Blogglistenhits Hvordan du blir ferdig med psykopaten | Psykopaten

Hvordan du blir ferdig med psykopaten

Psykopaten lever i deg lenge

I artikkelen “Blir jeg aldri ferdig med psykopaten” kunne vi lese om hun som for flere år siden klarte å bryte sitt forhold til sin psykopatiske kjæreste og samboer. Hun tenkte at så mange år senere, ville den psykiske mishandlingen kun være et vondt minne. 

Hun fortalte at hun tenkte at dette var noe hun ville komme over – så snart han var ute av livet hennes for godt. På samme måte som hun har håndtert andre traumatiske hendelser hun har møtt på sin vei. Hennes problem er at psykopaten aldri blir borte. Hans gjentatte forsøk på å bevare enhver kontroll over henne og hennes liv gjør at han fortsatt er der. Hvorfor?

Vår fagredaktør psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen har lest artikkelen og synest det var hard kost. Han spør: Hvorfor klarer vi ikke å kvitte oss med vanskelige relasjoner? 

LES ARTIKKELEN: Blir jeg aldri ferdig med psykopaten?

 

FAGREDAKTØRENS KOMMENTAR: Hvorfor klarer vi ikke å kvitte oss med vanskelige relasjoner? I leserbrevet ”Blir jeg aldri kvitt psykopaten?” møter vi en kvinne som ikke klarer å gjøre seg ferdig med sin vonde fortid. Hun har levd med en mann som har utsatt henne for psykisk mishandling. Hun kom seg ut, men det kan se ut som om stemmen hans fortsatt bor inne i henne, og stadig rakker ned på henne.

Det er langt fra uvanlig at en som har vært utsatt for en tyrannisk relasjon, fortsetter å plages, selv etter at han eller hun er kvitt plageånden. Grunnen kan selvsagt være at det man har vært utsatt for har vært så traumatisk at det er vanskelig, eller umulig å glemme. Ofte blir en imidlertid plaget av tanker om den tidligere partneren, uten at det har vært traumatisk. Dette kan virke uforståelig. Det eneste en vil, er å komme seg videre. Likevel fortsetter man å plage seg selv med gammel dritt. Hvorfor?

Komplekse følelser

I henhold til den kanadiske psykologen Habib Davanloo, opphavmann til den psykterapeutiske retningen ISTDP, kan slike ”hang ups” skyldes at en har utviklet komplekse følelser for personen man har forlatt.

Komplekse følelser er motstridende følelser rettet mot samme person, for eksempel sinne og kjærlighet. Er man glad i noen og samtidig sint på vedkommende, kan det være vanskelig å vise sinnet, dersom man er redd for å miste personen. En del psykologiske teorier arbeider med dette som utgangspunkt for psykiske lidelser. Prinsippet er som følger:

Tenk deg et lite barn. Barnet søker stadig sine foreldres anerkjennelse og oppmerksomhet. Det må vite at mor og far er der. At de beskytter og passer på. I denne prosessen knytter barnet seg til sine foreldre. En trygg tilknytning til mor og far, betraktes av mange som en forutsetning for å kunne innlede relasjoner til andre mennesker, senere i livet. Hvis barnet er usikker på om mor og far passer på, vil barnet ende i en tilstand av konstant vaktsomhet, og hver gang mor og far er borte, vil barnet frykte at de ikke kommer tilbake. Etter hvert vil barnet begynne å tilpasse sin egen væremåte, for eksempel gjennom å konstant forsøke å ”please” foreldrene, slik at det skal sikre at mor og far ikke forsvinner.

Du holder tilbake dine følelser

Når  vi er usikker på den vi er avhengig av, er det lett for at vi også holder tilbake følelser. De komplekse følelsene vi har overfor dem vi er glade i (for eksempel at vi er både sint på og glad i på samme tid), blir for farlige. I stedet for å gi uttrykke for alle de komplekse følelsene som dukker opp i relasjonen, ender man opp med å holde inne følelser som man opplever som problematiske (eller til og med forbudte), for eksempel tristhet og sinne. Hvis frykten for å bli forlatt, blir for stor, kan man ende opp som en person som alltid forsøker å gjøre andre til lags,  i stedet for å gi uttrykk for hva man egentlig synes om saker og ting. Problemet er da at det er vanskelig å komme nær andre mennesker, fordi man hele tiden ”holder inne” deler av seg selv. Dette fører til uro. De følelsene vi holder nede, produserer nemlig energi. Når vi ikke slipper til denne energien, blir den værende igjen i kroppen og kan skape angst, eller som vi ofte kaller det; en klump i magen.

Hva har så barn og foreldre med psykopati og parforhold å gjøre? Ikke så mye, bortsett fra at dersom det har oppstått komplekse følelser (for eksempel kjærlighet i tillegg til sinne) over for psykopaten, så kan det være vanskelig å anerkjenne disse overfor seg selv. Kanskje du ønsker å please deg selv, ved å fortelle deg selv at du bare er sint.   Sannheten kan imidlertid også være at du også var veldig glad i personen. Noen vil oppleve det som vondt å vedkjenne seg de gode følelsene man har overfor den som nesten bare har vært slem. Dermed holder en tilbake de følelsene som ikke ”passer” med situasjonen. Dette kan imidlertid koste mye energi, og føre til en hel del uro, som man ikke blir kvitt.

Du har ingenting å skamme deg over

Når vi opplever uro, uten at vi vet hva vi er urolige for, kan det være at vi holder unna følelser som vi ikke står innefor, eller som er så vonde til at vi vil holde dem på avstand. Det kan, på kort sikt, synes ”bedre” å gå med en klump i magen enn å se realiteten i øynene. Noen ganger kommer man imidlertid ikke videre, hvis man ikke tar inn over seg hele det følelsesregisteret man hadde i relasjonen, selv om det kan være vondt innse dette. Hvis man også var glad i den man endelig klarte å komme seg bort fra, så kan det lønne seg å erkjenne dette, ikke for å pynte på sannheten, eller fremstille psykopaten som bedre enn han eller hun var, men for sin egen del.  Du har ingenting å skamme deg over, selv om du også var glad i den som var slem mot deg.  Selv om han eller hun ikke fortjente din kjærlighet, kan det noen ganger hjelpe å erkjenne at det også var gode følelser til stede, slik at du, for din egen del, kan blir ferdig og komme deg videre.

Ansikt utad er Psykopaten.info Fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen

Psykopaten.info Fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen

LES OGSÅ:

Blir jeg aldri ferdig med psykopaten?

Hun har ødelagt mitt liv

Kvinne og fullblods psykopat

Hun slo og truet meg

Hvem er det som blir offer for psykopaten?

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

2 Comments

  1. Tigermamma

    November 21, 2015 at 8:37 am

    Det er nesten skremmende hvor mange artiklene her som kunne vært skrevet av meg selv. Jeg nå vært skilt fra han jeg en gang delte postkasse med i 13 år. Vennene mine har sagt til meg at bare et halvt år etter separasjonen begynte å bli mer meg selv igjen – den sterke, kloke og omsorgsfulle. Men først i våres kjente jeg endelig at jeg hadde fått rista han it av systemet. Og han har endelig skjønt at han ikke får has på meg – eller har han bare ligget i bakgrunnen og ventet på en ny mulighet?

    Vel, den har han fått nå i og med at jeg er på et (forhåpentligvis kort) helgeopphold på psyk. De har sine prosedyrer siden ungene er under 18 (16 og 17,5). Jeg kjenner at nettet begynner å snurpe seg igjen og håper ar jeg tar feil vanskelig – kjenner på skam fordi jeg lot meg lure selv om varsellampene blinket ganske tydelig den gangen for over 20 år siden. Føler jeg har sviktet ungene hele veien (selv om jeg hele veien har vært åpen mht mine psykiske utfordringer og de tar det med innleggelse helt med ro)

    Det har vært en lang rekke med trusler og forsøk på å ta fra meg omsorgsretten (det var delt omsorg i starten, før ungene ikke ville bo der lenger) – familievernkontor, barnevern, advokater – you name it – i tillegg til trusler om represalier.

    Nå er jeg satt tilbake mange år. Fra å endelig ha mot og selvfølelse må jeg nå igjen stålsette meg og være forberedt på nye angrep igjen. Jeg må være forberedt på hva som venter meg rundt hjørnet og jeg må ha ryggen fri. Dette ble utvilsomt en tilleggsbelastning i tilleg til grunnene for at jeg ble innlagt.

    Takk for nyttige artikler

  2. Anonymious1

    January 17, 2016 at 11:19 am

    Å være dønn ærlig og oppriktig overfor seg selv og sitt følelsesregister er første bud.. Bli kjent med, og å lære seg å ha nærkontakt med egne følelser rundt det endte syke-kapitlet. Kjenne etter både dypt inderlig og grundig hvorfra og hvorfor de forvirrende blandede følelsene var der, og her gjelder det å kaste alle rosa-formildende-slør ideer langt ned i he….es avgrunn, som bare bidrar til å lure deg selv, føre deg selv bak lyset! Vil man komme seg videre uten å slepe galningen med seg videre i livet sitt, så MÅ man “se seg selv i speilet” naken og usminket uansett hvor kvalmende og sykt det kjennes.. Oftere enn man aner er det slett ikke kjærlighet (i ordets rette betydning) det var snakk om.. Men en negativt ladet følelse(!!!)trigget frem av noen som ikke ville deg vel, og innse det!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.