på en mye bedre måte, og jeg kan finne psykopaten mye tidligere. Jeg kan se psykopatens redsel i øynene, og jeg kan se dens handlinger. Kunnskap om psykopati er viktig. Håper alle som leser dette kan få ett lite håp. Vi har alle forskjellige historier, men til slutt handler det om å bryte mønster. Bryt den usynlige livsnerven til psykopaten!

Lykke til!

 

LES OGSÅ:

Er de fleste psykopater menn? | forskning.no

Blodtørstige psykopater i nyhetene og på film er typisk menn. Men er det flere mannlige enn kvinnelige psykopater?

Slik er den kvinnelige psykopaten

Kvinner med psykopatiske trekk en dramatisk personlighet, de kjenner lite empati, de manipulerer, er selvsentrerte og egoistiske.

Kvinner slipper unna psykopat-stempel

Det er sannsynligvis like mange kvinnelige som mannlige psykopater i samfunnet, mener psykiater i følge Side2

Hun har ødelagt mitt liv

Kvinne og fullblods psykopat

Hun slo og truet meg

Hvem er det som blir offer for psykopaten?

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

5 Comments

  1. Erna Elise Martinsen

    November 15, 2014 at 9:57 am

    Min erfaring er lik din med tanke på livet etterpå. Taushet ble min venn, og med hjelp av min nåværende mann, klarte jeg å legge listen ifbm telefon regler, med en gang min eks begynte på visa si la jeg på…….sinna som en lemmen ble han men klarte ikke å få meg sint, jeg forholdt meg rolig, det tålte han dårlig, men samtalene ble mindre og sluttet til slutt, da det ikke var gøy lenger, jeg tok makta tilbake. Ift venner og familie forholdt jeg meg taus ang spm om bruddet og sa minst mulig for da sa jeg ingenting som han kunne bruke mot meg senere, kunn mine aller nærmeste fortalte jeg min historie, de som ga han en kald skulder da han prøvde å sverte meg, de trudde meg og hadde selv forstått noe var galt. Fordi de ikke kjente den personen han pratet om, så en må stole på att vennene sine kan tenke selv. Bare det å bli trodd er en seier. Lykke til videre og husk. Glorien hennes vil til slutt falme og sannheten finner alltid en vei ut av mørket. Det gjorde det for meg. Sannheten kjempet seg fri og jeg og mine er trygge i dag….tenke seg det…..mist ikke håpet ang dine barn, er barna trygge på din kjærlighet , att den er ubetinget og gratis så vil den føre dere sammen igjen til slutt.. Vær tålmodig. Hilsen ei som seiret over psykopaten.

  2. Barne Pappa

    November 15, 2014 at 8:09 pm

    Reblogged this on Barne(u)rett.

  3. Tom Aage Grobstock

    November 16, 2014 at 9:38 pm

    Anonym kommentar: Dette kunne ha vært skrevet av min mann – likheten er slående!

    Takk for at du deler, og takk for de gode tipsene du kommer med. Veldig glad på dine vegne for at du har kommet deg vekk og taklet det så godt tross alt!

  4. Tom Aage Grobstock

    November 16, 2014 at 9:41 pm

    Anonym kommentar: “Veldig bra innlegg. Viktig å gjere folk oppmerksom på korleis psykopaten jobber og tenker.
    bra med dei punkta på slutten på korleis ein skal takle psykopaten.
    Ein tenkjer ofte at det er synd på psykopaten, som har hatt ein dårleg oppvekst o.l. Men nokre mennesker lærer av sine opplevelser og gjer dei om til eit konstruktivt liv- då meiner eg at personen vil hjelpe andre som har hatt det vanskelig.
    Ikkje “dyrke” dei dårlige erfaringane og “bruke” dei mot andre.
    Flott at det er ein mann som skriv..”

  5. Anonym

    May 14, 2016 at 10:07 am

    Skikkelig bra innlegg skrevet av en sterk og oppegående mann. Han har Sjønt at “likgyldighet” er den verste straffen en gir en psykopat. Fordi de er desperat etter oppmerksomhet, og utnytter andres medlidenhet. På denne måten kan de også grave sin egen grav enda dypere.
    Møtte min narsistiske mor på bussen, som jeg har kuttet ut. Fant fram vannflasker og drakk av den når hun steg på.
    Det var godt å se hvor langt jeg var kommet meg. Jeg slappet av selv om jeg visste at hun satt bak meg. Måtte til og med smile litt. Tidligere, så hadde jeg oset av sinne, bitterhet og hat. Har seiret. Den verste straffen jeg kan gi henne er at jeg har det godt – uten henne.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.