Å fortsatt føle kjærlighet for psykopaten etter bruddet med en psykopat er dessverre meget vanlig.
Selv om man har forstått at relasjonen er skadelig, og har klart å løsrive seg eller blitt forkastet så er det meget vanskelig å slutte å elske psykopaten. Kjærligheten man har til en psykopat, er ikke rendyrket kjærlighet.
Den er blandet med avhengighet og noe som kalles det psykopatiske bånd eller “traumebånd” og er derfor meget slitesterk.
Tett beslektet med kjærlighet er følelsen av sympati.
For mange kan denne følelsen være ekstremt vanskelig å riste av seg, selv etter bruddet, og selv etter at man begynner å komme ut av tåka og forstå at man har hatt nærkontakt med en psykopat.
Vi føler sympati fordi vi er empatiske og elskende mennesker. Dette er i det hele tatt hovedårsaken til at psykopaten singlet oss ut til å begynne med. I tillegg opplevde mange at psykopaten brukte sympati som “hektemiddel”. Psykopaten fortalte kanskje historier som vekket sympatien i deg, eller opptrådte på en måte som fikk hjertet ditt til å svelle.
BESTILL BOKEN I DAG
Med boken Samtalemagi har Veronica Linea Mortensen laget et verktøy for å skape gode samtaler. Du finner over 1500 spørsmål som passer til ulike situasjoner. Med enkle teknikker lærer du bedre hvordan du og dine nærmeste kan lære hverandre å kjenne på en ny og morsom måte! Pris kr. 249,- pluss frakt. Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Min psykopat fortalte aldri historier eller gjorde seg “stakkarslig”. Vedkommende hadde aldri masken på når vi to var alene, hvilket betyr at jeg så den ekte psykopaten bak masken nærmest fra starten. Om dette var skremmende? Både ja og nei. Jeg ante ikke den gangen hva det var jeg observerte.
Spiller på sympati
Psykopaten klarte likevel å hekte meg og spille på min sympati – nærmest uten å si et ord, men med en opptreden som var vekselsvis engleaktig, Jeg oppfattet psykopaten som en meget oppsøkende person, en som forsøkte desperat å “passe inn”, en som opplevde seg selv som marginalisert.
Jeg tror at dette ikke var en manipulasjon men ekte. Dette var alt som skulle til for at jeg utviklet sterk sympati. En sympati jeg fortsatt kan kjenne på den dag i dag, lenge etter bruddet.
Er det synd på psykopaten?
En psykopat er slave av sin tilstand. Han/hun kan ikke forandre seg, og er dømt til et liv hvor de bare opplever overflatiske glimt av følelsene som normale mennesker har. Det betyr at psykopaten aldri føler glede, smerte, sorg, kjærlighet eller takknemlighet i noen skala av betydning. Det blir et meget fargeløst og kjedelig liv. Psykopaten er dømt til å gjenta det samme mønsteret, igjen og igjen. Idealisering, devaluering, forkasting. Han/hun må hele tiden ha større, bedre, nyere.
Derfor er psykopaten hele tiden søkende. Hele tiden på farten. Hele tiden opptatt med et eller annet.
Han/hun er løven i “Trollmannen fra Oz” på leting etter hjertet sitt. Løven ønsket seg mot. Psykopaten ønsker seg livsglede – det han/hun ser vi andre har, men ikke opplever selv.
Omsorgssvikt som barn?
Det pågår en diskutabel oppfatning blant terapeuter og fagfolk om at især narsissister opplevde en omfattende omsorgssvikt som barn. At denne omsorgssvikten, som må ha nærmet seg en størrelsesorden av traumatisk art, forårsaket en personlighetsforstyrrelse. Hele dette bildet av psykopaten som muligens traumatisert som liten, sammen med et handikappet og søkende voksenliv, gir grobunn for følelse av medynk, sympati, empati og medfølelse for psykopaten.
Når vi som elsker psykopaten oppdager hva som feiler våre kjære, så sveller hjertet – igjen! Vi blir dels sjokkerte, dels validert, men også dels sorgtunge.
Å vite at den personen vi elsker har en “diagnose” kan forsterke vår følelse av sympati. I starten tenker vi kanskje sågar “men JEG elsker ham/henne så dypt. Selv om ingen andre har klart det hittil, så kan min kjærlighet forandre ham/henne og redde relasjonen vår”.
Kognintiv dissonans
Dette skjer fordi vi ennå ikke har lært nok om psykopati. Og fordi vi lenge skal slite med noe som kalles kognitiv dissonans.
Kogntitiv dissonans er når hjernen vår utkjemper et slag med seg selv. Vår nye viten om psykopaten kjemper mot hva vi fortsatt ønsker og håper er sant – at psykopaten elsket oss. Det blir en kamp mellom følelser og fakta. Fakta vinner til slutt, men kampen er lang og meget slitsom.
Den kan pågå i flere år, og oppleves som et ping-pong spill hvor ditt personlige standpunkt kan skifte flere ganger i løpet av samme dag. Kognitiv dissonans er så omfattende at jeg tror emnet skal få sitt eget innlegg på et senere tidspunkt.
VENDEPUNKT
INGUNN NORHEIM
Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!
Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Når vi synes synd på en person, så ønsker vi å bygge denne personen opp. Det er antakelig slik vi har oppført oss i hele relasjonen med psykopaten, vi har ønsket å bygge han/henne opp og har derfor også akseptert og tolerert mye mishandling, slik man har en høyere toleranse for svakere personers nykker og aggresjon. Denne holdningen av sympati for psykopaten tar vi muligens også med oss ut av relasjonen, og gir næring selv etter opphør av all kontakt.
Vel, skjer dette, så har vi gjort en grov feil hele tiden, dog uten å vite det. Vi har forsøkt å bygge opp en person, hvis selvbilde allerede fra før er overdimensjonert! Psykopatens grandiose selvbilde er selve motoren bak mange av hans/hennes overgrep mot andre mennesker, og vi har vært med på å støtte og underbygge dette. Derfor – hvis ikke du har klart å legge sympatien for psykopaten død tidligere, så gjør det nå.
Til syvende og sist så står følelsen av sympati i veien for vår egen helbredelse. Vår kjærlighet til psykopaten arbeider mot oss.
- Når sympati for psykopaten trenger seg på, så må vi alltid ha klart for oss at:
- Det er ingenting i veien med psykopatens intellekt, han/hun er fullt klar over hva de gjør.
- Psykopaten kan ikke forandres. Din sympati eller kjærlighet hjelper ikke. Psykopaten ønsker å forbli som han/hun er, fordi de føler seg overlegne.
- Psykopaten har helt bevisst ført deg bak lyset, lekt med dine følelser og med viten og vilje bedratt deg emosjonelt, psykisk og eksistensielt.
- Psykopaten forakter deg.
- Alt du og psykopaten hadde sammen, var skuespill.
Når alt dette virkelig går opp for oss, så er det vanskelig å føle noe som helst av sympati for dette mennesket som kalte seg vår venn. Hvis ikke dette er nok til å vippe oss av pinnen, så fortjener vi virkelig en hederspris som tidenes mest tolerante, alternativt “tidenes dørmatte”. Men slapp av, det ER nok til å kvele siste rest av sympati. Vi må bare forstå det først. Ta det innover oss. Og når vi gjør det, så faller vi ofte i en ny felle; når sympati blir erstattet med følelser av hat, sinne og bitterhet.
Selv om hat og bitterhet er en mer naturlig reaksjon på psykopatens opptreden enn sympati, så har begge disse følelsene til felles at de handler om psykopaten.
Veronica Kristoffersen
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Din helbredelse kretser fortsatt rundt en annen person, og ikke rundt den som skal helbredes – deg.
Og da menes det ikke at du er den som har vært syk. Men det er du som skal finne veien tilbake til livet. Den veien må handle om deg, ikke psykopaten.
Når psykopaten ikke lenger er en del av ditt liv, så spiller det ingen rolle hva han/hun gjør eller tenker om deg. Det spiller heller ingen rolle hva du selv gjør eller tenker om ham/henne – det vil uansett ikke ha noen innflytelse på psykopaten. Du vil veksle mellom de to standpunktene at psykopaten skal “våkne opp” og innse at du er den eneste riktige og komme tilbake, OG ønske om hevn. Dette er kognitiv dissonans som river deg i fillebiter.
Men det er uinteressant hva du ønsker. Psykopaten hører deg ikke lenger
Å være bitter mot en psykopat, er som å selv drikke gift men håpe at det skader ham/henne (ukjent sitat, noe omskrevet av meg).
Det positive med psykopaten ute av bildet, er at du kan lide og heles i ditt eget tempo. Du trenger ikke lenger “være oppegående” for psykopatens skyld. Du kan nå være tro mot dine følelser. Leve gjennom dem, ikke utenom. Du kan tillate deg å ha dårlige dager. I samlivet med psykopaten så lærte vi oss å legge lokk på mange følelser. Følelser psykopaten ikke likte eller tillot og fikk oss til å skamme oss over. Det behøver vi ikke lenger.
Dette inkluderer hat og bitterhet. Det er en fase du må gjennom. Ikke vær redd for å kjenne på den. Men ikke bli sittende fast i den. For den følelsen vi ønsker å sitte igjen med, når alt er spist, er likegyldighet.
Forfatteren av dette innlegget har flere artikler på sin blogg Psykopati og kjærlighet
LES OGSÅ:
Nyter andres smerte | forskning.no
|
De er vedvarende hensynsløse og krenkende i forhold til andres rettigheter, og de beskrives noen ganger som sosiopater eller psykopater. Innen psykologien blir … |
Psykopaten – uten samvittighet | forskning.no
|
Men de aller fleste psykopater er ikke mordere. Takk og pris, tatt i betraktning at mellom to og tre prosent av menn tilfredsstiller denne diagnosen, og oppunder … |
Psykopater kan slå på empatien | forskning.no
|
En psykopat er en person som både kan være overfladisk sjarmerende, manipulerende, som har lite skyldfølelse, og dessuten lite medfølelse med andre. |
Psykopatenes språk | forskning.no
|
Psykopater bruker et mer rettferdiggjørende språk når de omtaler forbrytelsene sine, ifølge forskere som har analysert ulike morderes egne fortellinger. |
|
Gjesping er smittsomt. Men hvorfor blir ikke alle like påvirket? En ny undersøkelse bestrider tidligere antydninger om at empati har noe med saken å gjøre.
|
Hva er en psykopat? Her er 50 kjennetegn
Hos www.hjelptilhjelp.no kan du lese mer om psykopati og hvordan du kan gjenkjenne en reell psykopat.
Forsvarstale fra en psykopat?
Forsvar for psykopaten – kom deg vekk fra din eks
8 tegn på at du svømmer i gift i forholdet
10 gode råd – hvordan bryte med psykopaten
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Vi du fremstå med ditt fulle navn, skriver du det i stedet for «Anonym». Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Dette skriver dere i artikkelen:
“Det pågår en diskutabel oppfatning blant terapeuter og fagfolk om at især narsissister opplevde en omfattende omsorgssvikt som barn. At denne omsorgssvikten, som må ha nærmet seg en størrelsesorden av traumatisk art, forårsaket en personlighetsforstyrrelse. Hele dette bildet av psykopaten som muligens traumatisert som liten, sammen med et handikappet og søkende voksenliv, gir grobunn for følelse av medynk, sympati, empati og medfølelse for psykopaten.”
Hun var så “tøff i trynet”, hun var så trygg på sin egen verdi, hun mente jeg var heldig som hadde greid å kapre henne, hun beholdt roen, andre beundret hennes humør, pågangsmot, livsglede, omsorg, støtte til medmennesker, osv. De kjente henne ikke som jeg gjorde. Jeg var hennes hoggestabbe på alle vis. Hun forvirret meg, plaget meg, løy om meg, sjikanerte meg, slo meg og det meste av det som skrives i artiklene på denne siden samt det fagfolk beskriver.
Jeg kjente ikke til bakgrunnen helt fra hennes barndom godt nok. Men jeg hadde sett og tolket nok til at hennes skråsikkerhet om egen fortreffelighet ikke var basert på at hun hadde fått mer med seg enn oss andre.
Det er så rart. Mange ganger er jeg blitt overrumplet av en sterk omsorgsfølelse til den personen jeg kom meg unna for noen år tilbake. Fortsatt kommer denne følelsen til meg. Jeg hadde “oppdaget” store mangler og kontraster i forhold til hennes egen oppfatning. Jeg ville bare holde rundt henne, støtte henne og verne henne mot hennes egen livsløgn. Jeg tror kanskje hun periodevis kunne se disse tingene selv. Det måtte ha vært vondt, tenkte jeg. Empati er viktig i relasjon til andre mennesker.
Men der er ingen mulighet lengre for mer støtte. Game over!
.
Han trodde han var “Kongen på Haugen”. Den eneste som hadde rette meninger og holdninger. Fikk meg alltid til å ha skyldfølelse for at han tok seg av meg. Jeg var 14 år yngre, gravid, og uten jobb da vi møttes. Senere fikk han meg til å ha dårlig samvittighet fordi jeg var borte fra familien noen timer pr dag, mens jeg tok utdanning. Senere gav han meg dårlig samvittighet, med å si at jeg brydde meg mer om meg selv, enn familien, siden jeg var i jobb. Han motarbeidet meg praktisk, med å ikke hjelpe til hjemme, slik at jeg hadde ansvar for alt alene. Han fortalte barna hvilken dårlig mor jeg var over flere år. Han passet på å ta barna med på ferie, slik at dette ble bekreftet, mens jeg ikke kunne få ferie selv pga turnusarbeid. Han bearbeidet dem fra de var små, slik at da jeg forlot ham, så mistet jeg kontakten med to, av nå fire voksne barn… Han motarbeidet meg ifht skifteoppgjør, slik at det ble rettsak. Han sugde, og suger hele “beinmargen” ut av meg. Jeg skal aldri tilbake, selv om det går flere år før jeg er oppe mentalt igjen. PARASITT 🙁
Som regel utvikles Stockholm syndromet hos psykopat fangede..og der underveis så skjer den fatale forvekslingen mellom -frykten for å fremdrive psykopatens straff og harme, og -kjærlighetsfølelser for psykopaten, mens det i virkeligheten ikke har noe som helst å gjøre med kjærlighet. Men dessverre så er det helt umulig å forstå eller innse det når man står midt oppi det, og på den annen side når man heller ikke lenger vet av annen kjærlighet..
Husk, man har allerde mistet all kontakt med egne følelser, og ens eget følelsesregister er fortrengt så langt ut i tåka som man bare klarer å fortrenge av skuffelse sorg forvirring skam fortvilelse fornektelse og frykt! Deretter ligger alt håp i tiden, at tiden skal lege sår.. med tiden vil alt ordne seg.. ta tiden til hjelp.. med tid kommer råd..
Og visst gjør det det, men slett ikke slik man i begynnelsen forventet eller trodde, nei tvert i mot: det kommer en tid når det fortrengte ikke lenger lar seg undertrykkes og sannheten ikke lenger lar seg forvrenges..og den smertelige frykten og fortvilelsen vokser seg større enn Himalaya mens man samtidig har innsett at tilstanden endres kun til det verre.. Da gjelder det å mobilisere alt man har av ressurser uten å avsløre seg med en halv bokstav engang om hvor man står og hvilke veivalg man ser for seg..
Det aller viktigste nå er å gjenopprette kontakten med egne følelser igjen, først og fremst for å klare å ta fatt på den vanskelige kronglete veien til å gjenvinne ens egen trygghet, noe som er så høyst nødvendig om man virkelig skal tørre å face den stygge grusomme sannheten om sin egen tilstand og sitt eget liv..
Når sannheten til sist er manifestert så lar man seg ikke lenger stoppes av 100 ville hester engang..! Og til slutt er man i mål med første etappe. Deretter begynner andre etappe: å lære seg leve på nytt.. Og det er det jeg vet sålangt! Veien videre er ukjent men ikke skremmende, kun spennende! 😊
Hei! Dette er et gammelt innlegg, men jeg må dessverre kommentere. Jeg sitter fast i et slikt forhold nå, og føler meg vanvittig ambivalent til alt sammen. Min samboer har fått diagnosen eupf (borderline), det er klarlagt at det har vært mye omsorgssvikt i barndommen, og all irrasjonell oppførsel kan faktisk forklares med diagnosen. Dette gjør at jeg sliter sterkt med å gå. Jeg føler jo at jeg bør stille opp for han, han er jo syk, og kan ikke noe for dette. Men oppførselen hans tilsier jo at han lett kommer i kategorien psykopat. Han gjør meg ofte forvirret, og noen ganger lurer jeg på om det er jeg som er psykopat og gjør han syk.. Jeg klarer ikke skille mellom hva som er hva lenger. Det er små barn i bildet, og det ene øyeblikket sier han at det kun var jeg som ville ha barn, det andre øyeblikket så ødelegger jeg livet hans ved å ta fra han barna om jeg går. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal sortere noe som helst. Hans behandler er på hans side tilsynelatende, og de jeg har snakket med (og de vi har snakket med i fellesskap) har helt klart sett hva som skjer og ber meg gå. Men jeg skjønner ikke hvorfor hans behandler ikke ser det samme. Jeg har vært med på timer hvor det er jeg som blir fremstilt som ustabil. Jeg prøver å tenke at det er nok at jeg ikke har det bra for å avslutte forholdet, men samvittigheten min nekter meg det, for hvem andre har han å støtte seg på? Han har ingen andre enn meg. Samtidig sier han at jeg gjør han sykere med mine krav og forventinger. Krav jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg synes dette er veldig vanskelig..