Blogglistenhits Jeg tok igjen mot psykopaten – var det klokt? | Psykopaten

Jeg tok igjen mot psykopaten – var det klokt?

Ikke snu ryggen til psykopaten

Han la seg ut med psykopaten, stikk i strid med anbefalingene om å unngå dem – og lurer på hva du tenker om dette. Er det ikke litt ok at psykopaten får motstand?

LESERHISTORIE: Psykopaten er far til min yngre, mindreårige halvbror og var også «stefar», en tittel han ikke fortjente, for meg fra jeg var 8 til 16 år. Vår familie, samt onkel, tante og fetter til psykopaten, som har sett og tar vår side av saken, er alle fryst ut fra å få kontakt med min lillebror de siste årene.

Min lillebror virker dessverre å være sterkt manipulert og svarer enten avvisende eller intet på våre tidligere henvendelser som gratulasjoner og god jul-ønsker.

På julaften i fjor sendte jeg imidlertid en melding til psykopaten der jeg kort oppsummert forteller ham at jeg synes synd på han, og at han jo må føle seg utrolig liten og veik som går løs på kvinner og barn for å føle seg som en mann. Videre skriver jeg at han aldri har klart å bygge noe av verdi i sine arbeidsforhold, samt at hans far skammet seg over ham! (Noe som var sant, far hadde også kontakt med vår familie frem til sin død).

Noen måneder senere henvender psykopaten seg til meg på et idrettsarrangement med et lag der min bror har spilt på lagets juniorteam.

Han kommer med sarkastiske kommentarer om at jeg jo «godt» kan sende han meldinger både til påske, sommer og neste jul. Jeg svarer «ja, hvorfor ikke» og sier lykke til med tanke om å være ytterligere nedlatende.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn!


Pris kr. 298,- pluss frakt (kr.60,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Psykopaten fortsetter å raljere mot meg i sinne, noe jeg heldigvis parerer med et likegyldig blikk, før jeg smiler avmålt og går videre.

Psykopaten mistet kontrollen

Etter denne episoden opplevde jeg at jeg kom under huden på psykopaten, provoserte ham, og fikk ham til å miste kontrollen, uten at dette affiserte meg eller skremte meg.

Tanken bak dette er ikke bare å ta igjen med psykopaten for hevnens skyld, men for å klare vippe ham over et punkt der han flere ganger vil miste besinnelsen.

Forhåpentligvis vil resultatet være at min bror og andre kan se hans sanne jeg, når dette foregår ute i offentligheten.

Hva tenker du om dette? Er det ikke ok å gi litt motstand i stedet for bare å løpe? Jeg forstår at man ikke har energi til dette når man står midt i det hele, men kanskje noen år senere dersom denne personen fortsatt har en forbindelse til ditt liv?

LES OGSÅ:

Sjekk litteraturlisten og bøker du kan bestille 

Kan du forstå hva en psykopat er uten å ha vært sammen med en?

Hvorfor du er dømt til å tape mot psykopaten

Jeg gleder meg til han dør

Når psykopaten er ditt eget barn

Når din egen far er psykopaten

Tabu! – en bånn ærlig fortelling om misbruk av barn

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Legg gjerne igjen en kommentar! Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

10 Comments

  1. EndeligFri

    April 29, 2018 at 7:59 pm

    For å komme over psyke folk ser jeg at mange og meg selv har tanker om å ta igjen, hevn, godte seg og slikt. Det er naturlig. Når mn kan komme forbi dette og fylle sjelen med gode tanker om annet, er det bedre. Det er lettere for de som kan stenge psykopaten ute for godt enn for dem som må forholde seg til dem fortsatt. Jeg ser dessverre at en del mennesker vil pushe på hvis man selv ikke setter grenser/markerer. Overfor denne fyren som er far til broren din så må du permanent ha et mottrekk. Det beste med vanlige, vanskelige folk er å være en voksen og moden person som ikke biter på, kanskje si tydelig i fra. Overfor psykopater vet jeg ikke, de kan jo komme etter deg på dulgte måter. Voksen og moden er det beste, vil jeg tro der også. Det er ikke alle/man alltid. Tydelighet/bestemthet tror jeg på. Interessant å se hva andre svarer.

  2. Sol Roslidalen

    April 30, 2018 at 8:23 am

    Har ikke selv “tatt igjen”, men har istedenfor holdt meg bestemt og likegyldig. Tror begge deler vipper de av pinnen. For meg var det både positivt og negativt,. Positivt, for når de vippes av pinnen, så avslører de seg, og du kan være heldig at noen andre da forstår hva dette er. Men ikke sats på det, da de fleste manipulerte ser det ikke engang når det skjer foran nesa deres. Manipulerte har ikke samme logikk som andre mennesker, når det kommer til psykopaten, så de vil vri det de ser til noe helt forskrudd, før de vil innse at det de så var stygt. De som du kan være heldig ser det klart da, er som regel kun dem som ikke henger fast i spindelsveven. Det som kan bli alvorlig negativt ved å konfrontere dem er, at det er da det startet som verst, hvor “hevnen” som jeg kaller det, ble helt uvirkelig stygg. Ett eksempel på eskaleringen av hevnen er f.eks. Spredning av løgnaktige stygge rykter om deg er hverdagskost, men da begynte også “nå skal hun knuses” via flyvende aper, hvor ingenting er hellig. De flyvende apene tror noen ganger selv, at de gjør samfunnet en tjeneste om de gjør noe voldsomt stygt mot deg eller dine, da de er blitt snakket trill rundt av psykopaten. De kan holde på i åresvis, da de dessverre aldri glemmer at du eksisterer, og det er nettopp det de vil ha en slutt på. Det går også ut over de rundt deg, om du vil eller ikke, så er det verdt det?

  3. Anonym

    May 4, 2018 at 8:03 pm

    Viktig å få frem at de ikke har makt. Men når de mister all makt. Full oversikt og kontroll så vil de nok reagere. Jeg for min del har brukt Flygende apekatter. Informert dem om mitt nettverk som består av profesjonelle fagfolk. Gitt dem referat over deres reaksjoner når alle kortene har blitt lagt på bordet. Få frem at en er synlig og er i gode hender. Både psykopaten og de Flygende apekattene har panikk for eksponering.

    • Anonym

      May 7, 2018 at 8:22 am

      Hva mener du med flyvende apekatter? Det var interessant.

      • Anonym

        May 10, 2018 at 8:22 am

        Psykopatene største frykt er eksponering. At en er synlig. Gjerne overfor prfesjonelle fagfolk. At en legger alle kortene på bordet til alt og alle. Få frem alle bekreftelsene en mottar om at det er ikke du som har alvorlige problemer. At en opparbeider seg mange sterke dokumenter. Flygende aper er deres medhjelpere som går foran og baner vei for dem, glatter over for dem, unnskylder dem, lyver for dem, skryter av dem, prater ned andre som er en trussel for dem og som faktisk blir medskyldige fordi de bidrar til å påføre den utsatte enda mer skade ved å bistå dem. Disse er nødvendige for at psykopatens spill og mishandling skal kunne fortsette. Gjerne søsken, partnere,slektninger, gullungen osv. Ett team. Gjerne ofrenes familiemedlemmer. Feiginger. De har også panikk for eksponering. Å tape ansikt. Offeret blir ikke forstått eller trodd. En hemlighet. Offeret blir stemplet som den onde hvis de prater høyt. Å vil bare gi en bekreftelse av det psykopaten sier. Psykopaten blir oferet. De er sekundære mishandlere. Derfor viktig at disse også får vite hvordan profesjonelle fagfolk reagerer. At en er synlig. At en får hjelp. At de driter seg ut og er like dypt nedsunken som psykopaten hnår de støtter psykopaten. Få frem at en driter i dem. At en ikke har respekt for dem. At en hører på seg selv. At de ikke klarer å ha makt over en. At en er selvstendig. At en bare ser ned på dem når de støtter psykopaten. At det er dem som blir sett på som idioter ved å støtte psykopaten. At de er lik psykopaten ved å aldri stille dem spørsmål. De er livredde for å tape ansikt. Liker å sladre. Tror at de er for smarte til å bli lurt. Deltar på det falske skuespillet. Innser ikke at de tar feil for å redde fasaden. Vil ikke tape ansikt. Det handler om å våge å gi seg blaffen. Å innse at de er noe å samle på. At en ikke ønsker å bære denne påkrevde masken som gir psykopatene næring.

        • Anonym

          May 10, 2018 at 9:10 am

          Få frem at en ser på dem som dumme og feige som støtter psykopaten. At du får bekreftet ifra omverdenen at det ikke er du som har problemer. Lær å kjenne de Flygende apene sine svake punkter også. Slik at du selv har en bedre oversikt, makt og kontroll over dem. Det er gjerne svake mennesker. De mest føyelig de plukker ut som flygende aper. Eller andre psykopater som de egentlig konkurrerer med. Men som er kjekke å ha når de skal psyke ned andre. Gi hverandre mer makt. Om å gjøre å vise at en ikke er redd dem. Men at en ser ned på dem som støtter psykopaten som de gjerne desperat finner unnskyldninger for. Derfor viktig å gi beskjed om tilbakemeldingene og dokumentene en mottar. Ikke minst, vise dem at en er sterk og åpen. Da blir de redde for hva en vil eksponere om. Ikke minst, så biter psykopaten negler når de får vite at en informerer de Flygende apekattene som de spiller ett falskt skuespill over for å bygge seg opp en omgangskrets. De er avhengige av dem for å våge å spille spillet sitt og utføre sine handlinger.

  4. Henriette Moltzau

    May 4, 2018 at 8:48 pm

    Helt riktig – du snakker psykopatens språk for å nå han – og har dermed synket ned på hans nivå – men det gjør ingenting: for du vet hva han har gjort – og det vet også han at du vet!

  5. Thomas

    May 5, 2018 at 10:29 pm

    Jeg kan godt forstå, du gør det, når du kan. Måske er det bare lidt farligt. For at give psykopaten modstand skal du jo bruge hans egne våben, hans regler. På lang sigt kan du godt blive ked af det, fordi du viser en side af dig selv, du formentlig ikke kan lide.
    Det er bare min egen erfaring. Jeg har ikke lyst til at indgå i det spil og opføre mig som psykopaten gør. Derfor undgår jeg ham/hende.

  6. Anonym

    May 7, 2018 at 8:19 am

    Jeg står midt oppi det samme og har gjort det siste 2,5 årene. Jeg begynte å svare min eks konsekvent med samme “tonefall” på alt sms, epost etc. Jeg likte ikke den siden av meg, men jeg finner meg ikke å bli behandlet og lyvet på om ting jeg ikke har gjort. Alle løgnene han kom med, ble plukket fra hverandre og jeg henviste både til skriftlig og muntlig samtale. Oppdaget at i utgangspunktet er han ei pingle så det holder, og når han blir møtt med “seg selv” da må han finne på ting og så er det ny runde. Han fant opp ting fordi han prøver å komme seg unna et økonomisk kaos han har i forhold til meg. Jeg er nødt, til vi er ferdig med oppgjør i forb. blant annet firma, ha et “balansert” forhold til han. Jeg bruker nettverket mitt i forhold til trusler han kommer med. Jeg har tatt mine forholdregler.

  7. Elisabeth Antonie Magdalena Sommerseth

    May 18, 2018 at 11:42 pm

    Kjære deg som tok igjen mot psykopaten!
    Jeg synes det var klokt av deg fordi framgangsmåten din var klok. Du fikk ham til å miste beherskelsen offentlig, det er noe av det verste som kan skje en psykopat som jo er den som alltid har kontrollen over alt og alle.
    Etter noen år med en psykopat har jeg ingen betenkeligheter med å legge meg ned på hans lave nivå og ta igjen. Det er raseriet som driver meg. Det er faktisk mulig å kue en psykopat, men da må man legge alt som er godt i seg selv til side å ta i så hardt man bare kan. Det skjedde noe i meg da han knakk et ribben på med ved å slå så hard han kunne med knyttet neve. Jeg kjente ikke smerten før lenge etterpå, så rasende ble jeg. Det føltes som en befrielse. Jeg vet ikke hvordan jeg, som er liten og sped av vekst fikk kreftene fra, men jeg slo ham med knyttede never i ansiktet, slagene kom hardt og tett som hagl, like overraskede for ham som for meg, jeg brydde meg ikke om at han blødde, blåste i hvor jeg traff. Det eneste jeg tenkte var at “dette ansiktet, denne djevelen skal jeg knuse”! Jeg slo til han gråt og ba for seg. Og litt lenger enn det. Dette skjedde etter år med psykisk terror, ikke bare fra ham, men også hans tre voksne døtre som er av samme slaget og som “bare vil at pappa skal ha det godt”. Tre middelaldrende kvinner som han kaller barn uten ondskap i seg.Vel, pappa har HADDE det godt. Det har han ikke lenger. Jeg tror at det går an å få has på enkelte psykopater bare man legger fra seg empatien og den dårlige samvittigheten. I alla fall lære dem en lekse. Det gjelder å finne deres svake punkt, og ydmyke dem om og om igjen. La dem smake sine egen medisin. For selv om de ikke bryr seg det fnugg om andre, så er egenkjærligheten stor og deres terskel for å føle seg krenket er lav. Jeg føler meg ikke det minste umoralsk som gjør dette. Det er snakk om et menneske som aldri har spredt annet enn kaos, drama, ødeleggelser og knust andre mennesker med alle hersketeknikker som tenkes kan ihele sitt liv. På bryllupsreisen vår, som varte to uker brukte han to dager på å brøle og skrike til meg. Resten av tiden overså han meg totalt, svarte ikke på tiltale. Jeg fant ut at dette er noe av det verste man kan gjøre mot ham, åg det var metode jeg brukte ofte. Jeg brukte de samme hersketeknikkene tilbake, hånte og fornedret ham. Satte i gang bråk utpå kvelden slik at han ikke fikk lagt seg til vanlig tid og ble veldig trøtt dagen etter. Brukte subtile måter som han har brukt mot meg når vi er sammen med andre, bare ertet ham litt. Jeg gjorde meg om til en maskin, en periode ble jeg ham! Det gjelder å ikke vise at man er redd. Jeg har skilt meg fra udyret nå. Det var enkelt for jeg er såpass voksen at vi ikke hadde barn sammen. Og jammen var det godt å gå med hevet hode i visshet om at jeg hadde fått tatt igjen. Det hender han tar kontakt fordi han er hypokonder. Som oftest beroliger jeg ham. Noen ganger skremmer jeg ham skikkelig sånn at han blir kaldsvett av angst for at han feiler noe som kan være dødelig. Han sliter med dødsangst, et svakt punkt som kan brukes. Kartlegg de svake punktene deres. Det er jo de de gjør mot oss. De stoler på at vi er empatiske, utslitte, uten selvtillit, ikke orker bråk, gruer oss og går på nåler for når det smeller neste gang. Alle som har vært sammen med en psykopat greier å lese når de bygger opp til bråk. Jeg tenkte at nå skal jeg komme ham i forkjøpet, nå er det jeg som skal sette i gang huskestue uten like, et helvete på jord. Jeg mistet meg selv både når han mishandlet meg, og siden det å mishandle andre ligger så langt fra min personlighet, mistet jeg meg selv like mye når det var jeg som tok ham. Det var ikke moro akkurat, men man må overleve. Husk at alle psykopater er ekstremt selvopptatte og må framstå som vellykkede for enhver pris. Å få dem til å fremstå som tapere er en god metode. Jeg kom meg ut av det, men med mange sår. Jeg kommer aldri til å la en mann komme meg nær igjen. Tilliten min til andre mennesker er smadret etter årene med ham og hans familie. Jeg tror at sårene aldri vil gro, de gikk så lang så lang før jeg sprakk og tok igjen. Om jeg forteller hvordan livet mitt var kommer ingen til å tro meg. At en hel familie kan gjøre og opptre slik de gjorde. Jeg forstår at jeg trenger hjelp, men jeg vet ikke hvor og hvordan jeg kan be om det. Kanskje er jeg så uheldig å komme utfor en psykolog maken til han som vi gikk i parterapi til, etter initiativ fra meg. To behandlingstimer med den psykologen, og jeg gikk derfra stiv og nummen av sjokk over hva han og min daværende mann beskyldte meg for. Psykologen ga ham fullt medhold, trodde alt han sa uten forbehold. Så jeg stoler ikke på psykologer heller. Kom dere bort fra dem i tide, det kan ikke skje fort nok!!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.