Blogglistenhits Har du en narsissist nær deg? | Psykopaten

Har du en narsissist nær deg?

Narsissist og psykopat

Narsissisten er en nær slektning til psykopaten. Men det er forskjeller. Sitter du igjen alene med skyldfølelse, skam, frykt, fortvilelse, angst, søvnproblemer, sosial angst og kanskje ruser deg etter å ha hatt et forhold til en narsissist? Du er dessverre ikke alene og tiden det tar å bli hel igjen etter å ha blitt tygget og spyttet ut av en narsissistisk mishandler, er individuelt. Her skal du få noen ledetråder på hva du har blitt utsatt for og hvorfor det er viktig å plukke deg selv opp igjen etter denne erfaringen. Det er nemlig håp!

Narsissistens sirkel av mishandling er viktig å forstå, fordi den aldri tar slutt. En narsissist vil bruke samme oppskrift på offer etter offer til de ikke klarer å lure flere eller brenner seg selv ut og sitter alene selv. Har narsissisten for eksempel dyttet barn/familie/venner foran seg for å få deg i nettet, vil de gjøre det samme med neste offer. De kan endre masken de bruker og måten de nærmer seg et nytt offer, for husk de vil fange deg ved å speile deg, men deres metode vil alltid følge et mønster.

Mishandlingens sirkel

Smiger – manipulering – speiling/etterligning – Love bombing/overøse med «kjærlighet» – suge deg for energi – bruke/misbruke for egen vinnings skyld – frykte avhengighet – føle skam – føle misunnelse – projisere – skylde på – bryte ned – hate – spre rykter om  – knekke – kaste – starte på nytt, med nytt offer eller deg om igjen.

 

Noen kjennetegn på en narsissist

I Store Medisinske Leksikon kan du lese at typiske kjennetegn på en narsissistisk  er  at personen har større tanker om egne evner og prestasjoner enn det de faktiske resultater tilsier: hun er opptatt av fantasier om ubegrenset suksess og makt, hun oppfatter seg selv som så spesiell og enestående at hun bare kan være i kontakt med spesielle mennesker og krever særbehandling, hun har urimelige krav om beundring, og hun utnytter andre for egne behov. Mange har en sjarm, som hvis den er koblet sammen med en viss intelligens, sosiale ferdigheter og utadvendthet, kan medføre at omgivelsene undervurderer alvorlighetsgraden av personlighetsforstyrrelsen.

Bak fasaden vil personen imidlertid være svært krenkbar, lett føle skam, kunne ha en tomhetsfølelse og være uvanlig opptatt av kroppen og dens funksjoner (hypokondri). Hun har en utilstrekkelig evne til å forstå og anerkjenne andres følelser og behov, og blir lett misunnelig, sjalu og hevngjerrig. Utad kan hun derfor ofte virke arrogant og sint. Eller motsatt elskverdig, varm, omtenksom og empatisk.  Men bakenfor masken banker et kaldt og beregnende hjerte.

Bedraget

Hvem som helst kan la seg lure av en narsissist, være seg de er din partner, mor, far, søster, bror eller venn som misbruker din tillit, kjærlighet og omtanke. Du føler deg sint og skamfull når du innser du ble lurt av noen som lyver, bedrar og manipulerer. Du føler forakt for tiden, energien, tilliten og kjærligheten du ga dem i god tro, og helt forgjeves, for de setter ikke en gang pris på hva de tok fra deg, fordi det aldri er nok for dem. De er som sorte hull som aldri kan fylles. Alt handler om dem og hva de vil ha og hvor langt de er villige til å gå for å få det. De fleste av dem er villige til å skade andre for å få det som de vil. Husk det. De har ingen anstendighet, grenser eller hemninger når det gjelder hva de gjør for å få sin vilje og sine behov dekket.

Straffen

I det du begynner å gjennomskue dem, begynner de å straffe deg hardere. De begynner gjerne å lete etter et nytt offer som skal erstatte deg som nå er blitt deres fiende. Og når du betror deg til noen om narsissistens fiendtlige adferd mot deg, vil kanskje ingen tro deg fordi narsisster er så gode til å lyve og bedra og manipulere og gjøre det de gjør. Du blir straffet for å ikke lenger tro på deres infame illusjoner, løgner og halseløse luftslott. De vil kaste deg fra seg som en skitten hanske etter å ha terrorisert deg psykisk, gitt deg skylda for alt og for å ha ødelagt deres liv. Dine svakheter og innerste hemmeligheter du delte med dem, vil bli brukt mot deg for alt det er verdt. De vi ha raserianfall, gråtetokter og lage drama så du aldri får slappet av og hentet deg inn igjen. De vil så splid mellom deg og familie, venner, barn og andre som måtte ha betydning for deg. De vil pine og plage deg til du gjør nesten hva som helst for å få litt fred. De vil spre løgner og onde rykter om deg og bli trodd. Lenge, for de har ingen samvittighet. Derfor kan de lyve troverdig og hemningsløst. De tror på sine egne løgner og luftslott. Og deres neste offer vil tro dem som du gjorde og være en ny brikke i spillet om narsissistens maktbegjær, egoisme og hevnlyst. Du vil få se akkurat hvor lite du noensinne var verdt for dem, når de hopper videre til neste offer som om du aldri eksisterte, og sørger for å vise deg at du er gjemt og glemt og verdiløs for dem mens de smiler inn i soloppgangen. Husk –  det er en illusjon for å holde deg fanget, svekket og knust.

De elsker kontrollen og makten løgnene og manipuleringen deres gir dem, De elsker oppmerksomheten og godene de får ved å lure, bedra, skape drama og intriger rundt seg. De lurer grådig fra deg alt de kan av materielle goder, penger, venner, familie og samhold med andre, med smiger og smisk, trusler, løgner, sykelig sjalusi og raseri. Og de elsker å se deg stupe i ytterste mørke, ribbet, alene og desillusjonert. De vil gjerne knuse deg for å ha oppdaget hva som lå bak deres «perfekte» falske fasade av ingenting, og de gjør det med et ondsinnet smil av tilfredshet. De mener de er feilfrie og enestående og i sin rett til å oppføre seg som de gjør. Det er alle andre som gjør feil, ikke de. De er ikke syke, det er du.

Reis deg fugl Føniks

Hva gjør du etter en narsissist har fortært deg og etterlatt deg i en askehaug der du ikke tør å møte verden, mistror alle og tror alt er din skyld? Skal de få makten, seieren og gleden av å ha lagt livet ditt i ruiner, stjålet og griset til alt du har kjært? Hva tror du vil plage dem mer enn noe annet? En narsissist konkurrerer med alt og alle og har ett mål i sikte – å vinne. At du reiser deg som fugl Føniks fra asken og tar tilbake livet ditt uten dem, sterkere, bedre og flottere enn før er den ultimate seier mot dem. Kontakt en gammel venn, et familiemedlem, en terapeut eller delta i en støttegruppe på nett eller lokalt der du bor for ofre av narsissister, og fortell dem sannheten uten skam. Hold deg unna alle som holder med narsissisten da de ikke har evnet å gjennomskue dem ennå og vil kun være verktøy for videre mishandling av deg.

Det er ikke du, men narsissisten som er en ynkelig, stusselig stakkar. Du har ingenting å skamme deg over selv om du ble lurt og bedratt.  Børst av deg støvet fra en bølles vemmelige herjinger og vis dem fingern ved å reise deg opp igjen og gå videre. De fleste narsissister ender opp ensomme og alene i deres alderdom for ingen orker dem mer. Skal du la dem gå i graven med gleden over at du også endte opp alene og redd for livet?

LES OGSÅ:

Psykopat eller narsissist? Her er forskjellen

De skjulte narsissistene blant oss

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Kjenner du deg igjen? Er det andre løgner du vil legge til på listen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

49 Comments

  1. Anonym

    May 26, 2015 at 4:53 pm

    Dette var skremmende å lese. Veldig skremmende. Dette er min far opp av dage. Alt jeg gjør, alt jeg dekker over. Ingenting er bra nok. Alle andre er “ute” etter han, mens han selv aldri gjør feil. Projiserer alle sine problemer over på meg, og er aldri takknemlig for fem flate øre. En trist, trist sjel. Kunne skrevet i dagevis…

  2. Anne

    May 26, 2015 at 8:27 pm

    Å beskrive dem som sorte hull som aldri kan fylles var en utrolig god sammenligning!

    Tusen takk for disse forklaringene! Jeg har opp gjennom årene brukt mye energi på å forsøke å forstå, og ett av de punktene som har vært sårest er at min eks gikk inn for å knuse meg totalt, ETTER at jeg i mange mange år hadde støttet og hjulpet ham så urimelig mye. En normal person ville være takknemlig, mens hans “takk” var å gå inn for å ødelegge meg med alle midler. Det uforståelige i dette har vært tøft å takle, men takket være denne siden begynner jeg nå å forstå hva han er og hvordan han fungerer. Og ikke minst at jeg IKKE må bruke mer energi på å vri og vende på hva i all verden jeg gjorde galt, siden han utsatte meg for dette. For det er bare slik han er! Det har ingenting med meg å gjøre! JEG skal bare være glad for at jeg slapp unna… og krysse fingrene for at han virkelig har latt meg slippe unna nå. Helt trygg føler jeg meg ikke, men jeg stiller i det minste sterkere nå som jeg har større kunnskaper om hvordan slike mennesker fungerer. Så tusen takk!

  3. Bianca

    May 27, 2015 at 2:21 pm

    For å forstå er det viktig å vite hvordan en narsissist tenker,de er mentalt handikappet, hvorfor
    de fungerer som de gjør. og hvorfor uansett hva du gjør, det aldri er nok. Hvor vakker, intelligent, rik, berømt eller spesiell
    du er spiller ingen rolle i lengden. En narsissist har ingen en opplevelse av en egenverdi, derfor tror de at
    egen verdien må skaffes fra om verden rundt. De er styrt av hva andre mennesker kan gi dem. De føler ingen
    bånd, kjærlighet eller aksept til seg selv.og kan derfor ikke gi det til andre. De eksisterer ikke,
    så når de får deg til å føle deg som ingenting
    som om du ikke eksisterer, så er det slik de har det hele tiden. Mennesker for de er redusert til objekter, med en hensikt å lindre den
    indre smerten, ved å suge din medfølelse og godhet, fra deg til seg som en vampyr, den versjonene de vil være, for en liten stund,
    mens du får smerten.
    Når de er høye på narsissistisk mat fra om verdenen, er de kraftfulle og føler seg i livet. Omvendt når de er deprimerte og syke, har om
    verdenen sviktet. Det kan bare være ett negativt ord fra noen. Så faller de om.
    Når de oppfører seg tilnærmet normalt, er det fare på ferde. da er han på vei inn i å føle på den indre smerte, og da kommer alltid
    en uventet og aldri hyggelig overraskelse, for å få smerten over på deg. Dette er en sirkel som aldri tar slutt.
    En narsissist vet han er spesiell og vil bli behandlet som spesiell, det er en vanskelig verden å sjonglere i. Humørsvingningene og
    det å huske, når de på det verste, nedlatende og beskylder deg for de mest utrolige handlinger, at det er deres egen smerte
    og følelser de prosjekterer på deg. Det er ikke personlig. Om du ikke klarer å gå fra, vil jeg gi følgende råd, jobb med din
    egen verdi og grenser, sett deg grenser for hva du finner deg i, og hold på det. Lag deg en plan B, tenk tanken hva du vil gjøre
    om narsissisten utfører en slik handling at du har ikke noe valg, eller blir dumpet. Det gjør deg sterkere, finn noe som er ditt
    eget, noe som interesserer deg. Narsissisten vil selvfølgelig synes det er dumt og ikke noe i nærheten av hva han kan, men det gjør ingenting,
    bare det gir deg glede.

    • Rita

      July 24, 2015 at 11:18 pm

      Takk Bianca!!

    • Kall meg Kari

      January 11, 2016 at 2:21 pm

      Hjelpe meg. Jo mer jeg leser om narsissisten, jo mer kjenner jeg igjen både min søster – men enda værre; min datter (10år). Er det mulig?
      Vel har vi levd et idealistisk eventyr-liv, og vi stiller oss spørsmålet hvor lurt dette har vært, men alltid har vi tatt hensyn til det barnet vårt som har vært super sensitiv siden 2års-alderen. (Og spesielt da et nytt søsken kom) I timesvis har hun sittet på fanget og klynget seg til meg, holdt meg fast i tide og utide når hun skulle til barnehage og skole, bursdager og tilstelninger. Det siste nå er at hun nekter å gå på skolen og alle instanser er involvert. 10 år!!!!! Vi som foreldre er helt utslitt, deprimerte og utbrente – vi kan jo ikke skylde på barnet for noe må vi ha gjort feil som aldri greier å gjøre henne fornøyd. Hvor mange ferier har ikke blitt ødelagt av misnøyen hun viser, kommentarene hun slenger både til søsken og til oss.
      Tar vi feil? Går det an at en 10åring er narsissist?

      -frustrert

  4. solveig rønningen

    May 27, 2015 at 4:31 pm

    Veldig bra skrevet. Kjenner meg igjen. Han prøvde å knekke meg men det har han ikke klart. Friheten jeg nå har nå kan ingen noen gang få ta fra megm seksten år i fengsel var lenge nok.

  5. anonym

    May 28, 2015 at 10:49 am

    Jeg kjenner meg så igjen, hva en person kan gjøre på kun et og halvt år med deg er helt sinnsykt! Han jobbet så hardt for å få meg inn fortest mulig, fikk møte hele familien og ungen hans etter veldig kort tid og jeg ble så revet med! Han gjemte seg bak den fine gode familien i starten og var usedvanelig sjarmerende.. men det varte ikke lenge før masken falt av og de svarte øynene kom frem. En tyrann uten like som spilte på alle de svake punktene mine. han ble bare verre og verre på skremmende kort tid..Jeg ble utnyttet seksuelt, blakket helt og uten at jeg visste det betalte jeg hans rus.. i tillegg var han utro med to damer samtidig.. Jeg sitter igjen som et nervevrak..

    • Anette

      May 31, 2015 at 6:23 pm

      Huff… Høres ut som det er exen min du har vært “heldig” å møte… :-/
      Alt du beskriver og spes beskrivelsen om det når de svarte øynene og hans sanne jeg kom fram… 🙁
      Godt du kom unna en slik person såpass fort… Tok meg nesten 10 år:-/

    • morild

      June 30, 2015 at 9:58 pm

      da jeg forsto at min mor ikke var en mor men en person som ville ha meg vekk fordi jeg som hennes datter konkurrerte om oppmerksomheten hun fikk fra mann,familie. hun ville ha det alene. ingen skulle gi meg et komplement. det burde vært til henne,og da gikk sinne på meg når vi ble alene. jeg måtte ikke tro jeg var noe,jeg måtte ikke tro noen brydde seg om meg. og jeg gjorde jo noe galt hele tiden,som jeg ikke forsto, så all kritikk og kjeft jeg fikk hver gang vi hadde vært på besøk hos mi bestemor husker jeg egentlig ikke noe av. bare at det begynte med postkassa,da vi var utenfor høreavstand og fortsatte opp bakken ,hun med sykkel og jeg gående ved siden av, på toppen av bakken var det ferdig og jeg satte meg på bak på sykkelen og vi syklet hjem. men noen ganger når vi sto på toppen av bakken syklet hun fra meg,der sto jeg, en liten jente på 5-6år med en klump i halsen og i magen og en nummen følelse i beina. det var noen kilometer hjem.jeg begynte og gå og da jeg hadde gått ei stund kom en slags glede over lfriheten jeg hadde nå når jeg gikk alene.det var igrunnen deilig. jeg plukket blomster,sang,lekte,snakket med meg selv og av og til traff jeg noen på min vei. jeg fikk sving på kroppen min etter slaget jeg hadde fått ved og bli etterlatt som en som min mor ikke orket og ha akkurat da. og får du sving på kroppen kommer psyken haltende etter. og når jeg i dagesvis eller et par uker ble straffet med taushet for noe hun mente jeg hadde gjort som jeg burde forstått,men som jeg faktisk ikke hadde forstått så glemte jeg meg jo mange ganger og snakket til ho f eks når jeg kom fra skolen så ble det samtidig litt komisk. jeg måtte jo lære meg og huske når jeg ikke kunne kontakte henne,man glemte ikke sånt,så respektløst. hun ville være i fred for meg, dette er et par små historier fra en oppvekst som varte i 15år

    • Anonym

      June 30, 2015 at 11:38 pm

      Hei, søren og at du møtte en sånn usedvanlig sjarmerende versjon, jo mer sjarm – jo værre.
      Mindf*** og spill du ikke ser spilles. Spill du ikke vil være med på i det hele tatt. Spill man ikke kan fatte og begripe poenget i – hva får de ut av det ? Hva er reglene? …….Grådighet og makt, dypt i diagnose kriteriene virker det som om det må være poenget. Det er ikke noe vits i å tro de kommer på noe annet spill, det er never ending.
      Løgn og ego.
      Narsissister sjarmerer og virker inspirerende på folk, de er jo desverre totalt avhengige av det for at folk skal like dem – for å få oppmerksomhet og anledning til å manipulere og trykke ned andre.
      Håper du har en god terapaut, og tar godt vare på deg nå og framover.
      Vit at du er heldig som er unna han – bygger deg opp igjen, og at du har evne til å elske.
      Hold deg helt unna han og VIT at han kommer aldri til å endre seg, du bli bedre og bedre!
      Skjønner følesen av å være nervevrak… ta godt vare på deg på alle plan.

  6. Anonym

    June 30, 2015 at 11:07 pm

    Godt beskrevet! Når man først ser manipulasjonen og deler opplevelsen man hadde i forhold med en narsissit, så innser man og at det er en reell personligherts forstyrrelse.
    Blueprints, samme sårende handlinger og mønstre i bunnen hele veien.
    Hjerteskjærende.

  7. Anonym

    July 1, 2015 at 9:26 pm

    Kjennetegnene på en narsissist stemmer veldig godt overens med min ex, men hvordan kan jeg være sikker?
    Han er av den typen som har store tanker om seg selv, men ikke har kommet seg så langt her i livet som han sikkert hadde ønsket. Han skrøt mye av seg selv. Hvor smart han var, hvor dyktig han var i jobben, hvor nevedyktig han var osv.
    Sosialt er han godt likt, og en god venn.
    Vi fikk 3 barn sammen. Han tok dem sjelden/ aldri på fanget, og viste lite interesse for dem emosjonelt. Han kunne få kraftige raserianfall, men aldri fysisk mot meg eller barna, istedet gikk han løs på ting han fant rundt seg. Han syntes ofte synd på seg selv, for sin dårlige barndom, og mobbing på skolen. Jeg syntes selvfølgelig dette var trist, og syntes synd på han. Han bar veldig nag over sin fortid, og var hevnlysten over de som hadde gjort han vondt. Innimellom kunne han være omtenksom og grei, og ga utrykk for at han satte pris på meg, dette var fine stunder. Jeg gikk til slutt fra han,da jeg var så langt nede og deprimert at jeg ikke orket mer, noe som ikke var en lett avgjørelse da vi har barn sammen.
    Tiden etter bruddet ble en psykisk påkjenning. Han var rasende på meg, kom med trusler om vold og drap.Han kom hjem til meg og ropte og skrek foran barna så de ble redde.
    Han sa til meg at om han måtte bruke resten av livet sitt, så skulle han tilslutt klare å knekke meg. Han skulle ta fra meg barna for han visste at dette var det såreste punktet mitt. Han fortalte hemmeligheter jeg hadde fortalt han videre til sine venner, og satte våre felles venner opp mot meg. Jeg traff tilslutt mannen jeg er gift med i dag, flyttet til en ny kommune og fikk det godt, men ex- en min fortsatte med psykisk terror. Min sønn ble boende hos sin far, men gradvis mistet jeg kontakten med han. Sønnen min hadde et veldig godt forhold til min nye mann, men dette likte ex-en min dårlig. Dette fortalte sønnen min meg i all fortrolighet. Den dag i dag har jeg ingen kontakt med min sønn, og så lenge han bor hos sin far tror jeg ikke jeg vil få det heller. Han vil ikke ha kontakt med meg og har brutt all kontakt. Hvordan kan jeg gå fram for å få sønnen min tilbake? Etter alle disse årene( 7 år) er han fortsatt bitter og hevnlysten. Han har nå en ny kone, men likevel har han ikke lagt bak seg at jeg gikk fra han, og at jeg har vært så stygg mot han. Han tar ingen selvkritikk for det han har gjort/ gjør mot meg, men legger all skyld over på meg. Jeg håper en dag når ungene er voksne at jeg ikke trenger å forholde meg til han lengre, og at min sønn kan klare å se at han har en mor som er glad i han. Jeg har det godt nå tross alt…det skal ikke han få ta fra meg.

  8. Monja

    August 2, 2015 at 12:25 pm

    Veldig bra artikkel som forklarer godt! Men hva kan jeg gjøre for å få min bror til å innse at han er gift med en narsissist? Hun er akkurat som beskrevet her, men han vil ikke innrømme at noe er galt. Mulig han fornekter det eller ikke vil innrømme for andre og prøver å skjule det, men han har det vondt. Har selv vært sammens med en psykopat og jeg visste at det var noe galt, men prøvde å dekke over og skjule for var så flaut å innrømme at alle andre hadde hatt rett om han hele tiden og jeg ville motbevise det. Tenker at kanskje broren min tenker på samme måte? Hvorfor få han til å innse realiteten? Uten at det blir et helvete for det blir det hver gang noen prøver å si noe om forholdet…

    • Redaksjonen

      August 2, 2015 at 12:50 pm

      Hei! Vi legger det ut som et leserspørsmål

  9. Anonym

    August 24, 2015 at 8:36 pm

    Det er skremmende lesning. Jeg er ei dame på 48 år og de 4 siste årene har jeg prøvd å forstå hvorfor livet mitt er slik det er. Kan ikke huske min barndom, har fått noen vonde øyeblikk frem etter at jeg begynte hos psykolog. Jeg mener min mor lider av å være narsissist, hun spiller veldig mye på stakkars henne som får høyt blodtrykk når jeg ikke gjør som hun vil. Broren min må være psykopat, han kontrollere med sitt selv. En usedvanlig utstråling og spille på hans ytre. Bruker det offentlige rom til å trakassere meg på. Vet ikke om jeg har fått stoppet det. Har en ødelagt barndom som er traumatisk. Selv 1 av mine barn har snudd meg ryggen på grunn av løgner servert av min mor og bror. Skulle ønske vi mennesker kunne våge å være mer åpne om våre psykiske problem fordi det kunne være lettere for oss som er blitt trampet på, til å se at det er ikke oss det er noe galt med.

  10. anonym

    October 23, 2015 at 6:58 pm

    Jeg forstår ikke helt narsisister ..Om de er avhengig og liker at andre skal beundre og elsker di, så hvorfor? oppføler de seg så dårlig mot den personen som gir de alt dette ?? De risikerer å miste den da på den måten. .Skulle tro de ville bli kvitt henne , men så-likevel vil han ha kontakt når han behov for henne , men hun kanskje ikke vil lenger etter narsisisten grusomt oppfølser ? Gjør ikke narsisister noe ulogisk-mot seg selv ? Eller er det noe i den ppersonlighet forstyrrelsen som jeg ikke helt har forstått ??

  11. Bianca

    October 24, 2015 at 10:31 am

    Til Anonym fra 23 oktober ” jeg forstår ikke “.
    En narsissist behandler alltid sine kjærester dårlig etter en stund fordi han
    kan. Fordi vi tillater det. Vi tøyer våre grenser lengre enn vi trodde var mulig. Vi forventer mindre og mindre av forholdet. Om vi går fra han, og han kommer tilbake, er det alltid for å få bekreftet at vi fremdeles har følelser for han,
    det handler om kontroll. Det gir han det han trenger for å føle seg bra, mat til ego. Det er enklere for han, enn å innlede ett helt nytt forhold. Husk alltid at en narsissist bryr seg ikke. Ingenting av det de gjør er logisk eller normalt ut i fra hvordan vi tenker. Etterhvert vil du se ett mønster og kjenne igjen, på den måten se hva som kommer før det kommer. En narsissist er litt som en maskin. Som er forhåndsprogrammert og går i samme sykluser.

  12. anonym

    October 24, 2015 at 11:01 pm

    Takk for forklaring Bianca 🙂 Det hjalp mye å forstå dette !!

  13. bianca

    October 25, 2015 at 8:42 pm

    Til anonym, glad det var til hjelp 🙂 det er bare å spørre om det er noe annet eller en annen situasjon du ikke forstår. Jeg hjelper gjerne med å forklare hvorfor han gjør som han gjør.

  14. Anonym

    February 15, 2016 at 3:14 am

    Ja, de kan sørge for alvorlige sykdommer. Jeg endte opp med Epilepsi og måtte operere I hjernen. Som Rune Fardal skriver; Traumer I tidlig barndom. Stemmer! Vokser en opp med en narsisstisk mor og mister kontakt med biologisk far. Så kan Binyrene og Hippocampus bli rammet p.g.a stress. Akkurat hvor plagene ligger. Gjett om hun slo til når jeg var nyoperert I hjernen. Satt igang allerede på sykehuset. Toppen ble nådd til slutt!

  15. Vibeke

    April 25, 2016 at 2:18 pm

    Hei, dette er interessant lesing for meg, fordi jeg lenge har lett etter en forklaring på hvorfor min sønn har blitt som han har blitt. Han vokste opp som en helt normal unge, ble godt likt fordi han var så snill. Men, i tenårene skjedde det noe, han ble mobbet og plaget av eldre barn på skolen, han ble banket opp utenfor fritidsklubben, og i det hele tatt hadde han det veldig vanskelig i ungdomstiden. Dette forandre min gutt til en innesluttet og redd ungdom som satt mye hjemme foran PC’n, og hadde få venner.

    Interessene hans var helt normale og strakk seg fra å lage musikk, være dj på klubben, sykle osv.

    Da han ble voksen traff han en jente fra Midt-Norge her i Oslo, og de fikk en herlig liten sønn som idag er 9 år. Gutten er skjønn på alle måter, men bor i dag 1 uke hos mor, og 1 uke hos far. Noe som fungerer ok.
    Han gjør det bra på skolen, er blid og fornøyd.

    Men, min sønn lider av angst, og har lett for å trekke seg tilbake de ukene han ikke har sin sønn som han elsker over alt på jord. Da sitter han inne med sin sambo og ingen hører fra ham. Ikke tar han telefoner, ikke går han ut annet enn for å handle til nød.

    Reaksjonsmønsteret hans derimot ligner veldig på narsissisten! Og dette skremmer meg! Kan han være narsissistisk selv om ha i utgangspunktet er en snill kar? Det har tiltatt med symptomer iløpet av de siste årene, og jeg er alvorlig bekymret for ham 🙁 Er det grader av narsissisme? Eller er det slik at man enten er det eller ikke?

  16. Anonym

    May 23, 2016 at 4:35 pm

    Jeg blir skremt, lettet pga forståelse, endelig ett svar på hvorfor ting var som de var. Det var faktisk ikke meg det var noe galt med. Jeg er ingen forferdelig kjæreste, mamma, venn, samboer etc… Han ønsket bare å få meg til å tro det. Og jeg trodde det, tror det ennå… Har ikke orket å tenke tanken på att noen andre skal få komme innenfor mine 4 vegger å møte meg som den personen jeg er, siden jeg tydeligvis er en “dårlig person” jeg gjør jo ingen god jobb…. Denne lesingen er sterk og gjør inntrykk…. 10 år sammen med en person som dette, ødelegger ett menneske og jeg lurer på om jeg noensinne vil bli meg selv igjen, og om jeg finnes der inne ett sted….. Meg, hvem er jeg.

    • Anonym

      July 12, 2016 at 9:59 pm

      Lille venn, du er bare hjernevasket. Du har alle muligheter til å hjernevaske deg selv tilbake til originalen.

      Snakk med deg selv – høyt- hver dag. Hver gang du utfører en oppgave skryter du hemningsløst av deg selv. Jeg er jammen mee flink i dette. Jeg er målbevisst, rettferdig, sterk og motivert. Jeg kan alt hvis jeg vil. Noe i den dur. Ta det gjerne opp så du kan lytte på deg selv senere.

      Når du snakker med andre så utelat å nevne han. Snakk om positive ting. Hvis du har veldig behov for å snakke om hva som har skjedd, bestill time hos Epitel. De er utrolig flinke. Det første du vil høre er ” Jeg tror på deg”. Du kommer garantert ut som person som vet hvilket fantastisk menneske du er etter å ha snakket med dem.

  17. Anonym

    July 13, 2016 at 12:14 am

    Har minst tre narsissistiske søstre og en hel haug med andre slektninger som sitter rundt henne som hun var dronningen av Wonderland. Omg at folk ikke ser hva hun driver med! De avviser MEG som tross alt aldri har gjort en flue fortred. Jeg orker bare ikke å bry meg om det. En gang må de jo våkne.

    Men jeg har én gærning her hjemme også. Ikke så ille nå takket være min evne til å ti stille i riktig øyeblikk. Har barna mine hjemme ennå selvom de begynner å bli voksne så her blir jeg til de er klare til å fly ut. Tre fine ungdommer.

    Han tør sjelden mukke for tiden for jeg tar opp ting etter at de har skjedd. ( Det verste er ansvarsfraskrivelse og usanne beskyldninger).

    Jeg føler meg ikke som et offer men som en helt. Det trengs visdom, empati og fornuft til å klare et sånt liv og att på til klare å oppfostre sunne barn midt oppi alt dette. Det er først nå de spør meg hvorfor pappa er så rar. Og jeg kan jo ikke si at han er narsist så jeg sier at jeg ikke vet.

  18. Brent

    August 11, 2016 at 8:24 pm

    Meget interessant lesing og lett gjenkjennelig dessverre. Som regel når man leser om personlighetsforstyrrelser eller diagnoser kjenner man igjen noen av mange kjennetegn. For narsisisten kjenner jeg igjen alle. Heldigvis føler jeg meg såpass sterk og vet at det vare er en vei ut av ett forhold med narsisisten og det er å gå ut av det.

    Kjenner godt igjen alle mekanismene som er beskrevet over men i rusen av forelskelse blir man lett fanget. Selv med god selvtilitt til egen oppførsel og god samvittighet og sterk egen psyke er det stunder hvor man lurer på hvorvidt det er en selv det er noe feil med. Jeg tenker derfor at det er på tide å avslutte forholdet før den tanker tar overhånd og planter seg permanent. Hva tenker andre lesere om det ?

    Eneste forskjellen på min situasjon og det jeg opplever de fleste her skriver, er at kjønnene er byttet om. Det vil si at opplever min kjæreste som narsisistisk og lesningen her bekrefter dessverre det..

  19. Anonym

    November 24, 2016 at 6:46 pm

    Hei,
    jeg har vært gift med en narcissist i 12 år, 4 år gra år med høye topper og dype daler, 4 år med forhold det gikk an å leve med, og 4 år som endte med at hun foreslo å bo og jobbe et år i utlandet uten meg.
    Da jeg sa at det var ok, og at jeg har søkt om separasjon, kommer hun stormende hjem, og nå skal hun begå selvmord så snart hun kommer hjem.
    Jeg trenger hjelp.
    Kan noen anbefale en psykolog som har erfaring med dette?
    Hilsen
    Kjell

  20. Karianne

    January 28, 2017 at 12:15 am

    Etter 2 år ‘lykkelig’ uvitende om at en nær ‘venn’ har brukt sin tid på og sverte meg for alle mine nærmeste venner, familie og omgangskrets smalt plutselig bomben for et år siden. Historien er lang og virkelig utrolig, men likevel virkelig. Jeg sitter igjen og kan nesten ikke tro det er mulig.

    Men min historie er ikke årsaken til min kommentar. Det jeg forundrer meg over er at over alt jeg leser og søker etter kunnskap, råd og hjelp til å komme videre, finner jeg kun svar som for meg ikke har gjort ting lettere, snarere tvert imot.

    Vi skal skjerme oss fra dem, holde avstand, reise oss fra asken og vise at de ikke har noen makt over oss lengre. Disse råd har jeg fulgt det siste året og periodevis har det fungert, men jeg møter daglig påminnelser i form av tilhengere, flygende apekatter og uvitende bekjente som er påvirket. Grunnen til dette er omgangskretsen. Det er altfor mange av dem og jobben er utført perfekt.

    Så hva gjør en da? For min del så føles det som om det å holde avstand og gå med hodet hevet ikke har gjort noe annet for meg enn å styrke motstanden og anklagene, løgnene og usannhetene virker styrket og min ‘venn’ har bare vokst seg større og større på min bekostning.

    Hvorfor skal jeg sitte å se på dette. Hvorfor skal jeg tillate at dette bare fortsetter uten å stå opp for meg selv (og eventuelt andre)? Det må vel være en måte å kunne stanse denne utviklingen på, eller er det seriøst anbefalt at en skal måtte flytte fra byen, omgangskretsen og familien sin?

    Når dette er talt, så har jeg heldigvis personer som støtter meg, men jeg føler meg likevel ikke sikker på om jeg orker mer av dette, uten å gjøre noe. Jeg ønsker livet mitt tilbake, uten å være usikker på meg selv, uten å alltid veie mine ord og handlinger, uten å være paranoid på folk og fe.

    Dette er på vei til å ta knekken på meg, på tross av at jeg har fulgt de fleste råd om selvhjelp og ‘hvordan overleve’.

    Jeg ønsker råd for ‘action’. Hvordan stopper man dette? Har vurdert anmeldelse og direkte oppgjør med alle involverte, men dette blir jo frarådet. Samtidig så er ikke ønske mitt hevn, eller å gi tilbake med samme mynt. Jeg ønsker bare at sannheten skal komme ut. Min side av hysteriet, som i utgangspunktet var en liten bagatell i form av å være uenig med velkomne.

    Har noen noen kommentar til dette?

    – nok er nok –

  21. Jay

    May 19, 2017 at 2:42 pm

    Jeg vet ikke om jeg traff en narsisim eller psykopat, men jeg vet vet om jeg har truffet 2 ganger slike typer, som smigret, sjarmerte meg, og en av dem ville gifte seg veldig tidlig alrede etter 2 uker kjenneskap, degradring begynte allrede etter 1 mnd, og å være stolt av meg med mange overdrivelse om min utseende og hvormye selvstendig er jeg helt fra starten.Klikket plutselig og kom med en beskyldelse om min jobb om en bagatelle ting, og himle øynene hver gang kom jeg med en uskyldig komentar om en tv program eller om flyforsinkelse. Hvis jeg ble forsinket selv om jeg gav beskje om forsinkelse, så møtt jeg store sinne og skrikk lyd høyt, lget mye scene,slik at jeg kunne blitt trøtt og regert, selvom jeg var vettskremt, at han kunne forlatte meg. Men det blir ikke slutt der, han kunne være sint i mange deger. Gjærrighet, og at jeg må gjør ofte en tjeneste for ham, hente ham, blir med ham på hytter, til å hjelpe ham, og han smigret at han savnet meg og ikke kan reise uten meg, fordi han kunne savner meg på hytte, selv om det handler om å får det mat og hjelp , og han hadde krav om at jeg betaler bensin kostnaden, som jegh ikke gikk med hvergang vil han dit. Jeg betalte mat, og tenkte jeg at han kunne betale bensin, likevel jeg ble bekyld Gold digger,tosk, en utlending som er ute etter trygd, selv om jeg jobber , og ikke går på trygd. i første møtte med ham spurte meg om min inntekt og jobb situsjon. kontrollere om hva jeg gjør, og hvem skal jeg besøke. Eller liker ikke mine venner, når det gjaldt avtaler,reiseavtaler, besøk avtaler ble avlyset på grunna av noe bagatell.Han gav meg skyldfølelser, mye med at jeg avbrutt hans samtaler, men han har vært mester i å avbrytte samtaler, jeg fikk sjeft med himle øyene, sånn at jeg kunne ikke fullfør setninger. Sladret om folk rundt seg, til å med begynte å kritisere min familie.

  22. Anonym

    May 22, 2017 at 9:11 pm

    Min mor var narsissist /psykopat.. det har jeg lidd for i hele mitt 54 årige liv. Hun hatet meg og elsket mine brødre. Nå er hun heldigvis død.

  23. monica winther

    June 29, 2017 at 12:06 pm

    Dette er int lesning, men jeg lurer på en ting. Piller! Jeg synes å huske min mor som en fantastisk kjærlig og omsorgsfull mamma. Helt til hun begynte på medisiner. Medisiner for søvnløshet, medisiner for angst osv. Etter at hun begynte på medisiner ble hun kald egoistisk – hun ble rett og slett en narsissist. En ganske ille en. Men det gikk gradvis. Men medisinene gjorde min mor til narsissist. Hvorfor snakker vi ikke mer om hvordan medisiner omdanner mennesker til empatiløse narsissister ?

    • Jane Borgersen

      December 20, 2017 at 5:56 pm

      Godt poeng, her kan man dra inn stoff også.

  24. anonym

    August 31, 2017 at 6:00 am

    Gjennom mange år har narsissister i familien ødelagt en hel familie. Det har vært et spill som har holdt på å ødelegge flere av oss. Vi er fem søsken oppvokst i en dysfunksjonell familie med en narsissistisk mamma.
    Dette har vært grusomt. Hun har en “gullunge” og vi andre er syndebukker. Medløpere og flyvende aper.
    I mange år har vi undret oss over hva som er galt. Etter at jeg ble utdannet sykepleier, skjønte jeg at noe var veldig galt. Og nå har vi endelig fått et navn på dette. Vår mor og yngste bror har klart å ødelegge så mye, at vi andre har holdt på å bukke under. Ingen av dem har feil. Løgner, bedrag, baksnakking, dikte opp historier, dolke i ryggen, manipulere, skape splid mellom familiemedlemmer. Alt dette har vært og er fryktelig. Vi har innsett og prøver å hjelpe hverandre vi som har blitt offer for dette. Vår pappa hadde det grusomt, og gikk på tå hev. I fjor sommer døde han, og vi fire andre søsken er fortvilt over hva to mennesker er kapable til. For de eier ikke skrupler. Jeg fant bøkene til Anita Sweeney, og de pluss videoene hennes har hjulpet oss veldig. Endelig skjønner vi. Det er vanskelig for oss mennesker når våre nærmeste er tyranner, og med fullt overlegg ønsker å skade oss. Håper mange forteller sine historier, slik at vi sammen kan blir sterkere, og forstå hva vi har blitt utsatt for. Kunne selv skrevet bok om dette temaet. Har også opplevd psykopater, og disse menneskene skremmer meg. Som 18 åring fikk jeg en kjæreste som visste seg å være schizofren. Han banket meg hemningsløst, og holdt på å drepe meg. heldigvis kom jeg meg bort. Senere har jeg hatt en psykopat kjæreste. Dette like grusomt.

  25. Mfox

    November 16, 2017 at 10:00 pm

    Tusen takk, det er både godt å vondt å kjenne seg igjen i det dere skriver. Var sammen med en i nesten 2 år, men det tok meg 6 år å bli fri. Før han fant sitt neste offer. 8 år på et sykt, ødelagt menneske som ikke virker. Så mange bortkastede år. Det viktigste for meg nå, er å ikke bli bitter. DET er å gi ham mer av min verdifulle tid, det får han ikke.
    La det fare, se fremover

  26. Anonym

    December 10, 2017 at 11:09 pm

    Jeg har vært sammen med en i snart 11 år!!! De tre siste årene hr jeg begynt å se hva som er galt! Har trodd det har vært noe med meg… men etter å ha snakket med andre og lest litt ser jeg at min mann passer inn i dette. Jeg har vært så langt nede og demptimert uten helt å skjønner hvorfor, mistet venner, å min verden har nesten bare dreia seg om han!
    Finnes det støttegruppe på nett? Skjønner jeg må ha litt hjelp til å komme meg ut av dette.

  27. Marianne O

    December 29, 2017 at 7:04 pm

    I 2007 da jeg deltok i lederutvikling i regi av fagforening lederne, brøt jeg sammen og oppdaget hvor total tomkjørt jeg var etter 17 års ekteskap med en narsissist. Enda skulle det gå nesten 15 mnd til før jeg en vakker dag i februar 2009 sto på trappen til krisesenteret og hadde klart å rømme. En utrolig vanskelig prosess har vært i de siste 8 årene, der jeg sakte men sikker har klart å få tilbake troen på meg selv. Det var så lite igjen av meg etter et ekteskap der jeg måtte ofre alt og virkelig alt, totalt uselvisk og aldri fikk noe igjen. Jeg levde for mine 3 sønner, ofte tenkte jeg at jeg hadde 4 barn. At jeg ble utnyttet og psykisk misbrukt ble jeg først fullt ut klar over etter jeg hadde klart å komme meg ut. Jeg fikk svært god hjelp på krisesenteret der flere av de som jobber der hadde erfaring med psykopati. Det er først i de senere tid at jeg ser at psykopati har mange likhetstrekk men at min eks man nok er en typisk narsissist. Det er også ufattelig vanskelig å ha så få som forstår. Jeg mistet alle da jeg dro. Han la sin ære i å snakke stygt om meg hvor han kunne. Jeg måtte starte helt på skretsj uten noen igjen. Det er som om han klarer med en type sjarm(som jeg ser er så uekte) å få folk til å tro på hans gode hensikter. Det som stemmer utrolig godt med beskrivelsen i denne artikelen er mønsteret. Mishandlingens sirkel!! Det var en vekker for meg, selv etter alle de årene. Nå kjenner jeg at jeg er kommet videre og for to dager siden kjørte jeg mine voksne barn til ham for at de skulle være hos ham i romjul, da tenkte jeg at jeg kanskje budre tatt en prat med ham slik at vi kan avslutte dette vonde kapitlet… en av de som har hjulpet meg gjennom disse årene var i tvil om det var noe lurt og etter å ha lest dette forsto jeg plutselig at det er det all grunn til. Tilbake i 2009, to måneder etter jeg forlot ham den gangen fikk han en ny kjæreste, jeg følte meg kastet som en brukt hanske. Flere forhold fulgte, han hoppet fra den ene til den andre til han fant en jente fra Sør Korea, snill og mange år yngre og sansynligvis hans neste offer. Der hun nå har flyttet inn hos ham. Når jeg nå er klar for å avslutte et kapittel, kan det være det trekket han egentlig venter på! Takk for at dere gjorde meg oppmerksom på dette mønsteret! Avstand og minst mulig kontakt ser fremdeles ut å være den eneste strategien som virker. Skulle så gjerne sett at det var annerledes når jeg ser at andre kan ha normal kontakt med sine eks menn for barn og barnebarnas skyld. Men dette er da heller ingen normal eks mann og fremdeles blir jeg fysisk uvel når han er i nærheten, finnes det noen andre fornuftige strategier?

  28. Tuva

    January 30, 2018 at 3:09 pm

    Hei.
    Jeg tror jeg denne gangen skal klare å komme meg ut av mitt destruktive forhold. Vi har vært sammen i 7 år og gift i 3 år. Jeg er i utgangspunktet en ressurssterk person, men har da elsket denne mannen med hele meg. To år inn i forholdet ble han voldelig. Men han sleit litt på det tidspunktet og har hatt en får som var voldelig. Han var så inderlig lei seg. Jeg har ofte analysert hans oppførsel og konfrontert ham med hvorfor han alltid skyller på andre. Jeg anmeldte ham den gangen og han satt inne for familievold. Jeg tok ham tilbake. Etter 1 år skjedde det igjen. Han slo og jeg var blå over hele kroppen. Denne gangen så jeg det ikke til noen. Når vi har kranglet slenger han ofte kommentarer om at jeg gjorde så han havnet i fengsel. Disse kommentarene sårer meg ikke, men skremmer meg over at han ikke klarer å se at hans oppførsel gjorde at han havnet i fengsel. Også noe jeg har konfrontert ham med flere ganger. Når han er i sitt rolige jeg, så sier han at han vet det. Men når han er sint så kommer han med samme utsagn vær gang. Med tanke på hans generelle ansvarsfraskrivelse så vet jeg at han ikke klarer å se at det er konsekvenser av hans handlinger som han har satt ham i visse situasjoner.
    Han har også vært utro ved flere anledninger. Ikke annet en kyssing som er blitt bekreftet. Men han har aldri innrømmet eller fortalt noe til meg før jeg har funnet ut av dette selv. Ofte er forklaringen at “Vi hadde det jo ikke så bra da.” Noe som ikke stemmer, men dette er jo igjen å prøve å legge skylden over på noe annet og på meg. Jeg elsker ham med hele meg, men det går ikke mer enn 4 uker imellom vær gang jeg blir såret eller lei meg. Jeg kan ikke ha det sånn lengre. Jeg er pr. Dags dato 31 år gammel. Noen råd?

    • Silje

      November 20, 2018 at 9:58 pm

      Det vil aldri bli bedre. Søk på facebook etter “skilsmissecoach Line Sandvik” og meld deg på kurs!

  29. Anonym

    January 31, 2018 at 8:45 pm

    Har levd slik i 10 år nå. Nylig separert fra min kone, men flyttet desverre tilbake igjen pga umulig barnefordeling og for å roe det hele. En håpløs situasjon. Alt skjer i det skjulte. Man blir gal….

  30. Anonym

    February 28, 2018 at 11:29 pm

    Snu på det folkens. Deres sitter inne med kunnskap som de fleste ikke har. Tenk på det som en utdannelse . Hva kan dere bruke denne kunnskapen til? En jobb hvor deres dyrekjøpt utdannelse kan brukes? Feks barnehage, skole, fritidsklubber, støttekontakt osv. Der vil dere fort se hvem som har problemet og kan ta grep. Narsissistens ofre har mye kjærlighet og forståelse som trenges i mange yrker. Årene er ikke bortkastet!

    Når det gjelder narsissister.
    Disse folka er DUMME SOM BRØD. Ikke noe vits å høre på hva de sier om vettuge folk. Vift det bort. Se på det som et skuespill hvor du har fått en rolle. Si det du må, (resten tenker du bare). Skuespill er ikke virkelighet. Det som er virkelig er hvordan du opplevde livet før narsissisten.Jeg har tenkt på er at de har annerledes hjerne og derfor kan de ikke skjønne når du prøver å forklare dem fakta. De forstår ikke ting på samme måten som vanlige folk. Hvis dere observerer narsissisten så finner dere ut at de mangler dype følelser. De surfer på overflaten. Og de vil helst ikke ha nærkontakt. Man må virkelig bare spille den rollen man har fått så godt man kan og håpe på at det finnes en utvei en gang.

    Et godt råd for alle som akkurat nå lever livet sitt med en narsissist. Ha et mål dere jobber mot. Feks begynn å spare penger. Penger betyr makt og muligheter. Gå med en gang dere kan. Ikke vær redd. Det finnes bare muligheter etter bruddet. Alle dørene vil bli vidåpne. Gud være med dere <3

    • Anonym

      October 16, 2018 at 10:10 am

      Denne var nyttig for meg. Bor for tiden sammen med to narsissistenr; -min mann som jeg i mange år har vært klar over har narsissistiske trekk ved personligheten sin, og en nær slekning på 18 som vi har tatt over omsorgen for som jeg nå etter å ha bodd sammen med ham i snart tre måneder ser tydelig har alle kjennetegn på en narsissist.

      Jeg kan ikke og ønsker heller ikke på nåværende tidspunkt å forlate for å redde meg selv, men overlever med å si det jeg må, tar kun de kampene jeg må ta, prøver å ikke la personlige angrep og beskyldninger gå for mye inn på meg (ikke lett!), tviholder på de tingene jeg vet gjør meg godt (fysisk aktivitet, yoga, gode venninner og nære familiemedlemmer). Jeg spiller på et vis en rolle, har klare mål, sparer penger og har satt en frist for hvor lenge jeg skal ha det som nå. Har mange tøffe dager, men pusterommene gjør at jeg tross alt føler meg sterk.

  31. Tim

    March 1, 2018 at 2:43 pm

    Jeg er i ferd med å avslutte forholdet til min samboer. Det har vært en tung prosess. Men formalitetene er i orden og vi bor nå på hver vår kant, dog ikke langt unna hverandre. Samtidig ligger det emosjonelle fortsatt der. Jeg er fortsatt glad i. Og jeg håper forsatt.

    Jeg visste ikke hva en narsissist var. Jeg hadde en anelse, men har egentlig aldri reflektert over det. Det har aldri vært en del av mitt liv. For “moro” skyld googlet jeg i dag begrepet og kom over denne siden. Så langt der bak hadde jeg kanskje hatt en anelse likevel.

    Jeg tør påstå jeg er en forholdsvis oppegående og reflekterende mann. Jeg er ikke bitter eller ute etter å gi noen andre skyld. Jeg forsøker bare å forstå. Men jeg vil si en ting. Jeg havnet fort på denne artikkelen og det var som å lese min egen biografi. Denne og noen tilsvarende artikler her inne traff meg som ingenting annet har truffet meg før. Plutselig har jeg fått et lite innblikk i hva jeg har vært utsatt for.

    Takk!

  32. Anonym

    April 15, 2018 at 12:30 pm

    Er usikker på om eksen min er narsissistisk. Han har gitt masse kjørlighet og forståelse. Men kan også såre innimellom og veksle mellom å være kald og varm. Vet at han har en vanskelig oppvekst med mangel på bekreftelse og omsorg fra mor som er periodedranker. Leste en annen artikkel om dette som beskriver det at de mangler noe i det innerste selvet på grunn av denne mangelen og lurer på hvorfor ikke det å få denne varmen og kjærligheten i ettertid kan lege dem så de får tryggheten i seg selv tilbake?

    • Anonym

      May 12, 2018 at 1:26 pm

      Hadde vært veldig interessant å lest den artikkelen, noen som kan poste link?
      Har opplevd en stygg sak der ting var veldig nære å fylle denne mangelen…. Varm/Kald er en push/pull teknikk for å skape en magnetisme/besettelse/avhengihet mot Psykopaten/Narsesisten og er meget skummel og kraftfull…. De var godt å lese denne artikkelen, en bekreftelse på akkurat det jeg tenker, når en stemme sier at nei de er for galt til å være sant!! De var faktisk uvirkelig riktig….

  33. Anonym

    April 18, 2018 at 1:20 pm

    Mye selvskryt, projisering, ingen anger, beskyldninger, passiv aggresjon, løgn og bedrageri. Der har dere min i et nøtteskall. Jeg har rett og slett måttet forandre meg til en statue som bare ser dumt på han når han feks skryter slik at alle i rommet må vite det er løgn. Huff, for en idiot.

  34. Jan

    May 16, 2018 at 10:15 pm

    Dette beskriver i grove trekk min bror, han terroriserer meg, min kone og vår mor!
    Nå har vi 2 forlatt ham i bingen hvor han fortsatt raser rundt og leter etter ny/gammel dritt, men han fortsetter med å la det gå ut over vår mor på 90 år.
    Leige inn en “torpedo?”

  35. Lina

    July 31, 2018 at 9:09 pm

    Nettopp kommet meg ut av et meget kort forhold, varte ca 2 mnd, men fasaden hans sprakk relativt tidlig, da jeg ikke er en naiv, oppofrende person. Det han «falt» for var kanskje at jeg er empatisk og forståelsesfull. Men han klarte å lure meg inn, var så dum å føle at jeg kunne dele alt med han, min trøblete fortid med ex osv. Karret til seg informasjon som han sikkert hadde tenkt til å bruke senere. Han var så sjarmerende: Alt var fantastisk med meg fra 1. Date. Jeg var perfekt, selvstendig, intelligent(intelligens var sexy sa han fra første stund) sexen var perfekt(helt til han begynte å pushe grenser) jeg sa klart i fra at sånne former for manipulasjon: du ser litt lubben ut, jeg skal hjelpe deg, kom så jogger vi sammen eller fy fa*** er du klar over at jeg har levd uten sex og har måttet klare meg selv og nå sier du allerede på forhånd at du kanskje tror det hadde vært deilig å bare ta en tidlig kveld( vi hadde sex ca 2 ganger for dagen!!!) jeg sa at sånne irrasjonelle beskyldninger eller forsøk på å gi meg dårlig samvittighet ikke fungerer på meg! Lo litt av det. Sa at herregud slapp av litt! Det må jo ha trigget noe i han som han kanskje ikke hadde regnet med så fort! Ville at jeg skulle flytte inn sammen ned han, ha en konkret plan. Jeg sa at jeg ikke var helt der, kunne kanskje tenke meg det, men ville se det litt sn og bli bedre kjent. Da ble han verre: Det var ikke måte på! Jeg var ikke med på dette her, jeg såret han, jeg var ikke forelsket nok osv. Våknet kl 6 en morgen, han skulle på jobb jeg hadde fri, jeg hadde riktignok hatt en dårlig natt fordi han snorker og skulle sove oppå meg, jeg hadde litt vondt i magen(litt pga bange anelser også) ville være grei, sa at jeg bare skulle legge meg litt på sofaen. Han oppfattet det som om jeg skulle dra fra han, tror virkelig at han selv trodde på disse vrangforestillingene! Jeg ble også litt dratt med: er jeg virkelig så uhøffelig, urimelig, lite følsom, utakknemlig? Hva godt kan jeg gjøre for å åpne opp for en god kommunikasjon og redde det fantastiske forholdet? Hvorfor ble jeg så sint igår, sliten og lite villig til å løse konflikten? Da han kom ut av dusjen neste morgen fikk jeg beskjed om å pakke sakene mine og dra hjem, det var slutt! Jeg, i affekt og sjokk, tenkte nei, hvordan kan jeg ordne opp i dette! Han var så kald, empatiløs, liten vilje til å snakke, men gikk med på at hvis jeg ventet der hele dagen, da kanskje det var en sjangs, men mest sannsynligvis ikke… jo mer jeg undersøker dette tema, jo mer høres det ut som om jeg har vært utsatt for en psssiv aggressiv person/narsissist. Kom meg ut så fort jeg klarte og siden snakket med han 1 gang i tlf. Da hadde jeg stukket til en venninne. Han sa at egentlig var fristen gått ut men hvis jeg skulle ha et håp om å redde dette, han elsket meg jo tross alt( elsket etter under 1 mnd?!! Jeg ble nok revet litt med jeg og men dette er jo ikke normal oppførsel eller?) måtte jeg komme hjem med en gang ellers så viste jeg bare at bryllupet til min beste venninne var viktigere! Ehh, ja det skal jeg gi han rett i! Heldigvis, selvom det først nå har gått opp for meg hvor giftig denne relasjonen har vært, kom jeg meg unna. Er fortsatt litt engstelig når jeg sitter hjemme, redd for ubehagelige konsekvenser, han har masse ting liggende her, kjenner han jo ikke. Hva er best å gjøre? Skal jeg sende det i posten? Mest tenker jeg på at han nå får lov til å fortsette med et potensiell ny uskyldig dame. Skulle ikke vært lov! Men alle nettsider, råd osv sier kom deg unna og initialiser null kontakt! Dette er noe som snakkes alt for lite om i dagliglivet! Hadde jeg ikke snublet over det og begynt å undersøke, hadde jeg fortsatt vært uvitende og kunne lett ha havnet i lignende situasjoner! Det er bare veldig trist å tenke på alle skjebnene der ute som har opplevd, opplever det samme eller åresvis med det og kanskje mennesker som ikke er like selvsikre og årvåkne og ikke har et godt nettverk rundt seg som jeg hadde.

  36. Anonym

    August 4, 2018 at 11:17 pm

    Jeg kjenner meg godt igjen i denne historien, dessverre har jeg vært trollbundet av hennes sjarm i alt for mange år og havnet i hennes klør flere ganger. Jeg kan en del om psykologi og har tydet henne tidlig, men jeg har latt tvilen gå til hennes gode, da hun ikke har vært «en versting» mot meg. Og i perioder har det vært nesten borte (sikkert for å lade, smiske og belønne) fordi hun vet jeg har mer kontroll enn jeg viser, men likevel har de «god tid» når de ønsker å forme sitt bytte, for når følelsene blir for sterke mister man fort litt vett i romansen. Som venn og elsker gikk det helt greit, og fristelsen med fortrengte følelser klarte hun etterhvert å åpne opp, selv om jeg presset meg selv mye for å ikke ryke på en slik smell.

    Jeg skrev jo tidligere at tvilen gikk til hennes gode, eller skal vi si at min naivitet gikk til hennes fordel, hun klarte å fange meg skikkelig denne siste runden, og det var mange måneder med nesten bare lykke på lykke, selv om jeg noen ganger følte en sterk uro og jeg kunne lese hennes utspekulerte handlinger. Jeg «beskyttet» meg selv med å legge dette mer mot andre problemer og traumer fra hennes fortid og ga henne omsorg i steden for å stå opp for meg selv, jeg «foret» henne mer enn faktisk å beskytte meg. Likevel gikk det bedre og bedre igjen, føltes ut som alle «negative» sider forsvant litt etter litt, jeg ble båret litt frem på en bølge av ros og komplimenter (noe jeg ser i ettertid var overdrevent og smiger).

    Jeg var blind av en sykt himmelsk forelskelse og det var «gjensidig» utrykk for det, en helt ny ting hos henne jeg aldri hadde sett tidligere, så hun hadde nok dessverre tolket og studert meg såpass, at om jeg skulle bli med videre nå måtte hun anstrenge seg selv mye for å vise en tilnærmet lik hengivenhet. Isolerer man denne perioden uten å vite det som jeg vet nå, så er det noe av det lykkligeste i livet mitt, men det blir jo bare vondt når man forstår hva som egentlig var hennes agenda.

    Det gikk ho så langt at våre barn (ingen felles) håpet på at vi skulle være «stemor og stefar», noe som trigget følelsene enda mer frem, hun ble også «trigget», vel ja det er vel en grunn til at jeg skriver mye inn i gåsetegn her. Man kan jo aldri helt vite om noe faktisk kan ha gledet henne eller om alt var ett spill. Barna mine var nå helt oppslukt av henne, slik som jeg – hva er ikke bedre enn det, men sånn helt ut av det blå ble noe litt upassende og oppførselen ble jeg litt usikker på og da begynte jeg å tydeliggjøre at det ikke var greit! Da ble det først litt krangling og hun likte ikke at jeg plutselig stilte krav, hun hadde gjort seg litt avhengig av meg så hun måtte raskt gi seg og da øste det på med premiering (sexuelt) og komplimenter, smisk og for min del en kort tur innom himmelriket, men fort etter hun hadde vært «snill» skulle hun ha noe mer tilbake som jeg synes er urimelig i et nå nesten ferdig etablert forhold, hun hadde behov for å «ha lufteturer» som holdt meg våken noen netter og «premieringen» ble overveldende, mens hun fant seg et nytt bytte med lett tilgang til rusmidler som hun vet jeg ikke liker. Jeg forsto hva som var på vei til å skje, hun satt meg litt fastlåst med hennes hund og hennes barn uten å komme hjem, man kunne jo ikke bare reise derfra uten at det var en andvarlig voksen tilstede.

    Jeg satte ned foten å sa stopp, da ville ho ha meg vekk….. Hun startet da med taushetskuren mot meg, for jeg var såret og emosjonell i noen dager, så klarte jeg på en måte å ferske «utroskapen» med en tilfeldighet, jeg konfronterte han (bekjent am meg) med dette, for hun svarte ikke! Jeg fisket frem hva som skjer, hun hadde forklart han at hun og jeg bare var venner så han hadde ingen betenkeligheter her. Han visste ikke om vårt forhold, da det fortsatt var «uoffielt». Så klarer de på en uke å bli kjærester uten at vårt «uoffisiellte» forhold er avsluttet. Så fort går det igrunn aldri for henne å innlede en relasjon fra min kunnskap im hennes liv (kjent henne i mange år). Så hun hadde dårlig tid med å straffe meg og finne en ny å «feede» fra.

    Så Varsellampa jeg tidligere hadde burde jeg vel aldri slått av, men når sjarmen vinner deg, så er det fort å bli hektet inn i garnet. Ringen er ikke avsluttet, jeg «håper» den fortsetter tilbake til meg på et eller annet tidspunkt – ikke for å ta hevn, men som en venn som er forberedt på dette mer enn noen gang, kan prøve å stanse dette på en eller annen måte! Håper bare jeg ikke havner i fella igjen.

  37. Stein Pettersen

    November 19, 2018 at 6:51 am

    Veldig informativt å lese, og jeg kjenner meg så alt for godt igjen. Var gift med henne i 30 år. Sitter igjen med all gjelden vår, for “det var så viktig for henne å komme i gang igjen”. Så dum altså. Jeg mener meg selv her. Dum og blåøyd. Klart vi skulle stille opp for hverandre. Ja, jeg gjorde det. Levde på 250kr i uka en stund. Hun satt igjen med største inntekten, men var “alltid blakk”. Grådig sak. Joda, jeg har fått mitt av splittelser, baksnakk og løgnhistorier. Var bittert en stund. Siste sparket i juli 2018. Solgte mitt lille paradis av en gammel hytte bak ryggen på meg. Felles eiendom, men ble kun brukt av meg. Stod dessverre i hennen navn. “Du har to uker på å få ut tingene dine”. Jeg henviste til kontrakten vi hadde skrevet hvor det stod spesifisert at vi skulle dele evt salgsbeløp. Neida, da ble jeg angrepet og utskjelt. Til tider truet. Var en grådig jævel. Ble nektet kontakt med barnebarn fordi jeg var så grådig. Denne gangen slo jeg igjen, og sa kort OK. Sperret telefon etc. i et par måneder. Unngikk alt felles på alle måter. Så ble jeg bedt om å ta opp igjen kontakten. Brukte min sønn, og bruker ennå, som mellommann på alt. Er litt helgepappa for eldste barnebarn, og har vært det i flere år. Ble nektet alt i sommer, men nå ble alt fryktelig slitsomt og jeg har ham en helg i måneden. Han er varig syk, og krever oppfølgning, samt at faren er død. Denne gangen gikk jeg inn med krav om betaling for besøk – i og med hun har betaling for å ha ham. Grådig liten jævel jeg, vet du. Han bor hos ekskona som fosterbarn, og hun får godt betalt. Hun måtte gi seg. Har også gitt henne i klartekst at dersom hun trenger hjelp av meg på noen som helst måte, så koster det. Jeg ble så såret at ankalger og løgner og at hun alltid skulle gå bak ryggen på meg. Hun klarte å splitte meg og min far og gjorde et forsøk på min mor, men der var det stopp. Hun hadde allerede sett hvem hun var. I dag bor jeg sammen med en annen, og hun har et flott hus, som igjen er gjenstand for stor baksnakkelse og misunnelse. Fantastisk. Jeg er kommet der at jeg kan sette meg ned og bare se på uten å gidde å forsvare meg eller besvare. Hun gikk så langt at hun forsøkte å alliere seg med mine arbeidskollegaer. Ble gjennomskuet etter en tid. Er rett og slett litt imponert over kreativiteten, og har studert på hva som driver slike. Takk for informasjonen her. Gav meg litt tanker.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.