Blogglistenhits Skarevandreren | Psykopaten

Skarevandreren

Kortnovelle om å vandre på is

Skarevandreren

Hun så oppover fjellsiden – isbreen gnistret i solskinnet.

Han pekte ut ruta de skulle gå, og hun tråkket ut på snøen. Hun hadde regnet med å synke nedi, men hun gikk oppå skaren. Det gikk jo greit – nei! der sank hun nedi til knes!

Hun støttet seg på det andre beinet og kom seg opp av hullet.

Så gikk hun forsiktig videre. Plutselig sank hun nedi med det andre beinet, men nå bare til ankelen. Dette var visst ikke så lett likevel.

Hun prøvde å gå så lett som mulig, hun prøvde å ikke puste, hun prøvde å se utover snøflata for å forsøke å fravriste den hemmelighetene om hvor skaren var tynnere, hvor den ikke ville holde.

Men det var umulig.

Hun fortsatte å gå. Noen ganger kom hun flere skritt framover før hun plutselig sank nedi.

Går det an å sprette nedover?

For det var det det kjentes ut som. Det gikk så brått og hun ble ofte så overrasket.

Det gikk rolig framover og så – splatt! Så satt hun nedi et hull igjen. Veiviseren hadde gått fra henne og han hadde tatt så store skritt at hun ikke klarte å gå i hans spor. Dessuten virket det ikke som om han sank nedi like mye som hun gjorde. Hva i all verden var han laget av?

Hun slet seg videre, men etterhvert ble skaren så ustabil at hun sank nedi for hvert skritt. Noen ganger til knes, noen ganger til ankelen, og noen ganger til skrittet. Bena ble oppskrapet og hun verket i musklene.

Å komme seg opp av hullene ble tyngre for hver gang.

Til slutt havnet hun i nedi så dypt at hun ikke klarte å komme seg opp. Snøen rundt henne var løs og raste ned og begravet bena hennes.

Hun var fortvilet og kavete og prøvde å rope på hjelp, men ingen hørte henne. Hun lå alene i et iskaldt snøhull uten mulighet for å komme opp ved egen hjelp.

Endelig var det noen som hørte ropene hennes og kom henne til unnsetning. Et redningslag med tau kom og dro henne opp av hullet, hun skrapte opp magen på skaren da hun kom opp på kanten, men hun kom seg ut. De pakket henne inn i ullltepper og la henne på en båre. Hun var dehydrert og nedkjølt og skalv ukontrollert. Hun kom inn i en varm ambulanse og ble kjørt til nærmeste sykestue. Der fikk hun kyllingsuppe og varm kakao.

Etter noen timer under varme tepper, i et varmt bad og med god og riktig mat og drikke, var hun klar for nye vandringer.

Men hun gikk aldri mer på skare.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Legg gjerne igjen din kommentar eller send ditt dikt til redaksjonen@psykopaten.info

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.