Det er flere år siden hun klarte å bryte sitt forhold til sin psykopatiske kjæreste og samboer. Hun tenkte at så mange år senere, ville den psykiske mishandlingen hans kun være et vondt minne. Slik er det ikke. Les denne betraktningen om livet etter bruddet – mange år senere.
LESERHISTORIE: Jeg tenkte at dette var noe jeg ville komme over – så snart han var ute av livet mitt for godt – på samme måte som jeg har håndtert andre traumatiske hendelser jeg har møtt på min vei. Problemet er at psykopaten aldri blir borte. Hans gjentatte forsøk på å bevare enhver kontroll over meg og mitt liv, minsker av betydning for hvert forsøk, men han er fortsatt der. Han er der hver eneste dag. Han er der hver gang hvor tankekjøret begynner å øke og jeg lukker øynene mine.
Ser fortsatt blikket hans
Jeg kan fortsatt føle deler av smerten jeg følte de gangene hvor han virkelig var ute etter å bryte meg ned – de gangene hvor jeg virkelig mistet meg selv. Jeg ser fortsatt blikket hans når jeg lukker øynene mine. Blikket som han hadde når han fortalte meg hvor lite jeg var verdt, og at jeg aldri ville være bra nok til noe. Psykopaten hjemsøker meg hver eneste dag. Hva er det med denne psykiske mishandlingen i motsetning til den fysiske mishandlingen jeg har opplevd i tidligere forhold, som jeg ikke klarer å riste av meg?
Jeg har jobbet i yrker med utfordrende atferd i hele mitt arbeidsliv, og aldri har jeg noen gang vært redd for en person, på den måten jeg var redd for ham. Denne frykten lever i meg den dag i dag. Måten han fikk meg til å føle meg som jeg ikke var bra nok til noe, har utviklet seg til presentasjonsangst og panikkanfall – følelsen av at hjertet er på vei til å stoppe samtidig som det dunker fortere enn noen gang, og at du ikke får puste mens tårene triller uhemmet ut av tårekanalen.
Jeg kan ta meg selv i å skjelve ukontrollert i beina eller armene i pressede situasjoner, uavhengig av hvor betydelige de er, fordi jeg har satt likhetstegn mellom det å feile og det å være mislykket som person. Til å være en person som har opplevd en del, føler jeg at det er denne ene personen som hjemsøker meg og har tatt over livet mitt fullstendig.
I lang tid har jeg trudd at jeg var over det, at jeg hadde kommet videre med livet mitt. Jeg innser nå at jeg fortsatt etter alle disse årene er i en fornektelsesfase – ikke over hva som har skjedd, men over hvordan dette har påvirket meg som person. I vennegjengen har jeg alltid vært den sterke og nesten umenneskelige maskinen når det kommer til følelseshåndtering, og de fleste ville fortsatt beskrevet meg som den personen.
Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer
BESTILL BOKEN I DAG!
Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner!
Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn! Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Det de ikke vet er hvor mye det koster å være nettopp den personen utad – hvor mye det koster å leke maskin i alle år når en ikke er annet enn et vanlig menneske med så alt for tung bagasje.
Jeg har ingen synlige arr
Jeg har kanskje ingen arr som synes, men skaden er kronisk. Den eneste måten jeg vil komme meg igjennom dette på, er å være åpen med meg selv og mine følelser – å akseptere virkeligheten av skaden og forplikte meg til å gjøre hva enn som trengs for at dette skal bli et vondt minne med lærdom og ikke kun et vondt minne med ødeleggelse. Ettervirkningene av psykisk mishandling vil henge igjen, og forandre deg som person.
Det jeg ønsker å formidle med denne historien er at det er helt normalt etter et traume. Du er ikke den eneste som ikke har klart å gi slipp, eller kommet over det. IKKE mist troen på deg selv! Det er IKKE deg det er noe galt med! Du skal ikke føle deg ubrukelig, svak eller mislykket, for du er så mye mer enn hva denne ene psykopatiske personen definerte deg som.
FRA SAMME FORFATTER:
Er det jeg som er psykopaten?
Blir jeg aldri ferdig med psykopaten?
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Kunnskap om hva og hvem man har hatt med å gjøre er av uvurderlig verdi.. Uten den kunnskapen vet jeg ikke hvor det hadde endt! Alt passer enhver til sin rette tid, avhengig av hvor langt man har kommet på veien ut av galskapen. Denne om å fortsatt slite etter flere år er ikke for meg nå , når jeg klamrer meg fast til håpet om å være fri og ferdig for godt med mannskiten innen rimelig kort tid . Men når tiden er inne søker jeg etter kunnskap om nettopp det. Har nemlig erfart det gjennom den tida jeg har lett og funnet og lest om personlighetsforrstyrrede overgripere.
Det er førti år siden jeg kom meg vekk fra psykopaten og han er død nå. Allikevel sliter jeg som du gjør med angst og uro. Verst er det hvis jeg ser en som ligner.
Psykopati er et industrielt produkt som planlagt anvendes til krigføring
Fitzwilliam inbred military cult, Troy river, tent city, 18 Brickyard Troy depot, school, witch hood + https://www.navigate3d.no/mbbs22/forums/thread-view.asp?tid=1978&start=1
Forgiftning og indoktrinering er to av hovedingrediensene i denne produksjonen
S1 # Dr. Suzanne Humphries lecture on vaccines and health, chemtrails, smart meters, gmo, globalists + https://www.navigate3d.no/mbbs22/forums/thread-view.asp?tid=1960&start=1
Satt på venterommet på rutebilstasjonen. Så min mor stille seg opp å vente utenfor. Jeg prøvde å kikke på henne, noe jeg aldri har klart før. Allerede som liten unge så vred jeg meg vekk ifra det konstante morske trynet som sendte “Hvis blikk kan drepe”. Hun så faktisk litt sliten og oppgitt ut. Hun hadde ikke noe handlepose. Hun som før gikk på kjøpesenter for å handle. Er det nå fordi toppen er nådd? At hennes sønn, gullungen,også har fått en alvorlig diagnose? Noe hun følte en stor livsgnist over når det gjaldt meg, syndebukken. Blir det bare mer og mer vanskelig å spille det falske skuespillet? Nå som alle hennes foresatte har blitt hardt rammet av det store “offeret”? Er det ikke så enkelt å utnytte og bruke oss lenger? Hva skal hun gjøre nå? Nå som hun er usynlig? Nå som til og med gullungen er nødt til å innse alvoret. Nå som gullungen også er nødt til å kutte henne ut på grunn av sine alvorlige helseskader. Nei, nå er det offerene som er synlige. Nå er det offerene som har problemer som er umulige å skjule. Påtide at hun forsvinner.
6 mndr er gått, men det blir verre å verre for meg, jeg tør knapt å gå i butikker i tilfelle han kommer, jeg går på jobb, vel å merke så kjøre eg fordi om det ikke er nødvendig, så rett hjem å blir værende på sofaen, å vente på neste dag.
Han har fått ny dame å er tilsynelatende “lykkelig” igjen.
D første jeg tenkte da jeg hørte det var at no får jeg fred, men den gang ei, den nye dama er med på hans “psykiske lek”.
Jeg blir fortalt det meste som skjer i hans nye forhold, uten at jeg ønsker dette, men det er sånn på en liten plass at folk snakker å “gosser” seg i denne sort sladder.
Jeg hører,men deltar ikke i samtale/sladderen, jeg skal ikke gi det næring har jeg bestemt meg for.
Men får med meg at han er på god vei å trille den nye dama inn i sitt nett, på samme måte som meg.
Gentle, på tilbudsida, kjøper å spanderer, fremstår som en raus stor å staselig kar, som liksom bryr seg.
Jeg bryr meg ikke om han eller henne eller deres forhold, men dette han har gjort med meg går ikke å viske vekk, glemme eller forstå å godta. Jeg har fått stygge hets mld, jeg er blitt hengt ut på Facebook, å jeg har vært å lagt inn varslingsmld hos politiet.
Joda man lærer av erfaring sies det, men når han ikke slipper meg, men jeg får høre at han skal ta tabben på meg før han gir seg så blir jeg jo aldri fri føles det som. Hvor lenge skal han henge i, jo resten av livet veit eg dette har satt spor, men når skal jeg klare å fungere å leve med det uten at jeg skal være redd for å se, treffe på, eller kunne gjøre sosiale ting med venner uten å måtte se meg over skuldra.
Det er vondt å få høre at han snakker om meg, utleverer meg som et monster, som at det er jeg som er den grusomme å jeg kan ikke forsvare meg, han fremstiller seg som “offer” å det er han som har hatt det jævlig.
Så mange ganger som jeg har sagt “om jeg er så forferdelig hvorfor går du ikke fra meg”, men han har blitt……så han har ikke hatt det så værst…… med sofasliting, TV kanal-sjef, maten på bordet, reine klær, reint hus å ei kona som jobbe full stilling……men alikevel har eg vært “blåst i hode” “ei jævla f…” “forbanna kverulerende kjerring” etc
Inni mellom tenker jeg på å flytte, men energien for å søke ny jobb, ny leilighet, flytte fra familie og venner er ikke tilstede i det hele tatt.
Jeg er bare så på null stadiet å det synest ikke på meg utad så klart, men er det noen som kan gi meg noen tips om hvordan jeg skal komme meg videre, få et liv igjen uten å være paranoid å tro alle vil meg vondt å ingen er til å stole på.
Er bare så oppgitt no……