Når psykopaten får andre til å tro det er du som er gal - Psykopaten

Når psykopaten får andre til å tro det er du som er gal

Du blir gal

Psykopaten er en mester i å overføre sin egen galskap over på offeret. Det er en komplisert psykologisk overføringsprosess som skjer, kalt “projektiv identifikasjon”. Prosessen ender med at offeret sitter igjen med følelser og egenskaper som egentlig tilhører psykopaten, som skam, skyld, anger og ikke minst opplevelsen av å miste forstanden.

Er det ikke utrolig at det er psykopaten som med rette bør føle disse tingene, men det er offeret som ender opp med å oppleve dem? Når psykopaten har klart å lesse av seg all denne lasten på offeret, så går han/hun bekymringsfri videre, mens offeret blir overlatt til seg selv og den tunge og lange jobben med å løse opp flokene i garnnnøstet.

Denne jobben er så krevende, at mange ofre utvikler fysiske plager som resultat. Langvarig psykisk belastning kan utløse alt fra migrene og allergier som aldri tidligere har vært der til alvorlige sykdommer. At kreft blusser opp hos ofre i remisjon, eller for første gang, er ikke uvanlig. Hjerteproblemer likeså. Selv fikk jeg flekker med psoriasis og ekstrem kløe i kjølvannet av psykopaten – jeg som aldri tidligere hadde hatt et hudproblem. Psoriasisen ble stort sett borte simultant med oppstarten av Null Kontakt (NK), men kløen kommer fortsatt – hver gang jeg blir stresset eller engstelig. De mulige fysiske bivirkningene av et psykopatisk møte er en ytterligere grunn til at offeret bør legge psykopaten bak seg, og ta rehabilitering på alvor.

Jeg har på ny invitert forfatteren bak det populære innlegget “Om sjalusifabrikkering” til å skrive et gjesteinnlegg, denne gang om hvordan vedkommende opplevde galskapen forplante seg og eskalere i relasjonen med psykopaten. Jeg tror mange lesere vil kjenne seg igjen i dette. Jeg opplevde spesielt et sterkt “aha” øyeblikk av scenen med middagsinvitasjonen. Forfatteren skriver også om hvordan vedkommende ble diagnostisert med alvorlig sykdom midt oppi den kaotiske relasjonen. Les, bli klokere og del gjerne.

Albert Einstein har sin definisjon på galskap: “Galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat”. I ettertid har dette vært selve definisjon på min rolle som kjæresten til en narsissist. Jeg har stått i situasjoner der jeg har blitt psykisk mishandlet etter alle psykopatiske regler, om og om igjen. Jeg forlot han ikke, jeg forventet at alt skulle endre seg. Jeg handlet som om ubehaget var en midlertidig tilstand, noe som ville bli bedre med tiden. Tiden ble etter hvert til år, og når jeg til forsøkte komme meg vekk, innhentet han meg med nye metoder. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg ville reagert dersom en eks av narsissisten hadde advart meg. I en periode håpet jeg faktisk at en slik eks fantes, slik at jeg kunne få bekreftet at det ikke var jeg som var gal. Men mest sannsynlig ville ikke en eks friskmeldt meg. Min opplevelse av han var det kun jeg som så. Han hadde passert førti, og det gikk gradvis opp for meg at alle hans forhold kun hadde vært kortvarig. Til gjengjeld var det mange. Det hører vel med til sjeldenhetene at en eks, etter et par ukers forhold, føler behov for å advare andre. Han fungerte nærmest som en slags omreisende forlystelsesdukke, men det visste jeg ikke da.

Hysteriske scener

Han manipulerte følelsene mine, til han oppnådde et resultat han var fornøyd med. Vi kunne våkne sammen, solen skinte og alt var ukomplisert. Allikevel fant han rom for å frata meg gleden. Gjøre meg usikker. Jeg husker han lagde en hysterisk scene basert på en, for meg, bagatellmessig problemstilling. Jeg ble skeptisk. Reaksjonen sto liksom ikke i stil til problemet. Jeg tvilte, uten tanke på konsekvensene. Han ble rasende og tårene sprutet, og vantroen jeg følte i forhold til hva jeg egentlig var vitne til, gjorde meg stum. Usikkerheten gjorde meg dessuten veldig defensiv, jeg trakk meg unna fysisk. Han påsto jeg trakk meg unna i forakt. Jeg respekterte han ikke. Jeg endte med å be om unnskyld. Men, for hva da, egentlig? Jeg hadde ikke gjort noe galt, ikke annet enn å påpeke tvil. Allerede dagen etter var alt glemt, og han ringte og inviterte meg på middag kl.19. Jeg var glad for at vi kunne snakke sammen igjen. Men da jeg ringte på døren kl.19, var han ikke hjemme. Han svarte verken på telefon eller meldinger. Jeg la igjen en lapp der jeg skrev at det er dette som er å vise forakt. Jeg var så skuffet, men også redd for hvor han kunne være. Jeg hadde alle antenner ute og kjørte hvileløst rundt og lette. Hadde jeg bare klart å bli skikkelig sint!

Han kontaktet meg først noen dager seinere, og presiserte på pedantisk vis at han hadde sagt “- middag EN dag, ikke – i dag”. Typisk meg å misforstå, sa han. Men han hadde jo spesifisert et klokkeslett, til og med! Å dumme deg; kl.19 var jo et middagstidspunkt uansett dag! Han var oppgitt, men la til enda et stikk; “Du blir jo så sint på meg, at du misforstår selv en hyggelig invitasjon!” Dette kunne han ikke mene, jeg hadde jo ikke vært sint. Han hadde vært hysterisk! Men han fortsatte provokasjonen; “Bare hør på deg selv nå, du ER sint, og jeg kan ikke forholde meg til deg når du er sint”, sa han, og la på. Å få meg sint var hele målet. Absolutt alt ble tolket som sinne. Ofte ble han utilgjengelig i dagevis etter noe sånt, og jeg kavet. Å forklare dette for andre i håp om at de forsto, var uaktuelt. Jeg forsto det jo ikke selv, enda han stadig gjentok mønsteret, men med små forskjeller.

Jeg så ikke skogen for bare trær. At psykopaten projiserte både skyld og egenskaper (som for eksempel sinne) over på meg, gjorde at jeg gradvis følte meg mer gal enn jeg opplevde at han var. Jeg var i konstant beredskap. Han provoserte, og jeg kom ut av balanse. Denne ubalansen tolket han som negativ fordi den gav han verken beundring, sex, eller positiv anerkjennelse fra meg. Man mister all lyst til å like mannen, og det er jo fullstendig motsatt av hva man vil. Han hadde derfor en selvoppnevnt rett til å innhente godene hos andre, men han passet på at jeg fikk det med meg.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Man kan ikke smile eller viske frem reaksjonen som oppstår når man ufrivillig avslører utroskap. Det man opplever er nærmest psykotisk, og man mister ofte hukommelsen etterpå. Men med den andre kvinnen som tilskuer, trakk han meg opp igjen og trøstet meg. Han beviste hvilket stort hjerte han hadde, selv om jeg virket helt ute av kontroll. Han fikk meg til å fremstå som problemet han strevde med å komme seg unna. Jeg var beviselig utilregnelig fordi jeg oppsøkte han, og alle burde følge godt med over skulderen i tilfelle jeg oppsøkte de.

I min galskap tenkte jeg at sykdommen kom som bestilt

Underveis i alt fikk jeg påvist kreft, og jeg måtte gjennom flere operasjoner. Jeg husker jeg tenkte i all min galskap at sykdommen kom som bestilt. Nå MÅTTE jeg koble han ut. Nå fikk jeg hvile! Han holdt seg selvfølgelig borte. Allikevel, da jeg ble utskrevet med streng beskjed om ikke å være alene de første døgnene, satte jeg meg bak rattet og kjørte rett til han. Som en narkoman på jakt etter heroin. Han var ikke hjemme, han svarte verken på anrop eller meldinger. Jeg kjørte rundt og lette helt til jeg fant bilen hans på en ukjent adresse klokken to om natten. Først da klarte jeg å puste skikkelig igjen. Det var som om alt falt på plass inni meg, og jeg kunne dra hjem. Jeg klarte ikke gråte, jeg bare var.

Det verste var da jeg etter to uker skulle ta stingene, og jeg fikk se resultatet. Jeg hadde ikke fått med meg noe av hva legen hadde sagt før operasjonene, og nå sto han med et vrak som gikk fullstendig i oppløsning, tilsynelatende på grunn av et voldsomt arr. Tårene for alt kom, og legen måtte hente inn en pleier som kunne sitte hos meg til jeg hadde roet meg. Dette er så gal man kan bli etter år med en narsissist. Men ennå skulle det ta år innen jeg kom meg helt unna.

Narsissisten spesielt, i motsetning til den mer overlegne psykopaten, evner å fremstille seg selv som offeret. Ikke bare overfor andre potensielle partnere, men overfor venner, familie og kollegaer. Jeg underskrev min egen utilregnelighet ved stadig å ta han tilbake. Ingen spurte hvordan det foregikk, men mange hadde en mening om min stadig svekkede viljestyrke. I tiden etter trianguleringsdramaet som jeg skrev om i “Sjalusifabrikkering – et gjesteinnlegg” fikk jeg for alvor opp øynene for hvorfor man absolutt IKKE bør involvere seg i verken advarende virksomhet eller redningsarbeid, som man garantert føler behov for å ta del i. Etter at det gikk opp for oss at mannen måtte være psykopat (vi var enige der) begynt kampen om å stå i mot manipuleringen hans. Han benyttet splitt og hersk til den store gullmedalje, og vi endte raskt opp med å manipulere hverandre. Ingen kan vinne en slik kamp. Ingen hadde samme erfaring med narsissisten heller, slik at ingen visste hvem man kunne stole på. Jeg var dessuten den eneste som hadde sett han uten maske, og jeg skjønner godt at det ble vanskelig å tro meg når jeg beskrev hvordan det var. Men igjen, han hadde lenge lagt inn et godt ord for hvor gal jeg var, så jeg skjønte skepsisen deres. Vi var alle tildelt hver vår rolle for best å kunne tilfredsstille hans behov. Min rolle hadde som sagt vært langvarig, noe som gav ei av de andre en slags misforstått rett til å kritisere meg. Hun kunne si ting som “Min trøst er at jeg i hvert fall aldri kommer til å ta igjen deg i tid!” når hun for n`te gang tok han tilbake i redsel for at han skulle gå tilbake til meg eller noen andre. Man blir drevet til å si og gjøre de mest absurde tingene, og man hjelper ikke en gang seg selv. Den eneste som drar nytte av noe, er narsissisten selv.

Forfatteren av dette innlegget har også publisert dette og flere gode artikler på sin blogg Psykopati og kjærlighet

 

LES OGSÅ:

Veien tilbake til livet

Lucifers Datter – den kvinnelige psykopaten

Når du vil advare mot psykopaten

10 gode råd – hvordan bryte med psykopaten

Besøk også våre Facebooksider.

Kjenner du deg igjen i denne beskrivelsen?

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Vi du fremstå med ditt fulle navn, skriver du det i stedet for «Anonym». Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre. 

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

15 Comments

  1. Anonym

    January 31, 2016 at 4:52 pm

    Herre min Gud!! Det er som at læse om mig selv i en mild udgave.
    Nå er det lidt over to år, siden han forlot mig. Stadig dukker minner og frygtelige scener op, som jeg IKKE var i stand til å se eller forstå, da vi var sammen. Jeg trodde, det var mig, som var gal. Pleide gråtende å spørre ham : ” Tror du, jeg er vanvittig ?? :(” Mens jeg ventede og håpede på hans trøstende svar, og at han ville sige NEI.
    Til andre offre vil jeg sige: Det er absolut meget vigtigt at have en erfaren psykolog, samt selv at stræbe sig frem.
    Masken til eksen er ved at falde av ham, men det er ikke det, som betyr noe for mig. Det som betyr noe er, at jeg slev og mine børn kan leve et fredeligt og kærligt liv. Vejen er stridsom og lang. En dag ad gangen og en situation ad gangen. Så går det bra til sidst.

  2. Grete Blixth

    February 1, 2016 at 7:40 am

    Som å lese om min søster og hennes behandling av sin sønn, ekser, sine foreldre og ikke minst meg selv og min datter. Hun fikk psykiatrisk behandling, men hittils ser den ikke ut til å ha virkning. Vi levde i en tilværelse med hysteriske hulkescener, høylytte raseriutbrudd, isfront, “gjengjeldelse” , og i tillegg ble vi belært. Hun har diktet en livshistorie basert på andres uheldige liv og ting hun leser i nyheter, bøker og ser i hverdagen. Og som hun presenterer til alle nye hun møter i form av kollegaer, venner og kjærester. Denne er så grusom at hun får medlidenhet og medhold på at hun har hatt et forferdelig liv slik at hun kommer under huden på vedkommende og kan høste oppmerksomhet i ganske lang tid. Når da historiene blir avslørt som fiktive blir hun rasende på den personen og kutter all kontakt. Orker ikke skrive alt , men er glad noen setter ord på hvor vanskelig det er å hanskes med personer med psykiske diagnoser.

    • Monica

      February 13, 2016 at 12:48 am

      Positivt å lese at dere innser. Mange familier/slektninger Gjør det stikk motsatte.

    • Mona Blixth

      January 12, 2017 at 4:57 pm

      Hæ?

      • G Blixth

        January 23, 2017 at 1:30 pm

        Til og med her blir man overvåket og forfulgt…. Full kontroll på alle :/

        • Mona Blixth

          February 24, 2017 at 10:53 pm

          Igjen, Hæ? Denne familiedebatten ser ut til å eskalere til tragiske ytterligheter, igjen.
          Jeg har blitt truet på de mest vanvittige måtene, båderettssaker, politi, tvangsinnleggelser and you name it, de siste 5 årene. Jeg har tatt i mot knyttnever, jeg har blitt løyet på, fått tingene mine knust og kastet, jeg har blitt tvangsinnlagt, jeg har blitt utfrosset av “nærmiljøene” mine, folk løper i motsatt retning, når de møter meg- folk jeg ikke en gang vet hvem er, detter i “staver” når de får vite hvem jeg er. Og jeg har gått rundt og trodd, at det var meg det var noe galt med. jeg søkte hjelp, og jeg tar i mot hjelp, og er “tvangsmedisinert”. Jeg er i daglig jobb, hvor jeg fungerer nokså bra, jeg dater igjen, hurra, som jeg satte meg som mål for 6 år siden.
          Men, flere av mine (nye og gamle) daglige og trygge relasjoner, har kontaktet meg, og fortalt at det blir ringt og sendt mailer og at det blir “pratet” over kaffekoppen om oppdiktede fakta som er ødeleggende for fremtiden min, relasjoner har ringt og fortalt meg, om at det har pågått en aksjon i mot meg i mange-mange år nå, for å “bevise” og henge ut for omverden, om hvor psyk “ustabil” jeg er. Jeg er overbevist om at det finnes de som har det mye verre enn meg, tror ikke- jeg vet. Fordi at jeg tok i mot hjelpen, og ble plassert på en plass, hvor mennesker som virkelig hadde problemer, var innlagt. 5 uker innelåst på psykiatrisk, fikk meg virkelig til å forstå hvordan psykisk psyke mennesker har det. Jeg er ikke psyk, jeg er kanskje bare litt bipolar, som legen min fikk overbevist meg om, da jeg selv la meg frivillig inn for et år siden, for å få en gjennomgang på egen sak. T o m da ble det ringt, til avdelingen jeg la meg inn på, for å overbevise personalet, om hva jeg er.
          Full Kontroll? Hva menes?
          Jeg aner ikke, og jeg orker ikke heller å tenke mere over det. Jeg er ferdig med denne saken, jeg har tatt på meg skoene igjen, gått videre å lever mitt eget liv, i mitt eget tempo-og min egen lille “bobleverden” uten å stikke nebbet mitt inn i andres liv, utenom mine få, men nære venner.

          • G.blixth

            February 25, 2017 at 11:59 pm

            Rest my case….
            Kunne lagt ved ett innlegg på facebook fra 19 november 2016 der familie, venner og tidligere arbeidgivere får gjennomgå, og der enkelte er navngit i en hat/hevn-monolog som kan skremme fanden.
            men….

          • Mona Blixth

            September 4, 2017 at 6:14 pm

            Gjør det, frk. Blixth. Legg frem alle faktaene som forteller om hvem som overvåker, og hvem som forfølger hvem. Gjør det, bare gjør det.

  3. ove onkli

    February 1, 2016 at 7:48 pm

    Å psykopat er psykologen som diagnoser andre. Galskap satt i system, det er psykiatrien…!

    • Monica

      February 13, 2016 at 12:42 am

      Ja, gjett om. Ingen slipper unna. Baksnakking. De flygende apekattene skulle bare visst. Men mange vil ikke innse at de biter på det falske skuespillet.
      Ikke måte på hvor store, psykiske problemer en har. Må innlegges på psykiatrisk.

  4. Monica

    February 13, 2016 at 12:35 am

    Ja, det var en veldig tøff prosess. Alvorlig syk og bli sett og hørt av profesjonelle fagfolk. Se deres reaksjoner når kortene måtte legge på bordet. Få bekreftet at det ikke var meg det var noe gale med, men min mor som virkelig så muligheten nå. Til å psyke ned under hennes nivå. La veldig merke til at hun egentlig beskrev seg selv. En lang prosess hvor sinne, bitterhet og hat var på toppen. Var bevisst på å ikke synke like dypt. Prioriterte bearbeiding. Har nå blitt en veldig kresen person. Holder meg til mennesker jeg føler meg trygg på. Kutter raskt ut personer som krever mer enn de gir.

  5. Annonym

    January 16, 2018 at 9:43 am

    Eg har og er oppi samme sitvasjon med ein psykopat som for andre til å tro at det er meg som er gal.

  6. Anonym

    January 20, 2018 at 1:19 pm

    Veldig god og gjenkjennelig beskrivelse av å være med en narsissist. Utviklingen av et traumeforhold.

    “Å forklare dette for andre i håp om at de forsto, var uaktuelt. Jeg forsto det jo ikke selv, enda han stadig gjentok mønsteret, men med små forskjeller.”

    Ja veldig vanskelig, spesielt fordi mange narsissister spiller opp til at ingen skal snakke med hverandre, så de kan fortsette å framstå som sjarmerende og manipulere alle og enhver videre i fred.

    Heldigvis får man ord på dette tilslutt, og vil kunne klare å forklare det til seg selv og også til andre.

    Selvhjelpsgrupper, en erfaren terapaut eller en venner som har erfart dette er veldig viktig å finne, både for å komme seg ut – og for å i etterkant få sortert tanker og føleser om og om igjen. Det tar lang tid og er hardt arbeid, man må rett og slett bygge opp igjen selvverdet sitt.

    Man blir fysisk syk tilslutt av å leve i kognitiv dissonanse og emosjonell mishandling.
    Forferdelig vanskelig situasjon, og så viktig at informasjon om disse personlighetsforstyrrede blir kjent.

    Sandra Brown har mye bra info om dette og sier blant annet at psykopati er nummer 1. helserisk/ krise – fordi disse ødelegger så mange rundt seg! Hun har flere informative videoer her er en –
    Sandra L. Brown on Psychopathy and Pathological Love Relationships:
    https://www.youtube.com/watch?v=I3EAh7-bXjk

    Her er også en veldig fin artikkel –
    5 Things Sociopaths and Narcissists Say to Make You Feel Crazy:
    https://www.psychopathfree.com/articles/5-things-sociopaths-and-narcissists-say-to-make-you-feel-crazy.341/

    Det er utrolig hardt å ta inn over seg at det faktisk finnes folk som dette, som vel vitende om hva de driver med – går inn for å trykke ned andre for å heve seg selv, for å få oppmerksomhet og smiger av enhver mulig utenforstående, som legger opp til å ha partneren gående i et labyrint fengsel av
    “belønning og straff”
    https://psychopathsandlove.com/intermittent-reinforcement/

    • Redaksjonen

      January 21, 2018 at 8:05 am

      Takk! Lagt ut som lesertips i dag og neste uke. Ha en fin-fin søndag videre!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.