Å leve med en psykopatRedaksjonen kommenterer

Hvorfor tar ikke terapeuten parti mot psykopaten?

Hjelpeapparatet og psykopater

Redaksjonen får mange spørsmål fra lesere som ønsker råd. Oftest overlater vi til lesere å kommentere og dele sin erfaringer. I dag svarer redaksjonen  på et spørsmål fra Therese som spør hvorfor ikke terapeuten kan ta stilling i en konflikt med psykopaten? 

“Jeg har i fire år vært i et av og på forhold til en person med sterke psykopatiske trekk. Vi har ett barn sammen så noe kontakt har vært nødvendig. Vi har aldri bodd sammen. Det steget har jeg aldri turd å ta. Likevel har han hatt en makt og kontroll over meg som gjør at jeg aldri har klart komme meg helt ut av klørne på han. Jeg har levd med løgner manipulasjon krenkelser projeksjon aggressivitet hevn sjalusi anklager psykisk terror og en desperasjon etter bekreftelser og oppmerksomhet fra starten av. Likevel ble jeg fanget. De søte fine ordene innimellom var nok til å holde meg der. Og et stort ønske om at mannen til slutt ville innse hva han holdt på med. Jeg fikk han med til Familievernkontoret i en periode. Han var ikke velvillig i utgangspunktet men når jeg presset på og sa dette er eneste løsning gav han etter. Der jobbet vi spesielt med det å skulle være ærlig og åpen for å vinne tillit tilbake. Men psykopaten fortsatte lyge og holde på hemmeligheter og hadde ingen skrupler med å lyge terapeuten opp i ansiktet.

Psykopaten har aldri tatt meg i løgn

Likevel kunne han påstå at det var jeg som hadde problemer. Han som aldri hadde tatt meg i en eneste løgn gikk konstant rundt og mistenkte meg for alt mulig. Den eneste forklaringen han kom med var at jeg måtte være så flink til å lyge at jeg var umulig å gjennomskue!! Altså…han ble tatt i løgn i tide og utide men i hans hode var det jeg som løy. Men det som var en enda større krenkelse er hvordan et Familievernkontor kan passivt sitte å høre og se på hva som foregår men likevel gjør ingenting. Kan ikke en terapeut si at en konkret ting er galt å gjøre? Kan ikke en terapeut fortelle at den som lager problemer må ta seg sammen? Skal terapeuten bare lytte? Hva er meningen med en terapeut om den ikke bryter inn og setter ned foten og kaller en spade for en spade?!? Med andre ord vi kom ingen vei med Familievernkontoret. Ett år til gikk i samme tralt før jeg satte hardt mot hardt og forlot han uten å gi etter for de fine søte ordene som alltid fikk meg til å gå tilbake. Jeg sa at jeg kom aldri mer tilbake før han la seg flat og innrømmet hva han drev på med. Og jeg sa han var nødt søke hjelp. Det gikk ikke lange tiden før han ringte gråtkvalt og plutselig innså at han trengte hjelp. Om jeg kunne være så snill å ikke forlate han midt oppi dette men hjelpe han på veien.

Angret på at jeg sa ja til time hos familieterapeuten

Han hadde allerede bestilt time hos en privat familieterapeut. Selv med en stor uro i magen som sa at dette er bare spill for galleriet og hans desperasjon for å holde på meg så sa jeg meg villig til å bli med på første time. Det skulle jeg ikke gjort. Første time gikk mest med til formaliteter. Så det ble en time nr to. Da hadde jeg forberedt meg godt og bestemt meg for å fortelle mitt og etterpå si at det ble med det. At jeg var ferdig og ikke ville mer. Mellom time en og time to hadde psykopaten blitt seg selv igjen og innrømmet pluts ingenting lenger. Det eneste problemet hans var meg. At jeg ikke forstod han! Så jeg hadde hatt rett. Innrømmelsen var bare et skuespill. Dermed var jeg fast bestemt på å forlate han etter time to. Jeg fortalte terapeuten hva jeg hadde slitt med i fire år. Jeg kom med noen grovt krenkende episoder for å underbygge mine utsagn. Uten å direkte si at jeg følte jeg stod overfor en psykopat sa jeg det indirekte med alle kjennetegn.

Psykopaten kom selvfølgelig på bane og fortalte sin forskrudde versjon av historiene. Terapeuten sitter der helt stille og bare lytter og svarer at «ja jeg hører og forstår begge historiene. Men dette er helt normalt. Alle ser verden gjennom sine egne øyne. Og den verden er ikke make til noen andre»Jeg opplevde han bagatelliserte de grove krenkelser jeg var blitt utsatt for. Jeg kom med tydelige bevis på alvorlig projeksjon fra psykopaten.

Projeksjon er naturlig

En projeksjon som for meg er helt hinsides. Galskap. Likevel svarer terapeuten at projeksjon er et helt naturlig fenomen.  Han bagatelliserte altså psykopatens adferd. Jeg var helt rystet. Følte det som en enda større krenkelse. Jeg ble ikke trodd. Jeg ble ikke tatt på alvor. Jeg forstår ikke hvordan en terapeut ikke kan ta slike utsagn på alvor. Det endte med jeg brøt sammen og sa at dette kunne jeg ikke finne meg i. At jeg hadde ikke helse til å fortsette dette.

Jeg som har vært langtidssykemeldt grunnet stressrelaterte symptomer og er på vei til å gå opp i limingen. Likevel sitter terapeuten der helt passiv. Hvordan kan dette ha seg?

Har ikke en terapeut lov å ta parti? Kan ikke en terapeut kalle en spade for en spade? Må de virkelig gjøre mer skade enn det som allerede er gjort?

 

REDAKSJONEN SVARER

Samlivet med en psykopat er ensomt. For det første fordi det bare er deg som jobber for relasjonen, det er bare du som bryr deg og som regel er du alene selv om felles prosjekter. Men du er ikke bare ensom i relasjonen, du er også alene om å takle det du blir utsatt for. Det er kanskje ingen som vet hva du går igjennom. Utad kan dere til og med fremstå som det perfekte par. Når du da får med deg partneren til en tredjeperson ser du kanskje frem til at noen endelig skal få høre din versjon. Sjansen er imidlertid stor for at du blir skuffet.

Noe av grunnen er at denne typen møter, for eksempel mellom deg og parterapeuten ofte graviterer mot det politisk korrekte, der tomme fraser som ”dårlig kommunikasjon”, ”misforstår hverandre”, etc. regjerer. Med dette utgangspunktet blir samtalen hos parterapeuten den rene terror, og du går derfra med en ennå sterkere ensomhetsfølelse enn du hadde før du gikk inn. Problemet er at terapeuten har som utgangspunkt at dere begge er interessert i å finne ut hva som er galt. Når dette premisset mangler blir imidlertid alt snakk om dårlig kommunikasjon og manglende forståelse slag i luften. Deg og partneren har nemlig ikke felles utgangspunkt. Du ønsker at han skal se hvordan du har det, han er der for å legge skylden på deg.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Det er derfor bortkastet tid å gå i parsamtale med noen som behandler deg dårlig. I beste fall kan du være heldig og finne en terapeut som ser problemet, og som ikke er redd for å si sin mening. Det er mer aksept, en det var før, for at terapeuten kan tillate seg å kalle en spade for en spade, og si det som det er. Mange terapeuter vegrer seg imidlertid mot dette, fordi de da må ta opp kampen mot psykopaten. Dette krever imidlertid at terapeuten har stor personlig tyngde og lang erfaring. Terapeuten må nemlig tørre konfrontere psykopaten med at han eller hun er egoistisk, grådig, sjalu, hevngjerrig etc… Denne type begreper har en tendens til å forsvinne når konflikter tas opp i offisielle sammenhenger. Dette er selvsagt et paradoks, for i en konflikt er det som regel minst en drittsekk. Konflikter skapes som regel av de mørkere drivkreftene i oss grådighet, egoisme, sjalusi, hevngjerrighet etc…

Psykopaten vil ikke at relasjonen skal bli bedre

Det er imidlertid ikke gitt at du har noe igjen for at terapeuten ser hvordan du har hatt det. Sannsynligvis vil psykopaten bare avslutte terapien, for husk hans eller hennes utganspunkt er ikke at relasjonen skal bli bedre. Psykopaten møter til samtale for å styrke sin egen posisjon. Det er også et annet poeng som er viktig å få med seg i denne sammenheng, og det er at terapeuten på ingen måte kan se gjennom dere. Er psykopaten i stand til å fremstå som en likandes mann eller kvinne, så er det stor sannsynlighet for at terapeuten vil like ham eller henne. I tillegg vil ofte psykopaten legge mer energi inn i samtalen en deg, nettopp fordi han er i kampmodus, og du er i oppklaringsmodus. Dette kan også påvirke stemningen i favør av psykopaten, fordi det koster mer å stå i mot den som kjemper enn den som bare forklarer seg.

Ofte vil den som er utsatt for psykopaten bli lammet av de vannvittige feiltolkinger som kan oppstå i terapirommet. Derfor er det eneste rådet vi gir her på psykopaten: kom deg unna og det litt kvikt!

Besøk også våre Facebooksider.


LES OGSÅ:

Hjelpetilbudet for psykopat-ofre er åpenbart ikke godt nok

Personer som har levd med psykopater, fortviler om lite hjelp til å komme ut av de destruktive forholdene. KrFs helsepolitiske talsperson Olaug Bollestad tok i NRK til orde for et bedret hjelpetilbud.

Slik kommer du deg unna psykopaten

Doktoronline går gjennom et av de mest omfattende diagnosesystemene for å klassifisere en psykopat, en sjekkliste utarbeidet av den kanadiske psykologen Robert Hare. Robert Hares “Psychopathy Checklist”.

Kan psykopati behandles?

I Psykologitidsskriftet spørres det om psykologen er psykopatens nyttige idiot, og terapisituasjonen hans lekegrind? Det er lite trolig at alle med psykopatidiagnose vil ha utbytte av behandling, men det er forhastet å avvise at behandling kan ha positiv effekt for mange.

Behandling av psykopater

Hos www.webpsykologen.no spørres det om man bør tilby psykiatrisk behandling hvis psykopaten oppfører seg antisosialt som følge av følelsesmessig underernæring? Behandling har liten eller ingen effekt på antisosiale symptomer. Hva gjør vi da?

Slik avslører du sykelig sjalusi

Les mer på www.klikk.no om enkelte personer som lider av sykelig sjalusi som opplever enormt sterke følelser av mistro mot kjæresten sin, selv om det er ubegrunnet.

Ut av psykopatens klør

Jeg vil råde alle som havner i min situasjon til aldri å bortforklare, unnskylde og holde ut med en som mishandler familien sin. Hun og barna hennes har betalt en høy pris for hennes tro, håp og kjærlighet gjennom 18 år.

Slik forlater du en psykopat

– Psykopater er like ulike som oss andre, men de er veldig ofte manipulerende. De kan til å begynne med si at de elsker deg og overøse deg med roser – men etter en stund er du «stygg og ubrukelig», sier Aud Dalsegg til KK.no.

Har du opplevd at terapeuten ikke klarer å ta parti? Ikke vil kalle en spade for en spade? Legg gjerne igjen din kommentar! 

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (8)

  1. Forstår godt denne situasjonen, jeg har havnet der selv, ble endelig hørt på av barnevernet og bekymringsmeldingen min ble tatt til følge. Første møtet med barnevernet gikk helt greit, men andre møtet etter at saksbehandleren hadde hatt samtale med min eks så var saken nærmest snudd på hodet, da gikk samtalen nesten som om det var eksen min som hadde levert inn bekymringsmelding. Det er vanskelig å bli trodd av det offentlige desverre.
    Man får rett og slett lyst til å gi opp uansett om dette dreier seg om barna, det er helt forferdelig men slik er det bare.

  2. Anonym

    Etter å ha lagt I koma på grunn av langvarig stress, brøt min mor seg inn I livet igjen. Hun slår til når jeg er svak og forsvarsløs. Ypperlig sjanse til å psyke meg ned under hennes nivå. Perfekt anledning til å få oppmerksomhet gjennom; Stakkars lille meg rollen. Krige og konkurrere.
    Uansett, jeg stilte her som krav at en tredje person måtte bli innblandet. Vi startet med Familievernskontoret.
    Jeg så på dette som en ypperlig sjanse til å få tømt meg. Få inn I hodet hennes at jeg ikke lenger var alene. At jeg hadde med profesjonelle fagfolk å gjøre. At alle kortene var lagt på bordet gjennom min prosess. Tilbakemeldingene var at jeg var helt normal. Det var henne som hadde alvorlige problemer. Standard tilbakemeldingene jeg fikk, var om hun var en rusmisbruker. Jeg fortalte blant annet at jeg hadde vært til en psykolog. Pratet om fra barndom av og opp. Det var ingenting han var mer enig I, enn at jeg kom meg bort I ung alder. Fikk en streng beskjed om å holde henne på lang avstand. På rapporten står det; Vokst opp med en mor med en hel del ustabilitet.
    Min mor satt der. Snakket lite og spilte den klassiske; Stakkars lille meg, rollen.
    Jeg skulle fremstilles som den slemme som fortalte fakta. Terapeauten klarte jeg ikke å ta så seriøst. De prøvde å unnskylde henne med at hun fikk meg I ung alder. Den unnskyldningen ble for tynn for meg. Når hun Lyger, snylter og bedrar. Har null empati og samvittighet. Består av masse sjalusi og misunnelse osv.

    Uansett, så var det ikke bortkastet. Baktankene min var rett og slett å få tømt meg. Få frem profesjonelle fagfolks reaksjoner på hennes mishandling blant annet I en meget alvorlig livssituasjon. Fortelle henne om alle tilbakemeldingene jeg hadde fått som bekreftet at det ikke var meg som hadde alvorlige problemer. Det vil si, at hun nå bare dummet seg ut med sine påstander. Som egentlig bare beskrev henne selv. At hun bare gravde sin egen grav enda dypere. At jeg nå hadde hjelp som bare var å kontakte. Ikke minst, så var det godt å få frem; At hun atter en gang – ikke hadde klart å psyke meg under hennes nivå. Uansett hvor alvorlig situasjonen var. Ingenting fikk meg mer sta, enn tanken på å synke like dypt som henne.

    Med andre ord; Det kan være godt å bare få tømt seg. Føle en viss trygghet. Å egentlig bare gi seg blaffen I psykopaten og terapeauten. Bare få det ut. Få frem til psykopaten, at alt blir fortalt videre.

  3. Eli done

    Unnvikende mestringsstrategi er beste våpen. Jeg har erfart at om psykopaten endrer taktikk fordi han ikke oppnår noe med den han har prøvd..så må du aldri falle for det. Han ønsker at du skal reagere slik at han får en reaksjon..Slik at han får bein til bålet sitt. Svar eksakt på det som du må..korte svar. Sør han om noe du ikke trenger å svare på…feks det som ikke har med felles barn å Gjøre. Så la det Være. Bålet litt for hver gang. Men psykopaten gir seg aldri. Neste gang Gjør du det samme. Da har du kontroll…ikke han…eller hun da

  4. Anonym

    Jeg holder på med møter på familievernkontoret, har som mål å la barna slippe unna sin psykopatiske far. Begge er I tenårene. Minste har sett faren og forstår hva de utsettes for. Og ønsker ikke å være hos faren mer. Største er lojal og ønsker fortsatt å være like lenge hos hver, selv om hun forstår at det ikke er bra for henne, så vil hun være der fordi det er best for han.
    I det siste har vi vært på familievernkontoret, barna for seg vi foreldrene sammen og hver for selv. Som det har vært I alle år, så er der bare jeg som gjør og er feil og terapeuten tar tydelig hans side. Jeg blir fortvilet for enda en gang å bli sviktet. Det værste er at da eldste hadde vært inne fikk jeg skryt av hvor flott barn vi hadde. Etter yngste hadde vært inne så terapeuten sint på meg. Yngste knakk sammen da vi gikk. Terapeuten ville ikke høre og sa som avslutning at det var foreldrene og ikke henne som bestemte! Her har hun turt å åpne seg for et fremmed menneske som hun tror kan hjelpe henne til å få det bedre så er hun på faren sin side! Syns det er et stort overtramp fra terapeuten! Jenta mi har gått I 2 dager totalt uten energi og vil bare gråte. Hva kan jeg som mamma gjøre? Hvordan kan jeg beskytte barna mine mot en far som ikke er god for dem? Jeg begynner å bli desperat!

  5. Monica

    Ja, barn får de gjerne for å øke sitt maktmisbruk. Så blir det å sette barna opp mot hverandre osv.osv. Men aldri gi opp. Overse henne så godt som mulig, og hold kontakt med barna. De vil etterhvert bli såpass gamle at de kan bestemme selv. Råder også til å blande inn f.eks psykolog. La barna bli sett og hørt. Lykke til!

  6. Anonym

    Har ofte tenkt tanken; Hvorfor ikke bruke mobiltelefonen? Ta opp på bånd hva som blir sagt av psykopaten på tomannshånd?

  7. Anonym

    Jeg var svært utslitt, nedbrutt og forvirret og sårbar etter mange år i et forhold med en psykopat. Jeg ga psykopaten et ultimatum og vi fikk time til en mannlig psykolog i slutten av 50-årene på et offentlig familievernkontor. Der fikk psykopaten høre av psykologen at han skulle binde meg til en stol og teipe munnen min igjen med gaffateip på den første timen. Dette og liknende uttalelser fra psykoligen gjorte at psykopaten følte han fikk legalisert vold mot meg, og relasjonen vår eskalerte inn i fysisk vold pga. psykologen. Da psykopaten holdt meg fanget og mishandlet meg en hel natt,sa psykologen at det ikke var vits å anmelde; det ville bli henlagt. Psykologen ga meg så hjemmelekse å se filmen ‘cat woman’-deretter fortalte han meg at jeg var en seksuelt dominant dame som søkte makt over menn; dette basert bl.a på noen støvletter med snøring opp til midt på leggen som jeg hadde på meg en høstdag. Kun dominante damer hadde slike støvler sa han. En annen hjemmelekse var å ta på meg trang svart kjole, sette opp håret og gå å sette meg i baren på et utested i vår hjemby for å observere hvilke menn som kom for å snakke med meg. Dette nektet jeg (fikk siden vite at dette var psykoligens stam-bar) Han hintet og fortalte deretter om en annen pasient, en kvinne med lav selvfølelse, som hadde avtalt via nett å ta betaling for sex, pengene hadde hun rammet inn og hadde på stueveggen som et bevis på sin verdi.
    Da sa jeg: nei,der går grensen, det GJØR jeg bare ikke!
    Syntes inderlig synd på den kvinnen som hadde blitt manupulert av den psyke psykologen til å gjøre noe sånt mot seg selv.

    Jeg klarte å komme meg ut av forholdet til psykopaten på egen hånd, avsluttet terapien på familievernkontoret og fikk senere vite at denne psykologen var voldelig mot partnere selv, at han hadde besøksforbud mot en kvinne, at han oppsøkte sine pasienter etter at terapien var ferdig og inviterte dem med på bdsm-klubb, og at han hadde seksuelle svin på skogen så alvorlige at han ikke hadde fått jobbe som psykolog om myndigheter hadde visst om dette.

    Skriver dette for å formidle at man ikke skal tro blindt at de psykologene man møter på offentlige familievernkontor nødvendigvis er kompetente veiledere..
    Noen er psykopater selv, og noen mer eller mindre skadet, forstyrret og crazy trass sin utdannelse. Er dette tilfellet kan de gjøre ekstremt mye skade i en slik posisjon. Jeg har blitt nødt å gå i terapi etter møte med denne mannlige psykologen på et offentlig familievernkontor, og jeg har rapportert om hva jeg opplevde til ledelsen ved familieterapikontoret, de kan ikke annet enn å beklage dypt fordi psykologen er sluttet hos dem. De fleste pasientene til psykologen har klaget i ettertid visstnok.
    Psykologen jeg forteller om har gjort stor skade på flere mennesker rundt seg og mange er preget for livet, noen har jeg snakket med og de har under psykologens veiledning gjort ekstreme, overskridende handlinger de aldri kan få ugjort, og med grusomme personlige konsekvenser.

    • Ann Kristin Frank

      Håper inderlig du anmeldte denne psykologen på familievernskontoret og at du oppfordret de du snakket med til å gjøre det samme. Han var tydeligvis psykopat selv og også en veldig farlig person.
      Håper det går bedre med deg nå.
      Klem fra meg.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.