Blogglistenhits Hvorfor narsissisten ikke kan elske sine barn | Psykopaten

Hvorfor narsissisten ikke kan elske sine barn

Narsissisten elsker ikke sine barn

Terapeuten Shahida Arabi, har selv vokst opp i et narsissistisk hjem og forteller i vedlagte Youtube hvordan det er å oppleve lite eller ingen kjærlighet fra narsissistiske foreldre.  Hvordan barn av narsissister i bunn og grunn er foreldreløse i oppveksten, på det følelsemessige og psykiske planet. Arabi er blant de skarpeste terapeutene jeg har snublet bort i på nett, fordi hun har egen erfaring med narsissisme, ser hun, skjønner og forklarer på en direkte og klar måte det mange overhodet ikke makter å forstå, uten å ha opplevd dette selv.  At narsissister ser på barn som objekter de kan gøre hva de vil med uten å ta hensyn til barnets behov, følelser eller utvikling.

Narsissisters sadistiske, ondskapsfulle mishandling av egne barn fører til at stadig flere voksne barn bryter all kontakt med dem som selvbeskyttelse, og en mulighet til å omsider heles fra svært giftig påvirkning fra overgripende foreldre som krenker de fleste grenser deres barn måtte ha. Å gå null kontakt krever enormt mye av en utsatt, det er kanskje noe av det vanskeligste du må gjøre i livet. Å bryte alle kontakt med, skilles for godt med foreldre som har mishandlet deg og samtidig gå unna andre familiemedlemmer og slekt som måtte være mishandlerens støttende nettverk. Som «flygende aper «og medløpere. Det koster enormt å ta et slikt valg og utsatte som finner dette motet, blir gjerne utstøtt av et helt nettverk, som tidligere sektmedlemmer ofte blir. Narsissister slik jeg ser det, er sektledere i sine familier. Krysser du sekten, blir du en ikke-person som enten fryses ut, eller skal knuses som straff.

Noen utsatte og spesielt folk som overhodet ikke har opplevd denne type gjennomgripende mishandling, vifter gjerne med en moralsk pekefinger og mener ofre må tilgi sine overgripere, ellers er de hatefulle og smålige mennesker som blir forstenet i bitterhet. De mener utsatte må ha kontakt med sine foreldre som fortsatt er overgripere,  fordi det er det empatiske og medfølende mennesker gjør. De mener gjerne også at man skal tie om overgrepene og mishandlingen foreldrene utsatte dem for, og se å komme seg videre. Husk overgriperen har selv hatt en vond oppvekst, så vis deg større en dem og tilgi dem, besøk dem, snu det andre kinnet til og huske å hedre din far og mor.

Barn av narsissister er emosjonelle foreldreløse

I likhet med Shahida, er jeg uenig i disse klisjèene og moralske påbudene utsatte for narsissister og psykopater gjerne tynes med. Jeg gir henne ordet og oversetter det hun forteller i denne Youtuben.

«- Sannheten om narsissistiske foreldre. Barn av narsissistiske foreldre er emosjonelle foreldreløse. Noen mødre elsker virkelig ikke sine barn. Noen fedre elsker virkelig ikke sine barn. Disse foreldrene ser på sine barn som objekter, som narsissistisk forsyning. Giftige, ondsinnede narsissistiske eller sosiopatiske  foreldre, fortjener ikke vår respekt eller kontakt med oss, om de fortsetter å mishandle. De er fortsatt overgripere selv om de deler vår DNA og har samme etternavn som oss. Mange barn av narsissistiske foreldre, oppdager at de er følelsesmessig og psykisk foreldreløse. De ble ikke oppdratt av ekte mennesker, men istedenfor av noen som etterligner hvordan et menneske skal oppføre seg og føle. I realiteten, klarer ikke disse foreldrene å elske sine egne barn. Det er ingen empati eller medfølelse. Ingenting utover deres sadistiske og egoistiske agenda.

Jeg vil gjerne dele dette sitatet fordi jeg tror mange av dere sliter med skyldfølelse og anger når du går null kontakt (NK) eller lite kontakt (LK) med dine narsissistiske foreldre eller andre familiemedlemmer.  Jeg vil du skal vite at du ikke trenger å ha skyldfølelse for dette.  For om de er familiemedlemmer eller ikke, forandrer det ikke det faktum ar de er mishandlere. Som nevnt,  bare fordi de deler DNA eller samme etternavn med deg, betyr det ikke at de ikke må ta ansvar for sine grufulle handlinger. Når vi vet det vi vet om effekten trauma har på hjernens utvikling hos barn, kan vi forstå at èn narsissistisk forelder eller to slike foreldre, kan gjøre stor skade på sine barn.  Og de planter i sine barn en sterk følelse av verdiløshet og giftig skamfølelse som aldri forsvinner helt. Det gir et tomrom som kan være svært destruktivt. Og denne type tomhetsfølelse blir innpodet i barn med denne type oppdragelse, med denne type giftige, ondsinnede foreldre.

Vennligst forstå, at ingen burde moralisere for deg eller gi deg skamfølelse for at du skal tilgi dine overgripere, uansett hvem de er. Vennligst ikke tro på den klisjèen om at du må respektere de som er eldre eller at du må respektere og ære dine foreldre, om de var overgripere, fordi de fortsatt er overgripere. Selv om mange vil forsøke å kneble sannheten om foreldre som er mishandlere, vil jeg fortsette å si sannheten. Og jeg vet det er andre utsatte som vil fortsette å snakke om sannheten.  Disse menneskene er ikke din ekte familie, de er mishandlere.  Og selv om din personlige holdning er medfølelse og tilgivelse, vennligst ikke moraliser og gjøre skam på en annen persons synspunkt på deres overgripere.  Uten å ha gått i deres sko, vet du ikke hva deres erfaring er og du har ingen rett til å dømme.

Husk at når vi snakker med hverandre som tidligere utsatte, kan det hende noen ikke tolererer noen form for mishandling og velger å  gå null kontakt eller lite kontakt med sine mishandlende foreldre. Det er ikke en avgjørelse du burde moralisere om eller se ned på som overlevende selv eller ikke. Jeg tror seriøst at dette er sannheten om narsissistiske foreldre og overgripere. Det er mitt synspunkt og du må gjerne være uenig, men jeg tror det er mange mennesker som dessverre føler mye skam- og skyldfølelse, fordi når de avslutter kontakt med sine mishandlende foreldre, når du i realiteten ikke trenger å hedre noen som har mishandlet deg.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn!


Pris kr. 298,- pluss frakt (kr.60,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Jeg opplever at traumer i barndommen påført av en forelder som mishandler, er ofte mye vanskelige å løsrive seg fra enn når du opplever dette som voksen.  Det narsissistiske foreldre essensielt har innpodet sine barn, er en gjennomgripende følelse av verdiløshet og tomhet tidlig i livet.  Og de har påvirket dem i en lærings- og utviklingsfase som er svært viktig for deres emosjonelle og psykiske velvære. Selv om jeg ikke sier at barn av narsissister og sosiopater er dømt,  for de er absolutt ikke dømt, for det fins sunne måter å fylle dette tomrommet og skape en ny familie. Kanskje ikke en biologisk familie, men  forhåpentligvis med mennesker som er empatiske og validerende og medfølende. Mennesker som er der for deg og støtter deg.

Jeg sier ikke at de er dømt, men at effekten av denne type oppdragelse kan vare livet ut, det kan være utrolig skadelig.  Å være klar over noen av effektene dette kan ha på oss, er viktig når vi skal gi slipp på skyldfølelse vi får ved å gå null kontakt med våre overgripere, om de er familemedlemmer eller andre foresatte.

Du skal vite at du har all rett til å kutte båndene til giftige mennesker i ditt liv uansett hvem de er. Du har rett til å befri deg fra hvem det måtte være som forsøker å klandre deg og gi deg skyldfølelse til å ikke gjøre det som er riktig for deg. For selv om du er barn av en sosiopat eller narsissist, betyr det ikke at du ikke har empati og medfølelse, for du har empati og medfølelse. Å gå null kontakt er å vise deg selv medfølelse, det er selvpleie. Selvpleie er så viktig for å ha medfølelse med seg selv. Du kan spare din empati for de som er villig til å være din ekte familie, som er villig til å være dine sanne venner og støttespillere. De som er villige til å løfte deg opp og ikke rive deg ned.

Husk at ekte familie trenger ikke å være biologisk eller familie du ble oppdratt av.»

 

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Om du har vokst opp i et narsissistisk hjem, med narsissistiske foreldre, har du blitt utsatt for psykisk overgrep og mishandling som foregår i det skjulte bak hjemmets fire vegger.

Noen har i tillegg opplevd fysiske og seksuelle overgrep som gjør mishandlingen enda mer grusom. Om din mor eller far og i verste fall begge er narsissister, har du heller ikke opplevd ubetinget kjærlighet, eller kjærlighet overhodet. Narsissister vet ikke hva ekte kjærlighet er, og dette preger oppdragelsen de gir sine barn der kjærlighet i beste fall er noe barn skal gjøre seg fortjent til, og i verste fall ikke-eksisterende der narsissisten hater, eller er likegyldig til barnet.

LES OGSÅ:

Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger

Brev fra narsissisten

Mor var hverdagspsykopat

Hun vokste opp med en mor som var hverdagspsykopat. Som 45-åring fikk Inger Wesche hjelp av en kristen sjelesørger til å verne seg mot morens psykiske angrep. I programmet ”Under samme himmel” i NRK P1 forteller Inger Wesche at Gudstroen har hjulpet henne til et bedre liv.

Savner mer hjelp til psykopat-ofre

«En kamp». Slik beskriver mange ofre etter psykopater sitt søk etter noen å henvende seg til for hjelp og forståelse. – Det er et skrikende behov for hjelp, sier lederen for Norges eneste hjelpesenter for psykopat-ofre.

Foreldre som ikke blir enige etter samlivsbrudd, har ofte personlighetsforstyrrelser

– I saker med høy konflikt etter samlivsbrudd har ofte en av foreldrene klare innslag av personlighetsforstyrrelse, sier psykolog Knut Ragnar Knudsen til www.adressa.no.

Psykologer kan gi barna til psykopat-forelder

– Hvorfor er det så vanskelig for sakkyndige psykologer å avsløre narsissistisk, psykopatisk dynamikk? spør Rune Fardal i denne kronikken i Dagbladet.

Barndom påvirker psykisk helse mer enn krig | forskning.no

… av etnisk norske som lider, og som kanskje skulle vært prioritert i stedet for å stempla som håpløse, som bråkmakere, som tja basically psykopater/anti-sosiale .

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tror du? Er hun en reflektert narsissist eller hadde hun trekk som vi alle kan kjenne igjen og nå har utviklet seg med erfaring? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

 

4 Comments

  1. Anne

    May 24, 2016 at 11:20 am

    Dette er så sant! Min sønn er stor nå, og har gjennomskuet sin far, men selv om han på noen måter jobber med å distansere seg, er det nok ennå en del som håper at de en gang skal få et normalt far- sønn forhold. Hans far kan fremstå så sjarmerende og normal i perioder, og jeg merker at gutten blir glad for denne “positive kontakten”, men så kommer stikkene. De små “uskyldige” kommentarene, diskrete hint om hvordan min sønn stadig svikter, om hvor skuffet hans far er over…
    Da merker jeg hvordan min sønn mentalt synker sammen. Blir liten og usikker igjen. Tvinges tilbake til det mørke stedet hvor han tviler på alt han er og gjør, fordi den ene voksenpersonen som burde elske ham med feil og mangler, betingelsesløst, gir uttrykk for at gutten ikke lever opp til forventningene.

    Andre ganger kommer også tilbakemeldingene som sjokkbomber. Det er full fyr fra hans far, og han pakker overhodet ikke inn sin skuffelse over sønnen i vage vendinger eller sårende hint. Det er klar beskjed; Du skuffer meg/har sviktet meg/gir meg bare bekymringer.

    Det er bestandig synd på hans far. Andre må ha dårlig samvittighet, for alt er deres feil, mens han er feilfri. Han er i egne øyne så snill og oppofrende, mens takken han får er at andre skuffer ham igjen og igjen. Selv hans egen sønn. Hvilket svik det er!

    Gutten krymper under anklagene. Er voksen nok til å vite at det er hans far som er urimelig, men menneskelig nok til å likevel la seg såre gang på gang.

    Jeg håper min sønn en gang kutter kontakten med far fullstendig, slik at han kan blomstre opp, uten å bli knekt ned gang på gang. Jeg kan imidlertid ikke diktere det, det må være et valg han tar selv. Frem til det må jeg så godt det lar seg gjøre være en motvekt til det meningsløse. Støtte min sønn og gi ham ny styrke når han knekkes ned.

    Jeg vet at hans far ikke elsker ham slik en far burde gjøre, og egentlig vet sønnen min det også, men å bryte med narsissistiske foreldre er ikke enkelt. Håpet er det siste som dør, sies det, og dessverre er slike foreldre så flinke til å holde liv i håpet. Når man gir dem opp snur de plutselig og blir så “forståelsesfulle” og “søte”. Det de gir med den ene hånden stjeles imidlertid tilbake flerfoldig med den andre, og relasjonen blir svært kostbar for barna i lengden. Det blir ikke bedre med årene!

  2. Anonym

    May 24, 2016 at 8:26 pm

    Uff! Får skikkelig vondt av å lese dette. Hans far skal jo være ett godt forbilde.
    Det ender gjerne med at en mister seg selv. Fortrenger seg selv. Blir redd seg selv.
    Det aller siste han har lov til er å være glad I seg selv. Stolt og fornøyd. Da blir faren sjalu. Får panikk over å miste muligheten til å hevde seg.
    Faren utnytter og misbruker samvittigheten til sønnen. Noe han selv ikke føler men han vet hva det er.
    Narsissten eier ikke følelser – derfor spiller de på andres følelser.
    Problem = Skam I vår kultur. Fører til maske spillet som narsissten er sykling opptatt av. Barn er altfor lojale. Igjen, utnyttEs. Da føler narsissist en seg smart.
    I mine øyne så er hele den nordiske kulturen preget av narsistiske trekk.

    • Anonym

      November 20, 2016 at 7:08 pm

      Som jeg skulle ha skrevet det selv. Strengt forbudt å ha selvtillit. Gjør en noe positivt så er de desperat etter å psyke en ned. Digger at deres barn blir syke. Ypperlig! Desperate etter å hevde seg. Sliter veldig med misunnelse og sjalusi. Kan til og med Være misunnelig på at en er syk. Hvorfor? Oppmerksomhet. Ingenting er mer etterlengtet I deres liv. Skal vri det om til; Stakkars lille meg. Det er dem som skal ha oppmerksomheten. Ikke offeret. Jeg måtte operere I korttidshukommelsen. Komplett umulig å fortrenge meg selv og alt mitt indre. Alt måtte ut. Skammen var borte.
      Helt rett. Vi lever I ett psykopatisk samfunn. En skal bukke, nikke og neie. Være en robot styrt av en fjernkontroll. Nedtrykt av normer, regler, grenser, sperrer og låser. Hvorfor? Strengt forbudt å ha positive tanker om seg selv. Janteloven. En er ikke så lett å påvirke da. Trykkes ned for å utnytte og bruke. Slik at psykopaten kan hevde seg selv. Besatt av penger er de uansett.
      Verste straff = Likegyldighet. Deres store mål = at offerene skal ta over deres konstante følelse av Usynlig het.

  3. Anonym

    October 31, 2016 at 5:31 pm

    Jeg ser i dag at min mor klarte å planlegge så utrolig mye ondskap. At min mor kunne klare å få lurt så mye økonomisk makt inn i familien, mens noen familiemedlemmer bare skulle være brukes og ødelegges, det er egentlig en helt utrolig historie.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.