Barnefordeling

Barnevernet sviktet meg og barna

Ikke stol på helsestasjonen

Hun har kjempet i årevis i et system som ikke er tilstrekkelig tilrettelagt og advarer mot å søke hjelp hos helestasjon eller barnevern. Hun har blitt utsatt for mye urett, og det samme har hennes barn. Derfor vil hun fortelle hvordan dette sviket har påvirket henne og hennes barns liv. Mannen til hennes tre barn er årsaken til alt som er ødelagt. Er han en psykopat eller bare en vanskelig fyr som ikke kan ta ansvar? Har barnevernet sviktet denne kvinnen og hennes barn? Les og bedøm selv.

LESERHISTORIE: Barnas far står for all skaden vi har lidd. Han har ødelagt utrolig mye på alle plan både for meg selv og barna. Veien tilbake til kreftene fra påkjenningene har vært lang og hard. Det fikk store konsekvenser å måtte leve sammen med han jeg mistenker er en fullblods psykopat, men etterdønningene har nesten vært verre.

Jeg så alltid for meg å få utdannelse, familie og hjem. En mann jeg kunne trives med. Barn som var lykkelige. En sunn og trygg fremtid. Likevel endte jeg opp med en psykopat, og når jeg klarte å skille meg i fra ham bestod livet i å kunne klare å kunne reparere skadene. De skadene som herjet inni meg, på kroppen min og i økonomien. Ingen forstår at de skadene han påførte meg kunne blitt mindre i omfang om menneskene rundt oss ikke hadde hatt så mange meninger om hvordan jeg var og ikke var.

Å få kjøpt egen bolig er et håp jeg bare kan glemme for nå. De første årene gikk med på å kjempe i rettssaker for å trygge barnas fremtid. Disse årene i rettssystemet lå fremfor meg, og utgangspunktet mitt var en allerede nedbrutt helse- fordi jeg en gang hadde trodd på kjærligheten. Etter skilsmissen trodde jeg det ville være mulig å skaffe egen bolig så jeg og barna kunne ha en verdig fremtid. Følelsen av å leie fordi man er fratatt mulighetene om egen bolig- det er ikke en god følelse. Jeg føler meg straffet for å ha satset på kjærligheten. Straffet for å ha en drøm om et godt familieliv. Jeg har mistet alt på grunn av all økonomisk belastning han har påført meg. Han slipper til og med unna lånet han skrev under på, fordi banken forlangte at jeg måtte påta meg dette. Jeg følte meg presset og var sårbar og redd på grunn av hans trusler da jeg signerte.

Ikke stol på helsestasjonen eller barnevernet

Han som har påført oss så mye urett slipper unna gjelden i tillegg. Det sier meg hvor urettferdig reglene i Norge er. Helsestasjonen forlangte også at jeg skulle sende barna i barnehage, og at jeg skulle stå for denne regningen- til tross for at de visste hva vi hadde gått igjennom med min eks. Da jeg spurte barnevernet om avlastning for barna ville de dele dem opp og sette dem i hvert sitt hjem. Hva slags avlastning ville det blitt? To av barba var tvillinger og de hører sammen. Derfor valgte jeg heller å ha dem hjemme. Kreftene mine ble sakte men sikkert mer og mer oppbrukt. Ingen av etatene hadde noen gode løsninger. Jeg føler at om jeg hadde gitt dem frie tøyler ville de ødelagt alt for oss, fremfor å hjelpe oss i vår sårbare situasjon. Fagfolk tjener mer på at jeg forblir sårbar, jeg er klar over det- det ble jeg klar over ganske tidlig i vår situasjon. Jeg ville aldri anbefalt noen andre i min situasjon å stole på helsestasjon og barnevern. Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha opplevd det jeg har, her i Norge.

Veronica Kristoffersen

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Jeg husker ganger da jeg satt fortvilet i telefonen og ble henvist til ti forskjellige steder, men de kunne ikke finnen noen som kunne gi hjelp til meg og barna. Da var jeg utmattet og ba om beskyttelse for oss. Ingen tok hensyn til det. Den ene fagpersonen bare henviste til den andre, og i mens var det jeg selv som måtte prøve å beskytte oss, med de få kreftene jeg hadde. Jeg var fullstendig utmattet. Da jeg prøvde å forklare den vanskelige situasjonen vi satt i etter svindelen fra med min eksmann fikk jeg bare masse ubrukelige råd fra både helsestasjon og barnevern. Hos advokaten la jeg frem min bekymring for bana. De var ikke trygge i samvær med far! Da fikk jeg beskjed om at det ventet dagbøter dersom jeg nektet samvær. Samtidig ble jeg også ansvarlig dersom noe fælt faktisk ville hende dem ved samvær. Alt jeg kan si er at barn har ingen rettigheter i Norge- og det utnytter visse fedre.

Etter å ha kjempet i alle disse årene i systemene, uten resultat, må jeg bare innse at barna mine har ingen som tar vare på dem, bortsett fra meg som mor. Jeg har prøvd alt. Far sitter igjen med mange døde ting. Altså penger og penger. Jeg under meg på hvilken glede dette mulig kan gi ham når han fremdeles ikke har klart å tvinge barna til seg? Men, kanskje ting er viktigst for ham. Hva slags signaler gir det barn at en far kan nekte å gi dem gavene og pengene de fikk i gaver? I Norge så blåser slike fedre i å følge loven, og barna strever for å få utlevert tingene sine, men nå ser det ut at ingen vil hjelpe dem med dette. Altså, konklusjonen blir at far har lov i Norge å stjele bursdagsgaver og penger fra egne barn. Jaja, snakk om frekkhet fra en far. Håper han har lekt masse med det fjernstyrte helikopteret og merklin togbanen (som han selv ønsket seg som barn). Og pengene- ja, penger får visst ikke den mannen nok av. Han syntes nok han fortjener dem, mens barna har kjempet i årevis for å få tilbake alt som er deres. Fra de var født til de ble atten år har han stjålet bursdagspengene deres hver bidige gang. Trodde virkelig far at dette var måten å holde på for å ha samvær med barna? Han ser jo at barna ikke lar seg kjøpe, men at han velger å beholde deres ting, det syntes jeg er og blir frekt. At en far kan få holde på slik forteller meg at barn har ingen rettigheter.

LES OGSÅ:

Hvem er det som blir offer for psykopaten?

Hjelp, hvordan får jeg andre til å forstå at det er en psykopat?

Hvorfor psykopaten ikke forstår seg selv

10 gode råd – hvordan bryte med psykopaten

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Har du dårlig erfaring med barnevernet eller helsestasjonen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (6)

  1. Da jeg ble alenemor i 2008, ba jeg barnevernet om hjelp da jeg trengte et sted å bo. Det endte med at min da 4 uker gamle datter ble tatt på akuttvedtak og senere gitt til far (noe jeg anser som et mye bedre alternativ enn fosterhjem). Isteden for dette akuttvedtaket skulle jeg ønske at jeg hadde fått hjelpetiltak.

  2. Kjære deg!
    Det er forferdelig å lese hva du har vært igjennom. Og du er ikke alene om å gjøre deg disse erfaringene i Norge, Dette landet som skal være så godt å bo i! Barna våre synes ikke ha noen rettigheter, det er skremmende! Det er grusomt å oppleve en psykopat over lang tid og i en nær relasjon. Så er det det tause flertallet, eller det passive flertallet som ikke foretar seg noe, eller som t.o.m gjør livet enda verre enn det det er. Man møter et helsevesen som er totalt inkompetent, t.o.m farlig. Vesten er humanistisk. Vi mangler en erkjennelse av at mennesket kan være jævlig. Man tenker og handler som om dette individet skal komme på bedre tanker etterhvert. Vi får stå sammen vi som opplever dette, stille krav til at fagpersoner skal ha kunnskap om psykopati. Uten det er de ubrukelige. Du er sterk. Fortsett å være det. Barna dine er heldige som har en mamma som deg! Hilsen en medsøster

  3. Jeg har opplevd nøyaktig det samme. Den fine linjen mellom retten til samvær, og plikt til å holde barn borte fra noe en anser å være skadelig er umulig å forholde seg til. Dersom en nekter samvær fordi en er bekymret, blir en straffet, dersom noe skjedde, og en ikke nektet samvær, blir en straffet. Hva skal en gjøre da? Når er en bekymret «nok»? Hvordan kan jeg være sikker på at barna er i fare? Det er jo umulig å vite. Det eneste jeg har å gå på er min egen intuisjon, min egen overbevisning, og i et svart-hvitt rettssystem betyr det fint lite. I mitt tilfelle var far voldelig mot meg (foran barna), det ble brudd, hvorpå jeg påtok meg mye skyld fordi han hadde fått meg til å tro at jeg var gal. Han finner raskt noen ny, får raskt barn, og etterhvert avsløres masse vold – både psykisk og fysisk – samt anmeldelse av både politi og barnevern. plutselig har jeg mer enn min egen intuisjon å gå på, og jeg setter alle kluter i gang for å finne ut hva som er tryggest for barna. Barnevern, familievernkontor, skole, osv osv – alle tok alt på største alvor. Likevel – etter måneder med manipulativt pjatt fra den jeg nå forstår er en skjult narsissist, er konklusjonen som følger: Barnevernet ser ikke grunnlag for å nekte samvær, og familievernkontor så ingen nødvendighet i å endre på samvær. Samtlige gav meg signaler om at de tok dette på alvor, men status quo er at ingenting er endret – bare at gliset til narsissisten har blitt større. Det er ingenting en kan gjøre i møtet med en slik mester i manipulasjon. Han fant meg fordi jeg var usikker, medgjørlig, snill og hadde integritet. Slike som meg er mål, det forstår jeg nå. I dag er jeg gift med en fantastisk mann, og jeg kan så tydelig se hvor sykt mye var, og er, med dette mennesket. Men kan det offentlige hjelpe? Ikke så lenge de har null peiling på narsissisme, psykopatisme og sosiopati. Barna blir skadelidende. Og til alle som spør hvordan man kan få barn med slike? I begynnelsen er de fantastiske, og de passer på og fremstå som en av de flotteste, mest empatiske og snille menneskene du noen gang har møtt. «Soulmates from hell». Litt etter litt skinner deres egentlige person gjennom, og ofte er det da for sent.

    • Anonym

      Jeg kjenner meg så innmari igjen! Godt skrevet❤️ Det er et helvete å gå fra en narcsissist???? Det ble verre etter at jeg reiste fra han. Forferdelig å tenke på, at hadde jeg visst hvordan det ble etter bruddet, hadde jeg valgt å bli…Selv om han var voldelig mot både meg og barna????

  4. Anonym

    Hei Det står krystallklart i din fortelling at. sykopater jober samen på tvers av yrker og spesielt etater ,Når barnevernet splitter opp 2Tvilinger bør det ikke råde noen tvil om att dette skyldes en psykopat tro meg har selv opplevd Splitt og hærsk ,Nå må kommunene være mer nøye med ansatte i barnevernet ,Har opplevd flere ganger att mennesker som jobber i det private kjøper annonymitet innen for det private helse vesen og behandling apekatter ,ett exsepel jeg kjenner TILL 2ansatte ved en privat omsorgs bolig for psykisk utviklings hemmende blev dømt for overgrep vold og sex overgrep på beboere ,Dem blev og fra dømt rette til å jobbe med mennesker ,Dette hindret dem ikke i å ta job i det offentlige og nå blev den ene på ny siktet for nye forhold

  5. Dette er akkurat som å lese om mitt eget liv 🙁
    Og som noen andre kommenterte her, jeg hadde ikke dratt jeg heller hvis jeg visste hvor ille det skulle bli.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.