Min eks-mann løy om alt. Og i tillegg til løgnene projiserte han mye av sine egne tanker og løgner over på meg. Tilslutt virket det som om jeg var den store psykopaten blant oss.
Først skjønte jeg selvfølgelig ingenting. Jeg fikk opplevelsen av å treffe en flott mann som åpent og ærlig fortalte at han hadde vært gjennom mange tøffe tak i sitt liv. Det startet med en mor som ikke hadde hatt omsorgsevne, og at han hadde vært nødt til å ta omsorgen for henne og sine søsken allerede i tenårene. Han fortalte en sørgelig historie om sin eks-kone og sine tidligere samboere. Forholdene hadde røket enten fordi de hadde vært utro, én hadde vært nymfoman og stått i med omtrent alle menn hun møtte, én annen hadde vært anorektiker, én var bullemiker og én hadde sågar vært alkoholiker med en psykisk diagnose i tillegg. Etter vår skilsmisse lurer jeg på hvilken diagnose han har gitt meg. Jeg tør ikke tippe. I dag er jeg helt sikkert én i den lange rekken.
Jeg burde forstått at noe var galt. Jeg burde ha skjønt at en mann med så mange forhold bak seg og som snakket så stygt og nedsettende om sine eks-partnere – ikke var noe for meg. Jeg som hadde hatt ett langt forhold bak og hadde skiltes som venner. Min eks-mann hadde muligens en tanke selv om at han hadde for mange korte og ødelagte forhold bak seg. Derfor tok han det opp selv tidlig i forholdet. Jeg fikk høre hvor forferdelig vanskelig det hadde vært å leve sammen med en alkoholisert kvinne eller hvor umulig det var å stole på en nymfoman kjæreste, så jeg tenkte ikke da at dette var hans skyld. Stakkars han. Han spilte på min samvittighet.
Det tok år før jeg skjønte at moren til hans voksne barn ikke var omsorgsløs og dysfunksjonell, men at hun hadde kjempet en hard kamp for sine barn. Han hadde ikke med seg noen papirer fra denne årelange prosessen inn i vårt samliv. De lå arkivert et helt annet sted. Det var helt sikkert ikke en flatterende lesning. Etterhvert kom det drypp som tilsammen ble et slags puslespill, men jeg har aldri fått høre den egentlige sannheten. Det tok meg år å forstå at historiene om de andre kjærestene hadde et snev av sannhet i seg. Den lille fliken av sannhet forvirret og overskygget ofte at resten var en løgnaktig røverhistorie.
Etter vårt brudd klandrer jeg meg selv for at jeg ikke gjennomskuet ham tidligere. At jeg ikke sjekket fakta bedre eller stilte flere kritiske spørsmål. Jeg er etterrettelig av natur. For meg er det utenkelig å gå rundt å lyve. Det tok tid å akseptere at min mann løy. Når jeg skjønte dette og sjekket opp selv små påstander, oppdaget jeg til min forbauselse at han løy om veldig mye og at mye av det han løy om var bagateller. Etter bruddet ble han irrasjonell og løgnene tok helt av. Var dette virkelig mannen jeg hadde vært gift med? Hvor ondsinnet gikk det an å bli? Han løy for å sverte meg som kvinne, som ektefelle og som mor. Da ble jeg virkelig skremt. Det var små episoder som var helt unødvendig å pakke inn i en løgn. Hva da med litt større og viktige saker?
Han løy og benektet utroskap. Selv om han ble tatt med buksene. Han hadde tjent så mye på å legge kortene på bordet og tilstå. Men det gjorde han ikke. Ingen tegn til anger. Ingen unnskyldning. Den andre kvinnen hadde lagt seg etter ham. Senere fikk jeg slengt til meg at det var min skyld. I dag lurer jeg på hvor mange andre historier det har vært. Du kan anta at det er mange, sier min terapeut. Hans utroskap er flyttet over på meg og min nye mann. Det var jeg som var utro, ikke han.
I dag lyver han om meg. Til alle som vil høre på. Kretsen av tilhengere blir mindre og mindre. Hans voksne barn har brutt med ham. Nå er det mine egne mindreårige barn som får høre at mamma ødela ekteskapet, var slem og ville skilles. Hadde det vært opp til ham hadde vi fortsatt vært en stor og lykkelig familie.
Les mer om projisering her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Projisering_(psykologi)
———————————————————————————————————————————————
Besøk også våre facebooksider. De finner du her:
Kjenner du deg igjen? Vær den første til å kommentere! Klikk helt nederst på «Leave a reply» Da fremstår du med det navnet du oppgir, email synest ikke, men den må være korrekt for å bli publisert. Din kommentar blir da lagt ut med det navnet du oppgir. (Vil du være anonym skriver du “anonym” som navn.)
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som “Leserhistorie – med egne ord”? Send til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg med teksten. Vi legger den enten ut som leserhistorie, eller bearbeider den redaksjonelt og i noen tilfeller bruker den som hovedoppslag. Send da en mail til leserhistorie@psykopaten.info – Om du ber om det sender vi deg teksten til gjennomsyn før den legges ut. Husk at mange finner hjelp og trøst i å lese andres historier og lære at de ikke er alene om sine opplevelser!
Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det eneste som hjelper ofrene er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.
Min ex var av samma ulla. Varte heldigvis bare 6 månder. Løy om alt å ingenting. Nå er jeg ikke i tvil om at det er jeg som blir framstått som monsteret til de han snakker med.
Dette har jeg opplevd. Min fysioteapeut hektet meg lett på til tross for at han var gift. Minkoneforstårmegikke-syndromet, brukte han for alt det var verdt. Og alle andre som heller ikke forstod han. Mens jeg som var hekta på et håp om kjærlighet gikk rett i fella. Dette til tross for at jeg fort fant ut at han hadde hatt forhold til en annen pasient også, men fortrengte det.
Drøyt fem år på en reise mellom himmel og helvete ble det, før jeg hadde styrke nok til å komme løs. Og da fant jeg ut at han hadde forsynt seg grådig av flere pasienter.
Han snakker stygt om meg over alt og alt er min og andres feil, uten å tenke på at han som fysioteapeut faktisk gjorde noe ulovlig. Jeg kunne anmeldt dette, men tenker at det kanskje ville knekke meg helt.