Hun har levd i voldelig av og på forhold i snart ti år. De har to barn på snart 11 og 12 i år. Barna fikk også gjennomgå av han. Han har alltid klart å få henne tilbake ved å unnskylde sin oppførsel med voldelig barndom og mye styr og mobbing på jobben. Samvittigheten hennes har gjort at hun alltid har gått tilbake. Hun trodde også at hun beskyttet barna ved å være under samme tak når han ble sinna og lot sinne gå ut over dem. Nå er hun fortvilet. Hva skal hun gjøre for å bli trodd?
LESERSPØRSMÅL: Jeg tok dem med meg. Vi dro ofte på ferier alene for å komme oss bort. Dagene å bo under samme tak gikk på et vis for han aldri var hjemme, han var mye jobb. Helger og ferier dro meg og jentene ofte bort. Nå er det to år siden jeg kom meg bort fra han. Denne gang for godt! Jeg tenkte at jentene nå var store og kunne fortelle sin historie. Jeg ble lei av volden og det å bli psykisk tråkket på. Den siste voldsepisoden gjorde at jeg flyttet ut av huset.
Det gikk fint en periode så lenge jeg gjorde som han sa og at jeg adlød han på hans ønsker. Da jeg på nyåret fikk beskjed av barna om at pappa enda er voldelig og jeg så de gikk på tå (de var redde for og glemme ting, snakket seg imellom at de ikke måtte gjøre pappa sint osv) tok jeg affære. Jeg kontaktet advokat.
Vi er enda i rettsforhandlinger. Og rettsak om få måneder. Han har klart å manipulere barna våre, han har truet med at hvis de forteller noe så vil pappa komme i fengsel. De er livredde for å snakke. Han har fremlagt det for barna som at det er min feil at han har utøvd vold fordi jeg har irritert han. Han forteller dem historier om meg det overhode ikke er et snev av sannhet i. Han bruker alt for hva det er verdt å vende både barn og venner i mot. Rettssystemet klarer han til en viss grad og styre i sitt favør.
Veronica Kristoffersen
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Jeg fikk en beklagelse da vi var på et avslutnings møte med barnevernet, da hun som hadde saken beklaget seg på at hun ikke hadde lest dokumentene som lå fra flere år tilbake. Der innrømmet han nemlig at han ikke klarte styre sinne sitt mot oss, og hva han er i stand til og gjøre og at han er redd seg selv. Etter mye møter og følelse av ikke å bli trodd gjorde dette meg sterkere. Vi fikk ny saksbehandler å driver nå å går gjennom. Men igjen er det forvrengt det som blir sagt av han. Det dukker stadig opp nye episoder og beskyldninger og han gjør seg vanskelig med alt. Barna blir virkelig brukt. Barna som han ikke hadde interesse for når vi var sammen er virkelig en brikke i spillet hans nå.
Det er ingen samarbeid. Han nektet å flytte ut av huset, har gjeld opp til ørene, vil ikke selge, jeg har nå fått medhold i at huset skal tvangsselges. Han klarer til stadighet å lage det problematisk med å ikke samarbeide med verken huset eller barna. Barna sier lite når sakkyndig og barnevern er inne og prater med dem. Noe som gjør det veldig vanskelig. Det blir på en måte hans ord mot mitt så lenge barna ikke snakker.
Nå holder han eldste barnet tilbake og han lager historier på hvorfor barnet ikke vil til meg rundt til diverse instanser. Han har lagt hele sin historie over på meg. Nå er det plutselig jeg som er voldelig, barna er i følge han redd meg. Kommer med masse beskyldninger . Jeg er i villrede, vet virkelig ikke hvor jeg kan få hjelp! Jeg begynner å bli livredd for hva han kan gjøre mot meg og barna, ikke minst hvilke men barna kommer til å få. Jeg er bånn fortvilet og vet ikke mine arme råd. Har du et råd til meg?
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne historien? Har du et råd til denne kvinnen? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
🙁 triste greier dette her og jeg skulle så veldig gjerne ha gitt gode råd til deg på hva du burde si og gjøre, men jeg står like rådløs selv..
Min eks var ikke så mye fysisk voldelig som psykisk, men den psykiske volden har i en årrekke gått ut over både min (vår) sønn og meg – og sikkert også hans nåværende samboer og hennes to barn..
Jeg skulle ønske at det fantes et hjelpeappara som kunne hjelpe oss, heller enn at de alle kun tror på hans løgner og historier. For det gjør de tydeligvis: Tror blindt på alle hans historier 🙁
Si meg: Er virkelig ikke hjelpeapparatet i stand til å tenke selv??
🙁 jeg er redd den kloke, omtenksomme gutten min blir ødelagt før vi får hjelp til å komme oss unna psykopaten.. :'(
Mange foreldre opplever dette som du beskriver. Jeg inngikk aldri et samboerskap eller et videre kjærlighetsforhold til min datters far den gang jeg oppdaget at jeg var gravid med vårt felles barn. Derimot trodde jeg på det god i mennesker og gjorde det jeg kunne for å samarbeide rundt vårt felles barn. Etter barnefarens ønske inkluderte jeg han på alle måter i min datters liv og i min egen familie. Til tross for at vi hele tiden har bodd hver for oss har han vært i stand til å manipulere meg og utøve skjul psykisk vold mot meg i årevis. Hjelpeapparatet har nok forstått, men stått maktesløse. Da jeg for alvor våknet opp og forsto hva som foregikk var det for sent. Min datter er nå 12 år. Jeg har tatt saken gjennom rettapparatet og barnevern.
Fordi jeg har måttet kjempe med min egen rettferdightessans og i forsøk på å skåne henne, bor hun nå hos sin far. Det ble etablert et rettsforlik med en intensjon om delt bosted fom skolestart 2017. Jeg vet det blir vanskelig å samarbeide om delt bostedsløsning slik som rettsforliket gikk ut på.
Min datter trenger sårt et samtaletilbud utenfor hjemmet, noe jeg har kjempet for i 5-6 år. Dette har faren hele tiden forhindret. Håper bare barnevernets undersøkelse som i disse dager er avsluttet vil konkludere med at han pålegges å bidra til at hun får dette tilbudet nå selv om det kanskje kommer for sent.
Inntil videre sitter jeg her alene og har samvær med min datter kun hver annen helg. Jeg har hjertet i halsen for hva faren hennes med sin manipulasjon og psykiske vold kan greie å få i stand nå videre. Det er noe med at man må redde seg selv fra helseskadelige mennesker, men hva med de som fremdeles sitter fast i dette?