Blogglistenhits Psykopat eller narsissist? | Psykopaten

Psykopat eller narsissist? Her er forskjellen

På psykopaten.info skriver vi mest om psykopater men også om den nær beslektede narsissisten. Men hva skiller egentlig de to? Her finner du likheter og ulikheter mellom psykopater og narsissister slik at du lettere kan skille mellom dem. Det er likevel slik at en person kan ha flere personlighetsforstyrrelser og ha trekk som overlapper hverandre. Forstå forskjellen på en psykopat og en narsissist her:

Likheter mellom psykopater og narsissister:

  • Begge har som regel  karisma eller en overfladisk sjarm de bevisst bruker for å fange din oppmerksomhet og få deg i garnet.
  • Begge har storhetstanker om seg selv, sine evner,  verdi og mål.
  • Begge tar æren for ting som er bra og riktig og skylder på andre for ting de har gjort feil eller når noe har gått galt.
  • Begge er  svært egoistiske og fokuserer på egne behov og lyster.
  • Begge mangler empati.
  • Begge har en følelse av berettigelse og krav på å være noe spesielt.
  • Begge mangler selvinnsikt.
  • Begge kan omskape/lyve om fortiden til å passe deres egne behov.
  • Begge kan snakke om følelser, men de avviker fra andres erfaringer fordi de mangler empati.
  • Begge avviser samfunnets lover, regler og moralske koder.
  • Begge lyver, manipulerer og bedrar for å oppnå noe til egen fordel.
  • Begge tapper ofrene sine for energi og ressurser.
  • Begge søker kontroll og makt og lager gjerne intriger og sår splid for å oppnå det.
  • Begge er som papegøyer. De tilegner seg overfladisk kunnskap og repeterer det som om de er eksperter.– Begge bryter avtaler og forsømmer forpliktelser.
  • Begge er selvopptatte og ufølsomme for andres behov og følelser, selv om de later som det motsatte.
  • Begge skaper falske personligheter/masker.
  • Begge har lett for å kjede seg og skape drama.
  • Begge har uansvarlig foreldre adferd og bruker barn for å fremme egne behov.
  • Begge kan være sjalu, misunnelige og kontrollerende.
  • Begge kan påføre andre mental, psykisk og fysisk skade og være ondskapsfulle.
  • De ber aldri om unnskyldning for noe med mindre det er for å oppnå noe.   

 

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?
                             

Ulikheter mellom psykopater og narsissister:

Psykopater trenger ingen overhodet. De trenger ingen bekreftelse, er fulstendige i seg selv, selvopptatte og selvstendige.

Narsissister er avhengig av narsissistisk påfyll i like stor grad som en narkoman er avhengig av dop. De trenger beundring, idolisering, misunnelse og bekreftelse av andre for å eksistere. De er avhengig av andre og deres forsyning av dette for å regulere sin egen selvverd og dekke over deres sårbare jeg.

  • Psykopater har høye tanker om seg selv og føler seg overlegne alle andre.
  • Narsissister har en dyp følelse av utilstrekkelighet og for å unngå å erkjenne dette, skaper de en falsk selv som er perfekt og fantastisk som andre skal reflektere tilbake til dem. Andres reaksjon på deres falske selv, avgjør deres selvverd.
  • Psykopater har ingen indentitet mens skaper falske personligheter/masker for å manipulere et offer for å få det de er ute etter. De føler ingen tilknytning til ofrene.
  • Narsissister knytter seg til personer så lenge de kan brukes som narissistisk forsyning.
  • Psykopater er utro bare fordi livet er en lek og de gjør det som passer dem. De har ingen samvittighet.
  • Narsissister er utro fordi de er svært usikre og trenger validering på at de er seksuelt attraktive. De har en samvittighet og vil gi partneren skylda for at de var utro fordi partneren ikke verdsatte dem nok.
  • Psykopater er besatt av å vinne mens narsissister er opptatt av å bli verdsatt, bekreftet og beundret.
  • På en øde øy vil psykopaten stortrives, mens narsissisten vil krympe og dø.
  • Psykopater i motsetning til narsissister er uvillig til å styre sin impulskontroll eller utsette higen etter egen tilfredsstillelse.
  • Psykopaten kan være sadisitisk og ha glede av å påføre smerte og skade på et offer.  De kan til og med synes det er morsomt.
  • Psykopaten har større problemer med å knytte medmennekselig kontakt i motsetning til narsissisten.
  • Psykopater er bevisst og med vilje onde.

    Tabu!

    BESTILL BOKEN I DAG

    Tor Halstved ble fra han var tre til sju år seksuelt misbrukt av begge sin foreldre. Det var også grov vold med i bildet. I Tabu! forteller han for første gang om overgrepene. Dette er første gang en mann i Norge i bokform forteller om overgrepene han ble utsatt for. Tor vil sette søkelyset på kanskje det største sosiale problemet vi har i Norge, nemlig at svært mange gutter og jenter blir seksuelt misbrukt som barn.

    • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
    • Kanskje kan du lære noe for livet?
  • Narsissister er tankeløst og tilfeldig onde, ikke kalkulerende som psykopaten.
  • Psykopater føler ikke noe følelsesmessig smerte eller ubehag når de blir avvist.
  • En narsissist er svært opptatt av fasaden og er sårbare for sosial utstøting og avvisning generelt. Hvis du ikke gir dem beundring og respekt, eller hvis du ydmyker dem offentlig, blir de krenket og du kan knuse en narsissist fullstendig. Narsissister får veldig vondt når de blir avvist og opplever en narsissistisk krenkelse.
  • Psykopater vet forskjell på rett og galt, men bryr seg ikke fordi de ikke kan føle det.
  • Narsissister vet også forskjell på rett og galt på et følelsemessig nivå, men vil heller overbevise andre om at hennes rett er det eneste rette.
  • Psykopater føler ikke skyld og skam mens narsissister gjør,  uten at de forandrer adferd av den grunn.
  • Psykopater lar seg ikke behandle eller helbrede for det feiler dem ingenting i følge dem selv.

I noen få tilfeller kan narsissister endre adferd til det bedre og noen få blir helt kurert i følge SamVaknin, gjennom alvorlige livskriser eller i alderdommen når de erkjenner at de blir sittende igjen ensomme og forlatte for ingen orker dem mer.

All seriøs litteratur råder deg til å kutte all kontakt med en psykopat eller narsissist om du kan, og aldri se deg tilbake! Deres giftige adferd vil fortsette å skade deg og dine så lenge de har tilgang.

I vår tid har fagfolk gått bort fra uttrykket psykopat og kaller det antisosial eller dyssosial personlighetsforstyrrelse. Likevel har betegnelsen psykopat fortsatt å leve på folkemunne og blir aktivt brukt om både psykopater og narsissister.

Poto kilde: paularenee.wordpress.com

Referanser: Diana InnaroneSam Vaknin

 

LES OGSÅ:

Store Medisinske Leksikon :  Kjennetegn på en psykopat

Store Medisinske Leksikon :  Kjennetegn på en narsissist

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Er mannen “bare” gal? Eller er det noe annet?Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Vi du fremstå med ditt fulle navn, skriver du det i stedet for «Anonym». Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre. 

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Besøk også våre Facebooksider.

Har du vært utsatt for en narsissist eller psykopat? Kjenner du deg igjen Vær den første til å kommentere! Klikk helt nederst på «Leave a reply» Da fremstår du med det navnet du oppgir, email synest ikke, men den må være korrekt for å bli publisert. Din kommentar blir da lagt ut med det navnet du oppgir.  (Vil du være anonym skriver du “anonym” som navn.)

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som “Leserhistorie – med egne ord”? Send til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg med teksten. Vi legger den enten ut som leserhistorie, eller bearbeider den redaksjonelt og i noen tilfeller bruker den som hovedoppslag. Send da en mail til leserhistorie@psykopaten.info –  Om du ber om det sender vi deg teksten til gjennomsyn før den legges ut. Husk at mange finner hjelp og trøst i å lese andres historier og lære at de ikke er alene om sine opplevelser!

Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det eneste som hjelper ofrene er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.

 

23 Comments

  1. Frøkna

    June 6, 2015 at 6:09 pm

    mye sant her om psykopaten

  2. Bianca

    June 8, 2015 at 10:54 am

    Da jeg er samboer med en narsissist er det mye jeg kunne kommentert og lagt til på hvert punkt. Jeg ser det refereres til Sam Vaknin, selv om han skriver bra, så vil jeg anbefale at dere også lester Melanie Tonia Evans og help. i’m in love with a narsissist av Steven Carter. Spesielt Melanie hun går virkelig i dybden og skriver så utrolig bra. Jeg vil nevne en litt om narsissist og utroskap. De fleste liker ikke egentlig fysisk kontakt, og har det bare om de “må”. Internettdating og profiler der, er derimot ett paradis for narsissister. Der kan de fremstå som akkurat den de vil, få mange beundrende henvendelser og slipper fysisk kontakt, ansvar og forpliktelser. Det plaget meg lenge, men ikke så mye mer nå.

    • Therese

      August 2, 2015 at 8:18 am

      Jeg var sammen med en narsessist og en veldig kort periode også samboer. Min opplevelse av han den tiden han var i livet mitt var som du skriver her, masse profiler over alt der han chattet med andre damer. De fleste var kortvarige, men det var ei i ny og ne som falt i smak der han møtte den andre dama. Det meste av chatt var vedlig sexuelt, voldelig og brutalt … Det at han møtte den andre dama tror jeg ikke altid ende i sex, men han var utro opp til flere ganger. Over tid opplevde jeg også at egoismen hans bare vokste, når egoismen vokser krymper empatien. Selv om han vet forskjell på rett og galt ender han alltid opp med å velge galt.

      Av det du skriver her så opplever jeg at du trives med din narsesisstiske samboer og at det på et hvis fungerer. Fasinerende. Jeg er nysgjerrig på hvordan dette fungerer for deg om du vil skrive litt om det?

  3. Ida Hahn

    July 30, 2015 at 9:44 pm

    Prøv lige at læse det I selv skriver en gang til, og så se det hele overlapper hinanden. Der er ingen forskel mellem en narcissist og en psykopat. Det er det samme, og det er også min erfaring, hvilken jeg har meget af mht. psykopater.

  4. anonym 2

    August 4, 2015 at 10:42 am

    det som var aller værst med hun jeg var sammen med, var utroskap. tror hu hadde mange andre. å var hos dem flere ganger. enda vi hadde masse sex. hvorfor måtte det være slik.jeg var jo så forelsket i hun. sitter igjen såret å føler meg utnyttet. vi bodde ikke sammen,men jeg hjalp henne veldig mye.

  5. anonym 2

    August 4, 2015 at 10:49 am

    men syntes det er vanskelig å si om jeg kan kalle henne psykopat eller narsisst. hun scorer på begge. kansje litt mer på narsisst. følte jo å at hun var gla i meg innimellom. veldig synd du måtte være slik.jeg var veldig gla i jenta. tar nok uansett lang tid å komme over.

  6. Anonym

    August 7, 2015 at 9:39 am

    Har erfart og har lest en del om narsissisme det siste året.
    Flere kan nok si i dag at det fins alltid en viss grad av narsissisme i oss alle.
    Selv har jeg nesten vært “redd” for at jeg kunne ha dette, siden jeg til dels ikke er av den mest sosiale typen, mens jeg noen ganger nesten blir rasende på omgivelsene for dem vi er, og ikke minst hva vi gjør.
    Jeg har også i minst ett tiår vært noe nysgjerrig på menneskets natur, på hvem vi er og hvordan noen tenker og handler ut i fra, når jeg noen ganger møter på andre med sine særskilte væremåter. Hovedsaklig for å kunne forstå dem bedre.
    Så og si samtlige punkter for ens narsissisme kjenner jeg igjen i dette “enkle” mennesket, men håper det ikke går så langt at denne personen blir værende alene til slutt, som noen ganger kan være “medisinen” mot narsissisme.
    For selv om jeg selv ikke skulle være i nærheten av dette med narsissisme (snarere det motsatte noen ganger, tror jeg), så vet jeg hvordan det er å være alene.
    Jeg har kanskje vokst opp og tilpasset meg dette på min måte, så det kunne falle meg mer naturlig.
    Men å løpe vekk fra andre, bare for dem ikke er som andre, det kan noen ganger bli feil det også. Og kan være en annen grad av narsissisme i seg selv også.
    For selv om en med narsissisme kunne skape en falsk atmosfære for seg selv og andre for egen vinnings skyld, også selv om dette kunne undergrave min plass her i samfunnet, så håper jeg denne personen får opp øynene en dag.
    Og kanskje han en dag slår seg til ro med ei som forstår og kan leve med hans natur, for det har ikke vært noen der til nå. Eller enda bedre, ikke bare bli bevisst for sin narsissisme, men kurert.
    Tror ikke jeg selv ville taklet ei som har narsissisme på nærmere hold igjen, men kunne nok ha pratet med henne til en viss grad. Dette kan ha skjedd meg for noen år siden, for det var mye, svært mye egosentriske spørsmål hver eneste dag, blant annet.
    Jeg tror å vise noen bestemmelser for disse gradene enten bryter kontakten helt opp, eller kanskje dem får ett nytt syn på sin personlighet.

  7. VHF

    August 23, 2015 at 1:37 pm

    Leser med interesse, og ser at en jeg har etter meg passer godt til beskrivelsen av narsissisten.

    Vi var venninner en kort stund, enda hun hadde konflikter over alt. Det gikk greit mellom oss i en måned, før hun lagde konflikt med en annen venninne av meg som jobbet for henne på den tiden.
    Hun trakk inn ett av barna sine i dette, og da fikk jeg så vondt at jeg bare ønsket å bli kvitt henne. Det skulle vise seg å bli vanskelig: det er seks år siden.

    Som sagt hadde hun konflikter over alt, men lyttet til mine råd, og noen ganger klarte hun å gjennomføre. Da takket og priset hun meg, takket være mine gode råd unngikk hun konflikt med eks, skole, eller noen av de mange andre hun var i konflikt med ved enkelte anledninger.

    Hun var i konflikt med barnevernet, politiet, naboer, sameiet hvor hun bodde, Fylkesmannen, Statsadvokaten,Politidirektoratet, diverse organisasjoner, hun var angivelig blitt lurt av seks advokater som alle var fullstendig ubrukelige og jukset og bedro og løy, familien hennes var det visst ikke mye støtte å få fra, og hun snakket stygt om det av barna som var i en form for foreldrerolle overfor henne.

    På denne tiden var ungdommen 13 år, og det gjorde vondt å høre påstandene hennes. På den ene siden påsto hun at ungdommen var hjernevasket når h*n sa noe til noen som ikke falt ut til hennes fordel, i neste øyeblikk støttet angivelig ungdommen mor i hennes konflikter og hatet angivelig den mor hadde konflikt med.

    Da hun ble uvenn med en annen venninne av meg som jobbet for henne, og daglig snakket stygt om henne til meg, forsøkte jeg å trekke meg stille ut av relasjonen. Jeg visste at hun ville hate meg av et oppriktig hjerte om hun skjønte at jeg avviste henne, og prøvde å unngå konflikt.

    Det mislyktes, hun tok ikke hintet, og sendte meg en bråte saksdokumenter i politisaker (hun ble anmeldt av flere av dem hun var i konflikt med, og ved minst en anledning hentet av politiet da hun brøt seg inn hos en person flere ganger samme kveld, og hun anmeldte alle tilbake med grove anklager), barneverns- og barnefordelingssaker.

    Ut av det blå sendte hun en mail mellom min andre venninne og arbeidsgiveren, med sine egne hatefulle anklager mot venninnen. Jeg hadde ingen innsynsrett, og ble overrasket og følte det vanskelig å motta dette. Hva skulle jeg si til min andre venninne? Hvordan ville hun oppleve at jeg som helt utenforstående mottok dette?

    Jeg sa ingenting om mine tanker til kvinnen jeg forsøkte å avvise, og spurte henne forsiktig om hun kunne gå inn for en minnelig løsning. Selvfølgelig kom det en lang historie om at hun hadde forsøkt det, men siden alt var galt med min andre venninne, så lyktes ikke dette. (Det samme skriver hun i sosiale medier om meg, så jeg har mine tvil.)

    Etter å ha hørt henne snakke om hvordan hun gikk frem for å skade dem hun kom i konflikt med mest mulig gjennom tre måneder, antok jeg at hun ikke mente et ord av det hun påsto.
    Min andre venninne overholdt taushetsplikten sin overfor meg, så jeg fikk ikke kontrollert min oppfatning den gangen. Senere viste det seg å stemme, det var ikke forsøkt minnelig løsning, men denne kvinnen misbrukte muligheten til å komme seg ut av enda en relasjon hvor offeret ble skadelidende. Min andre venninne henges fortsatt ut med fullt navn og grove anklager i sosiale medier.

    Min relasjon til kvinnen skulle ha blitt avsluttet da jeg til slutt konfronterte henne med hennes påstander, og stilte spørsmål til dem. Hun følte seg kanskje avkledd, uansett ble hun – som forventet – fullstendig rasende, og skrev det hun trodde ville såre meg aller mest.
    Jeg svarte henne rolig og høflig at det hun skrev var ondsinnet og sårende, og fastholdt min bekymring for hennes omsorgs- og vurderingsevne. Det ble noen flere meldinger med Caps Lock og ville påstander. “ALLE HATER DEG” (inkludert ungdommen), familien min hatet meg og mente jeg var stygg, og mer i samme leia. Det var som en rasende femåring.

    I årene etter har jeg vært forfulgt av kvinnen, hun har kartlagt livet mitt, kontaktet familien min, eksene mine (hun må ha nedlagt noe arbeide for å klare å spore dem opp, hvilket avslører en ganske ekstrem interesse for meg), hun krever at alle som har noe med meg å gjøre og har kontakt med henne, “informerer” henne om meg, og hun anklager meg for å være alvorlig psykisk syk i den grad at jeg trenger oppnevnt verge.

    I dag stiller hun til valg som lokalpolitiker i en liten kommune. Partiet hennes besvarer ikke henvendelser etter at jeg til slutt skrev åpent til dem om aktiviteten fra listekandidaten, med lenker:
    Hele Facebook-feeden hennes var full av hatmeldinger om meg, lange utredninger om at jeg er mentalt syk, at jeg “stalker” (forfølger) henne, at politiet vet at jeg er gal, men at de ikke kan gjøre noe fordi jeg er utilregnelig osv.
    Det er en stor belastning.

    Hun har forfulgt meg i seks år, og jeg har saksøkt henne for å få slutt på det. Allikeve fortsetter hun, og påstår at jeg er en kriminell kjenning av politiet, at jeg har flere anmeldelser på meg for forfølgelse av andre enn noen annen i Norge, og mye annet. Dette legger hun ut om i sosiale medier.
    Partiet hennes fikk henne til å fjerne dette fra Facebook, og på den nyopprettede twitterkontoen måtte hun fjerne partitilhørigheten. Ironisk nok var jeg en av de første hun fulgte på twitter, enda hun påstår at JEG forfølger (stalker) henne.

    Hun er ekstremt opptatt av anerkjennelse, og hyler som en femåring i sosiale medier når folk ber om å få slippe å lese oppgulpet hennes om meg eller andre. Hun plager også vennene mine, særlig om de har kjente navn. De forfølges og trakasseres, er de ikke norske får det frem rasisten i henne. For å få fred, har de blokkert henne, hvilket også utløser hennes raseri, og mer sjikane.

    Hun er virkelig søt og sjarmerende når hun føler det går hennes vei, og man stryker henne med hårene og er enig med henne. Alt som er feil, er andres skyld.
    Det morsomme er at hun som er helt uten utdanning, og ikke leser noe særlig og derfor har store kunnskapshull, tror hun er ekspert på forskjellige tema som er – sammensatt. Hun legger ut med lange utredninger, og alle som “liker” er gode mennesker, og de som forsøker å argumentere i mot, må regne med å bli blokkert av henne.
    Alt ser ut til å handle om at hun skal være den beste, den peneste, den klokeste, den mest populære, den flinkeste.

    Som voksen synes jeg dette blir nokså pinlig å være vitne til. I et homogent miljø uten innsigelser vil vi ikke utvikle oss, vi vil ikke måtte strekke oss og dermed bli dyktigere og mer innsiktsfulle. Det forundrer meg at slike mennesker ikke forstår det, men at de kjemper i full offentlighet for å lage trygge vegger som kan hindre motsigelser der de bygger sine luftslott. At de ikke forstår at de aldri kan bli tilfreds ved å forsøke å kontrollere andre? Å forsøke å få kontroll over andres eventuelle deltakelse i sosiale medier er i hvertfall et umåtelig prosjekt. Man må nesten beundre dem for dette, om ikke den manglende kontakten med virkeligheten hadde vært så påfallende.

    Det mest uforståelige for oss andre, er at hun ikke modererer sin egen adferd når hun får negative tilbakemeldinger over alt. Det ser ut som om hun forstørrer de få positive tilbakemeldingene hun har klart å få, og unnlater å ta inn over seg de uendelig mange negative. Hun ville kunnet vokse på kritikken og korrigere sin adferd så hun blir likt for den hun er, men fortsetter å ødelegge for seg selv.
    Det er uforståelig.

  8. Christiane

    October 2, 2015 at 10:26 pm

    Dersom noen har behov for et veldig aktivt forum for å få hjelp etter eller i relasjon med en psykopat, sosiopat eller narssisist anbefaler jeg virkelig :
    https://www.psychopathfree.com/forum.php
    Alltid noen tusen online der, anonymt, trygt og lærerikt.
    Takk for denne norske siden – veldig glad for at info sprer seg raskere enn noengang!

  9. Datteren

    October 22, 2015 at 1:49 pm

    Det tok lang tid Før jeg var I stand til å innse at faren min er en narsissist. Jeg forsto tidlig at han gjorde mye urett mot meg, min mor og mine brødre.jeg så at han manipulerte, undertrykket, såret, kontrollerte og hånet oss på forskjellige måter. Da jeg flyttet ut som 15 åring, innså jeg hvilke mentale skader han hadde påført meg og som han fortsatte å påføre familien min. Å ta et oppgjør med min far derimot var enklere sagt enn gjort. Det finnes ingen form for gehør, selvinnsikt, empati eller forståelse. Innrømmelse av egne feilsteg eksisterer ikke, og all skyld blir pålagt meg, mine brødre, min mor og andre utenforstående. Jeg har gitt klar tale både med tanke på behandling av meg, mine barn og min mor. Det har resultert I at han er svært forsiktig når han omgås meg og mine barn ettersom han vet jeg peprer han full av opplysninger han helst vil unngå å høre/at andre hører. Likevel klarer han ikke å kontrollere seg dersom han får litt spillerom eller får tilbringe mer tid med familien min. Dette har jeg derfor kuttet ut. Det er kun dagsbesøk han tilbud om. Likevel stiller han aldri spørsmål til dette. Fasade betyr alt og stoltheten er enorm. Jeg har klart å endre mine forventninger til han som far og bestefar til mine barn. Likevel har han greid å sette spor I meg I form av sår etter all undertrykkelse og nedbryting av mitt selvbilde, selvfølelse og reaksjonsmønstre. Jeg er fortsatt var for høye lyder, kjefting og redd for å bli sviktet. Dette har krevd daglig bearbeidelse og hardt arbeid fra min side. Jeg er innforstått med at jeg aldri vil ha en far som stiller opp, viser forståelse, anerkjennelse eller affeksjon. Det er til tider tungt å tenke på dette, samt kjenne på og huske alle hendelser fra barndommen som har satt så mange spor I meg. Samtidig er det vondt å se på at min mor fortsatt forsvarer han og følger han, som innerst inne innehar mye omsorg for sine barn som hun har vært ytterst dårlig til å utvise. Jeg stiller meg undrende til om hun hadde evnet å vise affeksjon og anerkjennelse til sine barn, om hun hadde kommunisert med barna sine og skapt en relasjon dersom hun hadde fått barn med en annen mann? Jeg har iallefall følt det som nødvendig å bryte kontakt og forventninger til de begge to med unntak av samvær med sine barnebarn. I stedet velger jeg å fokusere på å være en mamma som gir mine barn det jeg aldri selv har fått. Jeg ønsker å gi dem omsorg, kjærlighet, nærhet, forståelse, trygghet, frihet, anerkjennelse. Jeg vil bygge dem opp, gi dem tilhørighet og en familie som alltid stiller opp, forstår og ønsker ønsker de det beste.

    • Anonym

      December 31, 2015 at 4:56 am

      Hej datter. Tak for din fantastisk gode beskrivelse af dine oplevelser. Jeg er selv mor til to børn. Deres far var ikke narcissist, tror jeg, men måske sociopat. Han blev aldrig diagnosticeret men en ting var klar: Hans behov kom før børnenes og mine. Da han blev syg af kræft, truede han mig på livet og kunne i det hele taget slet ikke se børnenes og mine sorg mv. Du kan tro, at jeg overvejede at forlade ham – længe før han blev syg. Dette er min største dårlige samvittighed. Men der var gode grunde til, at jeg ikke gjorde det. Mht din mor fatter jeg ikke, at hun stadig er hos ham. Det tyder for mig på, at hun er svag i forhold til hendes egen og dermed hendes børns beskyttelse. Så jeg forstår så godt din tanke om,hvorvidt hun ville have handlet anderledes med en anden mand. Jeg tror ikke, hun har villet skade dig, men måske kunne hun ikke andet. Mine børn har absolut sår på sjælen, men du godeste, hvor har de dog klaret sig godt. Jeg sender dig varme hilsener og de allerbedste ønsker for dig og dine her fra Danmark. Igen: Tak for et supergodt indlæg.

  10. NHH-dropout

    December 31, 2015 at 3:54 am

    Fungerende psykopater finner man i stillinger og ved utdannelser hvor penger og makt er lett tilgjengelig. Ved utdanningsinstitusjonene finner du trolig den størst andelen av psykopater ved NHH, og da særlig ved finansretningen. Forskning viser at 30% av finanslinjene er psykopater, og har 90% har narssistiske trekk. Her finner du de som er villige til å selge sjela si for hva som helst, og gjøre alt for å komme i maktposisjoner. Penger og makt er drivkraften. Koste hva det koste vil.

    Du finner de på LinkedIn, poserende i dress med flere hundre kontakter. De er mestre på å “bygge” nettverk og overfladiske relasjoner. Har ofte få eller ingen interesser dersom man er bort i fra profittmaksimering.

    Det triste er at dagens samfunn belønner denne typen mennesker. Det viser seg at jo større skade vedkommende har på samfunnet – dess større er belønningen.

  11. Ulven

    January 6, 2016 at 8:09 pm

    I mitt hode er det en enkel måte å finne ut om du har med en psykopat/sosiopat eller en narsissist. Du må først komme deg til det punktet der du vet at du skal bryte kontakten med dette menneske. Konfronter hardt med hva du mener og la din egen aggresjon nå sitt maksimum. En psykopat vil ikke reagere i det hele tatt, fordi de ikke kan ta til seg kritikk. En narsissist vil falle sammen og mest sannsynlig prøve å unnslippe situasjonen.

  12. Pysa

    January 29, 2016 at 3:02 pm

    Jeg vet ikke om min far er psykopat eller narsissist. Grunnen er at han kan bli lei seg for ting og gråte, samt at jeg ved ett tilfelle opplevde at han gråt av glede. (første gang han holdt barnebarnet sitt på barselavdelingen). Uansett, både jeg og min bror er voksne og i 40 åra begge to. Men i forhold til vår far så føler vi oss som barn, veldig små. Det har vært et liv preget av psykisk og fysisk mishandling (men herregud, bank meg istedetfor å psyke meg ned), løgner, raseriutbrudd, slåssing med fremmede, redsel for sinneutbrudd, “trykket” stemning, anklagelser, drittprat om folk vi er veldig glade i (som han hater og er sjalu på) osv. Jeg kan holde på i det uendelige. Selv har jeg blitt psykisk syk av dette, jeg har både bipolar lidelse og PTSD. Jeg vil si at det har ødelagt det meste av livet mitt, og jeg har veldig dårlig selvtillit og tro på at jeg er verdt noe som menneske. (selv om jeg har utdanning, jobb, en flott datter, mange venner, er intelligent osv) Nå rett etter nyttår konfronterte jeg ham. Det var helt for jævlig, adrenalinet bruste, jeg skalv, var tørr i munnen osv, men jeg gjorde det. Jeg veksler mellom å føle meg uovervinnelig på den ene siden, og veldig veldig slem på den andre siden. Han kan ikke forstå hvorfor jeg føler som jeg gjør. Jeg sa rett ut at jeg er redd for ham, og ikke tør omgås ham lenger. Jeg unngikk bevisst å begrunne dette med spesifikke ting han har gjort, jeg brukte mine egne begrensninger og følelser som argument for avgjørelsen. Jeg har gått i terapi i over 20 år, hvor jeg har blitt rådet til å bryte all kontakt. Og nå var endelig tiden inne. Jeg har en nydelig datter på 20 år, som jeg aldri (ja aldri) har hevet stemmen til, jeg har løftet henne opp og aldri trykket henne ned. Jeg har fått råd om at jeg burde være strengere, men det har ikke vært behov for det. Vi har en gjensidig respekt for hverandre, og jeg har alltid fått kommentarer på at ho er et nydelig menneske, smart, empatisk, målbevisst osv. Jeg har visst fra første gang jeg så henne at hun ikke skulle ha et liv som jeg har hatt. Jeg vet at mange psykopater og narsissister selv har hatt slike foreldre, og jeg er så stolt av at jeg har greid å bryte dette mønsteret. Det som er utfordrende for meg nå om dagen, er at pappa tydeligvis liker å snakke med folk om den grusomme datteren, og jeg mottar flere ganger i uka sms og mail fra folk som gjerne vil fortelle meg for en dårlig datter jeg er, og hvor lei seg pappa er. Jeg får beskjed om å stille opp for pappa, fordi han er syk, og jeg er tydeligvis veldig ansvarsløs og egoistisk. Et eksempel er at jeg fronter dyrevern og vegetarisme, og dersom jeg poster noe relatert til dette på facebook, så kan jeg få kommentarer om hvorfor jeg ikke viser samme kjærlighet til mine medmennesker. Jeg skjønner jo hvor dette kommer fra. De kjenner jo ikke pappa slik som jeg gjør det. (eller, noen gjør faktisk det, hans ekskone blant annet, som jeg vet og selv har vært vitne til har blitt banket gul og blå og trykket langt ned i dritten). Det krever sin kvinne å stå oppreist i denne stormen nå. Jeg har i tillegg bedt min far om å oppsøke hjelp, for å kontrollere sinnet sitt, men han skjønte ikke hva jeg snakket om. De som står meg aller nærmest, som har fulgt meg siden jeg var barn, eller som selv har sett hvordan pappa har oppført seg, er kun støttende og dømmer meg overhodet ikke. Pappa kommer fra en stor barneflokk, og alle hans søsken har brutt kontakten med ha, Han har drapstruet flere av dem, og i sommer drapstruet han sin egen samboer og hennes datter, svigersønn og barnebarn. Han skulle da spikre igjen dører og vinduer, og tenne på huset med dem inni. Til tross for dette er det denne samboeren som er aller mest på meg for dette valget jeg har tatt. Dette ble veldig langt, beklager det. Men jeg har så sykt behov for å få ut all denne dritten av systemet mitt nå.

  13. Anonym

    April 23, 2016 at 11:05 pm

    I mine øyner så blir hele samfunnet narsistiske styrt.
    Vi blir nedtrykt og nedlesset av normer, regler, grenser, sperrer, låser osv.
    Alle de ytre kravene stopper og hindrer oss I å bruke vår egen hjerne og få utviklet ett godt selvbilde. Hvorfor? For da er vi ikke så enkle og bruke og utnytte slik at andre kan hevde seg selv.
    Dem norske kulturen er ekstrem. Hele tiden krige og konkurrere. Hjernevaske til å tro at man er glup hvis en er en robot styrt av en fjernkontroll. Fasaden er jo veldig viktig, må vi Sjønner.
    Tenk, 90% går vi for å bruke av venstre hjernehalvdel; Tall, ord og logikk. Det ytre. Hvor mye lærer barn og ungdom å bruke sin egen hjerne på f.eks skolen?
    Hjernen skal være I balanse. Men fortsatt så er høyre hjernehalvdel veldig tabu. Den er jo selve mennesket. I vårt samfunn så skal en være usynlig. Janteloven!
    Psykopatene og narsissten liker seg på toppen. Heil Hitler!

  14. Knut Myrebøe

    January 11, 2017 at 2:07 pm

    Jeg har skrevet en Budstikke om dette temaet, under tittelen, sitat: “Når man avslører en Psykopat, så er det for sent!”

  15. Laila Nielsen

    February 3, 2017 at 11:16 pm

    vaer glad for hver dag du slipper ha han i livet ditt…anse deg som heldig. ..jeg vet alle barn har krav på en far…men ikke av denne typen. Han ville odelegge deg og barna for alt dere er verdt…tror man blir litt paranoid for problemer i etterkant. Du ville etterhvert kunne sette streken psykopat narsissist etter år med odeleggerser. De har mange felles strekk. Psykopaten er mer beregnende…manipulerende ved å bruke nettverket bevisst imot deg for å ta deg. Narssisten er mer selvopptatt for beundring osv osv…spiller ingen rolle hva han er vold er vold…du sparer barna dine for mer vold! Ta kontakt med Epitel de kan hjelpe deg tilbake. For det tar tid! En god far til barna kommer når du finner en❤

  16. Anonym

    February 13, 2017 at 10:05 pm

    Vi er en gjeng som går på skole meden narsissist. Hun manipulerer og skaper frykt hos alle som er kommet i god kontakt med henne.Hun deler kjøkken med mange folk slik at det er umulig å unnslippe henne. Skolen vet ikke hva de skal gjøre, og har ikke lov til å kaste henne ut med mindre hun begår en kriminell handling. Hun stortrives selvfølelig med alle menneskene rundt seg og ønsker derfor ikke hjelp.

  17. Pingback: 15 tegn som avslører en narsissist | Løvetannbarna

  18. Pingback: Når vi ikke klarer å gå | Løvetannbarna

  19. Såret

    November 22, 2018 at 10:21 pm

    Etter og ha lest dette: helt klart psykopat! Overhodet ingen empati, glad i å påføre smerte: bite, klype f.eks, og kunne le når han gjorde det. Fikk jeg vondt og var på gråten, ble jeg kalt for barnehage. Aldri noe form for empati. Flere partnere, og det skulle man bare godta. Prøvde man å snakke med han om følelser, var det enstavelsesord/ikoner til svar. Gjerne sånn type hold munn. Ville aldri fortelle alt om noe, bare gjøre deg usikker. Etter flere år, har jeg blitt så mye sterkere, men har ofte tenkt på,hvorfor jeg akseptert alt jeg gjorde. Han var vanvittig flink til å manipulere, og jeg vet ikke hvor mange han har nedlagt.

  20. Anonym

    December 4, 2018 at 10:05 am

    Jeg har vært i forhold med en narsissist og en psykopat. Og så vært nabo med ei kvinnelig sosiopat/ Psykopat i tomannsbolig. Ett sant mareritt alt sammen. Mye livserfaringer til å være 32 år. Nå håper jeg at jeg er ferdig med slike mennesker

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.