Blogglistenhits Når sjefen blir din største frykt | Psykopaten

Når sjefen blir din største frykt

Psykopat og sjef i jobben

For to måneder siden klarte jeg det. Jeg har sagt opp jobben min og satt endelig punktum. I fire år har jeg jobbet for en sjef med sterke psykopatiske trekk. Han er en eldre mann. Jeg er en mye yngre kvinne. De to siste årene har vi også hatt et forhold.

Han er hva vi kan kalle en sjarmerende tyrann. Han tar hele rommet når han er tilstede. Han er morsom, flørtende og omgir seg ofte med en halleluja-stemning. Enten liker du ham eller så liker du ham ikke. De som ikke liker ham har som regel opplevd sider av ham som ikke er så lett å sette en strek over. Jeg beundret ham. For meg var han rasende dyktig, han var engasjert og han var alltid på ballen i forhold til de store prosjektene som ble gjennomført i bedriften. Han var online i alle kanaler. Til og begynne med tenkte jeg ikke noe særlig over det. Helt til det vippet over i en litt annen interesse for meg og mitt liv. Overgangen fra et vanlig arbeidsforhold til en mer intim relasjon var så snikende at jeg i ettertid nesten ikke klarer å tidfeste når forholdet begynte å endre karakter. Han satte meg i en sjakk-matt posisjon. Plutselig hadde han betrodd seg om så private forhold at jeg hadde vanskelig for å betro meg til noen andre om hva vi snakket om. Han startet med sin egen historie. Utleverte sin kone både emsjonelt og seksuelt. Jeg ble sittende og synes synd på ham. Stakkars ham. Dette hadde han ikke fortjent. Deretter innledet han en snikende interesse for meg og min samboer. Hvordan hadde jeg det? Jeg fortalte ham som sant var at jeg hadde det fint. Han ble mer direkte og fortalte rett ut at han hadde lyst til å være elskeren min. Hva var det jeg hørte? En mann som var nedbrutt og lei seg fordi hans kone hadde bedratt ham mange år tidligere, ville nå gjøre det samme? Med meg? Jeg hadde aldri noen gang vært utro, og for meg var det også utenkelig å skulle være det. Dette er historien om en manipulator som ikke tar nei for et nei, som sier rett ut at han vil klare å få meg til sengs, at han ikke vil gi opp og at det kommer til å skje.

Burde ha sagt opp

eg burde ha vært sterk nok til å bryte hele forbindelsen med ham – der og da. Han var min sjef, jeg hadde en jobb jeg trivdes i, men nå satt jeg praktisk talt i klisteret. Fortalte jeg min samboer om disse samtalene og tilnærmelsene vil han forlange at jeg sluttet på dagen. Hvor skulle jeg da jobbe? Det er ikke så mange andre jobber å få på vårt lille sted. Jeg har ikke gjort noe galt. Jeg kunne gå, men jeg vegret meg. Sjefen min fortsatte å vise meg oppmerksomhet – i praktisk talt alle kanaler. Han fulgte etter meg etter arbeidstid, spionerte, var sjalu, begynte å vise sin frustrasjon over at jeg ikke vil ha ham. Det hele begynte å bli ugreit. Jeg var ung. Jeg hadde nettopp fylt 22 år. Jeg var i begynnelsen av mitt liv som samboer og kjærete. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle innlede et forhold til en gift mann med tre barn og som nærmet seg 40 år. Men, det skjedde.

Jeg bryter med samboeren min. Klarer ikke dette dobbeltspillet. Da blir han helt febrilsk. Det betyr jo at jeg kan treffe andre menn. Det gjør ham åpenbart veldig sjalu. Overvåkningen blir mer intens. Han ringer, hulker på tråden og legger på. Jeg skal bare vite at jeg oppfører meg dårlig. Han låser seg inn i leiligheten min, legger igjen små beskjeder når jeg ikke er hjemme. Han begynner å straffe meg på jobb. Jeg blir irettesatt i full offentlighet, gjort delvis narr av meg og jeg får beskjed om å skjerpe meg. Det er ikke noen hyggelig opplevelse når dette skjer i full offentlighet.

Tabu!

BESTILL BOKEN I DAG

Tor Halstved ble fra han var tre til sju år seksuelt misbrukt av begge sin foreldre. Det var også grov vold med i bildet. I Tabu! forteller han for første gang om overgrepene. Dette er første gang en mann i Norge i bokform forteller om overgrepene han ble utsatt for. Tor vil sette søkelyset på kanskje det største sosiale problemet vi har i Norge, nemlig at svært mange gutter og jenter blir seksuelt misbrukt som barn.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Jeg blir mer og mer fortvilet. Han mistenker at jeg treffer andre menn, han mistenker at jeg er i ferd med å få en ny kjæreste. En kveld forteller han meg at han vil bryte forholdet til sin kone, men han vil ikke gjøre det før jeg har blitt gravid. Jeg er overhode ikke klar for å få barn, men det skal være hans garanti for fremtiden. Jeg kan nesten ikke tro hva jeg hører. Jeg vingler mellom å synes synd på ham, være fascinert av ham og være redd for hans voldsomme reaksjon. Det sitter en voksen mann, han er min sjef, han er en godt kjent leder – så sitter han foran meg og gråter og vil at jeg nærmest skal bekrefte at jeg ønsker å bli gravid. Det er da virkelig ikke noe han kan gråte seg til. Jeg klarer å manøvrere meg ut av denne vanskelige samtalen ved at jeg kjøper meg tid til ”å tenke på det”.

Jeg tenker virkelig på det. Tenker på at han er så fortvilet. Tenker på om jeg har lyst til å leve sammen med ham. Så kommer den avtalte dagen vi skal snakke om det. Han tar det ikke opp. Han merker sikkert at jeg har kommet over på ”hans side”, at jeg er klar for å gå et skritt videre. Når han merker dette har det ingen hast for ham lenger. Nå er det jeg som håper. Jeg som venter på ham. Da skjer det ingenting. Han har ikke hast med noe som helst. Det er ikke så lett for ham bare å bryte opp. Han later som om han forsøker, men plutselig er det så mange andre forhold som spiller inn. Som gjør det vanskelig for ham. Han er glad i meg, det er ikke det, men jeg må gi ham litt mer tid.

Han bruker all sin tid på å ødelegge for meg

Noen måneder etterpå klarer jeg ikke mer. Jeg bryter sammen, tilstår alt over for min venninne. Hun er god å snakke med. Nå har jeg altså klart det. Jeg har sagt opp jobben min. Jeg har sluttet. Satt punktum. Han ligger på. Han truer med å anmelde meg. Han ringer legen som har sykemeldt meg. Han har fått nyss om at jeg søker ny jobb. Han ringer og forteller at jeg er en bedrager, at han vurderer å anmelde meg og at jeg har fått avskjed. Alt dette er løgn. Jeg klarer ikke å spise. Jeg sover ikke. Han er så intens. Det virker som om han bruker all sin tid og engergi på å ødelegge for meg. Han er over alt. Jeg tør ikke åpne post. Det hagler inn med brev om bøker han savner, om kvitteringer og utlegg han ikke har fått, selv leveranser til prosjekter som ikke er avsluttet skal han ha meg til å sluttføre. Han tar kontakt med NAV. Forteller at jeg har jobb hos ham, at jeg ikke er reell arbeidssøker og at jeg ikke fortjener arbeidsledighetstrygd.

For to uker siden gikk jeg til min første psykolog. Han fikk hele historien. Han fikk også høre hvordan han opptrer overfor andre i firmaet. Hvordan han skaffer seg informasjon om både ansatte, kunder og leverandører. Hvordan ha presser alle for å få det som han vil, hvordan han er som en orm i alle sammenhenger og hvordan mennesker rundt ham slutter etter å ha vært sykemeldt.

Min psykolog spør om jeg fortsatt er glad i ham. Nei, det er helt borte. Jeg er redd ham. Jeg forakter ham. Mest av alt er jeg redd ham. Han har sagt at han skal ødelegge for meg. Det tror jeg han er i stand til. Hvordan skal det bli å leve i samme by? For noen dager siden kom han gående mot meg på kjøpesenteret. Jeg ble lam av skrekk. Han satte de svarte øynene i meg. Stirret på meg. Jeg snudde og gikk andre veien. Etterpå fikk jeg en voldsom fysisk reaksjon. Når skal jeg slutte å være redd for ham? Når skal han slutte å plage meg? Hvor lang tid vil det ta før jeg får et normalt liv igjen?

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

1 Comment

  1. Tor Moen Tønnessen

    February 25, 2017 at 11:32 am

    Når du kjenner at du synes synd på ham, er fascinert av ham og er redd for hans voldsomme reaksjon, da har du et godt tegn på at du er invadert av en borderline person. Du har kommet deg ut av forholdet, men får ikke forholdet ut av deg. Disse tillitstomme menneskene kryper andre under huden. Noen blir frie i det de avslører spillene. For andre trengs det mye tid for å behandle sår, og kanskje også sårbarhet som var der før forholdet. Det høres ut som om du har god psykolog. Det er smertefullt å få ut det smertefulle, men nå går smerten rett veg. Tor M Tønnessen

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.