Narsissisten

Sjekkliste for å bekrefte om du har vokst opp med en narsissist

En familie med en narsissist som mor eller far kan ødelegge alle rundt seg. Ikke minst barna. Men hvordan blir barna som voksne med en slik oppvekst? Er de skadet for livet?

Hvordan påvirkes barn i sin utvikling når de er utsatt for en dysfunksjonell narsissist som er mor eller far – eller i verste fall begge? Hvordan blir voksenlivet for deg som hadde eller har en mor eller far som er narsissist? Se om du kjenner deg igjen?

Les også artikkelen «Narsissisten ødelegger alle rundt seg«

I en slik familie kan det for utenforstående virke som om gullungen er høyt elsket og beundret. Men det er kun en fasade der barnet må være konstant på «jobb» for å ikke miste sin «opphøyde» posisjon.  – For gjør gullungen opprør eller ikke klarer å leve opp til narsissisten umulig mål,  er det alltid harde konsekvenser.

Setter søsken opp mot hverandre

Narsissisten vil uten å kny spille søsken opp mot hverandre og gjerne gjøre en syndebukk til gullunge og en gullunge til syndebukk for å så splid og sørge for at de fortsetter å kjempe om hans eller hennes gunst i deres gitte roller. De vil ignorere gullungen og trekke tilbake goder de er vant til, som straff for å få dem på plass igjen.

Syndebukken i en narsissistiske familie har på den annen side som oppgave å være «problemet» i en dysfunksjonell familie. Fasaden utad er en normal familie som bare sliter med et problembarn eller flere. Slik fortsetter et giftig familie-miljø å eksistere uten at narsissisten må ta ansvar,  for syndebukken er problemet.

Slike familier er skam- og fryktbaserte og alt handler om fasaden utad.

Samtalemagi Veronica Linea Mortensen

BESTILL BOKEI DAG

Med boken Samtalemagi har Veronica Linea Mortensen laget et verktøy for å skape gode samtaler. Du finner over 1500 spørsmål som passer til ulike situasjoner. Med enkle teknikker lærer du bedre hvordan du og dine nærmeste kan lære hverandre å kjenne på en ny og morsom måte! Pris kr. 249,- pluss frakt.  Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Ved å fokusere på syndebukken som problem, tror narsissisten at fasaden er reddet. Likevel vil både syndebukken og mennesker som observerer familien utad, gjerne se den som merkelig og problematisk.

Og det kan få store følger for barnet senere i voksenlivet, enten barnet var «gullungen» eller «problembarnet».

Sjekklisten

  1. Du skal gjøre alle til lags: Når du er oppdratt av en narsissist blir du lært at kjærlighet er noe du må gjøre deg fortjent til. Som voksen er du vant til at du må gjøre alle til lags, «kjøpe» oppmerksomhet mot aksept som menneske.
  2. Du føler deg skyldig: Som familiens «syndebukk» fikk du alltid skylden. Uansett hva som skjedde var du den som var årsaken til problemene. Problembarnet! Om du ikke midlertidig var gullungen så var du konstant forvirret.
  3. Du har vanskelig for å si nei: Når du i barndommen ble oppdratt til å alltid «please» narsissisten. Du lærte ikke å sette grenser for deg selv. Du visste aldri var det var å si «nei, det passer meg ikke», selv om du vil at jeg skal gjøre det. Dette har fulgt deg inn i voksenlivet.
  4. Du er nervøs: Siden du som barn konstant ble utsatt for følelsesmessig mishandling lever du som voksen et liv hvor du hele tiden venter på dårlige nyheter. Du forventer at folk rundt deg skal bli oppbragt på grunn av hva du sier eller gjør. For du føler at uansett hva du gjør eller sier, så vil noen mene det er galt og at det er deg det er noe i veien med.
  5. Nærhet er vanskelig: Du kan synest det er vanskelig å være fysisk hengiven og nær din aller nærmeste, selv dine egne barn. Å gi de rundt deg en klem og fysisk berøring faller vanskelig fordi det oppleves ubehagelig. Du fikk lite eller ingenting av det i barndommen, for alt var et skuespill.

    VENDEPUNKT 

    INGUNN NORHEIM

    Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!


    Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.


    • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  6. Du har brukt år på å forstå hvem du egentlig er: Å gå fra å være et barn ut i verden som voksen kan ha vært et sjokk. Du har tilbrakt barndommen forvirret og konstant på vakt fordi du aldri kunne være deg selv og bli likt eller elsket for den du egentlig var. Du måtte spille et skuespill og være i  en rolle som var definert av narsissisten.
  7. Du unnskylder deg hele tiden: Du får tilbakemeldinger fra mennesker rundt deg om at du ikke må unnskylde deg hele tiden. Selv for den minste ting. Som barn unnskyldte du alltid for alt, selv ikke det som var din feil, fordi du var «syndebukken».
  8. Du tror ingen virkelig kan være glad i deg. Du synest det er vanskelig å få «ekte» venner fordi du konstant føler at du blir målt og veiet og at alle snakker om dine feil og mangler. Du gjør det slutt med kjæresten fordi du tenker at du skal gjøre det før han eller hun gjør det. Fordi du forventer at det skal skje.
  9. Du velger feil kjærester og venner: Du søker til relasjoner som du kjenner deg igjen i fra barndommen. For deg er det «normalen», at folk skifter fra å  være oppmuntrende til så å være negative og at de er mer opptatt av fasaden enn av hva som er «virkelig».
  10. Du er sjalu på andres familier: Du ser andre ha et kjærlig og godt forhold til sine foreldre og søsken og kjenner et dypt stikk og kanskje sjalusi da du innser at slik hadde du det aldri. Du ser foreldre som oppmuntrer og er støttende med sine barn og tenker på hvordan du selv hadde det.
  11. Du hater høytider: Alt som handlet om høytider i barndommen var et falskt skuespill. Det var viktig at alt skulle se pent ut – utad – men det hele var et skuespill. Gaver ble aldri mottatt med en følelse av at du var verdsatt eller at du fikk gaver fordi du fortjente det. Det var et byttemiddel mot krav til hvordan du skulle oppføre deg, ikke gitt av kjærlighet.
  12. Relasjon til resten av familien er vanskelig: Selv dine andre familiemedlemmer som onkler og tanter og kusiner og fettere er det ubehagelig å være sammen fordi narsissisten spredte sin gift til alle. Relasjonen var forurenset i hele din oppvekst fordi «alle» forstod at det ikke var som det skulle, men valgte å late som for å slippe narsissistens uforutsigbarhet.
  13. Du kan ha helseproblemer: Å leve under konstant stress under oppveksten kan ha gitt deg helseproblemer som voksen. Du kan slite med overvekt, enten fordi du konstant ble fortalt at du spiste for mye, eller det motsatte; at du spiste for lite.

Om du kjenner deg igjen i mye av denne artikkelen er det ikke usannsynlig at du har vokst opp med en narsissist.

Kan du gjøre noe med det? Ja, det kan du. Først og fremst ved å skaffe deg kunnskap om hva du har vært utsatt for. Å komme seg videre og bli et helt menneske handler mye om å finne seg selv, den «ekte» deg. Det kan være en vanskelig reise for alle, men første skritt er å lære å være glad i deg selv – som den du er.

Kanskje trenger du hjelp? Du kan lese mye på psykopaten.info men aller mest kan en dyktig psykolog hjelpe deg å sortere dine følelser.  

 

LES OGSÅ:

Narsissisten ødelegger alle rundt seg

Psykopat eller narsissist? Her er forskjellen

Har du en narsissist nær deg?

De skjulte narsissistene blant oss

Brev til en narsissist – Endelig er jeg fri

 

—-

Besøk også våre Facebooksider.

Kjenner du deg igjen? Har du eller noen du kjenner vokst opp med en mor eller far som narsissist? Vær den første til å kommentere! 

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (8)

  1. Anonym

    Jeg kjente meg sterkt igjen i så og si alle feltene som var skrevet. Jeg har fått oppleve store vanskeligheter i livet pga oppvekst med en med narsissistiske trekk. Jeg ser fortsatt ingen ende på mitt tragiske liv. Men, jeg har vært heldigere enn «dem» allikevel…. Jeg endret mitt syn og min tro på mitt egentlige opphav, og fant ut at jeg er først og fremst skapt av en helt annen enn mine foreldre….. Jeg gikk rett på og trodde på Gud i et jaffs…. Det er min støtte , der er håpet, og framtiden 🙂

  2. Elinor

    November, 2018
    Elinor

    jeg kjenner igjen mye av det som det skrives om her, bl.a at jeg kan ikke huske at jeg idet hele tatt fikk klem eller satt på fanget hos min mor da jeg var barn, det var vel heller sånn at så snart jeg hadde lært å gå, ble jeg kledd på og sendt ut så snart frokosten var inntatt, kan vel i dag være glad for at jeg hadde en storebror som redda livet mitt mer enn en gang når jeg ramla i elva som rant like ved huset…..Pappa var derimot veldig snill, men han var jo lite tilstede på grunn av at han måtte jo jobbe….
    Nå i en alder av 64år opplever jeg ei mor som er 84 år som baksnakker meg og min mann, hun snakker veldig stygt om oss til absolutt alle som hun treffer….dette har hun holdt på med i snart 5år….For da skjedde det ting i hennes liv som gjorde at hun ikke kunne bo alene, vi hjalp henne med at hun fikk seg omsorgsleilighet og alt papirarbeidet som følger med det, flytting, etc etc….i 2012 døde min yngst bror 48år gammel, hun rettet da sitt sinne og raseri i mot meg,…..desverre tror jeg aldri hun kommer til å slutte med trakaseringen i mot meg/oss, det er pr i dag kommet så langt at vi klarer ikke å bo slik som vi gjør nå, jeg må flytte langt i fra min mor, hun ødelegger så mye for oss at jeg klarer ikke å gå ut blant folk her som vi bor, folk snur ryggen til meg, og lar vær å hilse, å vi bor på en liten plass der alle kjenner alle…..

    • du skulle ha kuttet forbindelsen med din mor for lenge siden.
      Jeg har selv gjort det, og i ettertid har jeg aldri følt meg så fri.
      Jeg gikke ikke til minnestunden heller, for det fantes ingen gode minner.
      For meg spiller det ingen ting hva folk sier og mener, jeg var nødt til å gjøre
      det for å redde meg selv.

  3. Jeg missunte mine venner, for mødrene dems hadde bilder av dem på veggen. Det hadde aldri mor. Hun la dem ned i en skuff. Jeg var ikke stor når jeg forsto at mamma ikke var som andre mødre. Vi hadde alltid masse plikter. Mamma jobbet, så vi måtte gjøre stort sett, om oukke alt så i hvertfall mye. Vi måtte være tidligere inne om kvelden enn de andre barna.Da var det lekser. Ikke mye lek og moro med de andre Arna. Det hadde vi ikke tid til. Skulle mamma hjelpe meg med leksene ble hun fort irritert, Aldri klemmer eller sa at ho var glad i meg. Hun sammenlignet meg med andre barn. hvor pene og snille dem var for så å fortelle meg at jeg var lite pen osv. Ho aldri ett godt ord å si om meg. Klær å smykker til henne selv. Vi fikk det aller nødvendigste. Jeg savnet pappa. Ho snakket stygt om han. Å jeg fikk sjelden treffe han. I hele mitt voksenliv har ho tatt meg ut og inn av varmen som det har passet henne. Hun snakker også stygt om meg til andre. Uansett hva jeg ville gjort er det a ldri bra nok. Å ho er fryktelig gjerrig. Men ikke til seg selv. Voldelig var hun også. Ho fikk til og med stefaren våres til å slå oss. Når jeg var 15 år kastet hun meg. Jeg var for vannskelig til at ho orka å ha meg. Jeg fikk bo hos bestemor i en annen fremmed by. Jeg fikk aldri lov å flytte hjem igjen

  4. Jeg kjenner meg sterk inn i det som ble skrevet. Jeg fikk aldri sitte fangen til min mor, jeg måtte alltid ha ansvar for mine yngre søsken, blitt slått når jeg lekte med barna, fikk så å si aldri lov til å være sammen med venner, dette resultert at jeg har ingen ekte venner fram til idag. Hun er aldri takknemdlog uansett hva jeg gjør for henne, driver å baksnakke meg, skape dårlig stemning, blir sur hvis jeg forteller henne at jeg skal finne på noe som gleder meg eks reise, oppnå mål. Ikke minst driver hun å lage såkalte gullungen og problembarn, der noen av søsknene mine er gullunger mens andre er problembarn. Dette skaper uro inad familiemedlemmet. Håper dere skjønner norsken min

  5. Fra barnsben skjønte jeg at min far ikke var normal.
    Jeg skammet meg over han og ønsket ikke å ha med venner hjem.
    Vi var 3 brødre, og narsisisten splittet oss alle.
    Vi gikk på tåhev, ellers kunne det smelle fort.
    Min mor var en empat, og et utrolig nydelig menneske som gjorde så gott hun kunne.
    I min oppvekst har jeg forstått at jeg ikke var normal, da folk forstod meg ikke, og jeg forstod ikke dem.
    Jeg har levd med mye frykt i min oppvekst.
    Følte hele tiden at noen var ute etter å ta meg, henge meg ut. At alle så ned på meg. Jeg følte meg så liten, svak.
    Jeg ble paralyzert hvis noen pratet til meg med en stram tone.
    Jeg hadde øyne i nakken.
    Jeg har hatt mye selvhat for at jeg ikke klarte å stoppe han.
    Når jeg startet å lese om narsisister mm så gikk det opp for meg, og det var lissom om jeg så verden for hva det var.
    Jeg aksepterte at jeg ikke har hatt en normal oppvekst, og at det ikke hjalp å ønske det bort.
    Min selvhat, min intense frykt, at jeg ikke var verdt noe ble borte.
    Jeg følte at jeg var verdt noe. Det var en intens følelse. Som å bli frelst fra ovenfor.
    Ikke gjem dere for frykten, se frykten i øyne og la den komme.
    Vi er mange, men nå som vi vet, så kan vi leve det livet vi ønsker.
    Vi er snille, omtenksomme, vi ønsker alle godt, vi hjelper, vi ønsker å sette et eksempel for andre.
    Mvh en som bryr seg….

  6. Kjenner meg igjen i alt utenom punkt nr 11.
    Det tok meg 12 år etter å ha flyttet hjemmefra å forstå at jeg ikke hadde en god oppvekst og at jeg fortsatt i dag har mye problemer grunnet det.

    Alt var min feil, faren min måtte være personlig involvert i alt jeg gjorde, fikk kjeft og ris uansett hva hvis jeg kommenterte på noe som helst, jeg kunne ikke være ærlig og fortelle hvordan jeg følte meg.

  7. Faren min har narsistiske trekk. Kjenner meg igjen i noe av det du skriver om.
    Han har alltid rett, håner og kritiserer lett andre, svært dårlig selvtillit, stort behov for ros og anerkjennelse. Og roser svært lite andre. Må hevde seg selv hele tiden og sier han er «store far» tror han er noe stort. Virker som han har en annen virkelighetsoppfattelse.. husker godt som barn hver tirsdag ble det servert fisk. Foreldrene våre visste at vi barna ikke likte det, men faren vår sa alltid «jo, det liker du, det er godt». Ferdig snakka! Dette er bare noe av trekkene.
    Flyttet tidlig hjemmefra og har hatt et overfladisk forhold til han siden.
    Mamma gjorde så godt hun kunne. Takke være henne har det gått bra med oss.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.