Blogglistenhits Når overgrep forklares som konflikt | Psykopaten

Når overgrep forklares som konflikt

Psykopat er ikke rasjonell

En konflikt med et psykopat er ingen vanlig konflikt, men et overgrep skrev Maylill i en kommentar til artikkelen “Når ingen forstår og ingen tar parti”. Vi skrev om Sandra Marie Brandsrød som fortalte at hun ble sint og frustrert på behandleren hun skulle få støtte fra. Hennes reaksjon minner om mange av våres leseres reaksjoner i møte med hjelpeapparatet. Mange lesere er frustrerte i møter med såkalte “hjelpere”. De som skal hjelpe deg vil gjerne “megle”, men er konfliktskye, vil ikke ta parti og forstår simpelthen ikke at et overgrep fra en psykopat ikke er en konflikt, men et overgrep. Det handler ikke om en diskusjon mellom to rasjonelle mennesker.

Psykopaten bidro sterkt til at barnevernet ble koblet inn. Saksbehandleren i barnevernet lyttet til hennes fortellinger om psykisk vold og trakassering. Hun sa ” jeg hører hva du sier, men jeg kan ikke ta parti.”

Ofte vil det være helt ulik oppfatning av situasjonen når det er konflikt. Jeg kjente meg mer og mer desperat etter å bli trodd. Utleverte flere vonde detaljer i håp om støtte og forståelse. Ble sittende igjen med en ekkel følelse av å være slem, og at det var jeg som var “ute etter å sverte”. Jeg følte meg mer ensom, og måtte hente nye krefter for å stå i situasjonen med et “hjelpeapparat” som en ekstra sten til byrden. Det er vondt å utlevere sitt liv når man ikke blir møtt med forståelse. Redningen min ble gode nære venner.

Maylill kommenterte også:

Jeg har lest et sted for noen år siden at psykopaten aldri tar parti. Vi erfarer her i hjelpesystemet i det offentlige på Helgeland, at ingen tør å ta parti fordi de ikke vil blandes inn i det de kaller en “konflikt”. Politiet her ville tvinge meg i konfliktråd med psykopaten. Jeg mener at overgrep fra en psykopat, ikke er konflikt. Det er overgrep.

 

Systemsvikt 

I Norge florerer slike historier.  Ofrene er menn så vel som kvinner- og ikke minst barn. Denne systematiske psykiske mishandlingen og reaktivering av barndomstraumer er en svært effektiv manipulasjonsteknikk som har store konsekvenser for offeret. Likevel omtales begreper som psykisk vold og manipulering i diffuse termer. I barneverns-  og barnefordelingssaker blir denne typen overgrep ofte bagatellisert. Man kan undres hvorfor systemet ikke tar denne typen vold på alvor når forskningen på området er utvetydig; psykisk vold er svært nedbrytende. I verste fall er den dødelig. Mange ofre har fortalt om følelsen av å bli drevet til selvmord.

Det verserer en holdning blant fagfolk om at man kan være en god forelder til tross for sadistiske trekk, manglende empati og manglende impulskontroll. Her snakker vi om en person som aktivt bruker hersketeknikker og kontrollerende atferd ovenfor andre mennesker. En som bruker nedgradering og manipulering for å oppnå full kontroll over en annen. En som er immun mot andres lidelse. Ville vi tenkt at en slik person var god nok omsorgsperson om det var en steforelder vi snakket om? Slik rettsapparatet fungerer, har den voksnes rett til å se sitt barn, høyeste prioritet. Denne praksisen overkjører barnas rett på omsorg, forutsigbarhet og trygghet. Vi ser at de voksne ikke trenger ta konsekvenser av sine handlinger- det blir barna som må ta konsekvensene.

Med fysiske beviser for fysisk vold kan du vinne frem

Dette har vi også sett i saker hvor det er snakk om grov fysisk mishandling, seksuell vold og økonomisk vold. Hva er grunnen til at fagfolk mener at en person med så dårlig kontroll på sitt indre følelsesliv er ansvarlig til å ta hånd om et lite barn og utviklingen av deres følelsesliv? Kan en slik omsorgsperson romme uforutsigbare og voldsomme følelser som vi vet at barn kan ha- på en trygg og imøtekommende måte? Jeg kan ikke annet enn å si at det er en forskningsstridig logikk og påfølgende praksis som avgjør norsk rettssikkerhet i dag. En praksis som i flertall styres av mennesker med manglende evner til å skjelne mellom offer og overgriper. Det er dermed langt i fra en menneskerett å bli møtt med rettferdighet i rettsvesenet- det er snarere et spørsmål om å være på rett sted til rett tid. Fagfolkenes varierende kompetanse har derfor svært helseskadelige konsekvenser for barn og voksne slik barnevern og rettsvesenet drives i dag.

Har man bevis på grov, fysisk vold er det likevel en sjanse for at en overgripers manipulering blir gjennomskuet i rettsarenaen. Det er større anerkjennelse i å være nedbrutt med synlige skader på kroppen. Det er lett å glemme de psykiske ettervirkningene. Det er ikke de fysiske følgene av vold som bringer et menneske ut av balanse – ubalansen dannes av følelsene og tankene som kommer i etterkant av denne brutale handlingen.

Fysisk maktbruk går veien om kroppen- før de påvirker et menneskers følelse av frihet, trygghet og egenverd. Psykisk vold og manipulering derimot, er en direkte nedbrytning av offerets selvfølelse. Ingen omveier. Resultatet er det samme ved alle typer systematisk vold- mennesket strippes for trygghet og menneskeverd. Det er derfor svært bemerkeslsesverdig at det ikke råder nulltoleranse for systematisk vold i norske rettssaler. Å gradere volden setter en presedens om at visse typer vold tolereres. Er volden grov nok til at en sakkyndig ikke kan forestille seg at den faktisk har funnet sted- da slipper man unna med det. Er ikke volden grov nok, er sjansene store nok for at rettssystemet mener dette er noe som kan tåles.

Det sies at for mye og for lite skjemmer alt ting bort – skal dette også gjelde vold og norsk rettssikkerhet?

Vår fagredaktør psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen har i en tidligere artikkel minnet om at staten eller hjelpeapparatet ofte kommer til kort når det gjelder mellommenneskelige feider. Spesielt når en psykopat er med i bildet.

Les også: Han ber henne skrive sitt eget selvmordsbrev

Psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen skriver: Dette er en særdeles sterk historie. Flere poenger er verd å ta med seg for dem som er i lignende situasjoner. For det første kjemper Jonny konstant for å tilegne seg definisjonsmakten i forholdet, særlig gjennom å diskreditere hennes troverdighet. Feks ved å psykologisere henne og fortelle henne at hun er slik fordi hun har de erfaringene hun har. Hun forstår ikke hva som er normalt fordi hun har de erfaringene hun har. I relasjoner der den ene bruker mye energi på å ha rett, blir man ofte gradvis tilvendt en rolle der egne synspunkter og behov ikke er så viktige.

Mye av dette skyldes at disse behovene i begynnelsen ikke er så viktige. Vi kan gjerne gi litt der kjæresten synes å ha ekstra store behov.

Hvis du er genuint glad i partneren din, så er du også forberedt på at han ser en og annen side ved deg som ikke er så positiv, og kanskje setter du pris på slike påpekninger. Det binder dere sammen. Problemet er at Jonny i dette tilfellet har en helt annen agenda, og fremmer egne behov med mye større intensitet enn Frida. Gradvis vinner han terreng, og til slutt er det ikke mer igjen av henne. Han avgrenser også hennes interaksjon mot omverden, slik at hun etter hvert ikke har annen tilbakemelding enn den hun får fra ham.

Historien blir mer og mer grotesk. Han ber henne om å skrive sitt eget selvmordsbrev. Når hun innimellom ser at hun bør forlate ham, så vender ham om, blir sjarmerende, bedende, ja til og med unnskyldende. Skamløsheten i de løftene psykopaten fremmer, er ofte så stor, at vi ikke kan tro at det ikke er noe i dem. Det kan da ikke være mulig å love og trygle så mye uten at han mener noe med det? Dermed får han henne på glid igjen. Helt til familien skjønner alvoret, og de handler slik man må. De nekter henne å treffe ham alene.

Psykopaten snur opp ned på virkeligheten

Hun vet ikke lenger hva som er virkelighet

Den dynamikken som er beskrevet her er dessverre vanligere enn man tror og mye skyldes den intersubjektivitet som oppstår når to mennesker inngår i en nær relasjon. De vanlige regler for samhandling forsvinner. Rettferdighet er ikke lenger tema. Man gir litt her, og tar litt der. De fleste par ønsker også å ha det slik. Dersom alt skal måles og veies, og der det ikke er noen toleranse for den andres feil og mangler er i bunn og grunn en relasjon basert på transaksjoner. Problemet oppstår når man treffer en som bare relaterer seg gjennom transaksjoner. Som veier og måler og stadig påpeker hvor mye han må tåle fra henne (eller motsatt). Den som befinner seg i slike relasjoner vil oppleve å havne i stadig dypere gjeld, psykopaten glemmer nemlig aldri hva han har gjort for deg.

Hovedutfordringen er å oppdage når ting går for langt. Man bærer med seg gode minner fra de første ukene og månedene og håper at denne tiden skal komme tilbake. Man bortforklarer og man forstår. Kanskje det til og med i noen tilfeller oppleves delvis romantisk å ofre seg for sin partner, i alle fall en stund.

Om du undrer på om partneren din har gode hensikter – kom deg vekk!

Når du begynner å lure på om partneren har gode hensikter, og dette har vi sagt før, så er det bare å komme seg bort så raskt som mulig. Det viktigste kriterium for et godt parforhold, er at man er snille med hverandre. Dette kan låte naivt, men høflighet og gjensidig respekt bør aldri undervurderes, og husk: hvis du ikke føler deg respektert, så blir du sannsynligvis ikke respektert.

Når du leser denne historien, så spør du deg kanskje også hvordan rettssystem og barnevern kan være så blinde. Det er mange som opplever det samme. I likhet med Frida, ser det ut som om det offentlige også gir etter for det press som Jonny legger på dem. Sakkyndig og barnevern ender med å tro på Jonny. Noe av grunnen er nok at det ikke er lett å vurdere troverdighet i slike saker. En annen viktig årsak er imidlertid at Jonny gjør saken om til en kamp, og dessverre er det nok ofte slik at den som kjemper hardest for å bli trodd også er den som blir trodd.

Dette minner oss om at når du havner i en slik situasjon, så er det ditt liv det handler om og det er du som er deg selv nærmest. Selv om vi blir oppdratt med det syn at staten representerer et sikkerhetsnett, så er nok mellommenneskelige feider et av de områder staten kommer til kort. Så husk: det er ditt forbanna liv!

Ansikt utad er Psykopaten.info Fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen

Dag Øyvind kan nås på email: psykologen@psykopaten.info

 

LES OGSÅ:

Når ingen forstår og ingen tar parti

Han ber henne skrive sitt eget selvmordsbrev

Du er ikke verdt noe. Jatt med psykopaten, sier professor Thuen

Eneste farbare vei er å prøve å få til en dialog med moren

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Vi du fremstå med ditt fulle navn, skriver du det i stedet for “Anonym”. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre. 

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

4 Comments

  1. Anonym

    August 19, 2015 at 7:53 pm

    Det som skjer er at offerets mentale balanse forstyrres ved motstridende meldinger. Den ene dagen sier han det og det andre dagen noe helt annet. Det er skummelt! Til slutt blir man nervevrak. Sånne personer er i krig med deg.

    Psykopaten eller narsisten har tilegnet seg kunnskap om dette gjennom å ha observert andre mennesker eller rett og slett lest seg til det. Det kalles å være slu og ondskapsfull. Og det eneste de vil er å vinne over deg! De vet ikke noe om samarbeid og samhold,

    Jeg har en slik person i livet mitt. Han bare påstår i mot uansett om jeg har bevis på det motsatte. Jeg trodde på han før fordi jeg ble usikker siden han var så bastant men jeg tror ikke på han lenger og sier klart i fra at jeg har gjennomskuet han. Det han gjør da er å bli skikkelig sint. Men da sier jeg at hans sinne forandrer ikke fakta. Da går han i luske-modus. Snakker ikke til meg, ser forbi og er helt koko. Slik holder han på i en uke eller to. Det er faktisk urkomisk men også tragisk. Enn så lenge holder jeg ut, men kjenner at jeg har lyst til å skrike til han og fortelle litt av hvert. Klok av skade gjør jeg det ikke. Bakdelen er at jeg er konstant irritert på han. Og noen ganger tar jeg meg i å bruke hans metoder ved å være nedlatende mot han, men jeg kjemper i mot slike impulser av alle krefer. Vil ikke bli som han!

    Det går ikke alltid an å bare gå pga barn men jeg venter på den dagen når alt ligger til rette. Enn så lenge klarer jeg å distansere meg i andres selskap. Det er min medisin mot å bli gal med han. Så jeg treffer noen hele tiden og er aktiv i fritiden. Han sitter ofte alene foran tv og ser ut til å kose seg alene. Merkelig at han ville ha familie.

    Økonomi er den verste samtale-emnen vi kan ha. Han er fullstendig lukket om egne investeringer og økonomi, mens han vet alt om mitt. Fant ut av det og nå er jeg også lukket. Jeg vil ikke ha det sånn men hva skal man gjøre. Jeg må passe på pengene mine for han tar gladelig imot alt selv om han tjener tre ganger mer enn meg. Føler meg utnyttet, men har strammet inn kraftig.

    Han sier uten skam at det og det er min skyld selv om han godt vet at det er ikke sant. Jeg har begynt å vitse om det og si: Det finnes bare en uten skyld og det er Jesus. Men det er ikke moro å måtte forsvare seg når det eneste man vil er å planlegge fremtiden sammen og ha det godt. Det går ikke med slike personer.

  2. Christiane

    August 20, 2015 at 2:14 pm

    Sender blomster i tankene til de to terapautene jeg har møtt! Skjønner jeg har vært veldig heldig.
    Jeg tror fullt ut på at i møte med terapauter må man klare å beskrive nøye hva som skjer i hverdagen.
    Det klarer man ikke før man er på felgen og nødt, men prøv!
    En N/P blir satt ut av det, kan ikke forsvare seg engang. Det de driver med er IKKE normalt -og klarer du å bekrive sannheten – hva som blir sagt/gjort -når og hvor – vil de føle seg skvist.
    Og innse at de ikke kommer noen vei.
    Ofte husker ikke engang N/P ting som har skjedd og må minnes på krenkelsene med omtrent et essay om hvor og når osv osv- før han/hun kanskje alikevel “husker” det.
    En god terapaut -stopper en krenker når han vil prøve å forklare den direkte nedbrytende “vitsen” på dine vegne.
    En god terapaut- kaller en spade for en spade.
    Men som de fleste i en krigssone-må man ha ressurser ofte for å komme seg ut – i den CD og sorg og utmattelses tiden du er i ..kan det være veldig vanskelig å finne kraft eller ord på ting.
    Emosjonelt abuse er totalt ødeleggende over tid.
    Ingen bør mekle til vennskap med en N/P men forklars hvorfor man MÅ komme seg vekk.

  3. Hege

    January 15, 2016 at 1:22 am

    Jeg står midt i en rettsak med en psykopat nå. Dette gjelder vår felles unge. Som ham aldri har brydd seg nevneverdig om,ikke før jeg fikk ny samboer for noen år siden og gutten var 7 år.
    Jeg blir fremstilt som en som nekter/saboterer samvær(noe eg ikke gjør) både dommer og sakkyndig ser ut til å holde med han. Han bruker vår sønn på det groveste,setter helt syke griller i hodet på han,han rett og slett hjernevasket gutten. Som faktisk har klare og fornuftige meininger så lenge han ikke blir påvirket av far.
    Jeg står ganske alene. Og jeg skjønner ikke hvordan dette skal gå,han blir å ødelegge gutten,han ødelegger meg og min familie. (Selv om han har ny familie han og) Jeg har til og med tvilt på meg selv oppi alt dette. Stilt meg spørsmålet,er det jeg som er vrien og vanskelig?
    Men har tatt det i meg gang på gang.
    Ikke finner jeg mennesker som kan hjelpe meg heller.
    Hvor finner man de,de som virkelig forstår at man har med en psykopat å gjøre? Hvordan få dommer og de til å forstå/skjønne.
    Han får jo gehør for løgn og
    usannheter! Han får mildt sagt ros for å holde på slik han gjør,kjempe for sin sønn.
    Har mista trua på rettsystemet,sakkyndige,advokater og det som måtte være…

  4. Anonymious1

    May 23, 2017 at 1:08 am

    Det mest utenkelige angrepet jeg opplevde var å oppleve at han hadde vendt mine søsken og andre nære mot meg, og prøvd seg på det samme med hjelpeapparatet..! Og han visste hvor utmattet og frynset i kantan jeg var og med det i beregnina trodde han at han hadde vunnet! Da erfarte jeg ordspråkets virkelige mening “du vet ikke hvor sterk du er før det eneste valget du har er å være sterk” ! Mobiliserte alt jeg hadde igjen av krefter.. og begynte å ta tilbake kontrollen over livet mitt. Det var ikke enkelt.. og det tok tid. Men JEG VANT alle kampene han prøvde seg på etter det. Om det kommer flere angrep fra galningen gjenstår å se, men nå er jeg atter tilbake i normalen, både mentalt og fysisk, og sterkere enn noengang! Han hadde gravd en grav for meg, men falt selv i grava!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.