Hun skriver og sletter om igjen og om igjen her. Har sittet slik i kanskje en halv time, mens babyen sover. Mannen hun har levd med i mer enn ti år og har barn med, skremmer henne.
LESERHISTORIE: Der sa jeg det. Nei, jeg skrev det. Jeg er fredelig, vennlig og tålmodig. Svært konfliktsky på godt og vondt. Jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har kommet i uoverensstemmelser med noen i mitt voksne liv, bortsett fra min mann. De siste årene har jeg brukt helt ekstremt mye energi på å for en hver pris prøve å unngå krangler, men jeg opplever at det ikke er i min makt – han MÅ krangle.
Han næres av det, nærmest på samme måte som andre må ha luft. Selv når jeg ikke åpner munnen en eneste gang, blir det krangel. Dette trodde jeg ikke var mulig?
Skylden er alltid min
eg tar på meg skyld for ting jeg ikke har gjort eller sagt, lukker munnen og nikker ydmykt mens anklagene hagler. Jeg er intelligent. Jeg har alltid gått ut av alle kull og klasser med toppkarakterer. Jeg ser urimeligheten i hans “logikk” og resonneringer, men hvis jeg konfronterer ham med dette, skyter kranglene fart med uant styrke. Det er jeg ikke lenger villig til å risikere. Jeg må skadebegrense, og gjør det etter beste evne.
BESTILL BOKEN I DAG
Med boken Samtalemagi har Veronica Linea Mortensen laget et verktøy for å skape gode samtaler. Du finner over 1500 spørsmål som passer til ulike situasjoner. Med enkle teknikker lærer du bedre hvordan du og dine nærmeste kan lære hverandre å kjenne på en ny og morsom måte! Pris kr. 249,- pluss frakt. Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
For barnas skyld. Når jeg er alene minner jeg meg selv om at jeg ikke egentlig har skylden jeg tar på meg. At jeg ikke er håpløs. At jeg har meg selv og integriteten min i behold. At jeg ikke kan la meg selv bli ødelagt, for jeg selv er det viktigste verktøyet jeg har, når alt kommer til alt.
Å prøve å delta i en diskusjon er nytteløst. Det er som å stange hodet i veggen og pisse i motvind.
Uansett hva jeg sier – eller prøver å si (blir garantert avbrutt etter bare få ord), så blir det vridd og vrengt på til det ugjenkjennelige, og brukt imot meg. I timesvis, gang etter gang. Og når han har beskyldt meg for ne én gang uten at jeg har protestert, da er det underforstått at det er en sannhet og at han kan bruke det igjen og igjen, og overdrive det mer og mer for hver gang. Jeg kan nesten more meg over ironien og urimeligheten i det hele, sett utenfra. Jeg kan føle meg ovenpå fordi jeg etter så lang tid på et slags nivå klarer å forutse adferden hans, og dermed har en form for makt.
På et tidspunkt i en krangel for det som begynner å bli en lang stund tilbake, datt det ut av meg: “Dette rimer ikke i det hele tatt, SER du ikke det? Det blir bare for dumt! Er du helt psykopat?!?”
Lest om psykopater på nett
Da ble han stille, og var stille i flere timer. Jeg sa selvfølgelig unnskyld, og unnskyldte det stygge kallenavnet jeg hadde gitt ham på den forsiktigste, ufarligste måten jeg klarte.
Så ville han snakke. Han fremsto som veldig ydmyk og lei seg. Han snakket lavt og så ned mesteparten av tiden. Han hadde lest om psykopater på nett hele dagen sa han, og hadde også gjort det mange ganger før. Han var redd for at han var skadet av barndommen og aldri ville bli helt bra, aldri være bra for noen. Han var redd for at han hele livet ville fortsette å skade de som sto ham nærmest. Han var redd for at han passet til diagnosen psykopat, og visste ikke om han egentlig ville vite det. Han var lei seg for temperamentet sitt, frykten hans for å få skyld eller bli avvist basert på opplevelser i barndommen fikk ham til å handle irrasjonelt.
Han er ikke følelsesløs
Han snakket om egenskapene sine, frem og tilbake, hva som talte for og mot psykopati. Han sa at han ikke var følelsesløs, eller risikovillig, og det telte imot. Jeg vet ikke hvor lenge vi (les: han) snakket, men etter dette har jeg motvillig lest endel om psykopati. Det er nedslående lesning. Jeg er svimmel. Jeg elsker en psykopat. Tror jeg. Elsker? Psykopat? Er jeg ødelagt? Vil jeg bli ødelagt? Kan jeg ta det tilbake når det er sagt? Eller skrevet? Hva med barna? De er det aller viktigste. De er alt.
VENDEPUNKT
INGUNN NORHEIM
Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!
Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Han snakker mye om andre personer han har eller har hatt konflikter med, og er flittig med å beskrive dem som psykopater, spesielt etter at jeg sa dette ordet høyt.
Er det bare temperament og skader som gjør at dette kommer til overflaten etter et umenneskelig press utenfra (det har det faktisk vært) de siste årene? Vil det da bli bedre igjen når omstendighetene roer seg?
Skal jeg bryte?
Jeg har tenkt tanken på samlivsbrudd. Det trodde jeg aldri at jeg skulle komme til å gjøre. Det innebærer at han sannsynligvis vil ha samvær med dem uten at jeg er tilstede. Jeg tvinger meg selv til å være så ærlig at det gjør vondt når jeg innrømmer at denne tanken skremmer meg enormt.
Det må ikke skje, det er ikke trygt. Nå er de små og han har liten interesse for dem, men jeg er sikker på at hvis det blir snakk om barnefordeling og samvær, så vil det bli en kampsak for ham av uante dimensjoner. Alt annet er å foretrekke. Og de vil bli større. Jeg må være hos barna mine, jeg må bruke ferdighetene jeg har opparbeidet meg til å “tøyle” ham.
Jeg tror vår (les: barnas og min) eneste reelle sjanse ville vært å ha dokumentasjon, vitner. Men dette virker umulig å få til. Jeg har gjort noen lydopptak på telefonen av beskyldningene og kranglene når jeg har sett at det er på vei til å komme, men han har vært nær på å gjennomskue det. Å filme er bare ikke verdt risikoen.
Veronica Kristoffersen
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Jeg har alltid helhjertet ment at et hvert menneskeliv er høyeste form for verdi, at alle har rett til en ny sjanse, at alle kan forbedre seg, at ingen er uten håp. Hvis jeg nå skal tro på at det finnes mennesker som er hardware uten software, som ikke kan føle, som ikke fortjener annet enn å bli forlatt, som i ytterste konsekvens kanskje ikke har livets rett… Det er vanskelig, det ville være å gå tilbake på en av de største og mest grunnleggende verdiene jeg har, som jeg vil leve etter og vil videreføre til mine barn.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Jeg finner ingen fasit. Imens går tiden, og jeg jobber intenst for å beholde hodet over vannet og ha det godt på kort sikt, og grubler om natten. Livet på sparebluss, på vent.
Jeg prøver å være bunnløst ærlig, det gjør vondt. Overdriver jeg? Maler jeg fanden på veggen? Jeg er svimmel, famler etter fotfeste og en løsning, eller en bedring. Jeg har aldri skrevet om dette før, og vet ikke enda om jeg vil sende inn eller slette. Godt og vondt. Frykt og håp.
—
LES OGSÅ:
Jeg var ingen og jeg var aldri nok
Bare elsk meg du, så går det bra
Slipp unna psykopaten
Mot sin kone var han en tyrann – voldelig, kontrollerende og manipulerende. Etter 30 år greide hun å bryte ut av ekteskapet. I dag lever hun et fritt liv, og hun greier å nyte det.
Eks-politimann prøver å renvaskes fra en voldtektsdom – siktet for en ny voldtekt av en ny kvinne
Mens mannen har ventet på ankebehandling av saken sin, har oslopolitiet siktet den tidligere politimannen for en ny voldtekt av en ny kvinne, kan Dagbladet avsløre.
Trakasserte kone og barn i flere år
Han er dømt for å ha trakassert sin tidligere kone og deres barn over flere år, skriver “Bladet”
Voldtatt hver dag i tre måneder
Voldtektsofferet har forklart at hun ble voldtatt landet rundt tre-fire ganger hver dag i en periode på tre måneder, mens hun ufrivillig var passasjer i tiltaltes trailer, skriver Nordlys.
Falsk lege svindlet MS-syke Julie (27) for 133.000 kroner
Først dagen før MS-syke Julie Trippestad (27) skulle reise for å få behandling i USA, forsto hun at legen var falsk og hadde svindlet henne for 133.000 kroner. Den falske legen er siktet for bedrageri i syv saker, men er fremdeles på frifot, skriver TV2.
LES OGSÅ: Sjekk anbefalt litteratur og bøker du kan bestille
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne historien? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Vi du fremstå med ditt fulle navn, skriver du det i stedet for «Anonym». Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Hej.
Jeg har kendt en kvinde som var i et lignende forhold og det er ikke holdbart i længden. Ofte vil en mand med de karaktertræk begynde at udøve fysisk vold mod dig og jeres barn. Men psykisk vold er jo heller ikke okay. Og tro mig, jo ældre børn bliver, jo mere påvirker en uligevægtigt eller syg forældre dem. Kom væk fra ham nu, hvor jeres forhold er så ungt. Du skal ikke tro du kan redde eller hjælpe en mand som ham. Det vil dræne dig og du og jeres barn, kommer til at betale en alt for høj pris! Husk at du og dit barn er meget mere værd, og fortjener at blive elsket og værdsat hver eneste dag.
De bedste hilsner
Heidi
En ting er sikkert: det blir aldri bedre, heller tvertom..
Les mer og mer og mer inntil du vet hva du er utsatt for, og får motet til å gå.
Jeg opplevde noe av det samme, og han kalte seg en stund for narsissist. Dette var begynnelsen til enda flere vanskeligheter.
Dette var faktisk bare en ny taktikk. Alt endte opp med det samme bare enda verre.
Det er ikke mulig med forandring. Dette vil bare fortsette. Det finnes et anstendig liv. Det koster å se sannheten i øynene. Brevet ditt gikk rett inn i hjertet mitt og jeg bare ønsker deg alt godt. Dvs et liv i frihet , uten frykt .
PS Psykisk vold er ofte det verste!!! Ja det er VOLD:
for dokumentasjon i en slik situasjon, skriv dagbok. Regelmessige daterte notater har stor verdi i en rettsak, hvor ord står mot ord ellers. Oppbevar dagboken hos en venninne, og la den være deres hemmelighet. Uansett blir det dessverre bare verre og verre.
Den psykiske vold begyndte for mig efter få år, men efter ca. 15 år blev det til knytnæveslag, og da det havde stået på i 10 år og kulminerede med kvælertag, flyttede jeg. som en hund i mørket-jeg var jo bange for hvad han kunne finde på, for han ville bestemt ikke af med mig.
Børnene sagde, at de ikke fattede at jeg ikke var rejst for mange år siden.
– desværre lærer børnene at efterligne den “underdanighed” og min datter er ikke i stand til at sætte grænser.
Jeg ville godt nok ønske at nogen havde rådet mig til at flytte mens børnene var små.
Det er et lant og sejt træk, men bild mig ikke eind at du elsker ham. Derfor :rejs!
Anonym kommentar: “Kom deg bort med ungene fortest mulig før de tar skade. Unger sanser mer enn vi tror. Jeg har selv vært gift med en psykopat dessverre , psyken min er knekt. Min datter fortalte meg i ettertid at hun visste det kom til å bli bråk hvis han ikke var kledd og stelt til hun skulle på skolen. Jeg også elsket den mannen over alt på denne jord. Krangler var en del av hverdagen. Sjalusi var en annen ting, hilste jeg på gamle mannlige venner så hadde jeg vært til sengs med hele hurven. Han kjørte opp tiden til butikken og hvor lang tid jeg brukte på å handle. Brukte jeg lenger tid så var det fult forhør. Kunne skrevet en lang avhandling om dette, men det viktigste er at du kommer deg vekk. Jo før jo bedre, kontakt barnevernet der du bor å forklar dem hvordan du har det. De hjelper deg til å komme vekk, mulig du må langt vekk en periode, men alt er bedre enn å en dag kanskje miste omsorgen for barna dine fordi skole eller barnehage varsler. Ønsker deg og barna dine alt godt i fremtiden.”
Som datter av en psykopat mor, kan bare gjenta de andres svar. Kom deg vekk! Jeg måtte bli 34 år før jeg forstod at jeg ikke hadde feilen, men var “programmert” feil fra starten av livet mitt. På overflaten var alt flott og fint, med kjernefamilie etc.
Jeg er stadig utsatt på grunn av de gamle vaner. Det er først nå, jeg begynner å forstå at jeg er et lett offer for psykopater. Det er skjet flere ganger i mitt voksne liv, alene av den grunn, at jeg ikke kunne se de fare signaler, som andre ser.
Skaff deg hjelp fra en godt voksen psykolog, som har erfaring med psykopatens ofre.
Lykke til!!
Jeg har selv vært i din situvasjonen å lurt på om det er normalt att mannen jeg har vært gift med i mange år som har psykopatiske trekk Han gir meg skylden for ting jeg ikke har noen ting med forvrenger på ting som er sagt så ting blir ikke til å kjenne igjen han kunne lyge å hadde ingen samvittighet på det . Han kunne skryte meg opp i sky att jeg var den vakreste snilleste søteste konen på mils avstand før han 10 minutter etter kaller meg for både heks å hore å uhyre.Han kunne være hjemme i timevis å bare sitte ved pc mens jeg var på jobb å forlange att jeg laget middag klokken elleve om kvelden å helst slike middager som tok 2 timer eller mer å lage, å da hadde han ikke gjort noen anstrengelser som rensking av poteter f. Eks nektet jeg for jeg skulle være på jobb igjen halv 7 så jeg trengte søvn, så var helvete løs alt han kunne finne for hendene å det han viste jeg likte godt å var glad i ble kastet i veggen eller gulvet både data maskiner sterioer kasseroller fat glass bord stoler å den som måtte plukke opp ødelagte gjenstander var jeg å det var alltid min skyld att de tingene vart ødelagt for jeg hadde motsagt han.Han kunne ringe meg på jobb opp til flere ganger han kunne komendere meg til å gjøre han tjenester når jeg var på jobb å kunne jeg ikke kunne han gi meg ordentlig inn å han kunne komme innom meg flere ganger for dag han kunne spørre andre ansatte om han ikke såg meg hvor jeg var hvem jeg var i lag med han kunne skitte meg ut på Facebook gjøre narr av meg å hån le etterpå. Han isolerte meg både Hannes familie å min familie å vennene mine. Jeg kunne bare glemme å sminke meg sluttet med å gjøre det tidlig for sminke var kun tillaget for horer. Mente han . jeg kunne ikke stoppe opp å snakke med mannfolk å ringte en av guttene fra jobben å lurte på ting fra vakten som hadde vært så ble det ett helvete uten like reine avhøre om jeg sa att det hadde med jobben å gjøre å att han ikke trengte å bry seg med det ,så hadde jeg nok noe på gang med den gutten jeg hadde vel både klina å ligget med han mente han. Å hadde jeg fritids sysler så kunne jeg heller være hjemme å holde han med selskap. Å dette er bare en liten brøkdel av ting jeg kunne oppleve å tro meg jerngrepet han hadde på meg ble bare stammet hardere for hvert år som gikk å hvor gamle ungene ble.så han kald kvalte alt som engang var kjærlighet mellom oss å det skjønte jeg 10 år før jeg dro fra han jeg turte rett å slett ikke dra før ungene mine fortalte meg att de såg jeg ikke hadde det bra sammens med pappaen deres så jeg måtte komme meg fra han. Det har ikke vært enkelt etter att jeg dro for han har laget mye oppstyr jeg måtte flytte mange mil for ble drapstruet men no mange år etterpå syns jeg det var verdt det for no har jeg det bra i trygge omgivelser.
Kjære deg, historiene våre er svært ulike, og likevel var en del av det du skriver som å få et tilbakeblikk på en svært vond del av livet mitt; Den tiden da jeg selv nesten ble spist opp av redsel og tvil- og håp. Ja, selv om håp skal være noe positivt var det kanskje det som aller mest spiste meg opp, for jeg tviholdt på håpet… og det knuste nærmest de siste restene av meg.
Det at du nå våger å tenke på brudd, og våger å dele historien med oss, viser at en del av deg har innsett realiteten. Det er et stort skritt… og innerst inne vet du det allerede; Det er et stort skritt i retningen av å forlate ham!
For en dag vil du ikke klare dette livet mer, og du MÅ gå. Det vil kanskje føles som et stort nederlag, men tro meg (jeg har vært der), det vil være både riktig og starten på muligheten til et bedre liv.
Men det vil bli tøft! Jeg skal ikke lyge for deg, det vil bli et helvete! Derfor er det nå du skal være smart. Han vil, når du går, vri og vende på alt, han vil benekte, han vil bruke alt han kan og vet om deg til å virke mot deg- dine svakheter, dine innerste hemmeligheter, dine redsler- ALT vil han bruke mot deg. Og han KAN deg etter mange år! Vil vite nøyaktig hvor og hvordan han kan få deg til å tvile på deg selv. Til å få andre til å tvile på deg.
Så ja, det er NÅ du må være smart! Den sjansen du har nå får du ikke igjen, og går du i fellen å tro at ditt ord vil være nok kan du få svært ubehagelige overaskelser.
Det er derfor flott at du tar opp beskyldningene hans. Fortsett med deg, og kjøp deg gjerne en liten opptaker du kan ha gjemt. Godt! Og jo, det er verdt risikoen det er å filme ham! Det finnes bittesmå kamera du kan gjemme. Det er verdt å sette seg inn i det og få det gjort! For ord mot ord… han vil spille så skittent at du- som mange før deg- risikerer at det er ham de tror på. Er det verdt risikoen at HAN får omsorgen for barna?
Har du en person du kan stole på som kan hjelpe deg? Så ikke han kan oppdage innkjøp av ting? En som kan gi deg mot til å gjennomføre? Som kan tenke smart der du tenker med følelser og redsel?
Du er kanskje ikke klar til å forlate ham ennå, men når livet er slik som du beskriver det vil det før eller siden skje. Du trenger ikke bestemme deg for å forlate ham i dag, men forbered deg, for det vil bli den tøffeste kampen. Derfor skal du nå sørge for at du står sterkere den dagen det skjer. Du tar opptak, filmer og tar bilder av eventuelle blåmerker om han er voldelig. Så gjemmer du det, godt, til den dagen du trenger det. Helst borte fra deg selv også, så ikke et kjærlig innfall kan få deg til å ødelegge det (det gjorde jeg en gang).
En dag VIL du trenge disse bevisene, for slik som du lever er ikke levbart i lengden.
Du vet det allerede, vet du ikke? Så vær smart… for ungenes skyld! Det ER verdt risikoen, du må bare være svært forsiktig og sørge for at du ikke blir tatt. De tror det kanskje selv, men de er ingen allvitende Gud, så øynene hans i nakken er det kun du som føler.
Og lykke til! Jeg føler med deg, og lover deg at det er lys i tunellen. Det er muligheter for et godt liv igjen! For deg og for ungene, uten ham. Du vil til og med kunne elske igjen… og ikke minst vil du kunne le hjertelig og fritt igjen. Du har bare en kamp å kjempe først. Sørg for at du vinner den!
Stor klem
Skjønner godt at du har det veldig vanskelig i dette forholdet. Har selv vært der dessverre. Jeg kom meg vekk etter å ha forsøkt i 5 år. Vi var sammen i 15 år. Det har tatt 5 år til å bli frisk etter dette menneske. Psykolog, sovepiller, trening og bøker. Jeg syns at du skal fokusere masse på ungene, at de har det bra. Gi dem masse kjærlighet. Vis alle at du er en snill og raus person. Det eneste en psykopat skjønner er reine ord, si rett ut hva du mener, men ikke si noe stygt til han og ikke kall han psykopat. Psykopater er usikre drittsekker. Truer med masse dritt som ikke er reelt for fem øre. Hjelp andre vær snill og god mot alle, dette liker ikke han selvfølgelig, men det hjelper deg, du kan føle godheten fra andre mennesker, dette rådet fikk jeg og det var en god følelse for meg, redda meg litt. Du får beskjed om at du skal fremheve deg selv osv, men det er bare tull. Hold deg mest mulig nøytral i diskusjoner og jatt med han. Ikke gi han næring. Kort sagt , ta vare på deg selv. Du får ikke forandret han og han forsvarer sine utsagn og handlinger inn i døden. Jeg bare tenker at han ikke vet, kan ikke noe for det. Ikke la han bli til ett stort brølende monster på 4 meter med en helvetes svær kjeft som brøler, for sånn var mitt indre bilde av psykopaten jeg var sammen med. Nå er han en liten dritt på 20 cm, hvem er vel redd for det. Jeg sender deg all styrke jeg kan, fokuser på det gode i livet. Du er bra nok. Livet utenfor er også tøft med unger som ikke vil til far, blir syke, forvirra , fortvila. Reiser du fra han må du ha ett solid nettverk rundt deg. Barnevernet og psykologer kan ikke gi han noen diagnose, men det kan de gi deg, for du er jo så sliten psykisk og fysisk. Så best ungene blir hos han. Lykke til videre kjære deg❤️
Du har erfaringen jeg har med barnevernet og til med legen. De kan ikke gi pchykopaten diagnose, men de kan det med offeret. Offeret er syk og sliten, og trenger fri fra barna. Og ja, barna har det bedre hos andre som du kan velge om å ha barna hos, enn om de skulle vært hos pchykopaten.
Skulle ønsket det offentlige hadde en annen løsning for familier som blir trakkasert av pchykopaten! Som feks. hushjelp og Barnevakt-ordning som blir de som motbeviser pchykopatens påfunn imot deg og din omsorgsevne. For da hadde pchykopaten tapt med glans fordi denne hushjelpen ville sett trakkaseringen og pchykiske volden mot barna som en fra utsiden. Og det hadde vært mye mer skånsomt for barna å oppleve enn det at dem må ut av hjemmet sitt.
Ja hva skal man si? ..det er i allefall en begynnelse å skrive om sine ekte og sanne tanker og følelser ift partner og seg selv. Veien videre kan bli både lang eller kort, alt avhengig av hvor mye en lar seg overstyres av tvil og frykt. Dette kan jeg sikkerthet si pga dyrekjøpte erfaringer fra et fleretitalls årig samliv med en fullblods psykopat, og en lang vond uttærende ferd ut av det livet. Hadde jeg visst det jeg i dag vet hadde jeg hoppet ut derfra i ett eneste langt sprang, men i stedet krøp jeg i flere år.. bortkastede år, som har ført til et kullsvart hat mot mannen fra helvete..som burde endt sine dager i form av en sædflekk i et laken eller så..
Hei,
Det eneste jeg kan si er at du finner svaret eller løsningen i litteraturen. Ikke hos terapeuter so m ofte har større problemer enn klienten. Blir du først utsatt for kontroll er du bedøvet og ute av stand til å handle. Så kommer du til et punkt der nok er nok.les om sekter(fordi sektledere ofte er psykopater inkl engleskolen), abuse og psykopati. Sjarmør og tyrann og Stalking the soul er gode utgangspunkt. Hilsen psykopatoffer no more.
Hei,
Det eneste jeg kan si er at du finner svaret eller løsningen i litteraturen. Ikke hos terapeuter som ofte har større problemer enn klienten. Og min erfaring er at ingen terapeuter vet nok om psykopati.Blir du først utsatt for kontroll er du bedøvet og ute av stand til å handle. Så kommer du til et punkt der nok er nok.les om sekter(fordi sektledere ofte er psykopater inkl engleskolen), abuse og psykopati. Sjarmør og tyrann og Stalking the soul er gode utgangspunkt. Hilsen psykopatoffer no more.
Jeg tålte å være med en psykopat i 4 år. Det var enda tøffere å bli skilt og la barnet være hos ham. Men nå etter 3 rettssaker i løpet av 5 år har jeg fult foreldreansvar og barnet ser ikke faren. Mitt råd- dokumentere på papir barnets reaksjoner før og etter samvær. Notere alt stygt som han har sagt og bruke det i rettsak. Stå på damer, bli sterke mødre som vet best, redd barna og dere selv.
Akkurat som om jeg selv skulle ha skrevet mitt liv med pchykopaten. Som om du beskriver den samme personen. Jeg skulle ønske jeg fikk møtt deg og snakket med deg om alt, ikke minst hvordan komme vekk. Godt du tar opptak, sørg for å sende dem til en god venn eller søsken. Da pchykopaten hefter ikke å snoke i sakene dine. Husk at du ikke er alene, fortell noen du stoler på og få offentlig hjelp til å skjerme barna. Dvs. Du må oppsøke lege, helsesøster, pchykolog som noterer ned din opplevelse, rettsel og angst.
Hilsen fra “trakkasert”