Hun studerte i utlandet men fikk uventet diagnosen epilepsi. Og måtte hjem til Norge for en operasjon. Hun stresset ikke med å komme seg “hjem”. Men måtte til slutt gi seg og møtte igjen moren hun hadde rømt fra. Hun møtte også inkassokrav fra mange som mente hun skyldte de penger. Men det var moren som hadde forfalsket hennes navn og tatt opp lån.
LESERHISTORIE: Jeg er totalt hjelpeløs. Klarer ikke å prate eller holde hodet oppreist. Det jeg ser er mitt monster av en mor som lekser av seg på vanlig vis: “Hehe, du har ikke lappen engang. Hehe, du kan ikke jobbe engang. Hehe, du har ikke unger engang. Hvordan jeg klarte å komme meg hjem er en evig gåte – for henne.
“Ja, her kan du ikke bo!” Min mors første setning i døren. Snakket overhode ikke til meg. Jeg fant meg raskt en annen plass å bo. Det fosset inn med innkassokrav. Min mor hadde forfalsket mitt navn. Jeg hadde jo adresse hos henne. Jeg kom på studielånet hun tok opp I mitt navn. Alle bursdagspenger hun stjal. Konfirmasjonspengene og så videre. Jeg kunne bare prøve meg å si noe. Ikke minst den klassiske; Åh! Hvor synd jeg syntes på meg selv! Det var mange som hadde det langt verre. Hm! Så jeg hadde det ikke så bra, altså? Var til psykolog nyoperert I hjernen og skulle prate om fra barndom av og opp. Atter engang svar mor;
“Hehe! Tenk at jeg skulle til psykolog. Hehe! Ja, jeg hadde jo alvorlige psykiske problemer”.
Sorry, atter engang. Det var ingenting psykologen var mer enig I enn at jeg kom meg bort I ung alder. Streng beskjef om å holde henne på lang avstand. På rapporten kommer det frem; Vokst opp med en mor med en hel del ustabilitet. Det var hardt! Det å begynne å åpne seg for profesjonelle fagfolk. Få bekreftet at det ikke var meg det var noe galt med. Det var en setning som gikk opp igjen og opp igjen konstant; Herlighet! For ett falskt skuespill. Jeg innså at dette ville ta sin tid. Å rense det indre. Det ville gå opp og det ville gå ned. Men jeg ville ikke at min mor skulle ha noe som helst makt ved å ha “forurenset” meg. Jeg ville ikke ende opp sånn som henne. Proppfull av sinne, bitterhet og hat. Noe hun kaver og strever med å nedlesset andre til å føle. Ikke minst, den klassiske setningen; Åh! Hvor synd du synes på deg selv. Veldig opptatt av at; Puh! Du var ikke hardt rammet. Hallo! Jeg kom foran I operasjonskøen. Nei! Det var bare noe jeg sminket meg til. Kjenner jeg får brekninger. Er det noe hun Gjør, så er det å prøve å smiske.
Jeg møtte min biologiske far
Hun var rask med å bryte inn I livet mitt når jeg fikk kontakt med biologisk far. Full oversikt. Ikke minst over hans kone. Ingen hun er mer nysgjerrig på enn henne. Det er 40 år siden de var sammen. Min far har fortalt meg litt om hennes bakgrunn. En mor som trykte ut 8 unger. Satt bare ved kjøkkenbordet og røykte. Yngstemann krøp i bare bleiene på gulvet med makker. Hun skulle ha all sympati fra barna. De igjen konkurrerte om å få oppmerksomhet. Min mor, eldstemann, stod alltid klistret inntil henne. Ja, hun skulle selvsagt ha førsterett. Hun ble for bortskjemt; Sier min far. Aldri stilt noen krav til. Etter hans hode. Så fikk min mormor så mange barn for å få mer I barnetrygd. Min mor forventet at alle skulle stå på pinner for henne. Ordrer og kommandoer. Ikke; Kan du? Men; Du skal! Han måtte for eksempel kjøre henne fem meter til butikken for å handle. Han kikket til sidene når han skulle kjøre ut. Ett spetakkel uten like. Han kikket da på andre damer! Vel, min barndom bestod av å vaske og rydde hus. Handle maten og hente alle postordrepakkene hennes. Maten skulle skrives opp. Pengene min stefar la igjen? Vel, kjekt å gå på kafé. Kjekt å handle klær osv. Nei, hun var den perfekte husmor. Så rent og ryddig hus. Kunne bare prøve meg å si noe. Kunne ikke bevege meg en meter; Ta med deg broren din! Åh! Han var selvsagt bare en engel. Veldig viktig å demonstrere dette overfor meg. Jeg var null verdt! Alle sa at det var noe galt med meg. Den personen sa det og den personen sa det.
Det var jo seg selv hun beskrev! Fant jeg ut I voksen alder. Vel, hun har jo oppnådd svært lite her I livet. Derfor var det viktig å bruke andre, spesielt mine søskenbarn som konkurrenter. Ja, hun er jo det og hun er det osv. Eh! Har de operert I hjernen? Helt tabu! Skal ikke prates om. Eneste hun må repetere er. Hehe! Du som måtte på Helse – og sosialkontoret. Vel, saksbehandleren min der reddet livet mitt. Fikk en telefon fra min mor. Hun forstod at dette var krise. Måtte til slutt minne henne på alle lappene jeg måtte springe med til det kontoret for henne.
Nå vil jeg være synlig. Jeg har jobb. Det liker hun ikke. Jeg har kjæreste. Det liker hun ikke. Vi reiste på Syden ferie. Ikke minst: Jeg fikk nesten hundre tusen tilbakebetalt I trygd på grunn av min operasjon. Fryktelig!” – for min mor. Jeg har undres på hva hun tenkte når jeg fikk kjøpt meg leilighet I en av byens flotteste boligkompleks. Min tur å le.
Jeg har klart å komme meg på bena etter mange års medisinering. Jeg er i full gang med å utdanne meg. Nå våger jeg å høre på hjertet. Jeg er kvitt forurensingen fra min mor!
LES OGSÅ:
Psykopat eller narsissist? Her er forskjellen
Har du en narsissist nær deg?
De skjulte narsissistene blant oss
Brev til en narsissist – Endelig er jeg fri
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne triste historien? Har du et råd eller en oppmuntring til denne kvinnen? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Hærregud for en direkte jævlig “mor” å måtte vokse opp med!! Det er helt forferdelig hvordan en narsissist kan mishandle egne barn på diverse måter. Så BRA du holder deg unna henne og har kommet deg vekk!!
Helt forferdelig at narsissister aldri innser hva de driver med og at de i tillegg er nermest stolte av å ikke trenge terapi. Helt utrolig!!
Alle gode tanker og ønsker for et godt liv fra nå av til deg!
Tusen takk! Dessverre svært få som klarer å Se Det. Eller vil de innse det? Ofrene som snakker høyt om problemet blitt ofte stemplet som de onde. De har ikke lov til å si noe stygt om f.eks sine foreldre. Men foreldrene kan si så mye stygt som de bare vil om barna. De får offerroller. De får oppmerksomhet.
Kjenner en som banket sin far fordi han fikk høre at han skulle banke hans søster. Pga sin bakgrunn så har han ADHD. Klart det er han som har alvorlige problemer da. Han havnet i fengsel. Faren får offerrollen. Ihvertfall når hans søster ble tatt ifra han og havnet på fosterhjem. Da er det enda mer synd på han.
Men som med min mors klassiske setning til sine ofre som har blitt alvorlig syke og skadet; Å hvor synd dere synes på dere selv. Projeksjon.
Vi må gjøre noe. Barn må få lov til å reagere på sine foreldres oppførsel og mishandling. Uten å bli stemplet som det sorte fåret. De må bli sett og hørt. Ikke være usynlige. Det er nettopp det psykopaten vil at de skal være. Kun synlige for å utnyttes og brukes, slik at psykopaten kan være mer synlig.