Blogglistenhits Den onde stemoren | Psykopaten

Jeg, den onde stemoren

Sosiopat og psykopat

Hun fikk rollen sin definert fra første dag med sin nye kjæreste. Hans ekskone skrek ut at hun var en hore og en heks. Hennes barn sto forskremt og hørte på. Siden har hennes manns ekskone dyrket denne rollen. Hun er den onde stemoren som gjør livet surt for henne og hennes barn. Hvordan er det å bli sammen med en som har forlatt en kvinnelig psykopat. Og som er bundet til henne gjennom felles barn? Les denne sterke leserhistorien.

LESERHISTORIE: Du vil kanskje tenke at jeg tok mannen hennes fra henne? Det gjorde jeg ikke. De hadde vært fra hverandre i nesten to år. Hun var den som tok ut separasjon. Etter at jeg kom inn i hans liv, har hun laget bråk. Vi har gått i årelang terapi for å takle hennes narsissisme eller kanskje er det også psykopati? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at hennes væremåte er dysfunksjonell. Normale mennesker oppfører seg ikke som henne.

Først var hun ute etter å ta min mann. Hun gikk grundig til verks. Marginaliserte personer tyr ofte til hevn og bruker infame metoder. Det kan straffe seg dyrt å krenke en narsissist. Vi har i flere år levd med sterke hevnaksjoner som har tatt til hensikt å frata min mann samværet. Når dette ikke fører frem, og hun ikke fikk medhold i barnefordelingssaken, tar hun andre metoder i bruk. En av disse metodene er å fore barna med løgner som skal bidra til at de får et iskaldt forhold til meg. Jeg er hun som ødelagt livet for henne – inneforstått har jeg også gjort det samme for hennes barn.

I flere år har jeg hørt forklaringer fra henne som spriker i alle retninger. Jeg har hørt hennes tåredryppende versjon om hvor vanskelig hun hadde det i sitt ekteskap. I følge henne levde hun sammen med en notorisk kvinnejeger som attpåtil drakk for mye. Det er denne forklaringen hun gir i sakkyndige rapportene som følger barnefordelingssakene. Når hun ikke fikk medhold i barnefordelingssaken, aksepterte hun selvsagt ikke at hennes barn skulle være i samme hus som meg. Hva er mest effektivt da? Jo, det er å så splid og ødelegge. Barn som klager på en steforelder er effektfullt. Kritikk som har til hensikt å ødelegge og ramme fungerer best i det skjulte. Det er kanskje på tide å si fra? Nå skal alt på bordet. Hva er det jeg gjør, hva er det jeg sier – hva er det som er så forferdelig vanskelig?

I stedet har vi fått en situasjon hvor det knyter seg i magen hver gang hennes barn kommer inn døren. Nå gjelder det å vokte hvert eneste ord som sies. Nå gjelder det å ligge lavt. Nå gjelder det å holde munn. Alt jeg sier tolkes i retning av at jeg egentlig ikke liker barna. At jeg er mer glad i egne barn og at de får mer oppmerksomhet.


De andre barna i familien kan tildeles grenser, korreksjoner og irettesettelser. Men ikke hennes barn. Kommer det en eneste skjev kommentar fra meg (eller en kommentar som kunne tolkes som kritikk) eller en irettesettelse på deres oppførsel eller at jeg ber de hjelpe til med små ærender i huset – så blir det tolket som et tegn på at jeg er misfornøyd eller at jeg er ute etter dem. En kommentar kan være nok til at de avbryter samværet og stikker hjem til mamma for å sove.

Nettopp det gleder jo et narsissistisk mamma-hjerte. Jeg er selveste satan i hennes liv. Hun som ødela alt. Hun svarer med å ta i bruk alle de mest infame virkemidlene som tenkes kan for å ødelegge samværet. Når dette allikevel ikke har fører frem er det et effektivt middel å gjøre meg til den personen som ødelegger alles liv. Hennes barn er løyet huden full. Min mann har forsøkt å korrigere hennes løgner overfor barna. Det bidrar kanskje til å rette opp inntrykket av deres far, men jeg er fortsatt en heks. Det vil jeg alltid være.

Uglesett i mitt eget hus

Hvordan skal jeg forholde meg til at jeg blir uglesett i mitt eget hus? Jeg har mange ganger lyst til å rømme. Stikke av fra samvær jeg også. I stedet blir jeg et gissel som skal akseptere alle hevnaksjoner, reagere voksent, ikke ta igjen, svelge alle krenkelser, all offentlig skittentøyvask og alle løgner. Skal jeg gå med bøyd hode og ta imot alt? Er det det eneste riktige? Er det til syvende og sist riktig overfor barna?

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Går jeg rundt og pønsker ut faenskap på samværene eller forsøker jeg så godt jeg kan innenfor det dysfunksjonelle rammeverket hun trekker opp, å gjøre samværene best mulig? Jeg er så lei og sliten av dysfunksjonelle voksne som lager konflikter og iscenesetter problemer, som dyrker sin relasjon til BUP, skole, perifere omgangsvenner og alle som måtte ha lyst til å høre på. Jeg har så lyst til å skrike ut at jeg holder på å bli gal, men det gjør jeg jo ikke. Jeg har lyst til å rope ut all den urett som hans ekskone har stelt i stand. Men, det gjør jeg jo ikke. Jeg skal forsøke å gjøre alt best mulig, ikke ta skittentøyvasken i full offentlighet, ikke snakke nedsettende om henne. Ikke noe av det jeg gjør er bra. Ingenting gjøres riktig i hennes øyne. Gjør jeg noe ekstraordinært bra, blir straffen fra en krenket eks-kone enda større. Da får hun panikk og iverksetter enda kraftigere straffereaksjoner.

Jeg har skjønt at denne kampen er jeg dømt til å tape. Jeg er og forblir en heks. Inni meg koker det. Jeg mobiliserer til fullt oppgjør. I full offentlighet. Hva om så skjer? I stedet griper jeg til tastaturet. Anonymt selvsagt. Trollet skal ikke frem i lyset. Hun skal fortsatt få lov til å herje. Ødelegge og være sjalu. Vi beskytter psykopatene rundt oss. Det finnes ikke noe effektivt hjelpeapparat for oss som utsettes for dysfunksjonelle voksne. De får herje fritt. Ofrene krymper sammen, går med bøyd hode og tar straffen i ensomhet. Skamfulle og ødelagte.

En dag sprekker jeg. Da bryr jeg meg ikke lenger om hva som er passende.

 

LES OGSÅ:

Slik er den kvinnelige psykopaten

Kvinner med psykopatiske trekk en dramatisk personlighet, de kjenner lite empati, de manipulerer, er selvsentrerte og egoistiske.

Kvinner slipper unna psykopat-stempel

Det er sannsynligvis like mange kvinnelige som mannlige psykopater i samfunnet, mener psykiater i følge Side2

Mor var hverdagspsykopat

Hun vokste opp med en mor som var hverdagspsykopat. Som 45-åring fikk Inger Wesche hjelp av en kristen sjelesørger til å verne seg mot morens psykiske angrep. I programmet ”Under samme himmel” i NRK P1 forteller Inger Wesche at Gudstroen har hjulpet henne til et bedre liv.

Savner mer hjelp til psykopat-ofre

«En kamp». Slik beskriver mange ofre etter psykopater sitt søk etter noen å henvende seg til for hjelp og forståelse. – Det er et skrikende behov for hjelp, sier lederen for Norges eneste hjelpesenter for psykopat-ofre.

Foreldre som ikke blir enige etter samlivsbrudd, har ofte personlighetsforstyrrelser

– I saker med høy konflikt etter samlivsbrudd har ofte en av foreldrene klare innslag av personlighetsforstyrrelse, sier psykolog Knut Ragnar Knudsen til www.adressa.no.

Psykologer kan gi barna til psykopat-forelder

– Hvorfor er det så vanskelig for sakkyndige psykologer å avsløre narsissistisk, psykopatisk dynamikk? spør Rune Fardal i denne kronikken i Dagbladet.

Barndom påvirker psykisk helse mer enn krig | forskning.no

… av etnisk norske som lider, og som kanskje skulle vært prioritert i stedet for å stempla som håpløse, som bråkmakere, som tja basically psykopater/anti-sosiale .

Synes du at godklumpen er bedre enn andre barn og fortjener spesialbehandling ? I så fall kan du bidra til at gullet blir narsissistisk, mener forskere.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

8 Comments

  1. Anonym

    April 11, 2015 at 8:05 pm

    Dette var nesten godt å lese! Missforstå meg rett men jeg har det veldig likt som deg! Må bite i meg og bite i meg alt av løgner og det min manns eks gjør for få meg til å bli den onde stemor. Da er det litt godt å høre at vi er fler. Jeg har heldigvis en stesønn som stoler på sine egne vurderinger men det er jo skadelig for han og være i denne situasjonen. Vi får bekymringer for stebarna som lider på grunn av sin syke mor og vi får ikke gjort noe med det! Og vi får frustrasjonen og fortvilelsen over å være offeret til disse syke personene. Stå på! Vi har ikke noe valg….

  2. Anonym

    April 12, 2015 at 4:36 pm

    Ja, dette var jammen veldig kjent, dessverre. Har hatt det ganske likt deg i over 6 år, og det ser bare ut til å bli verre. Personen har en skremmende væremåte, som gjør det vanskelig for meg å møte henne. Manipulerende med sine barn – hjernevasker dem med mye løgn og vondskap om meg og min mann. Håper stadig på forbedring, men det har jeg innsett at det vil aldri skje. Godt å høre at det er flere som har det som meg. Føler meg ikke så “galen” og alene da….

  3. Den andre

    April 12, 2015 at 5:07 pm

    Som å lese min egen historie, den er også nedskrevet her på bloggen. Det som har fungert for oss er å la alt ligge. Ikke respondere på verken barn eller utsagn, ikke forsvare seg eller forsøke å få til dialog med mor. Man spiser av seg fingrene og river av seg håret, javisst, men det er i alle fall det eneste som har hjulpet oss i vår situasjon. Ingenting er bedre med barna, men det er i det minste stille. Det offentlige kan ikke hjelpe, verken bup, vop, psykologer, barneansvarlige og familierådgivning har tatt oss særlig på alvor. I alle fall ikke nok til at noen er villige til å se at moren faktisk bedriver psykisk mishandling mot egne barn. Jeg har skrevet opp alt, og den dagen barna etterspør virkeligheten når de blir voksne (om de noen gang gjør det da), så har jeg i alle fall et slags dokument.

  4. Anonym

    April 14, 2015 at 1:17 pm

    så bra du setter ord på dette! Jeg kjente meg godt igjen i det du skrev, husker godt at jeg lurte på hvordan jeg skulle klare å møte helgen da ungene hans skulle komme. Mine bonusbarn har nå blitt voksne og jeg har et godt forhold til dem. Datteren ringer meg hvis hun lurer på noe, hun sier at jeg får så fornuftige svar fra deg. Vi har snakket en del om mammaen og det som skjedde, og hun forstår min situasjon og sier at moren trenger hjelp. Det har vært godt for meg å få denne tilbakemeldingen på at jeg gjorde det “riktige”. Mitt råd til deg er; prøv å beholde fatningen, ikke bryt sammen, vær sterk, for disse barna blir voksne til slutt og hvis de har litt fornuft så vil de se galskapen. Du kan ikke forandre denne mammaen men du kan velge hvordan du forholder deg til galskapen, vær positiv og hold fokuset på det som er bra! LYKKE TIL!!!!

  5. Anonym

    October 6, 2015 at 8:18 am

    Kjenner dessverre igjen alt du skriver, men her har det gått så langt at barnet tror på mor og vil ikke på samvær til oss. Så for ett år siden gikk vi rettens vei, men kommer ingen vei så lenge barnet sier selv at hun ikke vil til oss. Selv hvor mye sakkyndig har sagt at det er mye som skurrer osv kommer vi ingen vei. Så nå etter 1 år I retten, gir vi oss, orker ikke kjempe mer, kommer ingen vei. Helt tragisk at mødre får lov til å ødelegge barna sine på denne måten, men vi får bare håpe og tro at barnet selv ser galskapen til mor etterhvert og vil komme til oss igjen. Vi har ihvertfall mye dokumentasjon og papirer som vi kan eventuelt vise frem hvis hun kommer å spør etterhvert om hvorfor vi Ga henne opp…. Men inntil da, må far lide for at mor er syk I hode og ikke ha noe samvær med sin datter…

  6. Annonym

    March 19, 2017 at 11:13 am

    Hei.Eg kjenner meg igjen idenne hisstoren eg er tante til 10 unger men det et 2 av dei eg har hatt kontakt med å skriva brev til av og men mor til dei ungane har øyelagt den kntakten,dei 2 ungane så eg har skrev brev til av og til er lett funksjonshemmer og bur i bolig for funksjonshemmer,men den mora har ei datter som er fuksjons frisk,mor går og lyva til dattar og seier noe så ikkje er sant om meg.

  7. Anonym

    January 3, 2018 at 8:08 am

    Kjenner meg igjen her ja. Bare det at jeg går på tå hev nesten daglig, siden faren har fått hovedomsorgen. Moren ble ikke bedre av det, for å si det mildt…

  8. Lucifers datter-kvinnelig psykopater

    March 18, 2018 at 1:30 pm

    Et godt tema og god artikkel fra Psykopaten.info.
    Det kan være en stor utfordring å være ny kjæreste/samboer hvis mannen har en psykopat til ex.
    Faren for anklager om vold er stor,
    og man kan garrantert komme ut for falske rykter.
    Spillet fra psykopatens siden har ingen grenser. Det har vært tilfeller der manipulasjonen har vært så utspekulert at det kan ta lang tid å oppdage.
    Anbefaler virkelig en mann å sette en ny kjæreste inn i hvilken kvinne hun har med å gjøre, for hun MÅ tåle å stå i kampen.
    Et eksempel vi nettopp kom over i Lucifers datter var et tilfelle der mannen har barn med psykopaten,
    og da det skulle avtales julesamvær brukte psykopaten snapchat og sms for å avtale osv,
    informasjonen som kom frem på sms var lagt opp slik at når mannen fortalte den nye kjæresten om avtalen
    ble det seense ut som at han løy.-Han fikk jo ikke til å vise henne snaochat meldingene da de kommer bort.
    Ikke brukte de å avtale noe på snapchat til vanlig heller, så alt fremsto som merkelig…

    Forbred også egen familie, og vær på forkant med å snakke med BV, skoe osv-gjør ikke du det som ny-kjæresten til en psykopat skal jeg love hun gjør det.
    Selv om en kvinnelig-psykopat kke vil være sammen med mannen føler hun et eierskap til ham,
    og hun mener oppriktig du er i veien.
    Jo mer mannen motsier henne, jo mer hater hun den nye kjæresten..

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.