Blogglistenhits Min mor bak fasaden | Psykopaten

Min mor bak fasaden

Min mor er en narsissist eller psykopat

Jeg mistenker at min mor har en personlighetsforstyrrrelse. Er hun er en slags narsissist? spør hun i denne leserhistorien.

LESERHISTORIE: Min mor  er dramatisk antisosial og emosjonelt ustabil. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hva som er galt. Hun er tilsynelatende snill og tenker på andre, eller er dette bare en fasade?

Syndebukken – sølebøtta og hat-objektet til narsissisten. Jeg har ofte følt meg som en syndebukk. Som jeg kaller det selv det sorte får; riktignok familiens sorte får. Barnet som er ” syndebukken” er misfornøyd med seg selv. Jeg hadde spisevansker gjennom store deler av ungdomskolen. Jeg har fortalt min mor om dette i ettertid, hun sier bare at jeg hadde ikke det. Dette tror jeg er fordi hun ikke vil innrømme at hun hadde et barn med slike vansker. Hun er nemlig opptatt av fasaden! Hun sier bare jeg var for tynn på den tiden, alt for tynn sier hun. Jeg orker ikke krangle med henne så jeg tar det ikke opp mer.

Jeg var også mange ganger på randen til å begå selvmord. Dette har jeg aldri fortalt henne. Fordi jeg føler det er så personlig å tørr ikke fortelle henne noe om dette da jeg vet hun kommer til å ” gjøre narr av meg”. Eller bare glatte over det på noe vis.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Så lenge jeg kan huske har jeg alltid blitt stilt store krav til. Jeg måtte ha gode karakterer, se bra ut og oppføre meg eksemplarisk. Jeg hadde gode karakterer, jeg så bra ut og min oppførsel fikk jeg alltid skryt for da vi var borte på besøk, barnehage og skolegang. Jeg hadde et eldre søsken som derimot ikke gjorde det så godt på skolen men han fikk alltid skryt av hvor bra han hadde gjort det av vår mor. Noe jeg aldri gjorde selv om jeg gjorde det bedre enn han.

Hun har ødelagt meg psykisk

Noen ganger tenker jeg at det ikke er rart jeg fikk spiseforstyrrelser, ble depressiv, hadde tanker om å begå selvmord. Selv i dag har jeg store problemer med å tro på meg selv. Hun har rett og slett ødelagt meg psykisk.

Jeg var også i en periode en rebell. Jeg kledde meg utfordrende, var med på fester, røyka og gjorde mye jeg ikke egentlig fikk lov til. Jeg var ærlig til min mor om dette, men da ble hun sur. Han sa at du kan ikke oppføre deg slik som min datter. Det var det hun var bekymret for, hva andre skulle tro om henne som mor. Aldri hvorfor jeg plutselig ble slik. I ettertid ser jeg på dette som et forsøk på at hun skulle se meg. Jeg ville bli sett. Jeg prøvde alt for at hun skulle se meg. Noe hun ikke gjorde. Det som brydde henne var hennes rykte.

Jeg har enda problemer med min mor. Tror aldri dette kan gå seg til. Jeg ser hun enda favoriserer min bror gullungen, mens jeg er en container for henne. Det gjør vondt for meg også i voksen alder. Da vi begge er hjemme kan hun se på han med varme smil, spørre og interessere seg for han. Med meg er det ingen varme smil. Hun er kald. Et godt eksempel på dette er når jeg sist var hjemme. Min bror spurte om å låne bilen siden de har har flere biler. Så hun ropte : ja så klart vennen! klappet seg i hendene og ble med han for å vise fram nøklene. Jeg trengte å låne bilen dagen etter da sa hun bare ta den gamle du, men et surt blikk.

Jeg blir anbefalt å holde avstand

Jeg har snakket med henne om dette. Har prøvd å forklare henne det i flere år. I noen perioder så prøver jeg bare å ikke fokusere på det. Men det blir så tydelig i samhandlingen med henne at det knuser meg. Min psykolog har bed meg om å ha henne på avstand. Det har hjulpet meg mye.

Tabu!

BESTILL BOKEN I DAG

Tor Halstved ble fra han var tre til sju år seksuelt misbrukt av begge sin foreldre. Det var også grov vold med i bildet. I Tabu! forteller han for første gang om overgrepene. Dette er første gang en mann i Norge i bokform forteller om overgrepene han ble utsatt for. Tor vil sette søkelyset på kanskje det største sosiale problemet vi har i Norge, nemlig at svært mange gutter og jenter blir seksuelt misbrukt som barn.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Men er ikke enkelt, da jeg ønsker kontakt med min far. Det er alltid slik at om jeg tar dette opp så blir hun lei seg. Føles ut som hun skal få meg til å unnskylde meg for hennes oppførsel. Hun bruker min far som mellommann. Får han til å sende meldinger om hvor lei seg hun er, at jeg er urimelig osv. Men føler det er feil at jeg skal unnskylde meg fordi jeg er blitt krenket? Derfor må jeg holde meg unna min familie. Jeg syns det er trist. Jeg blir så utslitt av dette at jeg ikke lengre vet hva jeg skal gjøre, ja jeg kan holde meg unna for alltid men jeg vil jo samtidig savne de spesialitet min bror og far. De har jeg i grunn ingen problem med.

Noen som kjenner seg igjen?

LES OGSÅ:

10 kjøreregler du bør følge for å sikre at bruddet med psykopaten blir endelig

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Har du råd til denne kvinnen? Hun vil skrive mer på historien. Vil du høre fortsettelsen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

9 Comments

  1. K

    June 25, 2017 at 4:12 pm

    Alle ønsker et godt forhold til sine foreldre, ikke alle er så heldige. Sitter og leser Finn Skårderuds Uro – En reise i det moderne selvet. Det er en bok som gir mening og mye å tenke på. Kan anbefales.
    Det du beskriver er hvor viktig det er å bli sett, anerkjent og bli tatt vare på av dem som står oss nærmest. Og hvor ødeleggende det er ikke ha denne dimensjonen i livet. Så må vi finne den andre steder. For skal syke mennesker få lov til å ødelegge oss? Skal de få så mye makt? Foreldre er bare mennesker som ikke måtte opp til en slags ferdighetstest for å få lov til å få barn. Før eller siden gir en opp å håpe på at noe skal forandre seg, og det er bra! En må ta mennesker som de er. Det er trist, skuffende, frustrerende, men en må gå videre. Ta vare på de menneskene som betyr noe for deg, som din bror og far f.eks. de som gir deg noe godt. Få hjelp til å få tilbake troen på deg selv. Det er steintøft. Mange tunge stunder vil det sikkert bli, mye sårhet, men hold stø kurs framover. Ha tro på dine egne verdier. Det som er viktig for deg!

    • Det sorte får

      July 1, 2017 at 6:34 pm

      Takk for svar 🙂

  2. Brit

    July 1, 2017 at 1:05 pm

    Prøv å distansere deg meste mulig fra din mor. Hvis det er mulig så er det vel best å kutte all kontakt med henne, og informer din far og bror at NOK er NOK.
    Med tiden vil du helt ikkert få det bedre år du slipper denne nedbrytende kontakten.

    Jeg har gjort det, og det falt mange tonn fra mine skuldre. UTE AV SYN OG UTE AV SINN.

    • Det sorte får

      July 1, 2017 at 6:33 pm

      Jeg tror ikke der er mulig å kutte kontakten med henne helt. Både fordi jeg vil ha kontakt med min far som er gift med henne.. Men ofså fordi jeg er vet at jeg ikke klarer det , jeg får sikkert dårlig sammvirighet. Men ja jeg har mindre med henne å gjøre det hjelper meg. Skulle prøve å ha besøk av henne her om dagen. Hun kommenterte at jeg ikke hadde p plaster på meg. Dette fordi hun er livredd jeg skal bli gravid , noe hun har vert siden jeg fikk mensen. Jeg har en plasterfri uke.. Jeg 24 år har en samboer på 30 vi kunne tenke oss barn snart da vi føler oss klare for det med 4 år.som samboere. Men dette tørr jeg ikke fortelle min mor da jeg vet hvor negativ hun er til det. Da jeg blir gravid vil jeg ikke fortelle hun det i fare for å bli så deprimert over all den negative energien hennes rundt dette.

  3. Thomas, Danmark

    July 2, 2017 at 6:28 am

    Jeg kan godt forstå dig. Det gøre ekstra ondt, når man selv er familiemenneske, at det ikke er rart at være sammen med ens mor.
    Du har erkendt, at hun er sådan, og jeg tror også, det er bedst for dig ikke at se hende så meget. Hun får dig bare til at føle dig som et barn, selvom du er voksen. Samme oplevelse har jeg med min far: fortielser og manglende følelsesmæssig indlevelse — facade er bedst.
    Tak for, du deler din historie.

    • Det sorte får

      July 2, 2017 at 1:54 pm

      Takk for det. Jeg må bar prøve å distansere meg ja. Takk for råd 🙂

  4. Anonym

    July 3, 2017 at 11:39 am

    Hun er veldig opptatt av å trykke deg ned. Holde deg under sitt eget nivå som ikke er høyt. Spille offerrollen når det egentlig er du som er offeret. Bruker og utnytter dere alle til det. Men du skal gjøre det synlig overfor din far og din bror. De skal ta hennes parti. Oppmerksomhet. Den verste straffen du gir er likgyldighet. Gullungen ender ofte opp på samme måte. Syndebukken kommer seg bort. Tro meg, hun bryr seg egentlig ikke noe om din far og din bror. De er hjernevasket. Våger ikke å innse sannheten og realiteten. Det er kun seg selv hun tenker på. Du skal ta over hennes ballaster fordi hun ikke vil innse. Det kommer hun aldri til å gjøre. Egentlig en veldig svak person.
    Ikke gi opp. Ikke kast bort energi – luft. Jobb med å stole på deg selv. Bygg opp selvtilliten og ett godt selvbilde som hun er veldig opptatt av å ødelegge. Blir misunnelig på. Lær deg å gi deg F…! Full støtte – ikke gi opp 😉

    • Det sorte får

      July 3, 2017 at 2:27 pm

      Tusen takk ☺ ja hun spiller veldig på at det er hun som er offeret. Om jeg sier fra til henne snakker hun ikke til meg på flere dager. Hun vil få meg til unnskylde for ting hun egentlig gjør. Bruker min far spessilet som mellomledd slik at jeg skal føle meg dårligere.

      Min bror har fått alt servert på sølvfat aldri jobbet en dag. Han er 30 år.. Slitet nå med å få jobb. Siden han ikke vil gi jobbene han får en sjane, han tror han kan få drømmejobben på første forsøk. Han sliter stakkar. Jeg har alltid kaldt meg selv begynte å jobbe som 14 år på en gård siden jeg ikke fikk noe lommepenger, får bare se på forskjellsbehandling som noe som gjorde meg sterkere til slutt ☺

      • Anonym

        July 5, 2017 at 12:56 pm

        Jeg ser nå i voksen alder, at jeg er faktisk den heldige som er Syndebukken. Hvorfor? Jeg er ikke tilknyttet. Jeg kom meg bort I ung alder. Ble alvorlig syk. Begynte med mange år’s terapi. Våget å gå igjennom Himmel og Helvete. Tur -Retur. Forbanne meg på at hun aldri skulle klare det. Nektet å ende opp proppfull av sinne, bitterhet og hat. Min bror, Gullungen, misunnelig på ham som liten. Men ser klart og tydelig skuespillet og baktanken nå. Det var også hennes mål. Hvorfor? Hun “sliter” med sånt selv. Min bror har blitt syk. Bryr hun seg? Sånn egentlig? NEI! Bare seg selv, som vanlig. Gullungen blir bare utnyttet og brukt. Spiller på samvittigheten. Det skal være de tre imot deg. Egentlig, så er det dem som er lengst nede. Jeg nektet i være en bukke, nikke og neie dukke for ett sånt motbydelig krapyl. Jeg digger 40’årene. Det er nå så mye jeg klarer å se, føle og forstå. Uten å være redd for det. Min mor har ikke nådd det store målet sitt. Å usynliggjøre meg. Hvorfor? Fordi jeg nå ikke fortrenger meg selv lenger. Jeg klarer å gi meg blaffen i ubetydelige ting. Jeg vil nå leve ut den jeg egentlig er. M.a.o Hun klarte det ikke. Hun er mindre enn meg og hun vil aldri vokse. Hvorfor? Hun vil aldri innse. DU innser og kan da jobbe med problemene. Hun skal ha deg usynlig fordi hun selv føler at hun er usynlig. Så, vær likgyldig. Brøl inn i deg at nå er det nok. Nå gir jeg meg F…! Det er da du er sterk. Når du våger det. Trøst deg med alt du har lært og at du nekter å ende opp på samme måte.
        Hvem er det som er synlig nå? Meg! Nå skal alle ha hjelp ifra meg. Min mor, får jeg høre, mener selvsagt at jeg skal hjelpe min bror. Merkelig! Jeg som bare er så håpløs?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *