Blogglistenhits Når narsissisten forlater sin familie | Psykopaten

Når narsissisten forlater sin familie

Brudd med en narsissist

Hun har nettopp blitt forlatt av sin narsissist gjennom 10 år.  Faren til hennes barn. Den vakreste mannen hun noen gang hadde møtt.

LESERHISTORIE: Jeg hadde aldri følt meg mer verdsatt. Jeg var rusa på kjærligheten og komplimentene. Vi pleide å si at vi hadde møttes i et tidligere liv.

Jeg ble gravid etter så kort tid. Vi skulle få kjærlighetsbarnet vårt. Jeg glemmer aldri at han fortalte meg med full overbevisning at hans barn skulle få en bedre oppvekst enn han selv. Han hadde hatt det forferdelig, med en tungt deprimert mor og en tyrann av en far. Hans far hadde ødelagt hans mor. Slik skulle det ikke gå.

Alt skulle bli helt perfekt. Vi hadde kjærligheten og en baby på vei og var de lykkeligste i hele verden.

Han kalte meg hore første gang da jeg var 6 måneder på vei. Jeg gråt til jeg kastet opp. Så hadde vi masse kjærlighet, sex og baby-magemassasje og hendelsen var glemt. Og litt etter litt slo det sprekker i løgnhistoriene,  jeg begynte å stille spørsmål ved det jeg ble fortalt.

Tilliten var liksom ikke der.

Han klarte alltid å ro seg ut av løgnene, men allikevel gikk jeg rundt med en ekkel magefølelse. Jeg og min familie ble forvirret og frustrerte av alle vendinger i løgnene og bortforklaringene at vi til slutt konkluderte med at vi bare skulle la ting gå.

Han hadde jo tross alt hatt en tøff oppvekst.

Og han var jo snill, morsom, sjarmerende, alt hadde sikkert en forklaring. Narsissisten min hadde også et rusproblem han lenge klarte å holde skjult. Det var ikke så ille å røyke hasj og weed, ifølge han.  Alkiser fra Norge var jo mye verre. Han røyka bare for å slappe av. Han hadde jo stakkars så mye stress hver dag. Jeg oppfatta det som at han drev med selvmedisinering og det er fælt å si det,men han var enklere å ha med å gjøre når han kunne ruse seg.

Jeg hatet det men orket ikke kranglingen som oppstod.

Jeg sto for det meste i hjemmet både med barnet vårt, henting og levering i barnehage og matlaging, rydding og vasking. Dette mens jeg utdannet meg og jobbet. Da jeg var på skolen fikk jeg problemer for da knullet jeg alle lærerne og elevene på skolen, mente han.

Jeg betalte hans  ferier, de største regningene og jeg unnet meg sjeldent noe som helst.  Småtteriet tok han, samtidig som han bygde seg opp en stor gjeld. Han kom stadig vekk i konflikter på arbeidsplasser og hadde alltid historier om at ingen jobbet så hardt som han, og ingen kunne jobben sin skikkelig. Alle var dumme, nordmenn kunne ikke kjøre bil engang. Norske systemet var bullshit og alle var  horer. Inkludert mine venner, som jeg sjeldent så.  Jeg la tidlig merke til at han heller ikke hadde lange gode vennskap i livet sitt som jeg har.

Jeg gikk fra å være en utadvendt humørspreder  til å bli stadig mer isolert  og innesluttet. Jeg orket ikke bråket som kom etterpå. Eller de gangene det var han selv som foreslo at jeg skulle finne på noe med en venninne, da kunne kranglingen pågå i flere dager etterpå.

Han klarte å beherske seg når barnet vår var der. Men jeg lærte kjapt hvilken rolle jeg hadde og holdt husfreden ved å gi etter gang på gang. Aldri ytre MIN mening, min lyst, mine tanker.

Han var jo egentlig ikke sånn!

Min mor sa jeg utslettet meg selv helt. Og ingen av mine kjære beste venninner visste hvor dårlig det egentlig stod til. Jeg skammet meg. Og alt var alltid min skyld. Det var aldri han – det var meg.  Jeg hadde jo så mye kjærlighet for kjæresten min! Han var jo egentlig ikke sånn! Det kom til å gå over. Han var bare stresset.

Vår sønn var enda ikke fylt ett år og vi skulle vise han frem for første gang til hans familie. Vi fikk plutselig  ikke komme. Hvorfor hadde vi fått barn egentlig? Sa mora. Og faren kjeftet og sa hvorfor har du tatt med henne hit?

De visste at vi skulle ha barn!

Han har en egen evne til å fortelle meg akkurat hvor verdiløs jeg er og at egentlig så er ikke min egen familie glad i meg heller. De holder ut med meg bare fordi de trenger hjelp fra meg sier han.

Det var  ikke sånn i starten

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn!


Pris kr. 298,- pluss frakt (kr.60,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Han har reist tilbake til hjemlandet sitt, eller rømt burde jeg kanskje si. Han dro etter en krangel. Han sa ikke hadet til barnet sitt en gang. Ingen forklaring. Han bare forsvant. I raseri.

Sikre kilder fortalte meg at han var i sitt hjemland igjen. Han stakk av fra sin jobb og alt av ansvar. Han dro fra , dyra våre som han selv spontant skaffet en kveld han kjedet seg. Han stakk av fra meg og aller verst – sitt eget barn. Uten å si ifra. Uten en jævla forklaring.

Han etterlot seg sko, jobbklær og søppelsekker med inkassoregninger. Myndighetene finner han vel ikke der han er nå – tror han kanskje.

Den siste tiden før han dro har jeg krevd mer av han og ikke funnet meg i dritten han har gitt barnet sin og meg. Jeg startet å stille krav etter år med kognitiv  terapi og sykmelding. De gravde og gravde og gravde. Jeg begynte å snakke, men sa aldri alt. Jeg skammet meg, og hvis jeg sa for mye ville det vært dumt – for jeg tok han tilbake hver gang uansett.

Plutselig fikk jeg nok.

All ettervirkning av terapi og den stadige jævelskapen jeg ble utsatt for – provoserte meg – jeg sprakk. Jeg taklet ikke lenger å vaske hele leiligheten for å gjøre han blid. Jeg orket ikk mer av at han spyttet snus rundt omkring, gjorde fra seg på do uten å trekke ned etter seg, smøre matrester utover et rent kjøkken, lage mest mulig rot for å bevise at han fortjente en hushjelp.

Han trengte ikke å rydde opp etter seg vel? Det var min jobb. Han sparket til kattedoen så dritt og kattesand fløy veggimellom. Sånn nå har du noe å gjøre, fittekjerring.

Jeg har tatt igjen. Slått tilbake når han har slått meg. Jeg har skreket tilbake når han har hatt et av de nonstop skrikeanfallene sine hvor han forklarer hvor drittlei han er oss. Om hva for en elendig kone jeg er, hva lags drittfamilie jeg kommer fra. At jeg ikke er en kvinne, om at jeg jobber enten for mye eller for lite og at jeg ikke viser nok kjærlighet. Kommer jeg for nær er dette også galt og de stygge kommentarene røyner på.

Ikke kan jeg lage mat heller. Jeg er faglært kokk. Men jeg skal ikke tro jeg er noe. Jeg kan ingenting, men han vet, han kan!

Ikke var jeg jomfru heller som hans mor. Bare en hore, og det var mine  søstre også.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Hans egen søster var ren. Jeg sa aldri i forbindelse med krangler hva hans egen søster hadde fortalt meg. Hun fortalte meg om gutter og sex og sa hun hadde vært aktiv fra hun var 14 og hadde mange forhold bak seg. Jeg ble kalt så mye stygt og hans søster levde et fritt liv og slapp unna med det.

Ingen støtte fra hans familie

Jeg var glad hun bodde i et annet land sa jeg til han – ellers hadde du ødelagt livet hennes og sperret henne inne. Men hun er også manipulert av han. Hun går ikke imot han For å støtte meg når han er brutal mot meg. Ingen av hans familie gjør det. Jeg vet ikke om det er fordi de ikke orker å  bry seg eller fordi de har narsissistiske trekk selv. Jeg ser jo et mønster. Jeg tenker at det er ikke rart han er som han er med disse foreldrene. Selvopptatt far, ekstremt gjerrig, aldri en klem å få. Ingen gaver til barnebarnet sitt, voldsomt temperament – men utad masse sjarm, smittende latter, alltid velkledd og velduftende. Akkurat som sin sønn.

Hans mor er bitter, nevrotisk, tilgjort, til tider veldig hyggelig for så å vri om til å med avsky kommentere at jeg er venstrehendt og det går jo bare ikke an! En gang vi var på ferie sammen, og jeg skulle stelle meg for kvelden sto hun og fniste av meg som en 4 år gammel jente og sa har du stelt deg? Du ser ikke stelt ut!  Og så plutselig ble hun hyggelig. Jeg visste aldri hvor jeg hadde henne.

Jeg har til tider vært full av blåmerker på armer, blitt slått til så hardt at leppa har sprukket. Jeg har smørt  meg inn med selvbruning og lag på lag med foundation så ikke blåmerker skal synes. Jeg har blitt knea i skrittet, lugget og fått nedlatende ørefiker. Favoritten hans var å skvise ansiktet mitt med en hånd og kaste hodet mitt bakover som om jeg var pesten sjæl. Men det verste er  den psykiske volden. Nedverdigelse, jeg hadde ingen verdi.

Det føles ut som jo mer han hater seg selv jo slemmere blir han mot meg. Det siste halvåret av vårt forhold ble han verre mot sin sønn. Han forsto aldri hvordan han skulle trøste et barn – han ble heller sint hvis barnet vårt viste såkalt svakhet i hans øyne.

Herregud barnet har følelser utbrøt jeg, hvis noen hadde ertet han på skolen. Ikke skrem barnet fra å uttrykke følelser!

Det endte med at barnet vårt heller ble med meg overalt, inkludert på min kveldsjobb istedenfor å tilbringe tid med faren sin.

Pappa er alltid sur.

Pappa snakker til meg som om jeg er mye større enn det jeg er. Det er grusomme ord å høre fra sitt barn.

Jeg går med dårlig samvittighet og skam over at barnet min har fått med seg dårlig energi, krangling, at jeg lot  narsissisten inn i livet vårt igjen etter et opphold på nesten ett år forrige gang det ble slutt.

Jeg er lei meg for at jeg har vært med på å blåse opp luftslottet.  Jeg er lei meg for at at jeg alltid ga han nye sjanser. At jeg ikke tok barnet og løp fra drittsekken mens barnet fortsatt var for liten til å forstå hva slags far han har!

Han forandrer seg aldri. Jeg har mast om terapi i årevis,men jeg fikk han aldri med meg. Han hadde ingen feil, jeg var feilen. Jeg hadde dratt han ned i nivå som han pleide å si. Nå har narsissisten «min» vært borte i over en måned.

Vi trår ikke på glasskår lenger, vi er ikke i veien lenger. barnet min er mer harmonisk, han engster seg ikke mer, og slipper å lure på hva  for slags humør er pappa i, i dag?

Savner han likevel

Men vi begge savner han. Når han var glad fikk vi en lykkerus begge to. Barn er så lojale, de svikter aldri. Jeg sliter med å se mitt barn bli sviktet. Vakre gode barnet min, full av empati og kjærlighet og omtanke for andre – ikke bare for seg selv slik som sin far. Barnet mitt er sunt på alle måter, han har ikke  trekk som sin far. Jeg har klart å skjerme han. Jeg kan ikke la han bli ødelagt. Jeg kan ikke la han bli påvirket ved å slippe faren inn i livene våre igjen – om han brått skulle stå  på døra. Og be om tilgivelse.

Jeg er redd

Jeg er redd for makten han fortsatt har over oss. Hva slags far kan bare forlate barnet sitt? Han fortjener ikke å være far, men barnet har rett på en god far.

Jeg må krangle med meg selv hver dag for å ikke bikke under. Selv om jeg også tror at han ikke kommer tilbake denne gangen. Vi har ikke noe mer å tilby. Vi er brukt opp. Jeg klarer fortsatt ikke å forstå at nesten ti år av mitt liv har gått forbi. Ti år med han inn og ut av livet. Alt han har klart å ødelegge! Jeg bare håper inderlig at barnet min ikke har tatt for mye skade av å bli forlatt. At ikke ettervirkningene blir store. barnet min. Kjære gullklumpen min, jeg er lei for at faren din er det han er, men vi skal klare oss!

Og jeg svikter deg aldri. Mamma skal passe på deg 💕og resten av den trygge gode familien vår.

 

LES OGSÅ:

Kan du forstå hva en psykopat er uten å ha vært sammen med en?

Hvorfor du er dømt til å tape mot psykopaten

Har du truffet på en psykopat? Her er kjennetegnene

10 gode råd om hvordan komme seg vekk fra psykopaten

Dette kjennetegner psykopaten

Mangel på empati er gjerne et typisk kjennetegn på en psykopat, og ifølge psykolog og fagdirektør hos Psykopaten.info, Dag Øyvind Engen Nilsen, er det den følelsesmessige empatien de mangler og ikke den kognitive. Det er gjerne ikke noe galt med intelligensen til psykopaten, de kan kjenne igjen følelser når de ser dem, men de kan ikke kjenne på andres smerte, sier han til KK.no

Flere tusen Nordmenn er psykopater

Psykiatrispesialist Randi Rosenqvist har til NRK ett råd til dem som lever med en psykopat: – Dere burde springe!

Mitt liv som psykopat

Ordet «psykopat» får folk til å løpe vekk i frykt. Men psykopati er ikke så enkelt og svart-hvitt som de fleste tror. Og alle psykopater er ikke konebankere eller mordere. Om Fallon i NRK ytring.

Nyter andres smerte | forskning.no

De er vedvarende hensynsløse og krenkende i forhold til andres rettigheter, og de beskrives noen ganger som sosiopater eller psykopater. Innen psykologien blir …


Psykopaten – uten samvittighet | forskning.no

Men de aller fleste psykopater er ikke mordere. Takk og pris, tatt i betraktning at mellom to og tre prosent av menn tilfredsstiller denne diagnosen, og oppunder …

Psykopater kan slå på empatien | forskning.no

En psykopat er en person som både kan være overfladisk sjarmerende, manipulerende, som har lite skyldfølelse, og dessuten lite medfølelse med andre.

Psykopatenes språk | forskning.no

Psykopater bruker et mer rettferdiggjørende språk når de omtaler forbrytelsene sine, ifølge forskere som har analysert ulike morderes egne fortellinger.

Gjesping er smittsomt. Men hvorfor blir ikke alle like påvirket? En ny undersøkelse bestrider tidligere antydninger om at empati har noe med saken å gjøre.

Hva er en psykopat? Her er 50 kjennetegn

Hos www.hjelptilhjelp.no kan du lese mer om psykopati og hvordan du kan gjenkjenne en reell psykopat.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Har du et råd til denne kvinnen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

5 Comments

  1. Brit

    December 29, 2017 at 9:10 pm

    Nå kan du slappe av og konsentere deg om din sønn. Synd for dere begge to at det skulle ta 10 år, men bedre sent enn aldri.

    • Roar

      December 30, 2017 at 3:39 am

      Du er for snill og det finnes det mennesker som utnytter. Psykopater tiltrekkes mennesker som ikkje har sine grenser inntakt. Og derfor kan manipuleres,bygges opp og brytes ned etter deres behov.
      Sett derfor klare grenser for hva du aksepterer og ikkje.At du er en god person og fortjener så mye bedre.Du vil lett slutte og savne denne tullingen.

  2. miriam

    January 1, 2018 at 7:39 pm

    Jeg anbefaler deg å dra tilbake i terapi og denne gangen er du brutalt ærlig med deg selv og terapeuten. Like syk som denne overgriperen og narsissisten er, like syk er du blitt for å utsette deg selv for noe slikt samt ditt barn. Jeg lurer på om du noen gang ville ha dumpet han, hvis han ikke forlot deg slik han gjorde?

    Det skal vise seg å være noe av det beste som er skjedd deg, men alt er tapt- hvis du ikke erkjenner dine feil og din ufeilbarligheter med hevet hodet og går inn if fremtiden fast bestemt på at du fortjener bedre og ikke gjenta samme feil. Det verste med å falle i en offerrolle er at man aldri har skyld i noe og dermed ikke tar eierskap og kontroll over EGET liv. Man er dømt til en evig syklus av lidelse og videreføre det til neste generasjoner.

    Nå vet du bedre og jeg håper du gjør det som skal til- skritt for skritt – å komme deg gjennom helbredelsesprosessen.

  3. kvinne 36

    February 15, 2018 at 8:59 pm

    endelig en historie æ kjenner mæ 100 prosent igjen. her gikk det 16 år to barn. slutt i to år savner han enda. tro det eller ei. han har nesten ødelagt meg. khærlighetssorgen og sjokket og tapet. vold krisesenter b.vern han lå med mine venninner. rus. æ kjenne mæ igjen i alt . godt å lese at man ikke aleina. man må kjempe for livet. eller dø. nei det å bli så lurt det gjør noe med dæ som menneske. æ har ikke ord . du ordla dæ perfekt som å høre min egen historie. takk

  4. U

    November 3, 2018 at 6:32 am

    Savner artikler om å ha hatt psykopater som venner og hvordan det har ødelagt relasjoner og selvfølelse.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.