Psykopater koster det norske samfunnet enorme summer hvert eneste år. De ødelegger mennesker i sine omgivelser. Ofrene sykemeldes, de blir arbeidsuføre over lengre tid og mange blir ute av stand til å fungere. Noen blir aldri friske etter omgang med en fullblods psykopat. Psykopaten går fri og går straks videre til neste offer.
Psykopater slipper unna med sine herjinger. Psykopaten er en saling blanding av sjarmør og tyrann. Manipulering er en av psykopatens sterkeste sider. Hjelpeapparatet står maktesløs. Psykopater feiler ingen ting, derfor oppsøker de aldri hjelp. Psykopaten vil aldri møte opp til en vurdering. Fagfolk deler ikke ut diagnoser over disk. Alle har krav på en grundig undersøkelse før en diagnose blir stilt, og diagnose “psykopat” blir sjeldent eller aldri stilt. Dermed kommer man sjeldent noen vei med å hevde at noen er psykopat. I de aller fleste tilfeller slår det tvert i mot tilbake på en selv. Dermed blir det opp til deg og meg å beskrive psykopatens handlinger så godt at de du møter forstår at motparten kan være en psykopat. Det er en tøff bevisbyrde når psykopaten sjarmerer alle på sin vei og bruker sine manipulatoriske evner. Oftest er man dømt til å tape denne kampen, fordi man selv er skutt ned som menneske. Møter man en psykopat i retten er man også ofte så ødelagt at man ikke er i stand til å ivareta sine behov best mulig. Man resignerer. Og mange gir opp.
De færreste på familievernkontorer, i barnevernet, sakkyndige, dommere eller advokater har god nok innsikt i psykopati. Og dine naboer, venner og selv nærmeste familie tror deg simpelten ikke, for han/hun er jo så hyggelig. Hørt den før?
Ikke overraskende er det i saker som havner i retten en stor andel hvor en av partene er fullblods psykopat eller har sterke psykopatiske trekk. Dette gjelder ikke bare i straffesaker, men i de fleste sivile saker og ikke minst i barnefordelingssaker.
De fleste «normale» par klarer å bli enig om fordelingen av barna etter en skilsmisse. Har en eller begge av partene psykopatiske trekk vil det være uungåelig at saken havner for retten. Tvungen megling eller møter hos Familievernkontor eller senere megling i retten fører sjeldent frem. Er motparten en fullblods psykopat fører det aldri frem. Man forhandler ikke med en psykopat. Man diskuterer ikke med en psykopat. En psykopat kan late som om det diskuteres, men beveges ikke i en forhandling. Psykopaten vet best selv. Det er de andre som ikke skjønner det. Det er nødt til å bli en dom.
Hvorfor er det så vanskelig å gjennomskue psykopaten? Han eller hun er ekspert på å lese andre og ekspert på å fremstille seg selv i et godt lys og andre i et dårlig. Mens rasjonelle mennesker synest det er vanskelig å lyve, endog å tøyle sannheten, lyver psykopaten glatt uten den minste motstand. Psykopaten lyver så han eller hun tror det selv. Og gjør det overbevisende for noen som ikke er trent til å avsløre løgnene. Og siden du en gang falt for psykopaten, det være seg som kjæreste eller ektefelle eller forretningspartner, så vet du hvor sjarmerende og tillittsvekkende en psykopat kan være ved første blikk.
Hvordan skal en dommer på noen timer i retten klare å avsløre psykopaten? Eller en “vil-jo-så-gjerne-det beste” rådgiver på familievernkontoret? Psykopaten sjarmerer de i senk og snur alt opp ned så det er DU som fremstår som den med personlighetsforstyrrelser. Vi ser derfor sjelden saker der tyren blir tatt ved hornene. Sakkyndige er redde for å gi uttalelser som peker i retning av psykopati. Og det er få av dem som i det hele tatt har kunnskap om psykopaten og dens vesen.
Psykopatene er spesialister på å snu hele bildet på hodet. De projisereer sin egen situasjon over på andre. Som offer kommer man ikke til orde, beskyldningene hagler og det skapes situasjoner hvor det gis inntrykk av at rollene er fullstendig byttet om. Psykopatens motpart er ofte mennesker med for mye empati. I tillegg har man stor respekt både for retten og dommeren. Dermed får saken slagside fra første stund. Mange ser at det går galt. Og hvor er advokatene? Tenk så mange psykopater de møter i sitt virke? Hvor er alle advokatene som har spesialisert seg på psykopater? Psykopaten blir av de fleste møtt og diskutert med som om han/hun er et rasjonelt menneske med empati og evne til å se andres perspektiv. Det evner psykopaten ikke.
Samfunnet betaler dyrt for psykopatens herjinger. Det er ikke få sobril og tilsvarende angstdempende medisiner som skrives ut for at ofrene skal komme gjennom hverdagen. De færreste får den hjelpen de burde ha fått. Problemene blir heller ikke borte så lenge psykopaten får lov til å holde på. De som har innsikt vil råde deg til å snu ryggen til. Sette punktum. Det kan man til en viss grad gjøre om man ikke har barn med vedkommende. Har du barn med en psykopat må du få hjelp til å sette klare grenser for den kontakten som er nødvendig. Er du utsatt for en økonomisk parasitt som har satt deg i bunnløs gjeld vil marerittet forfølge deg i årevis.
Psykopaten sparer ingen. Du kan være mor, bror, far, ektefelle eller en arbeidskollega. Psykopaten har ingen empati. Derfor rammer psykopaten alle. Også sine egne barn. Psykopaten vil aldri angre på at han eller hun satte andre i en vanskelig situasjon. Psykopaten gjør det om igjen og om igjen. De er som kriminelle løsgjengere. Uansett hva vi gjør vil de kunne fortsette sitt hærverk med andre menneskers liv som innsats. Det eneste som hjelper er mer kunnskap om ondskapen. Vi trenger mer oppmerksomhet rundt psykopaten og kunnskap om psykopatens herjinger. Vi trenger at media skriver om dette og at flere forstår hva det handler om. Vi trenger politikere som forstår hvor stort samfunnsproblem dette er, og at hjelpeapparatet og de som møter psykopaten får nødvendig opplæring. Samfunnet ville spart store beløp på å investere i utdanning. De som utdannes til yrker hvor de er dømt til å møte på en psykopat må få psykopaten som obligatorisk del av sin utdannelse. De som jobber som «rådgivere» eller «meglere» burde vært pålagt etterutdanning for å kunne utøve sitt yrke og være i stand til å forstå når de har å gjøre med en psykopat.
Du kan ikke hjelpe en psykopat. Du kan ikke forandre en psykopat. Du kan få kunnskap og beskytte deg selv ved å holde deg unna.
Må du på grunn av felles barn med psykopaten likevel forholde deg til han/henne er det avgjørende at vi har et hjelpeapparat som forstår hva det handler om og som ikke lar seg forføre av psykopaten. Alt psykopaten gjør er til stor skade for alle, ikke minst barna som blir brukt i kampen. For psykopaten er barna bare gjenstander som et hvilket som helst annet verktøy. Da er det fortvilet når en dommer gir barna til psykopaten, fordi dommeren bllir manipulert av psykopaten som også har rundlurt den sakkyndige.
For å forstå hvilke mekanismer som har gjort at du har latt deg fange av en psykopat må du ha kunnskap. Skal du klare å bryte med en psykopat kan du lære av andres erfaringer. Har du klart å komme deg vekk, må du lære deg mestringsteknikker. Vårt bidrag til dette er denne bloggen. Vi mener det eneste våpen som har noen som helst virkning mot psykopaten og dens herjinger er kunnskap om psykopaten.
——————————————————————————————————
Du er velkommen til å legge igjen en kommentar til dette innlegget. Helt nederst på siden (ikke i kommentarfeltet under) kan du legge igjen din kommentar med fullt navn som da blir synlig og står for din egen regning.
Vil du kommentere anonymt eller har du en historie du har lyst til å dele med våre lesere? Da kan du benytte kontaktskjemaet under:
Anonym kommentar: Hei og takk for veldige nytte innlegg..Jeg kan fortelle veldig mye groteske ting som min eks har utført mot meg.Det er ikke til og tro at det er sant…Men det må jeg skrive om en dag jeg kjenner meg opplakt til, fordi det er såå tungt og trist…Dere hører fra meg, fordi det kan vere til stor hjelp for andre mennesker….PS.Har bodd sammens med min eks i ca 35 år..de siste 16 årene har han løyet for meg om ingen sexlyster,han valgte da og ha et forhold til min nabo som er gift, berømt og ligge med alt hun kommer over..Dett viste min eks, men slike syke mennesker velger de svakeste for å få mere makt.mye mye mere skal jeg skrive om senere.Ønsker dere en riktig god helg.
Anonym kommentar: Det å få kunnskap er det eneste som nytter. Det er nok aldri helt mulig for de som ikke har vært tett på en psykopat å forstå hvordan disse menneskene kan klare å manipulere, og lyve så nesten alle selv på et lite sted blir lurt- Det helt fantastiske er at selv om de blir eksponert gang på gang stopper det dem ikke. Folk rundt blir perplekse i møte med dette , og kan ikke forstå det de opplever rett og slett fordi det er så annerledes enn alt annet.
Dette er selvopplevd både i møte med familiekontor psykologer, advokater, bankansatte etc etc.
Takk igjen for denne flotte siden.
Denne siden (Paykopaten.info) er den beste støtten jeg har kommet over i min vei tilbake til livet fra helvete med en psykopat for tretten år siden. Tusen takk
Vis ingen følelser, ikke diskuter, gi korte og konsise svar (nei, gå…), vis ikke følelser, lat som om du har full kontroll, prøv å være intellektuell overlegen (uten å diskutere! vis med kroppsspråk). Behold fatningen.
Når de er gått kan du bryte sammen, ikke før…
Anonym kommentar: Dette kan jeg skrive mange sider om. Men jeg nøyer meg med et lite utdrag. Jeg er enebarn og har vokst opp med en far som er psykopat. Mor gikk imellom og vernet meg så lenge hun levde og tok imot alt for mye dritt, noe som kostet henne dyrt. Da jeg var liten, var jeg pappajente. Jeg opplevde mor som svært streng og far som utelukkende snill. Mor tok belastningen. Etter hvert som jeg ble større, kom jeg opp i flere episoder med far, hvor jeg så hvor urimelig han var, både mot mor og meg. Mor ble påført store psykiske belastninger og var svært syk de siste årene hun levde. Det aller verste, er at jeg ikke så dette ordentlig før mor var død. Det er over 20 år siden. Det går nesten ikke en dag uten at jeg tenker på hva hun gjennomgikk for å skåne meg. Etter mors død, har jeg i fullt monn fått oppleve hvordan min far, psykopaten, egentlig er. Han er svært manipulerende. Angriper meg på de såreste punktene og reaksjonen uteblir ikke. Jeg blir sint, går i forsvar, gråter og føler meg som en taper fordi jeg ikke engang kan oppføre meg normalt sammen med min egen far.
Vi, jeg og min mann, som er far til mine barn, var mye på besøk hos mor og far,(hver helg) fordi far sa til meg at mor kom til å gå dukken dersom vi sviktet. Far terroriserte min mann som holdt ut med meg i vel 20 år, før han ikke orket mer og forlot meg og våre tre barn. Mor levde fremdeles da eldstemann som nå nærmer seg 30, ble født, så vi var mye der med ham. Han har heller ikke sluppet skadefritt unna bestefar. Men de to yngste guttene har jeg for en stor del, klart å skjerme.
Jeg bebreider den dag i dag meg selv fordi jeg lot dette gå så langt, og fordi jeg ikke SÅ hvordan mor led. Jeg trodde det var mor som krevde at jeg skulle være blant de beste i alt jeg holdt på med. Men det viser seg at det er far. Han er aldri fornøyd med noe jeg gjør, eller har gjort. Så fort jeg setter bena innenfor døren hos ham begynner kritikken. Han angriper på det punktet jeg er sårest, oppdragelsen av barna; som selvfølgelig kunne vært bedre. Det er ikke bare enkelt å oppdra tre gutter, uten nær familie, i et område av en by hvor alle er vellykkede. Jeg slet med å holde skipet flytende, i et hjem som det av far var forventet at jeg skulle bo, selv om det var både dyrt og tungvint. Jeg har alltid hatt full stilling i en krevende jobb med stort press, både på å holde seg faglig oppdatert og på tempo. Fullt kjør på hjemmefronten, med tre aktive gutter, og et hus som skulle holdes i orden. I tillegg var det forventet at jeg skulle ordne opp for faren min; vaske klær, huset hans, ta meg av hunden hans, for å nevne noe. Han ville gjerne flytte inn hos meg og guttene, noe jeg ikke på noen måte kunne godta.
Faren min er veldig populær hos damene. Han kan fremdeles, i en alder av nærmere 85 år, med langtkommen kronisk sykdom og bruk av bleier, få seg kjæreste. I starten av forholdet er disse damene fullstendig blendet av ham og de går ikke av veien for å fortelle meg at jeg er en dårlig datter. Men de fleste oppdager i tide hvem de har med å gjøre og backer ut. Han hadde et langvarig forhold, og det var med en likesinnet dame. Men disse to endte opp med å sloss og glass, kniver og tallerkener gikk veggimellom. Min far har aldri opptrådt voldelig, så dette ble for mye for ham.
Jeg har gått i terapi i flere omganger de siste 20 årene, hos psykologer, gestaltterapeuter, psykiatere m.m. og det var den siste psykiateren min og en fantastisk ung dame som var min fastlege som fortalte meg at min far er psykopat. At det ikke er meg det er noe galt med……. Jeg fikk følgende råd av disse to damene. Ikke vær alene med din far. Ikke vis ham at du blir lei deg eller sint. Ikke slipp ham inn på livet eller la ham få overtaket.
Jeg tok med meg mine tre gutter og flyttet langt unna min far. Både for å få min skadeskutte eldste sønn på rett kjøl og komme på rett kjøl selv. Dette er nå 8 år siden. Det tok fire år før far flyttet etter. Men vi har lært oss å leve uten dårlig samvittighet. Far får ukentlige besøk av folk som ikke tar seg nær av angrepene hans. Han angriper heller ikke andre enn oss som han kjenner best og vet hvordan han best kan ramme. Det verste, slik jeg ser det, er at han kan være både snill og hyggelig, for i det neste øyeblikk å skjære en kniv inn i hjertet mitt. Jeg kommer aldri til å være trygg i hans selskap og det er både vondt og vanskelig å innse. Men jeg har tre fantastiske sønner, som vet hva jeg har gjennomgått og følt det på livet selv. Ellers tror jeg ingen, andre enn dem som selv har vært utsatt for en psykopat, kan ha en anelse om hva dette gjør med en menneskesjel. Som en snill, lydig og “pliktoppfyllende jente” kan jeg heller ikke slutte å besøke og sørge for min gamle, syke far, selv om han har masse psykopatiske trekk. Han er tross alt min far, og jeg kommer til å ha dårlig samvittighet fordi jeg følger som jeg gjør, mens han lever og også når han er død, er jeg redd.
Anonym kommentar: De fleste som har vært utsatt for en psykopat, treffer eller inngår forpliktelser med en ny…ikke akkurat noen trøst..så vær på vakt.
Anonym kommentar: “Jeg sitter midt i det – igjen. . Tankene svirrer. Hva skal jeg gjøre? Hvor skal jeg ta veien? Jeg har 2 venner igjen. Jeg har gått i dekning. Men for hvor lenge? Jeg har gått i dekning i hjembyen min. Ikke vanskelig å finne meg her. Er redd. Jeg går ikke ut. I morgen må jeg gå ut. Jeg gruer meg. Det å rømme fra en psykopat er jævligste som er. Man har stort sett mistet alt. Jeg har bygget meg opp gang på gang men nå får jeg det ikke til. Familien/barna og vennene er borte. Utenom 2. 2 fantastiske venner. Men er redd for det skal hende de noe.. For 3 år siden møtte jeg han. Så tegnene etter 3 uker men hvorfor er jeg da med han helt til nå. Jeg kom meg ikke unna. Og selv når man har muligheten så er man så redd så man drar tilbake. Jeg sitter bare å skjelver, røyker minst 30 røyk om dagen, å le er vanskelig. Man har dårlig samvittighet selv om man har ” kommet seg unna” Har ingen steder å bo og man får beskjed at man kan få bussbillett hjem når man besøker kommunen. Prøver å forklare men man blir stemplet som gal. Jeg tenker tilbake. På “samboerforholdet” vårt. Hvorfor ser ikke hans venner det? Hvordan kan de sitte og tro alt han sier? Det er nesten litt vanskelig å forklare. Han slår, maipulerer og vrir og vrenger på alt jeg sier. Det er jeg som slår, det er jeg som ikke har følelser, det er jeg som vrir og vrenger på alt, det er jeg som roter med andre, jeg har personlighetsforstyrrelser, er ustabil, jeg lyver og fantaserer, ja har ikke ord på alt han forteller om meg. Hvis jeg er så psykopat og er så ille. Hvorfor er det jeg som må gjemme meg? Hvorfor er vennene mine redd da? Hvorfor er mine barn og familie redd han da? Og hvorfor står ikke telefonen min stille og hvorfor får jeg minst 50 meldinger om dagen da? Hvorfor må jeg skifte passord på alt jeg har, bytte navn på nettet , oppgi postboks adresse. Hvorfor må jeg det om jeg er den som er det?? Og det værste av alt : Er at man sitter og har dårlig samvittighet! Og hvorfor? ? Jo fordi man er sammen med en som er psykopat og manipulerende. Jeg vet men får ikke gjort noe med det. Jeg har vært på 3 forskjellige Krisesentere, er en gjenganger på sykehuset. Politiet og alle instanser vet om det. Alt jeg ønsker er å ha det trygt og rolig. At familien og barna kan komme på besøk igjen. At jeg kan ha venner og gå på butikken uten å være redd. At jeg kan fungere til å stå på kjøkkenet å lage mat og kaker igjen. Jeg ønsker å leve.”
Anonym kommentar: Kjære deg, jeg skjønner meg igjen i din historie, maken til det som jeg opplevde. Dessverre Norges loven er jo noe som står i bøkene men når man trenger den er ikke brukelig i flere tilfelle. Min historie er enda mer grusom enn din, men godt at du kommet deg ut av det.
Anonym kommentar: Jeg er dessverre midt i en sak med min eksmann som har hele livet Snyltet på kvinner og misbrukt vår tillit . Vi har tre barn som har hatt en lite harmonisk oppvekst pga hans motto : meg – meg – meg. Lystløgner – gambling – alkohol – notorisk utro – svindel av meg og venners familie . Meldt meg til barnevernet to ganger for å prøve å sverte meg. Han har dessverre ingrn riktig gode venner – og han lurer på hvorfor. Min familie har mottatt sms av en karakter i det siste som innholdet skjulte trusler . Men så lenge han kan få lov til å manipulere så våger ikke jeg å gå videre i livet . Han er ute etter å ta alle .
Anonym kommentar: Desverre er det slik i denne verden at det er lov til å både voldta og drepe , bare du gjør det på sadistisk utspekulert vis .
Det er en helt vanlig psykopat du har vært supply for , og nå er det gjennom barna han får næring .
Du må overbevise han om at du nyter hvert et minutt du har uten barn , og at du nå får mer tid til egne interesser .
Som f ex å starte støttegruppe for foreldre som mister sine barn til psykopaten . Snakk m epitel og inngå samarbeid med de .
Ha fokus på da dine foreldre mistet deg , og kanskje jentene dine får en aha opplevelse .
Jeg har mange ideer til løsninger , men i likhet med de fleste psykopatoffer , er jeg for utmattet til å få disse ideene ut .
Anonym kommentar “Det er viktig å lære om hvordan psykopaten tar offerrollen og skal man ta kampen opp mot en psykopat kan man ikke vise seg svak. Dokumenter ALT som kan dokumenteres, nettopp fordi psykopaten tar offerrollen og snur opp ned på sannheten og sjarmerer alle i senk, eller kjapt finner ut hvilken rolle han/hun skal spille. En psykopat klarer ikke holde “maska” altfor lenge av gangen, og det kan man bruke i kampen mot dem. Etter en stund vil de vise “sitt sanne jeg”. Direkte konsekvenser som blir ubehagelig for psykopaten kan fungere som en metode å få dem unna. De er ofte “redde for at noe skal tilstøte dem selv” og kan starte rene gråtetoktet, stimulere hjerteinfarkt ol for å komme unna (unnamanøver) hvis de har gjort noe galt. Feks tyveri på arbeidsplassen osv. Figth or flight var rådet jeg fikk. Og vis aldri frykt dersom man tar kampen opp…”
Anonym kommentar: Foreligger det artikler om psykopatiske barn? Om barn som i voksen alder sprer ondskap og manipulerer foreldre for å få mest mulig, – og viljen sin (gjerne på bekostning av andre søsken)?