Vår fagredaktør psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen minner om at staten eller hjelpeapparatet ofte kommer til kort når det gjelder mellommenneskelige feider. Spesielt når en psykopat er med i bildet. Les hans kommentar til kvinnen som ble bedt om å skrive sitt eget selvmordsbrev.
FAGREDAKTØRENS KOMMENTAR: Dette er en særdeles sterk historie. Flere poenger er verd å ta med seg for dem som er i lignende situasjoner. For det første kjemper Jonny konstant for å tilegne seg definisjonsmakten i forholdet, særlig gjennom å diskredittere hennes troverdighet. Feks ved å psykologisere henne og fortelle henne at hun er slik fordi hun har de erfaringene hun har. Hun forstår ikke hva som er normalt fordi hun har de erfaringene hun har. I relasjoner der den ene bruker mye energi på å ha rett, blir man ofte gradvis tilvendt en rolle der egne synspunkter og behov ikke er så viktige.
Mye av dette skyldes at disse behovene i begynnelsen ikke er så viktige. Vi kan gjerne gi litt der kjæresten synes å ha ekstra store behov.
Hvis du er genuint glad i partneren din, så er du også forberedt på at han ser en og annen side ved deg som ikke er så positiv, og kanskje setter du pris på slike påpekninger. Det binder dere sammen. Problemet er at Jonny i dette tilfellet har en helt annen agenda, og fremmer egne behov med mye større intensitet enn Frida. Gradvis vinner han terreng, og til slutt er det ikke mer igjen av henne. Han avgrenser også hennes interaksjon mot omverden, slik at hun etter hvert ikke har annen tilbakemelding enn den hun får fra ham.
Historien blir mer og mer grotesk. Han ber henne om å skrive sitt eget selvmordsbrev. Når hun innimellom ser at hun bør forlate ham, så vender ham om, blir sjarmerende, bedende, ja til og med unnskyldende. Skamløsheten i de løftene psykopaten fremmer, er ofte så stor, at vi ikke kan tro at det ikke er noe i dem. Det kan da ikke være mulig å love og trygle så mye uten at han mener noe med det? Dermed får han henne på glid igjen. Helt til familien skjønner alvoret, og de handler slik man må. De nekter henne å treffe ham alene.
Den dynamikken som er beskrevet her er dessverre vanligere enn man tror og mye skyldes den intersubjektivitet som oppstår når to mennesker inngår i en nær relasjon. De vanlige regler for samhandling forsvinner. Rettferdighet er ikke lenger tema. Man gir litt her, og tar litt der. De fleste par ønsker også å ha det slik. Dersom alt skal måles og veies, og der det ikke er noen toleranse for den andres feil og mangler er i bunn og grunn en relasjon basert på transaksjoner. Problemet oppstår når man treffer en som bare relaterer seg gjennom transaksjoner. Som veier og måler og stadig påpeker hvor mye han må tåle fra henne (eller motsatt). Den som befinner seg i slike relasjoner vil oppleve å havne i stadig dypere gjeld, psykopaten glemmer nemlig aldri hva han har gjort for deg.
Hovedutfordringen er å oppdage når ting går for langt. Man bærer med seg gode minner fra de første ukene og månedene og håper at denne tiden skal komme tilbake. Man bortforklarer og man forstår. Kanskje det til og med i noen tilfeller oppleves delvis romantisk å ofre seg for sin partner, i alle fall en stund.
Om du undrer på om partneren din har gode hensikter – kom deg vekk!
Når du begynner å lure på om partneren har gode hensikter, og dette har vi sagt før, så er det bare å komme seg bort så raskt som mulig. Det viktigste kriterium for et godt parforhold, er at man er snille med hverandre. Dette kan låte naivt, men høflighet og gjensidig respekt bør aldri undervurderes, og husk: hvis du ikke føler deg respektert, så blir du sannsynligvis ikke respektert.
Når du leser denne historien, så spør du deg kanskje også hvordan rettssystem og barnevern kan være så blinde. Det er mange som opplever det samme. I likhet med Frida, ser det ut som om det offentlige også gir etter for det press som Jonny legger på dem. Sakkyndig og barnevern ender med å tro på Jonny. Noe av grunnen er nok at det ikke er lett å vurdere troverdighet i slike saker. En annen viktig årsak er imidlertid at Jonny gjør saken om til en kamp, og dessverre er det nok ofte slik at den som kjemper hardest for å bli trodd også er den som blir trodd.
Dette minner oss om at når du havner i en slik situasjon, så er det ditt liv det handler om og det er du som er deg selv nærmest. Selv om vi blir oppdratt med det syn at staten representerer et sikkerhetsnett, så er nok mellommenneskelige feider et av de områder staten kommer til kort. Så husk: det er ditt forbanna liv!
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne artikkelen? Er det noe som burde være med som er utelatt? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Jeg er ikke enig med psykologen her.
Å si at “Det er ditt forbanna liv”, er å skyve ansvaret over på oss.
Og slippe unna dette harde arbeidet vi alene må gjøre for å komme oss ovenpå. Det er riktig at vi selv må gjøre noe. Men du, Dag Øyvind, ber oss om å klare oss helt alene uten at vi har noen som tror på oss. Jeg vet om dette med å komme seg vekk, men det er ikke alt. Folk LIDER!
Å bli utsatt for overgrep fra en psykopat, er IKKE en feide. Det er et overgrep.
Psykopatene kjemper ikke for å bli trodd. De blir trodd fordi de er eksperter på å gjøre seg troverdige. De virker uskyldige fordi de tror de er uskyldige. De virker ærlige fordi de tror de er det. De tror at vi er den gale fordi de selv er gal. Deres livssyn er gale veien, og de tror på seg selv. Alt dette TROR de på. Og deres medløpere tror på dem.
Når psykopatene lyver på oss til noen som ikke kjenner verken dem eller oss, så blir psykopatene trodd fordi de virker troverdige. Og fordi hjelpeapparatet bare sitter bak sine skrivebord, og IKKE beveger seg ut der psykopatene er. Hopetall med syke mennesker må kreke seg til psykologer og leger, mens disse som skulle støtte og hjelpe oss opp på bena igjen, bare sitter der med sine strenge pekefingre og fordømmer ofrene for at de ikke alene klarer dette. I dag bor det en ekstrem fordømmende holdning inni psykologer og leger, og andre som skulle hjelpe og støtte. Psykologen burde velge å TRO på ofrene først for å støtte dem, inntil han/hun får mer innblikk i hvem av dem som er psykopat. Dette arbeidet er det INGEN i det offentlige som gjør.
Det er ikke opprettet noe tilsyn eller observasjon i Norge, som burde vært team av lege, psykolog, politi, advokat, barnevern og flere. , og som kan avsløre psykopatene og skaffe bevis. Politiet legger all bevisbyrden på oss. Hvorfor gjøres ikke dette? Er det så ekstremt vanskelig? Ikke hvis det er godvilje til stede.
Datatilsynet gjør at vi ikke får lov til å avlytte og filme psykopatene slik at vi kan bevise sannheten. Dette er beskyttelse av psykopatene, og overgrep mot oss.
Desmond Tutu sa.
“Hvis du er nøytral i situasjoner med urettferdighet, har du valgt overgriperens side.” VELDIG SANT.
Kunne ikke ha vært mer enig, Maylill!
Å kalle det en feide er noe psykopaten ville gjort….
MARTIN LUTHER KING SA:
“Det tragiske er ikke onde menneskers handlinger, MEN GODE MENNESKERS TAUSHET”.
Jeg tror ikke mange synes at ondskap ikke er tragisk, for det er den. Men det verste jeg har erfart er at de som tror de er gode mennesker, er så feige at de ikke griper inn. Til en viss grad kan jeg forstå at de er skremt og redd for å blande seg inn, men det kommer veldig mye av ren egoisme. For det er ikke farlig å gi støtte og forståelse, som virker psykisk og fysisk oppbyggende på den utsatte, slik at de kommer seg på bena igjen. Vi ønsker jo å komme tilbake til et godt liv, og vil også gjøre dette selv. Men vi trenger omsorg mens vi gjør det.
TAUSHETEN rundt oss er som et monster som trykker oss ned. Venner som har forlatt oss for å beskytte selg selv, og seg selv, og seg selv.