Blikket mitt er festet på noen trær langt i det fjerne. Trærne vokser inn i tåken som preger landskapet. Bare forsvinner. Tiden er borte. Om jeg har sittet slik i en time eller tre, det vet jeg ikke. Alt er rart. Livet mitt med jobb, barn, venner og familie eksisterer ikke. Stillheten får en ny betegnelse og jeg hører pusten hans i nakken min. Han prøver holde rundt meg, prøver å vinne mitt blikk og min oppmerksomhet.
LESERHISTORIE: Det er ingen vits i å prate, det ender i krangel. Krangel til desperate forsøk etter forståelse. Hvordan kunne vi havne her? Vi som var ment for evigheten og vi som aldri kunne se en ende på det fine som vi har. Det desperate som kommer frem i meg straks vi prøver å kommunisere, det ødelegger meg. Jeg mister besinnelsen og skriker lungene tom. Ser du meg ikke?
Hvordan kan han ikke forstå at jeg elsker ham av hele mitt hjerte. Jeg som er her, med alle min tid, med hele mitt vesen. Til tross for alle ting som skulle og burde vært gjort.
Jeg prøver å fylle ham med kjærlighet mens vi sitter i stillhet og hviler på utmattelsen etter en intens krangel. Jeg er så tom, men så tilstede som jeg ikke har vært på lenge. Eller er jeg fjern fra tilstedeværelsen også? Jeg er i alle fall her, her med meg selv. Inne i mitt hode, med mine tanker. Det er så godt å være her inne. Inne i meg selv kan ingen andre komme til. Dette er mine tanker og jeg kan tenke hva jeg vil.
Jeg ser for meg energi av kjærlighet. Jeg prøver å tenke at jeg fyller ham med det. Vi kjenner jo hvordan negative mennesker påvirker oss. Det samme er det med positive. Jeg ønsker at selv om vi krangler, så skal han kjenne kjærligheten jeg har for ham. Derfor fyller jeg ham med kjærlighet. Stille sitter vi ennå, men jeg ser beina hans nedenfor meg. Jeg prøver å fylle beina opp med kjærlighet og sommerfugler og alt det fine jeg kan forestille meg. Sender det ut fra meg og helt ned til tærne hans. Så gjør jeg det samme med kroppen, armene og hodet. Hele ham skal dekkes av god energi.
Kan han merke det? Kan han kjenne hvor godt det er å sitte tett til meg selv om vi har diskutert så tungt?
Jeg hører tårer. Vender kinnet mitt til ham og hvisker stille: Hvorfor er du lei deg? Så snur jeg meg mot ham og gjentar alt jeg har forsøkt å fortelle gjennom alle uenigheter. Ser du meg ikke? Jeg er her. Med meg og min tid, så er jeg her. Fordi jeg elsker deg, fordi jeg ønsker å være med deg. Fordi jeg har lovt meg selv å ikke forlate deg uten å vite at jeg har gjort absolutt alt for å få dette til.
Kvelden før var ulik. Da hadde vi lagt oss tidlig uten å diskutere. Vi hadde ikke snakket på en hel uke. Det var stille fra oss begge i hele seks dager, selv om vi visste at smerten vår var til å ta på. Vi la oss i fred og stillhet. Det var som i starten. Da vi hadde åpnet hjertet for hverandre. Vi hadde kjent hverandre i en måned og følelsene våre flettet seg sammen og ga oss en endorfinrus som vi aldri hadde opplevd tidligere. Ingen av oss ville prate om noe, vi ville bare kjenne på kjærligheten og bli minnet om hva vi egentlig føler for hverandre.
Veronica Kristoffersen
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Leppene våre hadde ikke berørt hverandre. Ikke på en uke. Vi lå tett inntil hverandre i sengen og lyttet til pusten. Jeg i hans armkrok, på hans bryst, med ansiktet vendt opp mot hans fjes. Et brennende telys lyste opp rommet akkurat nok til at vi kunne se hverandre inn i øynene. Slik lå vi bare, lenge. Lokkene mine sank tidvis sammen fordi jeg var sliten. Og mens jeg i mitt eget mørke ligger og nyter pausen fra alt, så drar han meg sakte inn mot seg. Hele kroppen min trekkes mot ham mens han presser leppene sine mot mine. Der ble de. Lenge. Det føltes så godt at en tåre presset seg frem og rant tidløst nedover kinnet. Han slipper meg litt opp og ser meg inn i øynene. Jeg sverger til å se hele Universet inni de mørkebrune øynene hans. Den andre hånden legger han rundt kjeven og nakken min mens han på nytt drar hele meg tett til seg. Og der ligger vi. Vi ligger slik og kysser i stillhet mens pusten vår forteller oss om lengsel og gjenforening. Jeg ville bare aldri forlate den rusen vi lå i. Ingen alkohol, ingen rusmidler, ingen påvirkning av noe annet. Denne rusen var naturlig. Det var kjærligheten i sin sterkeste form og jeg kunne kjenne hvordan energien fra oss begge danset sammen og vibrerte utenpå huden.
Slik lå vi. Og de eneste ordene som ble utvekslet var “Unnskyld, kjære, For at jeg kosekysser deg, men jeg har savnet det sånn.” Og jeg bekrefter at “det gjør ingenting. Det er godt.”
Vi sovnet i kjærlighet. Men nå sitter vi på nytt med våkent sinn og må løse denne floken. Hadde noen kommet inn i rommet nå, så hadde de flyktet. Vi stod i lås. Kjærligheten så sterk, men likevel en uenighet om det ytre som vi må ta stilling til i denne verden. På magisk vis klarte vi å bli enig om noe.
Nå har vi en plan. Og den skal vi følge mens vi begge gjør vårt. Og hvis disse ukene seirer, så seirer vi også. Å hvile på en enighet er mer enn jeg kunne håpet på. Vi leker, danser, ler, har det moro igjen. Vi er oss slik vi er ment å være. Og jeg ber til høyere makter om at det varer – livet ut. For jeg er ferdig med å lete. Det er her jeg ønsker å utvikle meg videre.
Ta vare på de du er glad i. Jobb for det du elsker, forlat det som gjør det vondt. Klem fra meg.
LES OGSÅ:
Mange selfies på nett tyder på asosiale trekk | forskning.no
|
En ny studie viser at menn som postet flere bilder av seg selv enn andre på Facebook og Instagram, scoret høyere på målinger av narsissistiske og psykopatiske … |
Slik morderne ser det | forskning.no
|
Kan en test avsløre hvem som kan komme til å drepe? Test av psykopatiske mordere viser at de ser lettere på vold enn andre psykopater. Dermed kan man … |
Filmpsykopatene er blitt mer realistiske | forskning.no
|
Chigurh er nemlig en rendyrket psykopat uten noen form for empati eller skam. Gjennom filmen dreper han stort sett alle han møter – unntatt noen få som får … |
I Hannibals hode | forskning.no
|
Jeg har avtalt å møte en psykolog på Brøset, en avdeling under St. Olavs Hospital i Trondheim. Psykologen har gransket kriminelle psykopater og kan kaste lys … |
Hvorfor tiltrekkes noen kvinner av farlige menn? | forskning.no
|
… rekke forskjellige former for vold, kriminalitet og antisosial atferd, oppga at hun tror «at det er kvinner som fascineres av psykopaten, som ikke har grei moral. |
Forskningen i fengsel | forskning.no
|
Hun regner også med at mellom 15 og 25 prosent er psykopater. … Det store spørsmålet blir: Kan psykopati og farlige personlighetsforstyrrelser behandles med … |
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Åh,hvor jeg kjenner meg igjen.Det gjør så innmari vondt og ikke “få til å gjøre noe med det”.Elsket ham av hele mitt hjerte men han knuste mitt.Har ikke tall på alle timer og dager og måneder jeg pratet og pratet. Trodde på ham,tilga. Det var løgner pånytt,manipulering,psykisk vold. Gjorde det slutt i fjor høst etter ti år. I dag er det å komme seg gjennom dagene, komme meg på trening,jobbe me prosessen. Jobbe me smertene fysisk og psykisk som konsekvenser av forhold med en psykopat. Jeg ville bare det beste. Ofret helsa og tok nesten selvmord.
Tilslutt måtte jeg bare innse, han ville ikke gi slipp på makt og kontroll. “Elsker deg”,sa han…..