Blogglistenhits Psykopater på arbeidsplassen | Psykopaten

Hun blander seg opp i alt

Sosiopat og psykopat

Hun er fortvilet om hvor vanskelig det er på jobb. Hennes kollega er ikke til å bli klok på. Hun er litt forsiktig med å definere folk som det ene eller det andre, for, som hun skriver –  alle har vi jo opplevelser vi ikke forteller om, som kan forklare hvorfor vi handler som vi gjør. Vi mennesker er jo gode på bunnen, undres hun? Er de? Les denne historien og vurder selv hva du synest om hennes kollega. Er det en vanlig krangel mellom kollegaer eller er det noe annet? Hun ber deg om råd.

LESERHISTORIE: Jeg begynte i en ny jobb for 2 år siden, og fikk en henvendelse fra kollegaen min på e-post før jeg hadde takket ja til jobben. Hun ville gjerne ha meg med på forhandlinger om lønn, som hun mente var for lav. Jeg svarte aldri på henvendelsen, fordi jeg syntes den var upassende, og jeg ville ikke gå inn i lønnsforhandlinger sammen med de jeg skulle jobbe med som ny. Jeg visste jo heller ikke noe om hvem hun var eller hvem jeg skulle jobbe med. Jeg lurte på hvordan hun hadde fått kjennskap til meg, men etterhvert tenkte ikke mer på hendelsen.  I starten på arbeidsforholdene har denne kollegaen sagt og gjort ting, som har gjort meg veldig utrygg på henne, men det er vanskelig å få formidlet dette til leder, som hun er veldig hyggelig og sjarmerende mot. Hun får oppgaver som ligger over hennes kompetanse og en personlig arbeidstid. Hun kan komme seint på dagen selv om vi har kjernetid som alle vi andre følger.

Hun er pågående og skal vite om ting hun egentlig ikke har noe med

Hun er veldig pågående og skal vite hvorfor jeg sluttet i min forrige jobb. Jeg svarer henne ikke på dette. Og jeg synes det er ubehagelig. I en pause på et kurs innleder hun en samtale om at hun ble voldtatt som ung. Jeg kjenner henne ikke og synes dette er ubehagelig, men går inn i en samtale med henne om dette, og lurer blant annet om hun anmeldte det og om hun fikk god hjelp. Hun svarer da at det skjedde i utlandet, og at foreldrene har hjulpet henne. Jeg stusser veldig over at hun blir så privat, og at hun egentlig virker uanfektet. Veldig rart, hva var det egentlig hun ville med å si dette? Bli venn med meg?

I et møte mellom oss to og en tredje person, sitter hun stille og hører på oss to som har mye på hjertet til hun avbryter barskt med at nå har vi snakket så lenge, at nå var det hennes tur. Det blir pinlig, fordi vi blir irettesatt som to barn, men vi tier og gir henne rom. Da blir hun sittende stille en stund,før hun spør oss om hva vi mener. Jeg kommer på jobb en morgen, og da er døra til kontoret låst (vi deler kontor). Som ny har jeg ikke fått nøkkel enda, jeg henger en lapp på døra om at jeg har gått på kafé, og kommer når jeg får melding om at hun er på plass og har låst opp. På kafé ser jeg at hun har ringt, jeg hørte ikke det, men skjønner at nå er kontordøra åpen og jeg går tilbake på jobb. Underveis tilbake ringer hun mange ganger, og sender meldinger, og jeg blir veldig forundret over at dette er en så stor sak, opplever det som ubehagelig dramatisk, og klarer verken svare påmelding eller telefon, og håper at hun har roet seg. Tilbake sier jeg hei, og later som ingenting. Hun sier heller ingenting og ser uanfektet ut. Etter en stund sier hun at jeg må gå og bestille meg en nøkkel, jeg sier at det er gjort , men at jeg ikke har fått den. For meg gjorde det ingenting at kontodøra var låst. Jeg stusser bare over hennes reaksjon som ble voldsom. Etterhvert tar hun opp andre saker, som hun mener jeg må gjøre. Dette har hun gjort ved flere anledninger., og jeg tenker det er “læreren” i henne som kommer fram.  Jeg opplever det som slitsomt at hun skal fortelle meg hva jeg skal gjøre, og sier at jeg skal spørre når jeg trenger hjelp om noe. Og at jeg ikke liker så godt å bli fortalt hva jeg skal gjøre, fordi hun ikke kan vite hva jeg trenger hjelp til. At jeg satte denne grensen utløste en enorm reaksjon, hun begynner å kjefte og gråte, og jeg forstå ingenting. Jeg tror det handler om at oppstarten på jobben som har vært slitsom, at hun er sliten og  at dette har utløst en reaksjon fra henne. Jeg prøver å ymte om det ogtrøster med at det sikker blir bedre. Men skjønner ethvert at hun føler seg avvist av meg når jeg satte en grense.

Hun mener jeg er utakknemlig

Hun gjentar gang på gang at hun bare vil hjelpe, og at jeg er utakknemlig. og jeg svarer da at hun ikke kan vite når jeg trenger hjelp, men at jeg skal spørre henne, når jeg gjør det. Jeg er jo en voksen person og kjenner mine egne behov. Jeg klarer ikke å nå inn til henne med dette, og det blir ingen samtale. Hun gråter, og det er som om verden har brutt sammen for henne. Det ender med at hun skifter kontor, og baksnakker meg i kantina i lengre tid, får jeg høre av den tredje vi deler kontor med.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn!


Pris kr. 298,- pluss frakt (kr.60,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Jeg forstå ingenting, føler meg fastlåst og i en umulig situasjon der fornuft ikke rår.  Jeg tar initiativ til en samtale med leder og henne om dette, men den samtalen gjør alt mye verre. Hun skifter mellom gråt, latter, formaning om hva jeg gjør feil, hva jeg har sagt som ikke er forenelig med jobben jeg har – og jeg opplever henne som i ubalanse. Samtalen ender ikke i noe konstruktivt, hun hører ikke på meg eller leder, og sier høyt at hun vet hva slags person jeg er og det er ikke bra. Den uttalelsen blir stående, for leder følger den ikke opp. Jeg tror han ble like overrasket, og i ettertid sier han at hun opplevde henne som svært affektiv, men sier det handler om at hun har en far som ligger for døden. Og det stemmer. Faren hennes døde det året. Det ender med at hun tar et jobbengasjement i samme etat et annet sted i landet i fire måneder for å være nærmere sin mor, sier hun. Jeg og den tredje kollegaen opplever det som en demonstrasjon at hun flytter kontor. Andre sier også at de opplever det som upassende adferd at hun baksnakker meg.

Den tredje vi deler kontor med, deler opplevelsen min om at hun er fremmelig og har stor tro på seg selv, og lager drama. Det er bra at hun har tro på seg selv. Vi kan imidlertid ikke gjøre noe med hennes dramatiske væremåte, og jeg tenker jo at hun må beskyttes mot seg selv, og sier at vi må legge det som har hendt bak oss, og ta imot henne og begynne med blanke ark, fordi det er jobben som er viktig. Og jeg håper ting har ordnet seg. Hun kommer tilbake,virker spak, men hun tar ikke initiativ til å si noe om det som har skjedd. Hun later som ingenting. Jeg sier til henne at jeg har lagt ting bak meg, og at vi må gjøre det beste for at ting skal fungere. Hun sier ikke noe til det, men virker uanfektet. Og er glad og overstrømmende mot alle.

Jeg blir sykemeldt

Etter et halvt år blir jeg sykemeldt, for jeg orker ikke mer av å være på tå hev i bekymring over at hun plutselig ikke skulle like noe jeg sier eller gjør. Jeg har også blitt en versjon av meg selv som ikke er så bra, stresset og av og til oppfarende. Hun er sjarmerende, og får det som hun vil. Jeg synes hun virker kunstig og uærlig, og hun er veldig opptatt av hva jeg gjør, hun spør og vil gjerne se i papirene mine. Det virker som hun har glemt at hun mener jeg er en dårlig person. Jeg har høyere utdannelse enn henne, og jeg tror at hun sliter fordi hun synes det er vanskelig. Samtidig opplever jeg på en måte at hun konkurrerer med meg, snakker jeg med noen, skal hun alltid snakke med disse og få samme gode tone. Hun vil også vise at hun er flink og vil gjøre det samme som meg. En gang kom hun etter meg og en annen, og satt og hørte på det vi sa, noe jeg ikke så før møtet vårt var over.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Jeg er fremdeles sykemeldt, men prøvde meg tilbake i noen uker. Dette gikk ikke. Jeg har sagt at jeg trenger kontorplass uten henne, fikk det, men på grunn av plassmangel måtte vi sitte på samme kontor likevel. Vi fikk ny leder som ikke kjenner historien. Den tredje vi deler kontor med, er skiftet ut med en annen som må ha opplæring. Jeg spurte om vi kunne lage en opplæringplan, om når opplæring skal foregå så jeg kan finne jeg kan finne en annen arbeidsplass å jobbe fra, siden det er veldig forstyrrende å dele et lite kontor med to kollegaer som holder på med opplæring som krever muntlighet. Dette fikk jeg ingen forståelse for, og når hun skal sette seg sammen med den tredje, kjører hun forbi på kontorstolen sin og dulter bort i meg uten å gi uttrykk for at det var et uhell. Jeg blir totalt oversett. Også av hun nye, som er under hennes vinge. Vi har fått ny leder, og han er også på hennes side. Han sier at jeg må ta meg samme , og har heller ingen forståelse for mitt behov for et rolig arbeidsmiljø der jeg får gjort jobben min. Han sier at jeg ikke må bli irritert på henne. Og jeg skjønner at det er sånn hun snur problemet over til meg. Leder sier at hun har uttrykt dette for ham, at jeg irriterer meg over henne.  Og jeg opplever at hun vil sette meg i et dårlig lys. Det er mange flere eksempler dette. Jeg vil gjerne være i fred for henne.

Jeg lurer, er det jeg som er helt urimelig når jeg reagerer på henne og føler med utrygg på hva hennes neste reaksjon er. Jeg opplever ikke samspill med henne, selv om vi deler kontor og arbeidsfelt, jeg opplever det mer som motspill og konkurranse. Og jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke kan la meg være i fred.

Så: har jeg en kollega som jeg må takle? Eller er det jeg som må ta meg sammen? Jeg har ikke møtt lignende person før. Jeg ønsker å være anonym om dette, fordi jeg skjønner ikke hva dette er, og det kan jo være meg det er noe rart med. Jeg er takknemlig for alle kommentarer og råd. 

 

LES OGSÅ:

Min nye sjef forandret alt

Min kollega – en psykopat?

10 gode råd – hvordan bryte med psykopaten

Noen yrker tiltrekker flere psykopater enn andre

Hvis du jobber i et advokatfirma, mediaselskap eller på en politistasjon, er det meget mulig at du jobber sammen med en psykopat. Det er i hvert fall tilfelle om man skal tro boken «The Wisdom of Psychopaths: What Saints, Spies, and Serial Killers Can Teach Us About Success», som også avslører hvilke yrker som har flest og færrest psykopater.

Når sjefen er destruktiv

Arbeidet med å rekruttere ledere må handle mer om å luke ut potensielt farlige kandidater, enn om å finne lederen med de sterkeste egenskapene, ifølge professor. Destruktive og farlige ledere koster bedriftene millioner. Det finnes flere norske toppledere med psykopatiske trekk, kan du lese om i Karrierestart.

De helsefarlige sjefene

En sjef med paranoide eller psykopatiske trekk kan utrolig nok være positivt for bedriften. Her er fire helsefarlige lederstiler. Hvordan er din sjef ? spør Dagens Næringsliv.

Avslør om kollegaen er psykopat

Irritert på kollegaen? Skremt av merkelig oppførsel? Kan det være en ekte psykopat du treffer på hver morgen ved kaffemaskinen? FBI-ekspert Lillian Glass har mange gode tips for hvordan du avslører om kollegaen din har en psykisk lidelse. Glass har jobbet med FBI for å avsløre store bedragerier. I sin nye bok ”The Body Language of Liars”, gir hun håndfaste råd til folk flest om hvordan de kan avsløre hvorvidt de står overfor en psykopat, kan du lese mer om på Hegnar.

Hvem burde ikke være sjef? | forskning.no

Psykopati: antisosial oppførsel, impulsivitet, manglende anger og usympatisk overfor andres smerte. Machiavellisme: manipulativ, utnytter andre, uten moralsk  …

Et snev av psykopati bra for toppsjefer | forskning.no

Biografier og annet historisk materiale avslører at de som har det psykopatiske personlighetstrekket “fryktløs dominans”, også var suksessfulle presidenter.

På grunn behov for anerkjennelse, makt og innflytelse er en lederposisjon det mest sosialt aksepterte stedet for en narsissist, sa Gimsø til avisen. Det finnes …
Når organisasjoner skal rekruttere nye ledere, vil de typisk jakte på søkere som er handlekraftige, som er i stand til å ta tøffe beslutninger, har selvtillit og som vil …

 

LES OGSÅ: Sjekk anbefalt litteratur og bøker du kan bestille 

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tror du om denne historien? Har du et råd eller forslag til denne kvinnen? Vær den første til å kommentere!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

2 Comments

  1. Annonym

    May 20, 2017 at 8:57 am

    Hei.Nei det er ikkje deg det er noe gale/feil med det er er din arbeids kollerer ho er er psykopat eg har vore borti ein psykopat sjøl og vet kva grep ein psykopat har.du kan verta sjuk av psykopaer det har eg lese om.

  2. Janne

    April 15, 2018 at 7:28 pm

    Synes ikke hun høres ut som en psykopat, men det høres absolutt ut som om hun er psykisk ustabil. Det finnes flere andre personlighetsforstyrrelser enn psykopati, som det kan være verdt å sette seg inn i, om man har behov for å forstå mennesker som har en slik fremferd at det blir en utfordring for andre mennesker.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *