Blogglistenhits En svindler kom inn i min families liv | Psykopaten

En svindler kom inn i min families liv

Psykopat narsissist kvinne

Å bli utsatt for svindlere og maktpersoner er en ensom, utarmende og altoppslukende opplevelse. Ofte har svindlere utpregede psykopatiske trekk, og deres viktigste redskap er empati, frykt og grådighet, gi et inntrykk av medfølelse, skape frykt hos sitt offer for å dekke egen grådighet.

Det er  overgrep og en forbrytelse å bli utsatt for løgn og frihetsberøvelse, særlig om det gjelder personer som ikke evner å innse hva de utsettes for. Det er overgrep når den som varsler om kritikkverdige forhold, ikke blir hørt og ikke blir tatt på alvor. Å ikke bli hørt i en slik situasjon, kan  være en stor og helseskadelig belastning for den som har møtt disse sjarmerende og tillitvekkende tyrannene, som er grusomme – med den største selvfølge og den beste samvittighet, og som ikke skyr noen middel for å projisere sitt eget på andre.

Eventyrlige fortellinger

Jeg setter ingen diagnose. Jeg ønsker ikke å skade noen. Jeg registrer, engasjeres, forundres, forarges, rystes, sørger. Så setter jeg ord på en del av historien, mine ord på min opplevelse, som bare er en liten del av et drama, en dramatisk opplevelse som, dessverre, må deles og leves av mange. For noen er opplevelsen verre og mer alvorlig og ødeleggende enn for andre, og noen mangler kanskje både ord og mot, erfaring og arena for sinnet, sorgen, skammen. Nå går vi inn i et minefelt, og minefelt må ryddes, men vi mangler redskap, metoder, kunnskap og erfaring. Mot er ikke fravær av frykt, men å handle på tross av frykten. Jeg er ikke redd, og jeg vil ikke være likegyldig, for jeg ønsker ingen andre i en slik situasjon som flere i min familie står i, og jeg gjør det jeg gjør,  i et håp om at andre kan være på vakt, være modige og årvåkne, ikke la seg sjarmere og føre bak lyset, ikke lammes av avmakt.

Sommeren 2014 kom en ung og sprudlende ung dame inn i vår families liv. Hun hevdet at hun var journalist og forfatter og «var utsendt fra et forlag for å skrive en biografi, i en rekke på fem, om norske kulturpersonligheter»«Forlaget” hadde skaffet henne leilighet og bil, men hun syntes hun trengtes hos den gamle, så hun “hadde sagt opp leiligheten” og flyttet like godt inn hos mannen hun skulle skrive om. Mange var glade for at historien om den allsidige, folkekjære hederskarens liv og gjerning skulle komme mellom to permer, men mange stusset også over den freidige damens adferd og historier, for det er vel ikke vanlig at et forlag sender både journalist, “sjelevenn”, sykepasser og husmorvikar, i en og samme person.

«Biografen» var en god forteller, og i store ord fortalte hun de utroligste historier, om eget opphav og egen karriere, som til tross for en forferdelig barndom med «et troll til mor og en voldelig stefar”, overgrep, omsorgssvikt, fosterhjem, mobbing, vold med tap av to ufødte barn osv, osv., hadde hatt en eiendommelig suksess. Da hun ankom bygda, var hun “journalist” – med fast jobb i radio, og med flere bokutgivelser, sa hun. Hun hadde drevet med større prosjektarbeid, og hennes kunst var innkjøpt av kommunen hun tidligere bodde i. En bok var utgitt på italiensk, og hennes egen livshistorie var levert til trykkeriet. Som utdannet sykepleier – med lang praksis – var hun også Kongens vertinne og sykepleier, når han var på hennes kanter. Flere fikk det inntrykk at huni tillegg til å være sanger og musiker, organist og dommer på lansdskappleiker, folkedanser og dødssyk,  også var spesialist på eldre menns understell.

Damen hadde en rik bestefar i San Marino, der hun var borger, med landets pass, og enearving til store verdier i det lille landet. Hun hadde bodd mange år av sitt unge liv i lilleputtstaten og snakket flytende italiensk. Sa hun. Mange hadde spørsmål til den spesielle livshistorien, men hun svarte hele tiden svevende, glatt og usant. Under et landsomfattende stevne hevdet hun at hun daglig laget radiosendinger med opptak fra arenaen, sendt fra den gamle mannens hus.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Det hastet med å få bøkene utgitt, sa hun, for både hun og den gamle «levde på lånt tid», hun med flere livstruende sykdommer – bl.a. flere kreftdiagnoser og MS, den gamle fordi «han var begynnende dement», og som følge av diagnoser, som bare hun visste om, «hadde fått beskjed om at han hadde kort tid igjen å leve». Hun antydet noen måneder, og hadde derfor “lovet å stelle ham den korte tida han hadde igjen”. Sa hun. Mange stusset, men ingen ville si noe eller gripe inn, men hennes fortellinger om den gamle og hans familie, særlig mannens barn og barnebarn, stemte overhodet ikke med det slektninger, venner, naboer og bygdefolk hadde oppfattet. I ettertid vet vi at alt var oppspinn og at det var første fase i en prosess på å splitte en familie og isolere den gamle. Tida med empati var gått over i en ny fase som skapte frykt og forvirring.

Til tross for sviktende helse hos den unge kvinnen, var hun en ivrig danser og elgjeger – med 18 selvskutte elg på den lange merittlista. Sa hun. En dag møtte hun jammen er bjørn utenfor den gamles hus, men hun syntes ikke å lette på et øyelokk over det uvanlige besøket. Hun «hadde da møtt så mange av det slaget», sa hun, «og bjørnen vet vel ka han gjør», så hun kontaktet pressen slik at hun selv kom både i lokalavisen og på tv, smilende og selvsikker.

Den unge kvinnen var elegant og kostbart kledd, så få stusset da hun fortalte at hun hadde eget hus i midt – Norge, hadde drevet forretning, var danseinstruktør og dommer på kappleiker og stevner. Hennes unge alder tatt i betraktning, og med en gammel «forlovede» der hun kom fra, virket det rart at den vel 30 år gamle kreft- og MS-syke kvinnen ikke reiste hjem etter at bokprosjektet var fullført. Hun  ga seg igjen og fortalte at hun daglig sprang i skogen og badet i den iskalde elva. Hun tok den gamle med til lege og sykehus, på tilstelninger og turer og holdt venner og familie borte fra huset.

Med hvilken rett og myndighet….

Etter hvert var det mange som stusset, også da hun ikke la skjul på et mer intimt forhold til den 85 årige gifte hederskaren. Samtidig  fortalte hun om forvirring og begynnende demens hos den gamle, seponerte medisiner og var klar i sin tale om  mannens manglende mentale og fysiske helse. Hun kritiserte mannens barn og barnebarn, familie og helsevesen. Den gamle hørte på, uten kommentar, også da hun måtte «til Italia en tur for å begrave noen slektninger, som var omkommet i det store jordskjelvet der», og det til tross for at hun tidligere hadde fortalt at etter at hun og hennes farfar var gått ut av tiden, var det ingen slekt igjen. Hun hadde derfor sørget for en stabil forpakter til de store verdiene i sør. Sa hun. Nå vet vi hvor hun var……

Siden den gamle og jeg i årtier har hatt et nært og fortrolig forhold, besøkte de meg ofte, og jeg fikk et nærmest fortrolig forhold til den unge kvinnen. Trodde jeg. Hun var yngre enn min yngste datter, og jeg syntes synd på henne, som hadde hatt en så vanskelig start i livet, blitt misbrukt og hundset til hun “mistet stemmen” og ble “satt bort”. Hun hadde mistet to ufødte barn og evnen til å få barn – etter at stefaren mishandlet henne nesten til døde. Selv om mange varselklokker ringte, syntes jeg det var rørende når hun strøk på den gamle, holdt ham i hånden, støttet ham og tørket ham om munnen. Hun skrev vakkert i hytteboka mi, om hvor godt det hadde vært å møte meg og om hvor stor pris hun satte på bekjentskapet. Hun kom med blomster, og inviterte til selskap, til biltur og til boklansering. Hun holdt en monolog, og jeg reagerte på måten hun omtalte navngitte folk i bygda, og nå var hun lei alt reket på dørene og alle “sure tona”. Nå vet vi at alt var oppspinn. Hun hadde ikke funnet sin bestemors grav på en liten, gjenglemt gravplass,  husets verdifulle trekkspill var ikke bygget av hennes “bestefar i Italia”, det ble ikke sendt krenkende sms fra en kjent musiker i bygda, den dårlige oppfølgingen min slektning fikk fra familie, lege og på sykehus, skjedde bare i hennes hode.

Damen gikk med blank ring, og hun fortalte at hun i mange år hadde vært  forlovet med en mann som passet huset hennes, men hun sa ikke at også han hadde en partner da hun fikk kloa i ham, og at hennes gamle “bestefar” da bodde i huset “hennes”. Hun fortalte om bygården hun hadde kjøpt og som trengte rehabilitering, om en gammel mor som også maste på henne og den enda eldre bestefaren i Italia, som alle behøvde henne. Dessuten hadde hennes «arbeidsgiver» sagt klart fra om at hun ikke kunne få forlenget sin permisjon, så plutselig måtte hun reise hjem.

Etter hvert kom sannheten for dagen: Hun hadde ingen jobb, ingen permisjon, hun skrev ikke for et forlag,  og hadde ikke kjøpt bygården hun bor i. Hun har aldri hatt en bestefar i Italia! Hun er hverken journalist eller sykepleier, og har aldri blitt tilkalt til Kongens sykeleie, ei heller for å stelle en psykotisk olding innenfor et låst gjerde.  Alt det andre vi i dag vet, får i denne omgang ligge, men det hun  har gjort og fortalt, overgår de flestes fantasi. Hva “drengen”og den nåværende kjæresten vet og forstår,  er uvisst, men hederskaren  tror ubetinget på damen, som ikke bare har vasket  hans hus og kropp, men også “hjernevasket” den nå snart 90 årige mannen, som nok er, og har vært, under et konstant og umenneskelig press.

Dårlig og tvilsomt håndverk

I «biografien» har hun brukt et språk som ikke brukes i området. I tillegg har hun  skrevet seg selv inn og latt seg  avbilde i boken på en måte som er uhørt. Gode folk hjalp henne med historier, tegninger, korrekturlesing og salg, og ved lanseringen overrakte forfatteren freidig en bok til mannens kone, hun som “hadde takket så varmt fordi hun tok seg av mannen”! Hun spilte  trekkspill og fortalte smilende og freidig om  den gamles og hennes første møte, og det på en måte som gjorde at mange følte sterkt ubehag. I sitt siste brev til meg hevder hun at jeg var så plagsom under lanseringen at det vakte oppsikt og forargelse hos mange. I likhet med de fleste av de ca. 150 frammøtte, kjøpte en bok. Jeg gikk så direkte til min plass, der jeg satt sammen med andre gode slektninger. Senere kom den gamle stavrende til vårt bord, blek og medtatt og sa: “Denne boka skulle aldri vært skrevet”! Det hadde den kloke mannen rett i. Det var det eneste han fikk sagt, før biografen kom og førte ham tilbake til sin plass. Jeg rakk så vidt å ta et bilde av de to, hun brun og smilende, han gråblek, syk og alvorlig.

Nye fantasifulle historier ble fortalt, men spørsmål ble ikke besvart. Den alltid åpne ytterdøra ble holdt låst. En dag tok damen familiefaren med i sin leide bil og kjørte ham til sin bopel, 130 mil unna. Hun “hadde ikke samvittighet til å la ham bli igjen”! Der ble det meldt flytting for familiefaren, og nå har han i to år bodd sammen med den 50 år yngre kvinnen, hennes nærmere 80 år gamle «kjæreste» og en hund,  i et hus hun ikke eier en flis i. Post, telefoner og besøk er kontrollert, og den unge kvinnen står oppført som mannens “nærmeste pårørende” samtidig som hun fungerer som kommunal hjemmesykepleier.

Alle har den fulle rett til selv å bestemme hvor og med hvem han eller hun vil leve, også i sin siste tid på jorda. Ingen har da heller kommentert eller blandet seg inn i den gamles liv og levnet, før det ble klart for alle at også han er et offer for en notorisk løgner og svindler som trenger inntekt for å kunne opprettholde sin ekstravagante livsførsel.

Den musikalske, elegante og sjarmerende damen, med livstruende kreft og langt fremskreden Ms, med  stor frimodighet og uvanlig fortellerevne, skrev ikke for noe forlag! Ideen var hennes egen. Og inntekten, hvor gikk den? Hennes oppfinnsomhet og allsidighet er i særklasse. Flere Tingrettsdommer er interessant lesning. Der dømmes hun til fengsel for å ha narret og svindlet flere eldre, forelskede menn for store summer, for krav – med falsk underskrift –  til Helseforetaket i sitt hjemfylke samt andre forhold. Solosangeren og trekkspilleren ble nylig avskjediget som daglig leder for et fjellhotell, et sted som  driver kursvirksomhet i “etikk og modige møter”. I lokalavisen har hun smilende latt seg avbilde på forsida, og på side 8 tilbyr hun sine tjenester til ensomme mennesker – for å skape hygge og trivsel i private hjem!

Sin unge alder til tross, har damen i årevis livnært seg ved svindel. Hun har vært  oppsagt og avskjediget, anmeldt og fengslet, men det eneste som det kan synes som hun har lært, er å bli sluere, mer beregnende og infam. Nå har hun igjen forledet og “kidnappet” en mann som neppe er i stand til å oppdage, innse, anmelde, avskjedige, stå fram, slik andre har gjort. Hun har valgt en gammel, syk hederskar, og ham har hun klart å svine til, med sine ord og handlinger, hun har skrevet og sendt brev, som angivelig skal være hans verk, og lagt ord i hans munn, som han – for fire år siden, aldri ville kommet med.  I brev til meg hevder hun nå at boka var mannens egen ide, og at HAN tidlig hadde bedt henne om å omtale navngitte slektninger på en ufordelaktig måte i boka! HUN hadde imidlertid syntes at hans utsagn var for avslørende (og grove), så hun hadde moderert disse. Til tross for at hun tidligere har skrevet om “forlaget” og alle sine bokutgivelser, skriver hun nå at hele prosjektet var mannens ide, og at han hadde bedt henne skrive og at han sto ansvarlig for prosjektet og selv hadde nedfelt alle avtaler. Det var kanskje også han som engasjerte “forlagets fotograf”, en kjenning av damen,  og han som fant trykkeriet, gjorde avtaler og bestilte trykking, la boken ut for salg på nettet,  kontaktet advokat, som “tilfeldigvis” var en kjenning av damen? Ingen tror at bokprosjektet var mannens ide! Han vegret seg for å bli omtalt i lokalavisen og var alltid beskjeden på egne vegne, tross alle sine talenter. Han talte varmt om alle, var en god og elsket far og bestefar, og han var redelig i all sin ferd. Nå er alle blitt fiender han ikke ønsker å møte eller ha kontakt med! Som en av mannes mange nære venner uttalte: “Det er et mysterium hvordan den flotte mannen er blitt, og det på så kort tid”.

Projisering og hersketeknikker

Blant alle hennes skammelige påstander,  er det ingen ting som nå stemmer med det hun tidligere har fortalt til meg, familie, venner og naboer. Rimordene hennes i hytteboka mi, oppleves som et hån! De lange brevene fra henne, likeså. Nå skriver hun at min gamle, gode slektning “tidlig hadde advart henne” og at han i en årrekke hadde vært plaget av meg, og at jeg skal ha stresset og mast på ham for å få skrive bok  om ham. Maken til tull!  Det har aldri vært på tale! Aldri!

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn!


Pris kr. 298,- pluss frakt (kr.60,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

For ikke lenge siden “ringte” den gamle til meg. Han var ikke alene, det var tydelig, og jeg forsto ikke hva han mente, for han kom ikke til saken. Han ringte 5 ganger i løpet av få minutter, men det var umulig å oppfatte hva han ønsket før han ved siste oppringning ba meg “slutte med telefonterror til ho….”! Jeg ble  beskyldt for telefonterror!! Av min gode, gamle venn og slektning!  Jeg har ALDRI ringt henne, kun sendt to sms: et svar på en invitasjon til mannens 87 årsdag og en for å takke for invitasjon til boklanseringen, og så en kommentar etter en meget grov sjikane fra damen. Da ba jeg henne oppgi navn på noen av “de mange, som hadde advart” henne mot meg (og andre). Min telefonbruk kan politiet enkelt bekrefte eller  avkrefte, og der vil det også gå fram at jeg i desember 2016 gjentatte ganger forsøkte å ringe min slektning for å høre hvordan han hadde det, og så ville jeg ønske god jul, men ingen tok telefonen. På det tidspunkt hadde damen skaffet ham mobil med hans husnummer, så jeg trodde jeg ringte hjem til mannen. Etter en stund ringte min gamle venn tilbake. Det var tydelig at han ikke var alene. Jeg forsto at han fremdeles var i bergbyen, så jeg lurte på om han skulle ha jul i huset hos samboerparet. Til det svaret han “Aldeles ikke”! Han kom ikke hjem til  jul, ikke det året, og ikke det neste, og han kommer neppe levende hjem til sine om ingen med myndighet tar tak i saken! Julebrevet fra svindleren var frankert med frimerke der hun er avbildet, med trekkspill på magen! I år ble julegavene fra oldebarna returnert!

Tingrettsdommer og fengsel

Da undertegnede valgte å ta belastningen med å kontakte den freidige elgjegeren, der jeg ramset opp beviselige løgner, kom det raskt svar. Jeg hadde gjort akkurat det som i teorien frarådes så sterkt: Skrive brev, påpeke usannheter, kritisere hennes metoder og stille spørsmål! Reaksjonen var verre enn forventet, ordbruken brutal, beskyldningene grove. Hun nøyde seg ikke med ett svarbrev. Jeg fikk tre, og der fikk jeg mitt pass påskrevet, men selv hun var uten skyld! Hun kom med så alvorlige, grove, usanne og usaklige påstander at saken ble anmeldt.  Etter det har det vært en øredøvende stillhet, men siden politiet har uttalt at de er vel kjent med kvinnen og hennes lugubre geskjeft, formoder jeg at de snart tar tak i saken, og at de ser helhetlig på den, ikke bare legger den i den store bunken. Etter de uventede og urimelige beskyldningene, ringte jeg til samtlige som kunne ha omtalt meg, slik hun hevdet. Det er alle gode, redelige folk. Alle bedyret at jeg aldri hadde vært tema i “forfatterens” nærvær og at beskrivelsen som hun hadde gitt av meg, kun var ondsinnet oppspinn.

Det vil bli en bok dersom jeg skal regne opp alt damen har sagt og gjort, siden hun en junikveld for fire år siden ankom og tok seg til rette. Det vil bli en triologi dersom biografens metoder og løgner skal beskrives, for hun har snakket med mange og ført mange bak lyset. Løgner, selvforherligelse, manipuleringer, advokatbrev, oppringninger, brev, bankutskrifter, nedtegnelser, kontakter og avgjørelser er som hentet ut av en skrekkhistorie. Mange av hennes egne utsagn er nå  lagt i en redusert og forledet oldingens munn (og angivelig lagret på lydfil og nedfelt på pc?!). Den gamle har alltid levd nøkternt, aldri  manet til konflikt, aldri snakket nedsettende om noen, vært vennesel og sosial og vært en institusjon og en bauta i bygda. Han har neppe rørt en skrivemaskin, aldri skrevet brev eller kontaktet advokat, men kun skrevet korte beskjeder i margen på lokalavisen eller på små, gule lapper. Nå er han borte, frivillig eller ikke,  og han lever i et uverdig forhold med en ung kvinne og hennes gamle medhjelper på et loft i en brannfarlig bygård, med ei bratt trapp som han ikke våger seg ned alene. Likevel hevder “forfatteren” at han går sine daglige turer, stikker innom en kafe der han prater med kjente, har sin mobil med og svarer dem han vil. Han er da en fri mann og bestemmer selv!!

Tingrettsdommene viser at «forfatteren” og “sykepleieren», gjennom mange år, har loppet eldre menn for store summer, svindlet, stjålet og sittet i fengsel. Det nevnte hun ikke med et ord da hun kom for å skrive bok. Da sa hun at hun kom direkte ut fra intensivavdelingen etter endte operasjon. I virkeligheten kom hun ut fra et ganske annet opphold, men der er det nok ikke kirurger som opererer!

Alt til tross, den freidige damen fikk jobb – som hotelleder, og samtidig averterer hun sine tjenester i lokalavisen – der hun ønsket å skape gratis hygge og mening for ensomme personer! Det klarer hun nok, men til hvilken pris? I Brønnøysundregisteret står hun registrert med virksomhet innen «kunstnerisk virksomhet», og ligningen viser 0 i inntekt, 0 i formue og 0 i skatt! I Tingretten er hun dømt til å tilbakebetale betydelige summer, noe  avisoppslag viser at hun ikke har gjort.

Hvem blir den neste?

Hvem blir den/de neste som blir offer for den flere ganger straffedømte unge damen med kreft- og MS? Det er vel kjent hvor hun finner de gamle gubbene, og som en sa: “Vi ble da helt tullete av at den unge, fine jenta kom innom og viste oss så stor oppmerksomhet, gamle karene, men det ble et kostbart eventyr, for hun løy og hun stjal”.

Hvordan kan en eldre, ensom, forelsket og forledet gammel mann (hun hadde – og har – visstnok hatt flere parallelle forhold)  verne seg mot en smilende, sjarmerende, veltalende, musikalsk og sprudlende, beregnende dame, som kommer og  tilbyr fortrolighet og intimitet, men tar både husmorrolle, verdighet, pengebok og relasjoner? Hvordan skal en kunne verne seg mot slike mennesker, som er grusomme med den største selvfølge og den beste samvittighet og som projiserer egne holdninger og løgner, og som mangler respekt og empati for andre, som isolerer, skaper angst og forvirring, splitter og hersker?

Hvor lenge skal dette få fortsette, og hvem blir den musikalske, elegante, freidige, veltalende og løgnaktige svindlerens neste offer, og hvor mange “kjærester” skal bli økonomisk og mentalt ruinert, og hvor mange familier skal måtte føle avmakt, skam og sinne og bli psykisk utslitt av denne damen før hun blir stoppet og stilt til ansvar? De fleste som lyver, vet at de gjør det. Noen hverken vil eller kan forstå, og et fåtall er patologiske løgnere, som virkelig tror på sine egne historier og “er” den de forsøker å framstille seg som!

Tillit er grunnleggende for normale mennesker, og ingen kunne tenke at den angivelige norsk/italienske forfatteren, med flere bokutgivelser bak seg, og som var journalist, sykepleier, organist og sanger, elgjeger, prosjektansvarlig, Kongens fortrolige og sykepleier, i virkeligheten har livnært seg som bedrager, uten jobb, hus, selvinnsikt og skamvett? Selv om noen stusset, ble den unge svindleren tatt godt i mot, i familien, i nabolaget og i bygda da hun freidig og beregnende, smilende, elegant, sommerbrun og barbent kom for å by en gammel mann sine tjenester? Hvor frekk er det egentlig mulig å være uten at det skal få konsekvenser på annet vis enn at en familie, ei slekt, et stort nettverk og et bygesamfunn rystes og skakes og føler sorg og sinne og avmakt? Damen fortsetter som før. En god familiefar er tapt, mentalt og fysisk, og han kommer neppe levende hjem til sine. Det er å frykte, at om den gamle musikeren, håndverkeren, fortelleren,  livskunstneren og hederskaren skulle dø, vil hun kanskje, som “nærmeste pårørende”, sørge for at han kommer i jorda, uten at kone og barn blir varslet.

Forstår kun sitt eget “språk”!

Gjennom hele sitt voksne liv har den unge kvinnen hatt forhold til menn i 80-90 årene, mange menn. Jeg har vært i kontakt med både offer og pårørende, og historiene som fortelles, er hårreisende – og med mange likhetstrekk. Selv trodde jeg en tid på damen, og når praten og ryktene begynte å gå, forsvarte jeg henne. Hun skrev lange personlige brev til meg, “betrodde” seg til meg, sendte bilder, inviterte på tur, til lansering og bursdag, smisket og smigret og forsøkte å skape allianser og splid. Hun kjente så mange og kunne hjelpe – med det meste. Hun “kjente” også, “tilfeldigvis”, min første lærer, og fortalte at  hun “hadde ødelagt mange i sin skolegjerning og også tatt livet av sin egen mann”! Hun var ikke snau, når hun omtalte sine “kjente”!

Nå er det jeg som omtales av damen som tilnærmet kriminell – samtidig som de mange historiene hennes har fått en annen vinkling. Andre er blitt løgnere, mens hun er blitt offer. Historiene hun fortalte meg, trodde jeg aldri på, og de som ble omtalt på nedrig vis, vil aldri få vite om det. Det ville bli minefelt, det!

Jeg vet med sikkerhet, at hadde det vært min min far, som hun hadde hentet ut av hjemmet, tatt utflytting for, isolert og forledet på et loft – i en brannfarlig bygård – på et ukjent sted, uten realitetsorientering og kontakt, sammen med en annen gamling, en hund og en ung, straffedømt kvinne, ville jeg reist til bergbyen, sparket opp døra og hentet min gode far, med eller mot hans vilje, enten det hadde blitt kalt selvtekt eller kidnapping. Så hadde jeg tatt det som måtte komme – etter at en historie, som er nesten utrolig og utenfor de flestes fatteevne – hadde blitt hørt og bevis lagt fram. Jeg formoder at aktor ville kommet med samme konklusjon som det står i tidligere dommer der damen ikke har møtt opp, men likevel er blitt dømt for forhold der “det er hevet over en hver tvil…..”

Det kan da ikke være slik i vårt samfunn at en uredelig person skal få herse med gamle mennesker, år etter år, ta en god familiefar bort fra kone, barn, barnebarn og oldebarn, forøde oppsparte verdier, sette gode venner og naboer opp mot hverandre, skape sorg og avmakt,- uten at det skal få konsekvenser. Å utgi seg som helsearbeider, uten nødvendig kompetanse og lissens, er straffbart. Å utgi seg som journalist, seile under falskt flagg, er moralsk og juridisk forkastelig. Å ta et menneske fra et annet, på uredelig vis, er ondskap.  Å si falskt vitnesbyrd om sin neste, er å bryte Guds bud! Å drive med grov svindel, har en strafferamme på flere år.

Likegyldighet og angst

Kjærlighetens motpol er ikke hat. Motpolen er likegyldighet. Det utnyttes av maktpersoner og svindlere. Jeg er ikke likegyldig, og jeg er ikke  redd denne damen, for alt jeg fører til torgs, kan bevises. Selv om jeg vet at når en sloss med en feier, står en selv i fare for å bli svinet til, tar jeg belastningen.

Det startet med et slags skinn av empati og innynding, fortsatte med løgner og splittelse, slarv og baksnakk, før frykten, skammen og usikkerheten tok strupetak. Grådigheten er stor, og vurderingsevne og gangsyn er dårlig, på og utenfor loftet i bygården, når to oldinger må tømme sine kontoer og lommer for å kunne delta i en ung kvinnes “kunstneriske virksomhet”. Sorg og avmakt blir altoverskyggende når slu beregning og usannheter får lønne seg !

En ung intelligent kvinne, burde klart seg med egen mann, egen lønn, eget hjem, ikke komme inn i andres hjem, rane andre kvinners menn, for så å rane mennene, rane dem for vett og gangsyn, for pensjon og oppsparte midler, for selvrespekt og ettermæle. Løgn, svik, svindel og utilbørlig adferd og kontroll av sårbare mennesker, skal ikke – og må ikke – lønne seg!

LES OGSÅ:

Sjekk litteraturlisten og bøker du kan bestille 

Kan du forstå hva en psykopat er uten å ha vært sammen med en?

Hvorfor du er dømt til å tape mot psykopaten

Er de fleste psykopater menn? | forskning.no

Blodtørstige psykopater i nyhetene og på film er typisk menn. Men er det flere mannlige enn kvinnelige psykopater?

Slik er den kvinnelige psykopaten

Kvinner med psykopatiske trekk en dramatisk personlighet, de kjenner lite empati, de manipulerer, er selvsentrerte og egoistiske.

Kvinner slipper unna psykopat-stempel

Det er sannsynligvis like mange kvinnelige som mannlige psykopater i samfunnet, mener psykiater i følge Side2

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Legg gjerne igjen en kommentar! Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.