Hun vokste opp til å bl et perfekt offer for en psykopat

Jeg vokste opp til å bli et perfekt offer for en psykopat

Hun vokste opp med en stefar som hun nå forstår hadde klare psykopatiske trekk. Hun og andre i familien ble utsatt for vold på alle nivåer. Fysisk, økonomisk, seksuelt og psykisk. Som barn fikk hun aldri utviklet sunne referanserammer til hvordan et forhold skal være og hva en personlig grense faktisk er. Andres behov ble satt foran egne behov. Hennes empatiske antenner ble ekstremt fininnstilte på andres behov og følelser. “Jeg utviklet meg til et perfekt offer for en psykopat”, forteller hun. Så ble hun sammen med en av verste sort, men kom seg unna. Etter bruddet med psykopaten tapte hun omsorgen for sitt barn, men har ikke gitt opp kampen. Les hennes sterke historie.

LESERHISTORIE: De begynner i det små, så umerkelig, å bryte ned, at man ikke merker det. Hadde de begynt helt ekstremt med en gang, så kunne til og med JEG skjønt at dette ikke er lov. Eller om han hadde vært fysisk- da kunne jeg også forstått det. Men, samfunnet underviser ikke i den ekstreme skaden som påføres via psykisk vold- eller at psykisk vold faktisk er et begrep og en realitet. Min eksmann pleide å fortelle meg at han var snill som ikke slo meg, fordi det var veldig vanskelig å la være. Det måtte jeg vel huske fra barndommen. Eller at min far kun ønsket kontakt med meg nå fordi jeg var sammen med ham, som var ingeniør. Jeg måtte jo huske at min far aldri ville vite av meg i barndommen. Det var fordi jeg var så fæl, måtte jeg vite. Men, han orket å holde ut med meg. Selv om jeg var stygg, feit og ubrukelig som kone. Han var bare slik av natur, fortalte han meg, omsorgsfull på den måten. Da jeg var blitt suicidal igjen, slik jeg var i barndommen, sa han at om jeg ikke oppførte meg skulle han drepe meg og få det til å se ut som et selvmord. Han stjal selvmordsbrevene mine og holdt dem i forsikring, i tilfelle han måtte drepe meg. Om jeg ikke oppførte meg fint. Han skulle la meg få vite om jeg var god nok kone og mor til å få lov til å leve. På slutten skrek han til meg mens jeg skrev selvmordsbrev. At jeg måtte dø. Vi ble enige om at han skulle få drepe meg, fordi han likte slikt. Han hadde gjort det tidligere også, men han var for smart til å bli tatt. Etter 4 år var jeg 120% overbevist om at det var til det beste for mine barn, min mann og min familie at jeg døde. Jeg var helt hjernevasket.

Se så omtenksom jeg er, falskt bilde av en psykopat

Psykopaten elsker å vise seg frem som omtenksom; det et falskt bilde

Da jeg knuste beina i bilulykke lå jeg på sykehuset en måned før jeg kunne komme hjem. Jeg satt i rullestol og jeg kunne ikke ta meg av min datter på halvannet år. Han sa vi kunne flytte inn til han, så skulle han ta vare på oss. Alternativet var at min datter kom i fosterhjem til jeg kunne gå igjen. Den første kvelden jeg kom fra sykehuset og til ham, hadde jeg akkurat sluttet på morfin. Han ble rasende for noe, og skulle straffe meg. Jeg fikk lov å komme ut når jeg ble snill. Han slukket lyset, og jeg lå på loftet ved siden av dostolen min. Uten lys, uten smertestillende, uten muligheten til å bevege meg, uten telefon eller noe. 12 timer senere lå jeg der fremdeles. Utad syntes alle han var en fantastisk mann som trillet meg i rullestolen. Han elsket å trille meg i den og få blikk fra andre. Eller å kjefte ut og skrike til mennesker som parkerte på handicap uberettiget. Eller å få sykemeldinger på jobben sin fordi han måtte ‘ta seg av meg’. Innen for husets fire vegger var det alt annet enn kjærlig. Min mor måtte komme å vaske huset, og ta barna- hun gjorde alt for å minske hans aggresjon mot hennes barn og barnebarn. Etter operasjoner måtte jeg være hos henne med barna fordi han orket ikke bryet. Vår sønn måtte begynne i barnehagen før han var ett år, fordi jeg var nyoperert og han ‘orket ikke ta seg av oss’. Sannheten var at både jeg og min datter var hos min mor, som tok seg av oss, og min mann hadde pappaperm. Vi hadde firkanter og trekanter, alt for at han skulle bli glad. Han krevde mer og mer, og ble mer og mer voldelig seksuelt. Om jeg blødde eller gråt ble han enda mer opphisset. Til slutt ønsket han å ha sin gifte bestevenn med i sengen, og når dette ble kjedelig, ønsket han at vi skulle få med konen også. Dette gjorde vi. Han ønsket dildoer i rompa på seg selv, og han ønsket å ha sex med bestevennen sin. Jeg var sliten av å aldri være nok eller god nok som meg selv. Jeg måtte drikke for å orke å kle av meg for fremmede, og opp tidlig på morgen med en nyfødt baby.

“Det var ikke rart jeg ble slått som barn”!

To uker etter fødselen fortalte han meg at om vi ikke hadde sex, ville han være utro. Han var ofte utro, så jeg tok ham på alvor. Jeg var jeg sliten fysisk og psykisk etter fødselen og ønsket bare å sove ut. Da ble han rasende på meg- jeg måtte forstå at han var sliten og trengte å sove. Maken til egoistisk kone skulle man lete lenge etter. Det var ikke rart jeg ble slått som barn! Jeg gråt og ba om unnskyldning. Jeg var visst forferdelig slem. Jeg spurte sykepleierne om de kunne ta lillegutt så jeg kunne få sove. Beklager, var svaret jeg fikk. Familierom var familierom- da er det far som skal ta seg av barnet. De kunne ikke hjelpe. Jeg gikk og gynget lillegutt i armene mine, men hadde for vondt for å gå. Jeg satte meg på sengen og ruglet ham der. Da ble mannen min rasende! Og brølte og skrek av nå måtte jeg se til helvete å la ham være i fred. Stakkars gutten min. Inne i magen kunne han kjenne mors stress og høre hennes gråt. Da han kom ut fikk han se det med sine egne øyne. De første månedene vokste lillegutt opp i brøling og skriking, lillesøster tisset på seg og gråt, og mor gråt. Far knuser ting og slår seg til blods i veggene. Da jeg så mannen min brøle i ansiktet på lillegutt og filleriste ham på stellebordet fikk jeg en øyeåpner. Ikke så mye handlingen; men den absurde logikken: Gutten min var tross alt seks måneder gammel og forstår hva nei betyr. Sannheten var at hadde en sykdom som gjorde at han hadde store smerter med bleieskift og påkledning. I barnefordelingssaken konkluderte sakkyndige med at ‘far visste ikke hvilken skadet fugl han hadde fått inn i redet sitt’. Mor var fiendtlig og aggressiv. Det hadde han forstått når min datter fortalte om de seksuelle misbrukene som hadde pågått. Sakkyndiges logikk var at mor demoniserte far til barna, fordi som et barn som selv hadde blitt seksuelt misbrukt, var mor ekspert på hvordan det var å bli seksuelt misbrukt- og hadde instruert sin datter. Min eksmann er flink til å snakke, sjarmerende, har høy utdannelse, og selvsagt ingen kjent bagasje. Jeg som har hatt en tøff oppvekst ble stemplet fra dag en. Sakkyndige mente at det gikk ikke ann å være oppegående etter en slik oppvekst. I dag driver jeg imidlertidig en klinikk og hjelper barn og ungdom. Jeg holder kurs og gjør det veldig bra for mitt felt.Til tross for at sakkyndige mener at jeg er psykotisk, borderline og schizofren + + + +

Han påstår at jeg misbruker min lille sønn seksuelt

Min sønn har fått store psykiske problemer etter han måtte flytte til min eksmann. Jeg ble nektet en anke. Eksmannen min stortrives og ringer vår sønns fastlege for å fortelle hvor ødelagt sønnen vår er etter samvær med meg. Jeg fikk kun annenhver helg, ikke noe mer. Min eksmann ringer barnevernet flere ganger i året, jeg har hatt dem hos meg i fire år nå. Det siste stuntet var at han ringte barnevernet og sa at jeg misbrukte sønnen vår seksuelt. Lite visste jeg at helvete når vi bodde der ute, var ingenting i sammenlikning med helvete det ble å reise.

Han er kanskje ond og elsker å påføre andre smerte; men, jeg er seig og har tro på rettferdighet, godhet og karma. 2015 er et nytt år og jeg starter ny rettssak på nyåret. Alt jeg kan love min sønn er at mamma prøver å forandre reglene. Hva annet kan jeg si når han gråter og sier at han vil bo hos mamma. Pappa slår. Pappa er sint. Jeg er redd. Pappa kaste stolen i taket. Pappa kommer opp på natta og river i trusa mi. Han er bare et lite barn, men han har en tydelig stemme: Jeg vil komme hjem mamma!

Skal du skilles? Les artikkelen “Hvordan forlate psykopaten”.

https://psykopaten.info/hvor-kan-du-fa-hjelp/hvordan-forlate-psykopaten/

———————————————————————————————————————————————

Kjenner du deg igjen? Bli den første som kommenterer! Klikk helt nederst på «Leave a reply”Da fremstår du med det navnet du oppgir, email synest ikke, men den må være korrekt for å bli publisert. Din kommentar blir da lagt ut med det navnet du oppgir.  (Vil du være anonym skriver du “anonym” som navn.)

Vil du vi skal gå gjennom din kommentar og sjekke den av for detaljer med tanke på anonymitet før den legges ut? Ikke bruk kommentarfeltet, men send en mail til leserhistorie@gmail.com og vis til hvilken artikkel du vil kommentere.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som “Leserhistorie – med egne ord”? Send til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg med teksten. Vi legger den enten ut som leserhistorie, eller bearbeider den redaksjonelt og i noen tilfeller bruker den som hovedoppslag. Send da en mail til leserhistorie@gmail.com Om du ber om det sender vi deg teksten til gjennomsyn før den legges ut. Husk at mange finner hjelp og trøst i å lese andres historier og lære at de ikke er alene om sine opplevelser!

Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det eneste som hjelper ofrene er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.

10 Comments

  1. Cecilie

    January 7, 2015 at 9:16 pm

    Vil du skal vite at jeg virkelig føler med deg. Vet hvordan du har det. Jeg har det nesten likt som deg. Mye mye er veldig likt. Skummelt. Hva skal man gjøre når familievernkontoret, barnevernet, politiet og domstolen blir lurt trill rundt av en sosiopat. Sender varme tanker din vei.

  2. Anonym

    January 7, 2015 at 9:41 pm

    Fantastiske deg som er så sterk! Har selv mistet barna mine i retten til en uten evner til omsorg og empati. Det er tøft, og når jeg leser din historie blir jeg fyllt av beundring og finner faktisk håp. Jeg støtter deg i sinnet, og er med deg i tanken. Er det noen som klarer det så er det du! Varme tanker til deg.

    • Anonym

      January 13, 2015 at 9:09 pm

      Jeg mistet barna i første omgang. Første gangen var jeg nervøs, jeg gråt og var et vrak- og på et vis bekreftet jeg bare alt min eksmann påstod var tilfelle. Men, i mitt naive sinn trodde jeg retten ville se denne tilstanden som normalpsykologisk etter årevis med mishandling. De gjør imidlertid ikke det. Så jeg brukte 2 år på å bygge meg opp slik at jeg kommer tilbake sterkere slik jeg gjør nå. Ikke gi deg! <3

  3. Line

    January 10, 2015 at 2:18 am

    Jeg heier på deg….
    Jeg forstår deg så inderlig godt og hjertet mitt gråter får deg og ungene dine. Det gråter får meg selv og mine barn også. Det er forferdelig at slike mennesker får fortsette sitt missbruk. Her var det mye jeg kjente meg igjen i, men det er også ulikheter i handlingsmønsteret. Selv om en psykopat har mange likhetstrekk, handler de på ulik måte.

    Min x slo meg ikke fysisk, men han slo og slår hard psykisk. Han var svært truende og oppfordret meg til å slå, ved å stå nese mot nese. Veldig opptatt av og ikke slå, men han kunne knuse ting og verbalt være ufattelig stygg og truende og trusler haglet. Han gikk sint i alle samtaler og ved alle anledninger hvor jeg prøvde å kjempe for nødvendige forandringer. Hvor jeg tok opp ting som ikke var ok.. Han drepte enhver diskusjon enten ved å gå eller ignorerer meg med taushet. Han var hard og kald og benyttet enhver anledning til å ta meg. Han forventet at tingene gikk sin gang rundt seg med unger og rutiner, mens han selv satt der i sitt eget ego. Når jeg konfronterte han med dette, så forventet han ingenting og alt jeg sa som han ikke verdsette att jeg gjorde, kunne han gjøre selv. Han gjorde noe av de demostrativt med sinne og agresasjon får å bevise at han ikke trengte meg og det jeg gjorde. Ettervert som dagene gikk, -og ja, det gikk mange dager med sinne,- så overlot han mer og mer til meg igjen og gjorde jeg det ikke, så fikk jeg en lekse om hvordan det skulle bli framover og om det var dette jeg la opp til…
    Fordi jeg stadig hadde ett forklaringsbehov og er veldig empatisk og følelsesmessig, beskrev han meg som en som gnålte og kunne ikke legge ting fra meg. Jeg tok ting opp og opp igjen og dette føleriet mitt var ødeleggende… At jeg tok ting opp igjen var jo fordi ingenting var avklart og jeg måtte forklare i det vide og breie, fordi jeg ikke kunne fatte at han ikke forsto og fortsatte med å gjøre ting som var ødeleggende får familielivet…

    Jeg har også vert alvorlig syk. Og han hadde sex med meg etter at jeg hadde tatt innsovningstabelett. Dette viste han. Jeg følte meg voldtatt. Jeg kunne våkne utslitt etter å ha sovnet på sofaen at han grafset på meg og klinte… Det er vanskelig å forstå at man blir voldtatt og forgrepet i sitt eget ekteskap. Dette gjorde han selv om han viste at jeg var incest offer.

    Når jeg var lei meg og såret, sto han over meg og blåste seg opp. Med armene i kors sto han og fortalte meg hvor dum jeg var og sa mye sårene og stygge ting, som i mange tilfeller gjorde at jeg brøt fullstendig sammen. Ved noen tilfeller fikk jeg panikk angst og hypetventilerte og til slutt besvimte. Da våknet jeg av at han sultet i meg med foten og lurte på hvor mye mer oppmerksomhet jeg skulle ha. De gangene han til slutt prøvde å Hilde rundt meg, gjorde jeg motstand i starten fordi det var vanskelig å ta i mot etter all hardheten. Da skubbet han meg vekk og sjelte meg ut fordi jeg ikke tok i mot. Det var hele tiden meg det var noe i veien med….
    Jeg kunne fortalt mange stygge historier og skrevet meg i hel, men prøver å være kortfattig, men det er ikke så enkelt. Han var mye mer slu og gjorde dette på tomannshånd eller også forrand ungene. Beskyldningene mot meg, innehold ofte en snev av sannhet, men tatt helt ut av sammenheng, sånn at det passet og passer inn i hans offerolle. Da var det så mye enklere å tro på han får andre. Mitt alternativ var vanskeligheter å tro på fordi ingen oppførte seg sik

    Jeg kom meg ut av klørne hans i starten på 2014, eller ut og ut. Vi har ett barn sammen og er i krig om samvære, som han skal ha 50%. Jeg har klart til nå og holde han unna det. Nå går det mot rettsak, så håper jeg at jeg har en god advokat og at jeg vil klare å bevise de skadene han gjør mot barnet…
    Jeg lever i en konstant frykt. Han er ett “offer” enda og innlemmer ungene i sitt hat mot meg. Jeg har utviklet en angst, som ikke avtar og han har satt meg i store økonomiske problemer og jeg regner med at skuftesaken også må møte retten.
    Jeg skal være så glad når dette er over og jeg kan fokusere på barnet mitt og kjempe for henne og finne styrken i det og slippe dette økonomiske. Har stor tro på at jeg vil komme vinnende ut fra skiftet, selv om jeg ikke kan dokumentere alt…
    Vi må bare stå på og finne styrken i det vi går igjennom. Det MÅ ordne seg og rettferdigheten seire til slutt.
    Godt å høre at du har det godt ved å hjelpe andre… Håper mine kamper ettervert vil kunne hjelpe andre..
    Ønsker deg all lykke til og avslutter slik jeg begynte…..

    Jeg heier på deg….. God klem

  4. bb

    January 12, 2015 at 12:20 pm

    Sterke historier dere forteller, må bare si at tårene rant godt.
    Er selv sammen med verdens snilleste man, ja så lenge han er edru da. Når han drikker så kommer trekkene frem. Ingen ting er bra nok, å alle samtaler blir vridd til å handle om han. Til tross for at det er jeg som har uhelbredelig kreft så er det han det er synd på, han skjønner at jeg har det ille, men tenk på stakkars han som må ta seg av alt både meg å ungene. Ingen som tenker på han eller tar seg av han. Når jeg sier at han ikke trenger å ta seg av meg at han skal konsentrere seg om ungene blir han bare sint å sier at han må det. Jeg kan si at jeg er oppegående å klarer å gjøre det meste men jeg blir fort sliten, men jeg prøver å gjøre så mye som jeg kan. Prøver å bruke det meste av energien min på ungene, synes ikke husarbeid er det viktigeste lenger.
    Når han drikker er alt gale å uansett hva jeg sier så blir det vridd på så det blir jeg som er den store stygge ulven, å uansett hva jeg gjør så blir å er det feil det også. Ganske slitsomt når man er sliten å syk fra før.
    men han er ikke slik når han er edru, da er han verdens beste kjæreste som ikke vet hva godt han kan gjøre for oss. Å heldigvis er det ikke så ofte han har i seg alkohol. Men tror ikke han skjønner hvor ufyselig han blir overfor andre når han drikker, eller om han bare fortrenger det. For tro meg jeg er ikke redd for å si i fra å det har jeg gjort, å jeg bruker å vente til han er edru så jeg er sikker på at han får med seg hva jeg sier. Ikke helt hva dere opplever, men et lite snev av det. Jeg føler med dere å håper at verden en dag oppdager sannheten før det blir forsent. Dere er tøffe sterke damer, stå på å vit at det er mange som støtter dere der ute.

    • Anonym

      January 13, 2015 at 9:03 pm

      <3 Det er godt han ikke drikker så ofte.

  5. Anonym

    January 13, 2015 at 8:31 pm

    Hei, dette er min leserhistorie og jeg vil bare svare litt. Tusen takk for all støtte både på facebook og på bloggen her <3

    Line- de vil som regel ikke anbefale 50/50 i en barnefordelingssak med så høyt konflinktnivå. Det du må gjøre er å være sterk for ungene dine! Du må motbevise alt han sier med å VÆRE det motsatte. Selv fullførte jeg utdannelsen min, tok tre ekstra, en av dem i USA, startet opp en klinikk- jobbet frivillig i over et år i redd barna på vern og ettervern av barn på krisesentre. Jeg gjorde det min personlige agenda at når folk så på meg skulle hans påstander virke latterlige. Jeg leies også inn til skoler for å snakke til tenåringer om psykisk helse- spesielt jenter, seksualitet, selvskading og grensesetting. Hele min livsoppgave var å motbevise alle diagnosene til sakkyndige, og alle påstandene til min eksmann.

    Jeg lærte meg meditasjonsteknikker. Leste mye selvutviklingsbøker. Psykologi. Helbredet meg selv. Dagdrømte masse. Gjorde meg selv sterk igjen. Gått veldig mye inn for å tilgi eksmannen min. Fordi jeg fortjener ikke å bli fortært av hat og bitterhet. Jeg fortjener å gi slipp, og gå videre. Alt dette måtte jeg gjøre for sønnen min. Jeg kan IKKE tillate meg å legge meg ned å syntes synd på meg selv og gå til grunne- for da vil sønnen min lide. Eneste mulige redningen han har, er at jeg gjør meg selv til en sterkere kvinne. Og jeg er sterkere enn noen sinne- og det er kjærligheten til min sønn som gir meg styrke.

    Tenker masse på deg, og sender kjærlighet og styrke din vei. Ikke vær redd <3 Du er sterkere enn du tror! Varme klemmer fra en skjebnesøster.

  6. Anonym

    January 13, 2015 at 8:44 pm

    Jeg vil også bare tilføre mitt mantra som har hjulpet meg veldig: Den beste hevnen er å være lykkelig. Og jeg har vært veldig hevngjerrig. Det er ingenting som gjør psykopaten så rasende som å le, være glad og ha et fint liv <3

  7. Herdet dame

    April 21, 2017 at 3:42 pm

    Kjære forteller!

    Jeg blir sint av å lese denne fortellingen. Sint på deg for at du ikke respekterte deg selv mer og sa stopp før han rev deg med i all den fordervede oppførselen og ødela deg. Har selv vært i et forhold til en ondskapsfull mann, men jeg slo opp lenge før han fikk gjort den verste skaden. Jeg beklager, men jeg har ingen sympati for svake kvinner som ikke tørr å si nok er nok. Kvinner må bli tøffere og slutte å være rævsleikere som skal please menn, for det er sånne kvinner som blir offere for psykopater. Har selv vært der så jeg kunne sagt dette til meg selv. Det vitner om en total underdanighet og veikhet. Man må respektere seg selv og vite at man er verdt mer enn sånn bedriten oppførsel. Jeg håper du holder deg unna slike menn i fremtiden, ellers kommer jeg til å fike til deg om jeg treffer deg en dag. Vær sterk. Gi blanke.

    • Offer

      January 27, 2019 at 9:51 pm

      Til herdet dame.

      Jeg derimot, blir sint av å lese det du skriver. Hadde du levd i noe i nærheten av noe slikt som det de andre beskriver, så hadde du aldri i verden kunne hverken mene eller skrive noe slikt i det hele tatt! Slik du skriver vitner om en kvinnelig psykopat.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.