Blogglistenhits Barnevernet reddet meg | Psykopaten

Barnevernet reddet meg

Redet av barnevernet en annerledes historie
Du kan aldri fortelle din livshistorie til noen, for de vil aldri tro deg. Kun vi som alltid har kjent deg, og som fulgte deg gjennom det vet at hvor utrolig det enn er, så er det sant. Og selv for oss er det vanskelig å forstå at det er sant. For slikt skal ikke skje! Det skal bare ikke det!” Dette fortalte en venninne til kvinnen  for mange år siden, og ordene festet seg så hardt i hennes ryggmarg at hun har vegret seg lenge fra å fortelle sin livshistorie. Nå deler hun litt av den med oss og forteller hvordan barnevernet har reddet henne. Les hennes historie her:

LESERHISTORIE: Ikke bare fordi hun sa det, men fordi hun ved dette satte ord på noe jeg allerede visste; Min historie er så omfattende, brutal og vond, og så ispedd “usannsynlig” ondskap at de fleste vil avvise den som oppspinn. Det kan ikke være sant! Men er det en ting min historie har lært meg, så er det at ren fornuft er et fullstendig fraværende element når et menneske blottet for samvittighet setter som agenda å knuse deg. Det kan sette i gang en dominoeffekt av hendelser som man selv aldri trodde kunne skje. Jeg har i ettertid slitt i måneder og år med å forstå hvordan og hvorfor dette kunne skje. For slikt skjer bare ikke! Det skal bare ikke det!

Når jeg nå velger å fortelle litt av min historie er det for å hedre de menneskene som sørget for at jeg fremdeles står oppreist etter å ha opplevd et sammensurium av det usannsynlige. Historien er nedskrevet uten at jeg kan utdype den, ettersom det ville blitt en bok. Mine nære venner og nær familie skal ikke glemmes, for jeg vil bestandig være takknemlig for at de har elsket og støttet meg gjennom alt. I flere av historiene jeg har lest fremstår Barnevernet som en ekstra motstander i kampen. Stadig vekk ser jeg at barnevernet ikke gjennomskuer psykopaten, og at de mer eller mindre blir brukt av psykopaten til å føre hans/hennes kamp.

En annerledes historie om Barnevernet.

Jeg tviler ikke på at det kan være tilfellet, for jeg vet jo selv hvor smart, sjarmerende og overbevisende en psykopat kan være. Her vil vil jeg fortelle en helt annen historie om Barnevernet. Jeg kan ikke nekte for at jeg ennå sliter med en del ettervirkninger av alt som skjedde, men flere år etter de aller verste hendelsene er jeg ganske så klar over hvilken rolle Barnevernet hadde (og har) i at jeg tross alt har klart å bygge meg opp igjen. Barnevernet kunne ikke redde situasjonen- til det var “motstanderen” for brutal, oppfinnsom og nådeløs. Det som står igjen er at disse  fantastiske og kloke menneskene i Barnevernet reddet meg og mine barn. De trodde på meg og støtte meg reddet min forstand og tro på meg selv som menneske og mamma.

Veronica Kristoffersen

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet og se at det også er håp?
For det var han nær å knuse, faren til min eldste sønn, da han ikke taklet at jeg stiftet ny familie. Så nær var han at det ennå er dager der jeg lurer på om det var noe sannhet i alle hans påstander om meg. Han er jo ennå så “ufeilbarlig”, mens jeg er så bevisst på mine feiltrinn. Alt jeg kunne og burde ha sagt og gjort for å kanskje ha reddet situasjonen noe. Da er jeg så heldig at jeg ennå kan ta en samtale med de kloke menneskene på Barnevernet. De har utdannelsen og de har erfaringen, de har sett og hørt så mye at de ikke er blinde for at det usannsynlige kan være sannheten, de har innsikt i saken vår, de har for lenge siden gjennomskuet faren til min eldste, og etter mange år kjenner de også meg på godt og vondt. De sier aldri “Det er bare tull at du tenker slik!”, for de vet bedre enn noen hvor manipulerende en slik person kan være og hvor dype sår de kan etterlate seg. De stiller spørsmål ved den tvilen jeg føler ovenfor meg selv, slik at jeg selv innser hvor urimelig jeg er mot meg selv når jeg tenker jeg kunne ha unngått situasjonene. De lærer meg at jeg  ikke kunne sagt eller gjort noe for å redde situasjonen. De har fått meg til å forstå at når et slikt menneske går inn for å knuse deg kan man ikke med fornuft eller ved å appelere til medmenneskelighet få den personen til å ombestemme seg. Slike mennesker har jo ikke feil, og de er ikke hemmet av den etikk, moral og medmenneskelighet som får normale mennesker til å begrense sin ondskap. Dette vet jeg, men ennå er det stunder hvor jeg beskylder meg selv for at det gikk så galt som det gikk. Barnevernet hjelper meg til å få tankene til å sprekke som troll i solen. For når Barnevernet- de som skal tenke barnas beste- har full tiltro til meg som mamma, hvorfor skulle jeg da ikke ha det selv?

Uansett hva jeg gjorde var alt galt

Jeg husker spesielt godt en episode, der jeg etter måneder med utspekulerte angrep var så sliten så sliten. Uansett hva jeg gjorde ble det galt følte jeg (Og stadig fikk jeg høre akkurat det, hvor galt jeg gjorde alt!). Jeg visste ikke lenger om jeg skulle se til høyre, venstre, rett opp eller rett ned, eller om jeg i hele tatt kunne stole på mine egne opplevelser av hva som skjedde. Jeg var så forvirret og sliten av alle anklagene og hendelsene at da jeg møtte Barnevernet sa jeg derfor ærlig til dem at jeg trodde det beste var at jeg pakket kofferten og dro. Jeg følte at alt jeg gjorde ble galt og alt jeg sa ble galt, og derfor følte jeg at alt var min feil, og at alle- også ungene- ville ha det bedre av at jeg reiste bort og forsvant. Da så familieterapeuten fra Barnevernet meg dypt i øynene og sa noe som ikke bare løftet meg ut av fortvilelsen da, men som også har holdt meg oppe gjennom årene som fulgte;
“Du må aldri – aldri  tro at det er du som er problemet! Du er selve limet som holder alt sammen, til tross for en vanvittig situasjon, som du på ingen måte er skyld i!”
Med de ordene tok hun bort mye av makten faren til min eldste hadde fått over meg, og gang på gang har jeg hentet frem de ordene når hans påståelighet og overbevisende tro på sin egen ufeilbarlighet har fått meg til å tvile på meg selv. Når en slik “utenforstående” og klok person kunne ha til de grader tiltro til meg, hvorfor skal jeg da tvile på meg selv?

Jeg var livredd de skulle lukke saken

Jeg vet at Barnevernet har strukket reglene til det ytterste for å holde saken vår åpen. Fordi jeg er livredd for hva som vil skje den dagen de lukker saken. De gjorde det en gang, og jeg gråt. Ikke så de så det, men da jeg kom hjem og lukket døren bak meg. Hva ville skje nå, når Barnevernet ikke lenger visste hva som skjedde i hjemmet vårt? Når de ikke lenger var tilstede i live vårt, og dermed kunne avvise urimelige anklager som urimelige? Jeg vet at Barnevernet skal være barnas vern, men som mamma er jeg det nærmeste vernet barna har, og uten Barnevernet i ryggen følte jeg meg fullstendig åpen for nye angrep. Falt jeg, ville barna være uten vern, og etter år med angrep visste jeg hvor sårbar jeg var, selv om jeg utad var sterk.
Heldigvis ble dette etterfulgt av en periode uten angrep fra faren til min eldste, for på den tiden hadde jeg også en annen kamp å kjempe. Faren til mine yngste, som hadde levd i samme helvete som meg, og faktisk blitt utsatt for enda mer brutale personangrep enn det jeg ble, knakk sammen og ble alvorlig psykisk syk. Påkjenningen over tid hadde blitt for stor. Depresjon utviklet seg til paranoia og psykose, og ironisk nok ble han i sykdommen like ille som han lenge hadde blitt anklaget for å være. Når jeg ser tilbake på denne tiden tenker jeg at jeg har fått en innsikt i psykologi mange forskere innen feltet burde misunne meg. Jeg har sett hvordan man kan manipulerer og drive et menneske til bristepunktet,. Til det knekker og blir det mennesket det så lenge er blitt anklaget for å være. I sin redsel, paranoia og psykose slo han meg… akkurat slik han så lenge var blitt anklaget for å være en voldelig mann. Kanskje hadde han ikke lenger noe å tape- “alle” trodde jo han var slik likevel- og kanskje brast bare hans menneskelighet etter all den umenneskelige påkjenningen. Det har egentlig ikke noe å si, for det var den ultimate seieren for umennesket som hadde drevet det til dette. Og det er kanskje min største sorg; At han fikk rett i sine påstander om mannen min. De som ikke var sanne da han lanserte dem for alle, fra familie og venner til naboer, barnas venners foreldre, lærere, med flere.
Løgnene hans ble sannhet og slik lykkes det ham også å  knuse min nye familie. Jeg og min nye mann gikk fra hverandre. 
Men som ventet kom det nye angrep. Faren til min eldste hadde jo ikke fått det helt som han ville. Han hadde ikke fått kontrollen tilbake over meg, og selv om jeg måtte forholde meg til ham grunnet sønnen vår, holdt jeg hardt på en kontakt på minimumsnivå. Kun det helt nødvendige, og uansett usakligheter, provokasjoner og anklager vek jeg ikke fra å forholde meg kun til å utveksle informasjon om sønnen vår. Helst skriftlig, og bare tidspunkt for når han skulle hentes og når han skulle leveres. Alt annet overså jeg og svarte ikke på det. Det nye angrepet kom da jeg trodde jeg hadde sluppet fri. Jeg vet ennå ikke helt hvordan han fikk det til, og jeg kan ikke engang bevise at han sto bak det, men det er likevel ikke tvil om at dette er et spill han mestrer i så stor grad at han kan få andre mennesker til å løpe ærend for ham. Han er så sjarmerende, så troverdig, og han gråter gjerne en liten skvett for å understreke poenget, hvor dypt dette går inn på ham og hvor nødvendig det er at andre handler for å “rette opp” i den “uretten” han lider under. Jeg vet selv hvor sterkt det virker på mennesker at en tilsynelatende sterk og fornuftig mann bryter sammen i gråt, for han manipulerte meg også med dette, og jeg bet på i flere år før jeg forsto at det var manipulasjon, og at han dessuten kan skru av tårene på sekunder, dersom han merker at gråtetrikset ikke virker. Da hopper han bare til neste strategi.

Jeg har listet meg gjennom livet

Jeg vet at han står bak dette siste angrepet også, rett og slett fordi ingen andre mennesker hater meg så mye at de er villige til å vri og vende på sannheten for å sverte meg. Jeg har listet meg stille gjennom livet de siste ti årene, bøyd nakken og levd et liv som i liten grad kan provosere noen, så noen nye fiender har jeg neppe skaffet meg.
Uansett førte dette til at Barnevernet kom inn i livet vårt igjen. De kunne umiddelbart slå fast at løgnene var løgner, men de møtte også en mor som var nærmest paralysert av redsel. Det hadde gått såpass lang tid at jeg trodde jeg var trygg igjen … og så dette! Det var som om jeg var blitt voldtatt, og etter år med terapi og en begynnende tro på at man var over det vonde plutselig befant seg innestengt i en mørk bakgate, alene, bortsett fra at voldtektsmannen står der og sperrer fluktveien, og med et vondt glis rundt munnen. Et glis som viser at marerittet nå skal begynne på ny. Alt jeg hadde bygget opp av tro og styrke raknet igjen.
Saksbehandleren jeg nå møtte var ny, men jeg ba henne lese seg opp på vår gamle sak, for selv orket jeg rett og slett ikke fortelle hele den vonde historien. Heldigvis var det meste dokumentert, så jeg slapp å fortelle mye. Jeg tror i grunnen redselen og fortvilelsen min fortalte det meste uansett! “Dette er jo egentlig ikke en sak som gjelder omsorgssvikt fra din side på noen måter, men er det noe vi kan hjelpe deg med?” spurte kvinnen fra Barnevernet, og da spurte jeg om jeg kunne få lov til å gå til samtaler med familieterapeutene jeg hadde hatt regelmessige samtaler med da alt det vonde sto på som verst.

Terapeuten hjalp meg

Siden har jeg jevnlig gått i møte med familieterapeutene, som har hjulpet til med å bygge meg opp igjen etter dette siste slaget, og to ganger i halvåret har jeg oppfølgingsmøte med saksbehandleren. Jeg vet at de har tøyd strikken langt for å gi meg denne støtten, for jeg får kopi av begrunnelsene saksbehandleren gir for de tiltakene hun iverksetter. De uttrykker full tillit til meg som mamma, men at alle påkjenningene jeg har vært gjennom medfører at familien likevel har behov for oppfølging og støtte, og at det at jeg får hjelp til å bearbeide hendelsene er til barnas beste.
Jeg er så utrolig takknemlig for denne støtten, og jeg vet med meg selv at ting rett og slett ikke ville ha endt så godt som det tross alt har gjort dersom det ikke var for de kloke menneskene jeg har møtt i og via Barnevernet. Det er grenser for hva et menneske kan tåle, og jeg har vært på bristepunktet flere ganger, men ved deres hjelp knakk jeg heldigvis ikke. Faren til mine yngste gjorde det, og det tok ham lang tid å bli så frisk at han igjen kunne være en ressurs for barna, så lenge var jeg den eneste skanse barna hadde igjen før absolutt alt gikk til helvete… og derfor har Barnevernet vernet barna ved å verne og hjelpe meg. Jeg kan rett og slett ikke takke dem tilstrekkelig!

Hvordan du kan møte Barnevernet

Om jeg skal gi noen råd i forbindelse med Barnevernet så er det å få de med seg på laget, heller enn å risikere at de lar seg manipulere av psykopaten og dermed gi ham/henne sin støtte. For å få til det er det viktig å være åpen, ærlig og saklig. Når man er dypt opprørt er det naturligvis lett å la seg provosere til å møte påstander og urimeligheter med sinne og skittkasting tilbake, men det er vanskelig for menneskene i Barnevernet å skille klinten fra hveten når begge foreldre svartmaler og beskylder hverandre. Husk på at du aldri kan vinne en ordkrig eller handlingskrig med en psykopat, for han/hun har ikke hemninger, og vil bestandig kunne vri det du sier og gjør til sin fordel. Den stillferdige og saklige sannheten er derfor en bedre strategi. Ønsk barnevernet velkommen, og stol på at du ikke har noe å skjule. Vær ærlig om din tvil, dine redsler og ditt oppriktige ønske om å få ro i livet ditt, og i barnas liv.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?
Det er stort sett kloke og erfarne mennesker i Barnevernet, og de vil oppriktig barnas beste, så ikke la deg friste til å rope ut beskyldninger om den andre parten. Selv om Barnevernet gjerne vil forstå situasjonen er det- akkurat som for mennesker flest- mye enklere å faktisk forstå situasjonen dersom de får den forklart, rolig og saklig, enn dersom de står i en skytsild mellom to mennesker som begge roper ut gjensidige beskyldninger. Da viker jo begge parter like ille… og man risikerer fort at de tar den andre parts side, fordi vedkommende er bedre på å manipulere og på å bakvaske.
Stol på at Barnevernet vil deg og barna vel, og møt dem med den innstillingen, så er mye gjort.
Jeg har tre flotte og glade barn, som ser på meg med kjærlighet og full tillit til at jeg bestandig vil være der for dem, uansett hva som skjer. Den mammaen som fortjener en slik tillit hadde jeg neppe klart å være uten den hjelp og støtte jeg har fått fra den instansen som kanskje får mest kritikk av alle instanser, og som bærer et navn som får de fleste til å grøsse; Barnevernet! 
For min del vet jeg at jeg skylder de kloke menneskene i Barnevernet så uendelig mye. De dro meg på bena da jeg lå nede, de trodde på meg da jeg selv mistet troen, og til tross for at jeg unektelig har tapt mye vant han aldri, mennesket som ville knuse meg og alt mitt. Jeg står ennå! Jeg er ikke i tvil om hvem jeg kan takke for det.

Hjelpetilbudet for psykopat-ofre er åpenbart ikke godt nok

Personer som har levd med psykopater, fortviler om lite hjelp til å komme ut av de destruktive forholdene. KrFs helsepolitiske talsperson Olaug Bollestad tok i NRK til orde for et bedret hjelpetilbud.

Slik kommer du deg unna psykopaten

Doktoronline går gjennom et av de mest omfattende diagnosesystemene for å klassifisere en psykopat, en sjekkliste utarbeidet av den kanadiske psykologen Robert Hare. Robert Hares “Psychopathy Checklist”.

Kan psykopati behandles?

I Psykologitidsskriftet spørres det om psykologen er psykopatens nyttige idiot, og terapisituasjonen hans lekegrind? Det er lite trolig at alle med psykopatidiagnose vil ha utbytte av behandling, men det er forhastet å avvise at behandling kan ha positiv effekt for mange.

Behandling av psykopater

Hos www.webpsykologen.no spørres det om man bør tilby psykiatrisk behandling hvis psykopaten oppfører seg antisosialt som følge av følelsesmessig underernæring? Behandling har liten eller ingen effekt på antisosiale symptomer. Hva gjør vi da?

Slik avslører du sykelig sjalusi

Les mer på www.klikk.no om enkelte personer som lider av sykelig sjalusi som opplever enormt sterke følelser av mistro mot kjæresten sin, selv om det er ubegrunnet.

Ut av psykopatens klør

Jeg vil råde alle som havner i min situasjon til aldri å bortforklare, unnskylde og holde ut med en som mishandler familien sin. Hun og barna hennes har betalt en høy pris for hennes tro, håp og kjærlighet gjennom 18 år.

Slik forlater du en psykopat

– Psykopater er like ulike som oss andre, men de er veldig ofte manipulerende. De kan til å begynne med si at de elsker deg og overøse deg med roser – men etter en stund er du «stygg og ubrukelig», sier Aud Dalsegg til KK.no.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

5 Comments

  1. Julianna

    April 8, 2015 at 10:33 pm

    Så flott å høre at du har fått så god hjelp! Skulle ønske dette hadde vært tilfelle for flere som trenger det. En gang ba jeg barnevernet om hjelp men opplevde dessverre å få det enda verre. Men du kom med gode råd som flere kan ha nytte av. Lykke til videre 🙂

  2. Barnefar

    May 14, 2017 at 7:09 pm

    Fint å lese at du kom deg ut av dette, og at du fikk hjelp av Barnevernet. Selv har jeg nok ikke like positive erfaringer med Barnevernet. Etter flere år med utskjelling og psykisk vold fra min ex-samboer der mye av dette har gått utover våre to små barn, er det fortsatt sånn at Barnevernet ikke klarer å ta barnas parti. I stedet sitter de på gjerdet og vet ikke helt hvem de skal tro på. Som far opplever jeg denne situasjonen som veldig fortvilende. Min ex-kone har ingen selvinnsikt, hun er mye aggressiv og ber aldri om unnskyldning. I stedet skylder hun på alle andre, og meg i sær. Dette har barna nå levd med i flere år, og vi har en bunke med bekymringsmeldinger fra barnehage, krisesenter (jeg var der en periode) og Barnevernsvakta. Spørsmålet jeg stiller meg igjen og igjen er hvorfor Barnevernet ikke griper inn og sier til min ex-samboer at hun skader barna? Kan det være fordi hun er mamma, og dermed i utgangspunktet har mye høyere tillit hos hjelpeapparatet? Håper noen av dere kan si noe vettugt om det.

    • Anonym

      March 31, 2018 at 10:44 pm

      Kjenner igjen problemstillingen.
      Min manns ex har terrorisert barna og øvrig familie med psykopatiske/narsissistisk oppførsel i årevis. Løgnene vil ikke ta slutt. Vi er slitne. Men barnevernet tror oss ikke. Moren har slått, sparket, sykeliggjort og kidnappet barna. Samværsnekt var vanlig.
      Barnevernet stilker seg kun bak mødre. Skammer meg på vegne av dem.

  3. Anonym

    March 31, 2018 at 10:37 pm

    Ikke rart du fikk hjelp og støtte fra Barnevernet. Du er dame. I tolv år har jeg opplevd at min mann har blitt oversett, ikke trodd på, av Barnevernet.
    Alltid har de stilt seg bak mor og trodd på løgnene og krokedilletårene hennes.
    Vær glad du er dame. Som mann/far er du ikke verdt noe og ville blitt så totalt ignorert av de som «vil det beste for barne».

  4. Anonym

    April 14, 2018 at 2:14 am

    Jeg vokste opp med en narsissister mor og en stefar som endte opp som alkoholiker. Jeg møtte min biologiske far i voksen alder. Jeg kan ikke få sagt det høyt nok hVa dette hat betydd for meg. En narsissister designer deres barn til å være objekter som skal styres av en fjernkontroll. De blir hjernevasket og mister sin identitet. De lever under ett konstant stress som slår ut i alvorlige helseskader. En blir redd seg selv og sitt eget indre. Selve mennesket blir fortrengt. Det har betydd enormt mye for meg å finne meg selv. Å få bekreftet at jeg ikke er min mor slik hun skal ha det til med alle sine projeksjoner. De må miste all rett til å ha noe som helst med barn å gjøre. Psykopati må inn i pensum til profesjonelle fagfolk.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.